Bentebing's Weblog

Tiden forlag var så greie å sende meg Ruth Lillegravens diktsamling Urd for en god stund siden, jeg leste og nøt hver strofe, men glemte helt å skrive om boka. Line har gjort en grunndig (som alltid) analyse av boka, så det skal ikke jeg gjøre, men heller hylle både forfatter og forlag for en nydelig opplevelse. Hovedpersonene i denne diktromanen er Seselja og Cecilie to kvinner som lever i hver sin ende av det tjuende århundre og som forholder seg – den ene til fortiden og den andre til framtiden og søker på på hver sin måte mot hverandre. Seselja som klipper ut kjoler fra dameblad og Cecilie som finner dem som flagerende hvite lapper, bleket av årene på låveveggen. Diktene er glimt inn i begge sin verden og daglig liv, høydepunkt, sykdom og sorg. Det er fem deler i boka, flest om Cecilies, men det er Seseljas historie som sitter fast hos meg. Det er kanskje fordi Seselja også opptar tankene til Cecilie i hvertfall i den første delen. Dessuten har kanskje forfatteren et særlig blikk for den enslige kvinnen som bærer med seg familiens historie og som skaper sin egen plass i bygda ved å være syerske for alle i det lille samfunnet der. Cecilie overtar huset etter Seselja og under oppussingen tenker hun om Seselja: …

lengta ho etter
dette som vi har
som vi nesten
gløymer at
vi har

denne
bregnegrøne
fugleungemjuke
tråden som spinn
mellom oss

Boka er nominert til Brageprisen og det er helt fortjent, for her har vi et mesterverk!