Bentebing's Weblog

Jeg leste noen blogger og omtaler av denne boka og lurte på om jeg turde lese den fordi jeg er en superpingle når det gjelder skumle bøker. Jeg reserverte den på biblioteket og tenkte at jeg får nå se når den kommer…

Heldigvis så falt valget ned på å lese boken tross alt og det er jeg glad for, fordi her har forfatteren Søren Sveistrup gjort en strålende jobb med fortellerintensitet, miljøoppbygging og karakter beskrivelser. Jeg ble veldig raskt dratt inn i romanen med Naia Thulin og Mark Hess som hovedpersoner. Thulin er etterforsker hos Københavnpolitiet og Mark Hess er sendt hjem fra Europol i Haag etter en hendelse der. De to er ganske så ulike, men de overrasker hverandre og holder ut med hverandre, selv om det holder hardt av og til.

Det begynner med et bestialsk drap i 1989, så går det noen år og så skjer det et forferdelig drap igjen. En ung mor blir torturert, får amputert en hånd og blir drept. Ved siden av henne henger det en kastanjemann, hvem er morderen og hvem har hengt den der? Sosialminister Rosa Hartung har opplevd alle foreldres mareritt, datteren hennes har forsvunnet. Hun har vært borte i ett år og Rosa vender tilbake til arbeidet etter en lengre sykemelding. Da det blir avslørt at kastanjemannen har fingeravtrykket til datteren på seg, begynner håpet å våkne i Rosa og mannen hennes Sten. Politiledelsen er svært avvisende til at dette kan ha noe med forsvinningssaken å gjøre. Når to andre kvinner i samme situasjon blir myrdet, på samme måte og det henger en kanstanjemann ved siden av begge to, med jenta sitt fingeravtrykk, må tingene revurderes. Det er likevel mye prestisje å tape for ledelsen så Thulin og Hess arbeider i sterk motvind.

Det er en utrolig spennende krim og slutten er svært overraskende. Det er brutalt, mye blod og gørr, men det er også gode og interessante  bilder av mennesker som uavbrutt leter etter løsninger. Jeg håper Sveistrup skriver videre med sine to hovedpersoner! Tine likte også boka.