Bentebing's Weblog

Svenske gummistøvler ble den siste boken til Henning Mankell. Det er en fortsettelse av Italienske sko og ulikt flere av bøkene hans synes jeg denne gangen at man er helt avhengig av å ha lest Italienske sko for å få fullt utbytte av boken. Det handler fortsatt om Fredrik Welin som bor ute i skjærgården, de fastboende  og datteren Louise som han møtte for første gang i Italienske sko. Boken starter med at huset til Fredrik Welin står i lys lue og han klarer såvidt å redde seg ut før huset er en nedbrent ruin. Han har nesten ikke klær på seg og to venstre støvler på føttene. Tapet av huset der besteforeldrene levde og som han overtok er et voldsomt slag for ham og livsmotet må langsomt bygges opp igjen. Han føler seg mistenkeliggjort gjennom etterforskningen og han kjenner at hele livsgrunnlaget vakler. Han ringer Louise og forteller om brannen og hun oppfordrer ham til å bygge huset opp igjen. Journalisten Lisa Modin kommer for å skrive om brannen og gjennom henne opplever han en ny lengsel etter nærhet, både seksuelt og som vennskap. Det er stor aldersforskjell mellom dem, men Fredrik oppsøker Lisa likevel og blir ikke direkte avvist. Det utvikler seg ikke slik Fredrik drømmer om, men han får flere bevis på at tiltrekning kan det være på flere plan. Louise ringer fra Paris og trenger hjelp. Fredrik reiser og vi får vite mer om denne sammensatte personen og livet hans.

Mankell skriver godt og slik at personer og steder står levende fram for meg som leser. Han klarer å beskrive Fredrik som en person som kunne ha levd og han beskriver landskapet og menneskene i det slik at jeg nesten kan identifisere stedet. Fiksjonen er herlig slik! Det er noen fornøyelige episoder som da han skal skaffe seg nye gummistøvler og ikke minst skjorter! Det er ikke enkelt når alt er borte.

Han skriver om Fredrik sin vei fra håpløshet, til nytt livsmot på en fin måte og jeg får lyst til å bli i boken lenge etter at den er lest.