Bentebing's Weblog

Det var med store forventninger jeg startet lesingen av Charles Dickens roman fra 1860, hvordan ville det være å lese en så lang og detaljert roman? – og Dickens som jeg ikke har lest siden barndommens svært forkorta utgave av Oliver Twist? Denne lesingen kan beskrives på samme måte som da jeg leste Hellemyrsfolket av Amalie Skram. Da hadde jeg bestemt meg for at uansett hvor mange traurigheter jeg skulle lide meg gjennom så skulle jeg lese alt! – og så ble det som en besettelse, jeg kunne ikke få nok! Kontakten med omverdenen ble brutt og jeg levde på Helleneset og i Bergen til siste side var lest og lenge etterpå. På samme måte var det med Store forventninger. Møtet med Pip, hans herskesyke søster og hennes kloke og godhjertede mann Joe Gargery, var en flott opptakt til dette utrolige persongalleriet som boken inneholder. Pip vandrer rundt på myrene og her treffer han en rømt straffange som skremmer ham til å stjele mat og en fil til seg. Pip gjør det,  selv om han gjør det for å redde sitt eget skinn og han på dette tidspunktet, er en troskyldig og lettskremt gutt, så plager samvittigheten ham lenge. Straffangen blir tatt, men likevel er Pip urolig.

Pip blir tilkalt til Miss Havisham for å være lekekammerat til adoptivdatteren Estella. Miss Havisham er en rik og meget spesiell dame som ble sviktet av sin forlovede på bryllupsdagen og mange tiår etter går hun fortsatt i brudekjolen, bordet for bryllupet er dekket og hun er besatt av hevn. Pip blir betatt av  Estella  og hun på sin side, som er preget av  samværet med Miss Havishams ganske sære syn på livet, herjer  vilt med den stakkars Pips følelser . Men det er lysere tider i vente for Pip for han får vite av Miss Havishams advokat Mr Jaggers at han har en velgjører som ønsker at han skal «utdanne seg til»  og leve som en gentlemann. Advokaten kan på ingen måte fortelle Pip hvem denne velgjøreren er, men han får rikelig med penger og kontakt med Matthew Pocket som er Miss Havishams fetter og som kan hjelpe ham med utdanningen til  å bli en gentlemann. Han treffer også sønnen Herbert Pocket og disse to finner i hverandre en sjelevenn. Pip er overbevist om at det er Miss Havisham som er hans velgjører, men det viser seg at dette er ett av flere områder hvor Pip tar feil. Gjennom sitt nye liv får han se hvor fattigslig og armodslig på mange måter oppveksten hans var og han skammer seg over sin bakgrunn, noe som gjør forholdet mellom ham og Joe vanskelig. Men Joe  er en person med et stort hjerte, så han bevarer den lille gutten Pip i sitt hjerte og da den noe eldre Pip blir alvorlig syk er det Joe som pleier ham og ordner opp på både den ene og den andre måten. Han møter en av mr. Jaggers kontorister,  mr. Wemmick som har en munn som en brevsprek når han er på jobb og som er en helt annen jo lengre vekk han kommer fra kontoret.

Pip møter til slutt sin velgjører og dette er en helt annen enn han trodde og håpet. Han må ta et oppgjør med seg selv og sine holdninger og kommer på Dickensk-vis gjennom krisen som et bedre menneske. Romanen er full av merkelige personer og Dickens beskriver dem inngående. Det er utrolig hvordan enkelte av dem trer fram gjennom noen få setninger og blir levende. Jeg nøt beskrivelsen av omgivelsene, av Pips oppturer og nedturer og hvordan forfatteren klarer å framkalle dem som virkelige mennesker med både sterke og svake sider. En fantastisk opplevelse!