Bentebing's Weblog

Jeg har fått utlevert en novelle av Göran Tunström som heter Selma Lagerlöf, det er en samtale mellom Tunström og Lagerlöf om hennes forfatterskap og ikon-status. En flott tekst der Tunstöm reflekterer over de tre bøkene i Selma´s forfatterskap som han synes er de viktigste. De som leser Lagerlöf har vel sine favoritter, men det som stanset meg i denne novellen var dette avsnittet: (Selma)

– Ser ni. En sån man, precis som alle andra människor, är värda sine brerättelser. Man måste upprätta de små, det som er smått i oss, till ett äventyr. Alla har äventyret i sig.

Det er noe å tenke på, menneskets mulighet til et eventyrlig liv eller å lære seg å se det evntyrlige i livet.  Neste gang jeg treffer naboen skal jeg tenke på eventyret som bor i henne…. En veldig kjekk tanke, tror jeg.

————————–     —————————-      ——————??????????????

I ettertankens klare lys vil jeg føye til noen ord: teksten jeg referer til er et essay hentet fra Författarnas Litteraturhistoria, det var Jofrid Karner Smith som fant ut av dette til slutt – jeg takker! Jeg har nå skjønt at slik løsaktig referering skal jeg holde meg langt unna, man er da en slags bibliotekar og noe må man jo forvente…