Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Takket være Kjersti og Bjørns rundur med kulturfondbøkene ble jeg oppmerksom på boka til Brit Bildøen: Adam Hiorths veg. Bildet på forsiden gir visse assosiasjoner til en kjent litterær figur og det er både styrken og svakheten til denne boka. Dette er romanen om Adam Hiorth som bestemmer seg for å lage en dokumentarfilm om miljøverneren Jon Utskott, som hvert år legger ut på en sykkeltur på tvers av landet vårt for å skape blest om miljøvernsaken. Adam får under sterk tvil bli med Jon Utskot, men da må han sykle, bo i telt og spise grønsaker slik som han selv gjør. Adam legger seg i trening, pakker så lett han bare kan, men likevel blir det en lang og slitsom tur med ømme muskler og mage som skriker etter en skikkelig burger. Adam oppdager at Jon har venninner i nesten hver en bygd, venner som hjelper til med både overnatting og mat, men og fiender som ikke går av veien for å banke dem opp. Det går til og med på livet løs ved en anledning. Mellom Jon Utskott og Adam vokser det sakte fram et vennskap og omsorg for hverandre og de blir på flere måter hjelpere for hverandre. Boken er skrevet i en langsom og litt høytidelig tone og hvert kapittel starter med en introduksjon om hva som vil møte oss her. For eksempel: Kapittel ein; skisserer opp korleis den kjende miljøvernaren Jon Utskott lever, og fortel litt ombåde det årlege sommartoktet hans og det meir kontemplative tilværet han fører om vinteren. Ja, dette minner veldig om Don Ouijote og kapittel overskriftene. For min del ble dette mer til irritasjon enn til lesemotivasjon. Jeg hadde en stor leseropplevelse med Don Ouijote, boken ble lest mens vi var på ferie i Spania og jeg har noen herlige minner fra å ligge på stranden lese og brøle av latter innimellom. Jeg anklager ikke Bildøen for å prøve å etterligne Cervantes, men dette grepet var ikke et pluss i denne leserens øyne. Kort oppsummert kan jeg vel si at boka handler om en ung mann med en vag ide, sykler vinglende etter en eldre kar på sykkel. Ruta går  på tvers av landet, de møter diverse damer, meningsfeller og fiender. Kamper utspilles på det ytre, men og litt på det indre plan og slutten … nei, nå får det holde. Trenger du en avslappende bok, les denne, det kan hende du humrer litt og.

6 kommentarer om “Adam Hiorths veg

  1. bentebing sier:

    Takk skal du ha!

    Liker

  2. bentebing sier:

    Ja, jeg måtte jobbe jeg og, men jeg fikk et godt referat så da måtte jeg prøve denne. Kjersti og Bjørn har vært Ønskeboklesere og det har jeg vært og:-).

    Liker

  3. Isabella sier:

    Hres ikke som en bok som vil falle i smak hos meg, men takk for en god bokomtale:)Kos deg videre i påsken!:)

    Liker

  4. astridterese sier:

    Både Kjersti og Bjørn er tidligere kollegaer av meg 🙂 Men jeg fikk ikke hørt dem dette året (noen måtte jobbe). Boken har jeg hørt om, men jeg er litt usikker på om det er en bok for meg, selv om jeg liker bøker som får deg til å humre 🙂

    Liker

  5. bentebing sier:

    Jeg vil ikke advare noen om å lese denne. Men boka ble anbefalt i kategorien morsom – og det i seg selv er jo en farlig øvelse..

    Liker

  6. elifrisvold sier:

    Boka har vel ellers fått litt blanda kritikk også! Etter å ha lest dette innlegget tror jeg i hvert fall at jeg dropper denne boka!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..