Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Bildet av Dorian Gray er den eneste romanen Oscar Wilde skrev. Boka ble utgitt i 1891 og kom på norsk i 1923. Den har seinere blitt oversatt flere ganger og denne utgaven som vises til her kom i 2004 på Kagge forlag. Boken handler om den unge, meget vakre og rike Dorian Gray. Vi møter ham når han sitter modell for Basil Hallward. Basil har besøk av lord Henry Wotton, men han prøver å få lord Henry til å gå før Dorian kommer. Han vil ha Dorian for seg selv. Lord Henry lar seg ikke avlede og han møter Dorian. Han på sin side blir fasinert av lord Henry og de har en belivet samtale om ungdom og skjønnhet. Lord Henry lovpriser Dorians skjønnhet og legger ut om hvor kortvarig denne skjønnheten er og hvor raskt det ungdommelige forsvinner. Basil maler de siste strøkene på bildet, signerer det og viser det til Dorian. Det er det beste bildet han noen gang har malt og han gir det til Dorian, som påvirket av samtalen med lord Henry sier at han skulle ønske bildet ble eldre og han selv kunne beholde sin ungdom (s.47) Det vokser fram et sterkt vennskap mellom lorden og Dorian. Han lar seg påvirke av lorden og er helt ukritisk til hans utsagn og holdninger til andre mennesker. Dorian vandrer omkring i byen og utforsker miljøer som er ganske ukjent for ham. Han er sulten på livet, han har penger og det åpner mange dører. Han går på et tredje klasses teater og ser den underskjønne Sibyl Vane som spiller Shakespeare slik at han blir helt forelsket i henne. Han går dit kveld etter kveld. Han tar kontakt med Sibyl og hun kaller ham Eventyrprinsen. Han forteller vennene sine at han har forlovet seg med Sibyl og de blir med ham til teateret. Den kvelden spiller hun svært dårlig og Dorian blir rasende på henne, skjeller henne ut på den grusomste måten og forlater henne. Dagen etter blir det kjent at hun har begått selvmord. Dorian blir forskrekket, men regner med at ingen vet hvem han er og legger hendelsen raskt bak seg. Han har bildet Basil har malt av ham stående i stuen og når han ser på det igjen, ser han at det har endret karakter. Det er noe ved munnen som har fått et grusomt trekk. Han lurer på om andre kan se det, men han tar ingen sjanser og flytter bildet til et rom som ikke lenger er i bruk. Vennene lord Henry og Basil er noen overrasket over hvor lite han reagerer på Sybils selvmord, men livet går videre og snart et dette historie. Dorian kaster seg ut i et liv med nytelse. Han får en bok av lord Henry: ...Det var en giftig bok. Den tunge eimen av røkelsesyntes å klebe ved bladene og forstyrre hjernen. Setningenes rytme, den forfinede, enstonige klangen, var full av kompliserte refrenger og kunstferdige gjentatte satser, og i guttens sinn vakte den en slags drømmetilstand mens han sprang fra kapittel til kapittel, en slags drømmesyke som fikk ham til å glemme den svinnende dagen og de snikende skyggene …(s173) Han lever ut det boken beskriver av all verdens laster og synder. Han utnytter mennesker, fører dem ut i voldsomme utskeielser og misbruk og er helt og holdent opptatt av sin egen nytelse. Ryktene om ham går rundt i byen og flere familier i de kretsene han gjerne vanker i ønsker ikke å ha noe med ham å gjøre. Dorian bryr seg lite om dette, men da han i et raserianfall dreper Basil, maleren og får en av vennene til å ta seg av liket, trår han likevel over en grense som får ham til å lengte etter et «normalt» liv.

Det er en fascinerende roman. Bildet av Dorian Gray er en beskrivelse av et liv uten et moralsk kompass og med lord Henry som ledestjerne som heller opp- munterer enn motsier ham når han prøver ut nye nytelser. Det er bare helt på slutten av romanen at han sier :… Hva som helst kan vel bli en fornøyelse bare man gjør det ofte nok,» sa lord Henry med en latter. «Det er en av livets viktigste hemmeligheter. Men jeg tror nok drap alltid er galt. Man bør aldri gjøre noe som man ikke kan snakke om etter middagen… (s.284) Dorian tar ikke ansvar for livet sitt og han skyver fra seg alle som prøver å stille spørsmål ved livsførsellen hans. Han legger skylden på en bok og et bilde, men selv innser han ikke at den skyldige er ham selv.

Det er en intens leseropplevelse og tåler å bli lest igjen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: