Bentebing's Weblog

Forfatteren av denne romanen Kazuo Ishiguro vant Nobelprisen i litteratur i år og det er en av grunnene til å lese bøkene hans, men i seg selv er denne romanen Resten av dagen en grunn til å lese, nyte og reflektere. Vi skal snakke om boka i Nordhordland Litterære Selskap så her var det bare å kaste seg over romanen. Romanen er filmatisert og jeg innbiller meg at jeg har sett filmen eller deler av den for Anthony Hopkins , som spiller hovedrollen i filmen, dukket stadig opp i hodet mitt under lesingen av boken.

Boken handler om butleren Stevens og hans liv og virke på godset Darlington. Vi møter ham når godset er kjøpt opp av en amerikaner mr. Farraday og hans nye arbeidsgiver tilbyr ham noen dager med ferie. Stevens får låne bilen hans og begir seg ut på en reise til Cornwall hvor Miss Kenton en tidligere ansatt på Darlington Hall nå bor. På veien reflekterer han over butleryrket, hva er verdighet, hva er en virkelig god butler og sammenligner seg med andre bultere han har møtt og andre han har hørt om. Han tenker igjennom sitt virke for lord Darlington og hans forhold til miss Kenton.

Vi får et bilde av en mann som levde gjennom sin arbeidsgiver uten å reflektere over om hans handlinger var riktige eller gale. Stevens mener at «hans Nåde» vet bedre enn ham i alle saker som har med verden utenfor Darlington Hall å gjøre og det gjør nok lorden og. Det viser seg at lord Darlington har, på sitt gentlemannsvis, helt tilgitt tyskerne og deres handlinger under første verdenskrig og mener at restriksjonene som Tyskland opplever i mellomkrigstiden er altfor omfattende og strenge. Han får kontakt med tyskvennlige og nazisypatisører og inviterer dem til Darlington Hall for samtaler. Stevens gjør alt han kan for å legge til rette for disse besøkene slik at arbeidsgiveren blir fornøyd, ja , han gjennom fører alle oppdrag uten å stille spørsmål ved dem. Det er først i etterpåklokskapens klare lys han ser at han burde ha reagert.

Miss Kenton kommer til Darlington Hall som husholderske og hun og Stevens har mye med hverandre å gjøre. Hun forelsker seg i Stevens, men han på sin side røper ingen følelser for henne. Han lever med alle følelser godt innknappet i vesten og dressen, men hygger seg hver kveld med en kopp kakao i stuen til miss Kenton. Ved den minste foranledning bryter han denne vanen og alle andre forsøk miss Kenton gjør for å vekke hans interesse faller i heller dårlig jord. Til slutt forteller miss Kenton at hun har truffet en mann som har fridd til henne og hun vil gifte seg med ham og flytte til Cornwall. Stevens ønsker henne lykke til, men kjenner seg nedtrykt av dette uten at han gjør noe med det. Miss Kenton som han konsekvent kaller henne, enda hun nå er mrs Benn, skriver brev til ham og han leser inn i dem en lengsel etter Darlington Hall og arbeidet der.

På veien til Cornwall leser han igjen brevene til miss Kenton og innser at han har lest for mye inn i dem, men han har avtalt å møte henne, så han gjennomfører og håper han kan overtale henne til å komme tilbake til sin gamle arbeidsplass. Han skriver hver kveld en liten rapport om dagens begivenheter, mennesker han møter, landskap han kjører igjennom og dette fører igjen til refleksjoner omkring land og folk.

Det er en betagende roman, fin og trist, med mange innfallsvinkler for samtale. Språket er så gjennomført i gammel butler-stil at jeg kjører film i hodet, med som sagt Anthony Hopkins som butler. Anbefales! Det ligger ute på Youtube et intervju med forfatteren om boken og hvorfor han skrev den, veldig interessant!