Bentebing's Weblog

Gaël Faye er forfatteren bak denne romanen som henter handlingen sin fra Burundi. Faye er rapper og en kjent musiker i Frankrike, der han bor nå. Romanen Lille land er hans første bok og dette er en bok som på flere måter setter seg fast i hodet på leseren.

Hovedpersonen og fortelleren er Gabriel eller Gaby som vennene hans kaller ham. Han vokser opp i Burundi med far fra Frankrike, mor fra den etniske gruppen tutsier i Rwanda, han har en lillesøster Ana og de har to tjenere i huset. Gabys verden er blindgaten der han bor i et relativt velstående strøk av byen. Han verden er å være med vennene sine, gå på skolen, skrive brev til brevvenninnen sin i Frankrike, og av og til gå på mangoslang i hagen til naboen. Han har det fint og slik vil han det skal fortsette å være. Når han begynner på ungdomsskolen skjer det forandringer. Foreldrene skiller seg og moren reiser til familien sin i Rwanda en kort stund. Hun kommer imidlertid tilbake fordi det er store uroligheter der og hun frykter for at Gaby og Ana kan komme i fare fordi de er halvt tutsier. Gaby vil ikke ta side i urolighetene, mens vennene hans og særlig de som har fedre som er ansatt på universitetet eller i administrasjonen stadig er opptatt av slike spørsmål. Gaby vil ha tilbake sin velordnede tilværelse, men virkelighetens brutalitet rykker stadig mer inn på ham. Når morens yngre bror skal gifte seg må han bli med til Rwanda. De besøker fetteren hans og kusinene og har det fint sammen, men på bryllupsdagen må de kle seg i vanlige klær og snike seg til sermonien. De blir stanset og kontrollert og fornærmelsene fra hutier som står på postene hagler over dem. De kommer til bryllupet, tar på seg fine klær, sermonien gjennomføres og de må reise igjen med en gang. Dette er selvsagt brudd på alle tradisjoner, men nå står det om livet. Gaby puster  lettet ut når de kommer hjem igjen, men moren er fortvilet over situasjonen i hjemlandet og vil helst reise tilbake igjen…

Vi kjenner til folkemordet i Rwanda i 1994 der hutuer og tutsier prøvde å utslette hverandre. Det er foruroligende å lese om hvordan volden bredte om seg og hvor kravet om å ta side gjaldt både barn og voksne. Det gjør et sterkt inntrykk å lese om de som blir sittende igjen og skal leve videre etter at hele familien er utslettet på de mest bestialske måter.

Faye skriver levende og vakkert om barndommen, naturen og forholdet mellom ham og tjenerne. Forledrene virker distansert, de har nok med seg og sitt, mens tjenerne er de som sørger for at mat, klær og huslige aktiviteter går sin gang. Han skriver nært og fint om vennskapet mellom guttene i gata og hvordan de har det sammen. Jeg ble jo helt bløt om hjertet da jeg leste om besøket hos fru Economopoulos og hvordan det utviklet seg (s.161 – 164). Vi får i boken Lille land både en barndoms/oppvekst roman og et innblikk i hvordan en ung gutt opplevde starten på folkemordet som også spredte seg til Burundi. Det er vel verdt å bruke litt tid på denne vesle innholdsrike boka (bare 206 sider) ! Jeg lånte boka på biblioteket og Nordhordland Litterære Selskap skal ta for seg denne på neste møte. Det blir spennende – var alle like begeistret som meg???