I går var det min tur til å ha eventyrstund, men det hadde jeg dessverre glemt! Jeg har puslet med et haikuopplegg for barnehager de siste dagene, så jeg fant fram noen dikt, en bildebok på vers og eventyret om Pannekaka. Det kom to grupper fordi bussselskapet har skiftet ruter og plutselig er det ikke mulig å komme til biblioteket i rett tid. Som de fleksible menneskene vi er så ble det da en eventyrstund for de som kom med buss og en for de gående. Da jeg skulle begynne å lese dikt av Basho sa jeg at han levde for ca 400 år siden, om de kjente noen som var så gamle? Til min store overraskelse kjente de flere, ja, for flere av barna var fire år – og et par nuller, hva betyr vel det? Jeg leste om kattens kjæreste, om blekkspruten og hakkespetten, de satt med store øyne og fulgte med. Ei jente kommenterte at hennes katt het Eple, men noen kjæreste hadde hun ikke. Jeg leste eventyret om Pannekaka, men det var kjedelig, de gjespet høylydt! Bildebok på vers derimot, helt flott! Jeg fikk igjen(!) bekreftet at barn er åpne for det meste og haiku er som dem, korte og dypt tenkende.
Bentebing's Weblog 