Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

I biblioteka i Nordhordland leser vi nynorsk litteratur som en del av et prosjekt. Det ene halvåret leser vi skjønnlitteratur  for barn og ungdom og det andre voksen skjønnlitteratur. I morgen er dagen for å presentere bøkene vi har fått tildelt for høsten 2010. Jeg har fått bøkene Heliumhjarte av Bjarte Daviknes Klakegg og Song for Eirabu av Kristine Tofte. Begge to er debutanter og begge to skriver så det er en fryd! Flere bloggere har skrevet henrykt om  Song for Eirabu og jeg kan vel slutte meg til de henrykte selvom jeg har strevd litt med å komme i gang med lesingen. Jeg hadde vel egentlig tenkt å gi opp etter noen sider, men så er det dette med persontegningen som ikke lar meg helt i fred, jeg måtte se hvordan historien utviklet seg. Søstrene Ragna og Berghitte som er døtre av durinnsmeden Sakse og Kjellaug av den eldste volveslekta fra Undrelandet, har avgjørende roller i fortellingen. Tofte tegner et fint portrett av disse to unge jentene, hvordan de er knyttet sammen som søstre, men og som utvalgte til å utføre viktige oppgaver hver på sin måte. Språket er nydelig, selv om det er noen setninger som får meg til å stusse slik som: Alle gjekk med beina rett i denne soga om Mekarra. Men dette er vel en del av fantacy-språket som jeg bare får vende meg til, eller? Jeg har tidligere lest en del fantacy for ungdom og likt det jeg har lest, men norsk fantacy for voksne er sjelden vare og det vil bli spennende å se om det er flere forfattere som vil følge etter og skrive mer i denne sjangeren. Kommer det noen som spør etter fantacy for voksne på biblioteket, har jeg ingen problemer med å anbefale denne, langt i fra!

En annen bok som jeg og vil anbefale er Heliumhjarte! Korte fortellinger med hjertet og hjertes følelser som tema. Alle tekstene har titler fra forskjellige steder, flere er fra Bergen, men forøvrig gir disse titlene en følelse av å befinne seg i en ballong som svever hit og dit, nærmer seg jorda slik at en fortelling kan sveve opp og bli fortalt. Det er elegant gjort og jeg kjenner gleden ved å lese ekstra tydelig når jeg møter slike tekster.

5 kommentarer om “Gleden ved å lese

  1. Avil sier:

    Oh, det der var vel ein stygg korrekturglipp, trur eg. Eg har heldigvis ikkje funne så frykteleg mange silke, men nokre er det jo. Og det sure med roman, framfor blogg, er jo at utgitt bok er forseint å redigere.

    Men kjekt du likte!

    – Kristine

    Liker

  2. bentebing sier:

    Hei tb,
    Takk for en fin refleksjon og ikke minst for å pirke i stavemåten min:-) Jeg er enig i at man bør snakke om god eller dårlig litteratur, men vi setter gjerne litteraturen i sine «båser» selv om mange ikke passer inn der. Jeg kommer i dag fra en samling hvor vi har presentert bøker for hverandre. En snakket om krim bøker hun hadde lest og sa: «Gi meg ikke krim, det er bortkastet, jeg liker det ikke og skjønner ingenting av det». Er ikke dette et helt legitimt utsagn? På samme måte, nesten, har jeg lest fantasy og ikke mislikt det, men heller ikke fått så mye ut av det at jeg har tenkt å prioritere denne sjangeren. Jeg ble imidlertid veldig nysgjerrig på forfatterne du nevner, så jeg tar vel en kikk på dem og når jeg har kommet litt lenger på må-lese-listen min. Men takk for tankene dine, jeg tar dem med meg videre:-)

    Liker

  3. tb sier:

    Nå heter det vel «fantasy», hvis en skal være litt pirkete..
    Og fantastisk litteratur, fabelprosa som noen liker å kalle det, for voksne finnes det faktisk mye av, også en del av norske forfattere, eller oversatt til norsk. Kan bare nevne noen navn i farten; Tor Åge Bringsværd, Jon Bing, Ingar Knudtsen, Øyvind Myhre, Gert Nygårdshaug osv.

    Og som en som alltid har elsket å lese litteratur også utenfor realismens snusfornuftige fengsel, gjør det meg trist å se folk avvise en hel litterær sjanger, ulest… Kan man ikke i stedet begynne å skille mellom god og dårlig litteratur, og innse at det finnes god og dårlig litteratur i alle sjangere? Jeg vil i alle fall tusen ganger heller lese litteratur som utfordrer realismens grenser og prøver å se virkeligheten fra toppen av det treet fantasi-littaraturen er (for å låne Tor Åge Biringsværds metafor), enn å slite meg gjennom Knausgårds for tidlige sædavganger, eller enda en taurig politi-krim… 😉

    Liker

  4. bentebing sier:

    Ja, vel, noe er vel i meste laget, men dette er fantacy i all sin prakt vettu… jeg hadde vel heller ikke lest denne hvis jeg ikke hadde fått den tildelt, men når det er sagt så var det trivelig lesing i andre oppstartsrunde.

    Liker

  5. Eli Frisvold sier:

    «durinnsmeden Sakse og Kjellaug av den eldste volveslekta fra Undrelandet» Og så «Undrelandet»???? Ohhh my god!! Jeg får heller leve med å være den eneste i landet som ikke har lest dette verket! Hilsen Eli Grettengris Frisvold

    Liker

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..