Bentebing's Weblog

Vingebelastning av Helga Flatland leste jeg for lenge siden og jeg kan ikke fatte at jeg ikke har skrevet om den! Kanskje den var for intens og opprivende? Eller at jeg ble så irritert på hovedpersonen at jeg måtte la det renne litt vann i havet før jeg kunne skrive noe? Jaja, tilskyndet av Bokblogggerprisen 2015 er jeg nå i gang…

Boka handler om Andreas som er 30 år, lever sammen med Hanna og er for tiden sykemeldt. Han har alltid følt seg litt spesiell, anderledes (hvem har ikke det?) Han har en jobb, men den trigger ham ikke. Han flyter omkring og venter på at «noe» skal tilflyte ham, noe godt og fantastisk som skal sette sitt preg på ham og omgivelsene og verden. Han skal bli sett! Andreas kommer ut for en trafikkulykke og blir lagt inn på sykehus. Der får han tilbud om en samtale med psykolog og det tar han i mot. Psykologen Bjørnar blir nå hans nye «helt» – han er Andreas sin guide gjennom barndom, oppvekst og valg han har tatt. Andreas lener seg tungt på samtalene med Bjørnar og han fraskriver seg på en måte ansvaret for eget liv og egne valg.

Helga Flatland skriver så godt og jeg lever meg så grundig inn i personer og miljø at jeg mister distansen til fiksjonen. Hun har et lett humoristisk blikk på noen av relasjonene til Andreas – og det setter ting på plass. Jeg observerer Andreas sin forventning til lykke, et godt liv – at det skal komme til ham, bare han forholder seg rolig. Jeg får så lyst til å filleriste ham og si med litt høy stemme at nå må han våkne opp. Romanen forteller på den ene siden om det moderne menneskets krav til lykke og på den andre siden når det ikke skjer – som forventet – muligheten for å la behandlingsapparatet overta ansvaret for hans liv. Bra bok!