I dag har jeg visst begått hærverk på offentlig eiendom! Det var et absolutt uhell, men ikke desto mindre… I følge mine medarbeidere tilhører jeg det upperste sjiktet av telefonpratere. Jeg kan snakke i telefonen med hvem det skal være i uendelige tider, sier de. Dette skriver jeg bare for å understreke at jeg på ingen måte har et vanskelig forhold til telefonen, snarere tvertimot! I dag skjedde det som ikke burde skje… jeg slapp telefonrøret ned på telefonapparatet og dermed gikk skjermen i svart, lyden – den herlige ringetonen, summetonen som er min åpning ut mot verden ble borte! Jeg prøvde da alle gode råd som jeg har fått ved lynnedslag, strømbrudd osv. men hjalp det? Jeg ringte support, IKT-sjefen og la fram mitt uhell. Da kom det fram at siden jeg bedrev hærverk på denne måten ble det trekk i lønna og minus i snilloggreipikeboken, dessuten fikk jeg klare meg uten telefon til i morgen! Jeg prøvde å få mannen til å forstå at dette kunne bli en svært traumatisk dag for meg, men hørte han på det øret??? Jeg har nå overlevd, takketvære privat mobil, så håper jeg på rask hjelp i morgen – veldig rask hjelp!
Bentebing's Weblog 
Ja, men du kan jo blogge om det og me kan legge igjen kommentarar. Så då går det nok bra. Mobilen hjelper sjølvsagt også.
Håpar at dei kjem med telefonen i morgon slik at du kan halde fram med å snakke med alle om alt.
Me var utan nettverk siste timen på jobb i dag. Det er også ganske traumatisk må eg innrømme.
Elles så er eg glad det ikkje var verre hærverk som blei foretatt på Frekhaug. Akkurat som Eli frykta eg å høyre om innbrot med store øydeleggingar.
LikerLiker
Å! Ikke verre! Og jeg som fryktet at det hadde vært innbrudd i biblioteket ditt men så var det bare du…
LikerLiker