Bentebing's Weblog

Jeg begynte å lese Selma Lagerløf – Keiseren av Portugallien på flyet fra Rygge til Bergen idag. Det burde jeg ikke ha gjort! Er det noen som har opplevd hvor vanskelig det er å puste når flyet tar av og du har en diger klump i halsen? Eller tårene er klar for å sprute ut og lommetørkleet befinner seg i bagasjehylla over deg. Hvor totalt dust man føler seg når det eneste som hjelper er å sitte å stirre hardt ut av vinduet. Jeg er en pingle når det gjelder rørende fortellinger og beskrivelser som pirker litt i hjerterøttene. Det er nettopp det denne boken gjør, beskrivelsen av farens kjærlighet til datteren, klasseforskjellene og det evige hva som passer seg og ikke passer seg i «folks» øyne.

Den gode Selma har noen fine observasjoner bl.a. denne i det første kapitlet: …Men i det samme forsto han hva det var som hadde satt hjertet hans i gang. Og ikke nok med det, men han begynte også å ane hva som hadde vært feilen med ham i hele hans liv. For den som ikke kjenner noe til hjertet sitt hverken i sorg eller i glede, kan sikkert ikke regnes for et riktig menneske.

Selma Lagerløf har ikke vært blant mine prioriterte forfattere, men å lese videre i denne boken skal bli en glede, bare jeg finner det digre lommetørkleet!