Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Jeg har lest en del bøker av Margaret Atwood og er en ganske ihuga fan. Hun skriver intenst, skarpt og med stor forståelse for folk og omstendigheter. At hun er både miljøaktivist og feminist gjør at bøkene hennes oppleves som svært relevante, både de som hun skrev i beynnelsen av forfatterskapet og de hun skirver nå. Jeg hadde ikke lest Tjenerinnens beretning før vi skulle snakke om romanen i Nordhordland Litterære Selskap, men denne boka har jo vært «på alles lepper» de siste par årene. Jeg har ikke sett TV-serien som er laget av romanen, men kanskje jeg ser den en dag, foreløpig er jeg helt fornøyd med min egen «film».

Tjenerinnens beretning kom ut i 1985, på norsk i 1987 og er en dystopi. Den handler om et samfunn som har forvandlet seg til et diktatur med sterke klasseskiller. Gilead er en republikk som er bygget opp fra restene av et Amerika som er ødelagt av katastrofer og sykdommer. Fanatiske religiøse grupper har kuppet makten og innført et patriakalsk diktatur. De bruker bibelske sitater, løsrevet fra den sammenheng vi kjenner, for å begrunne sine handlinger. De konfiskerer private midler og de legger ned arbeidsoppgaver som de mener ikke lenger tjener samfunnet – for eksempel bibliotek- . Hovedpersonen er en ung kvinne som over natten blir fratatt jobben, bankkonto og alle menneskerettigheter. Hun prøver å flykte med datteren og kjæresten Luke, men blir fanget og blir sendt på opplæring for å bli tjenerinne. Datteren blir tatt fra henne og Luke vet hun heller ikke hvor er blitt av. Hun får navnet Offred som ligner navnene de andre tjenerinnene har – Ofglen, Ofwarren… Samfunnet er delt inn i en herskerklasse med Førerne og deres hustruer på toppen, så har vi Vokterne og Øynene. I hjemmene er det Marthaer som sørger for å holde husene i stand. De er alle kledd i ulike drakter der tjenerinnene har røde kjoler med store hvite hetter slik at de ikke kan kaste blikk til siden. Tjenerinnenes arbeid er å føde barn, de skal føde på knærne til deres herskerinner 1. Mos 30:1-3. Opplæringsanstalten Offred ble sendt til sørget for at hun lærte både oppgavene sine og fikk banket inn læresetningene til det nåværende samfunnet. En av lærerne er tante Lydia, hun er spesielt ivrig etter å få kvinnene som er utpekt til tjenerinner til å se velvillig på samfunnet og oppgaven de skal gjøre, men hun er også kjapp til å straffe dem som ikke følger opplæringen og er lydige. Offred blir plassert hos Føreren og hans hustru Serena Joy som tidligere har vært en barnestjerne, de kan ikke få barn og må bruke en tjenerinne istedet. Det skal ikke være noen kontakt mellom tjenerinnene og familiene, men Føreren vil at Offred skal snakke med ham og slik fylle et behov for kontakt. Offred på sin side er lei av å sitte på rommet sitt og bare bli brukt til kopulering når tiden er inne. Hun får og et nærmere forhold til Nick som er sjåfør, kan han hjelpe henne med å komme vekk fra dette samfunnet og ikke minst finne datteren?

Det er en skremmende og fasinerende roman Atwood har skrevet her. Da hun skrev den i 1985 sa hun at hun ikke hadde skrevet om noe som ikke hadde hendt. Skummelt, ikke sant? Men når jeg tenker etter så kjenner vi handlinger under den andre verdenskrigen som minner om dette, kupp rundt om i verden som har elementer av det samme og holdninger til menneskers rettigheter som stadig blir utfordret. Det er en viktig bok, for uansett hvilket ståsted man har er det viktig å kjempe mot ensretting og diktatur. Anbefales.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: