Bentebing's Weblog

Vi kjemper oss gjennom uka og så er det Thank God its Friday! Denne fredagen var det teater med banden, Lars Noren: Guttene i skyggen . To timer heftig forestilling, uten pause og hvor skulle denne pausen vært? Livet er jo uten pauser. Det var et innblikk i tilværelsen for de som har begått skrekkelige forbrytelser og deres forsøk på «forklaring» eller forståelse av hva som hendte hvorfor det ble slik. Det var en vandring mellom humor og det ytterst groteske. Banden vaklet ut og snakket frenetisk hele veien hjem, nesten som en form for debriefing. Lars Norén er kjent for å skrive drama som provoserer og som ikke lar publikum gå uberørt fra forestillingene. Det er fantastisk å oppleve dramatikk som tvinger deg til å tenke på personene som gestaltes som «virkelige». 

Også ble det lørdag og alle ideer om kreativ virksomhet forsvant i husvask, støv og MGP – jada, jeg satt der…. og passiviteten var fullstendig! Vi har nå både Viasat og BKK kanaler på TV-en og da er det selvsagt den som er raskest på tastaturet som vinner kanalvalget. Dette kanalkaoset skal avsluttes om et par måneder og det blir en lettelse – dvs. redselen for å gå glipp av noe vil bli sterkt redusert. Kanskje jeg til og med får tid til å lese flere bøker? I det siste har det bare blitt Arnt Birkedal: Gaulevik – som var en herlig leseropplevelse. Jeg ble klar over Birkedal sitt univers da jeg leste boka Valentin, etter det tilhører jeg fansen! 

Og så ble det søndag – minnekonsert for Pavarotti – og blandt mange andre synger Sting opera, akkurat det er det andre som gjør bedre, men som underholdning rett før helgen definitivt er over  er dette helt OK. I morgen venter ABM statistikken, nei, nei jeg VIL IKKE tenke på dette nå. Da heller litt mer Sting opera.