Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Pariseren eller Al-Barisi som er bokas fulle tittel er skrevet av debutanten Isabella Hammad. Det er en stor roman både når det gjelder innhold og sidetall (597). Hovedpersonen i boka er Midhat Kamal fra byen Nablus. Han er 19 år og på vei til Montpellier i Frankrike for å studere medisin og – ikke uvesentlig – unngå å bli innrullert i den osmaske hæren. Året er 1914 og vi er i starten på første verdenskrig. Midhat møter Faruq på båten til Marseille, de får god montakt, noe som er til hjelp for Midhat seinere. Midhat kommer seg til Montpeillier og treffer professoren han skal bo hos, samt datteren Jeanette. Midhat har gått på fransk skole i Konstantinopel og snakker språket godt, men det er noe helt annet å studere. Han blir kjent med andre studenter  og trives etterhvert godt i miljøet. Han forelsker seg i Jeanette, men da han oppdager at faren bruker ham som objekt i en antropologisk studie bryter han av tvert og reiser til Paris. Han har da funnet ut at medisin ikke er noe for ham og studerer litteratur og filosofi istedet. Han bor hos Faruq og han kommer i kontakt med et miljø av unge palestinerere som ønsker å arbeide for en palestinsk stat. Han reiser tilbake til Nablus, men før han reiser skriver han et brev til Jeanette hvor han forteller om sine følelser for henne og hvorfor han dro så plutselig. Jeanette skriver tilbake og sender brevet til Nablus der faren får se det og leser det før Midhat kommer hjem. Dette fører til at faren pålegger bestemoren å finne en kone til Midhat og få ham gift snarest. Midhat begynner som assistent i farens klesbutikk i Basaren i Nablus og læres opp i alt som har med driften av denne å gjøre. Midhat kjeder seg, men da han oppdager den vakre Fatima får han ny glød til å lære seg yrket og bli en mann som kan forsørge en familie. Midhat er en følsom mann. Han er opptatt av klær, han er totalt frankofil og han vil helst ha et fredelig og godt forhold til alle, det er ikke enkelt. I Nablus er det slekt og venner og vi får høre om fetteren som engasjerer seg i kampene for å etablere en Palestinsk stat og om vennen Hadi som gjennom sitt politiske talent blir en nær medarbeider av emir Faisal. Vi får også høre om munken som beskriver Nablus og menneskene som bor der, men blir forledet til å dele opplysninger han sitter med til britiske myndigheter, som bruker disse til å kontrollere aktivister.

Det er et stort og mangslunget bilde vi får i denne boka. Det er innimellom vanskelig å holde personer og familier fra hverandre og om man ikke har helt oversikt over historien gir det også noen utfordringer. Dette har forfatteren forutsett slik at først i boken er det en oversikt over de omtalt familiene og bak i boka er det en liste over «Viktige begivenheter i de palestinske og syriske nasjonalbevegelsenes historie». Disse to oversiktene gjør det greit å holde oversikten og når den glipper er det godt å kunne gå tilbake til disse og sjekke.

Hammad skriver med stor innlevelse og klarer å lage levende personer som vi føler med og for. Selv om boka er stor er det en fryd å lese og den gir innsikt i en del av historien som jeg kjente lite til. Anbefales! Boka er utgitt av Pelikanen forlag, jeg lånte den på biblioteket.

 

2 kommentarer om “Pariseren

  1. bentebing sier:

    Denne boken er verdt å vente på! Takk for kommentar!

    Liker

  2. Denne har jeg også lyst til å lese. Venter i kø på biblioteket.
    Jeg har sett noen intervjuer med forfatteren. Hun er fascinerende. Som bokens historie er.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: