Publisert i bøker

Djevelen i den hvite byen

Denne romanen fikk jeg av Font i 2016 og den har ligget i haugen av uleste bøker, hvorfor? Kanskje fordi den ved første gjennomsyn ser ut som en bok om bygging av en by og en skrudd morder, dvs to historier som ikke har noe med hverandre å gjøre? Jeg tok feil, delvis feil. Boka handler om den dynamiske Daniel Burnham og hans visjon om å få Verdensutstillingen til Chicago og bygge noe som ingen hadde sett tidligere og det handler om psykopaten dr. H.H.Holmes som svindler og myrder og likevel gjennom flere år unngår å bli tatt.

Jeg begynte lesingen med intensjonen «å få leste den», men jeg ble raskt fascinert av både Burnham og situasjonen han stod i med å få overbevist nasjonen om at Chicago var det rette stedet å ha Verdensutstillingen og at de var i stand til å lage en utstilling som skulle overgå utstillingen som nettopp hadde vært i Paris der Eifel hadde bygd et elegant og høyt tårn, en utfordring både for arkitekturen og ingeniørkunsten. Jeg ble imponert over hans evne til å overtale de beste av arkitektene, og landskapsarkitekten Frederick Law Olmsted til å bli med på dette eventyret. George Ferris bygde et formidabelt hjul med vogner som kunne ta en mengde mennesker opp i luften- litt ironisk at det senere ble kalt pariserhjul, siden dette ble utstillingens mest besøkte attraksjon. 

Dr. H.H. Holmes er et av mange pseudonym som Herman Webster Mudgett brukte for å nå sine mål – bli rik og nyte makten over unge kvinner og barn i det i de døde. Det er rystende lesing hvordan han kaldt og rolig innynder seg hos unge kvinner, får dem til å føle seg som verdens midtpunkt, for senere å ta livet av dem og tjene penger på skjelletene deres. 

Det er forfatteren Erik Larson som står bak denne boka og han har gjort grundig research rundt byggingen av Den hvite byen og personene som stod bak dette eventyret. Det samme gjelder også dokumentasjonen rundt dr. H.H.Holmes. Jeg synes dette var lærerik lesing, Larson lar oss få et innblikk i samfunnet på 1890-tallet, holdningene til de som var ledende i samfunnet og forholdene arbeiderne levde under. Boka er på ca 500 sider, av dette utgjør noter og kilder vel 40 sider. Det er en spennende historie og har du interesse for samfunn og historie kan den virkelig anbefales.

Publisert i bøker

Guden; Når makt er alt du har

Det er full fart fra første side i Jørgen Jæger sin siste bok Guden. Dette er tiende bok om lensmann Ole Vik og de andre kollegene ved politiet i Fjellberghavn. Det er politioverbetjent Cecilie Hopen som er hovedpersonen i denne romanen, mens Ole Vik har fått en annen rolle. Det starter dramatisk med et torpedooppdrag som går veldig galt. Deretter blir ordføreren og politistasjonssjefen Marte Mellingen beskutt på et folkemøte. Ordføreren blir drept og Marte Mellingen blir kritisk skadet og sendt til sykehuset. Det blir ropt «Allahu akbar» rett etter at skuddene er avfyrt. Politiet mottar desperate meldinger fra folk, men oppdager at de er stengt inne i sitt eget lokale og får ikke ut biler eller folk. Hva skal de gjøre? Hvem står bak dette? Er det terrorister som står bak? Politiet får mange spørsmål å hanskes med og alt er langt fra hva det ser ut som. 

Ole Vik har blitt samboer med Marte Mellingen og hennes tre barn. Han får den vanskelige oppgaven å ta seg av barna, gi dem trygghet og samtidig ta seg av sin egen virksomhet. 

Det er drivende spennende, det er absolutt en pageturner, men dette skjer på bekostning av persontegningene. Vi blir kjent med Cecilie, Jostein og Morten som er hennes nærmeste medarbeidere i denne saken. Ole Vik er i bakgrunnen og om du ikke har lest noen av de andre bøkene om Ole Vik & Co blir referansene til hva som har hendt tidligere mange og man føler behov for å vite litt mer. 

Jørgen Jæger skriver spennende krim, ingen tvil om det, men noen flere refleksjoner rundt livet i samfunnet Fjellberghavn og folk som bor der hadde gjort lesingen til noe mer enn «bare» spenning.

Boka kan absolutt anbefales som «avslappende» lesing, i vårt feriehus ble den raskt snappet av en annen så fort jeg la boka fra meg. Spennede krim som holder hele veien til siste side.  Jeg fikk boka fra forlaget.

Publisert i bøker

Nøtteskall 

 Ian McEwan er en formidabel forfatter, han skriver så intenst slik at jeg ser personer og situasjoner for meg. Denne gangen er det et ufødt foster som er fortelleren, det setter noen sterke begrensinger for forfatteren, men samtidig gir det et godt bilde på hvor ufullstendig det enkelte menneske kan oppfatte situasjoner. Det er et særdeles våkent foster som forteller, han – det er en han for han har sett en liten «mark» mellom beina sine – har sammen med sin mor som sover dårlig om natten lyttet til diverse radioprogram og fått mye kunnskap om verden rundt seg. Mammaen har og en forkjærlighet for vin og han – fosteret! – elsker Cuvée le Charnay Menetou-Salón Jean-Max Roger, han kan ikke si nei.

Moren, Trudy og hennes elsker Claude planlegger å myrde faren til fosteret, som er broren til Claude. Fosteret prøver å tenke ut hva han kan gjøre, men selv om han prøver å ta livet av seg ved å slynge navlestrengen rundt halsen er livskraften større enn evnen til å dra til. Faren, John er forlegger og poet. Han har flyttet ut av hjemmet sitt og overlatt det til Trudy slik at hun skal få litt rom og de skal finne tilbake til hverandre, men Trudy har ingen planer om gjenforeningJohn har funnet et nytt poetisk talent og tar henne med seg til Trudy og Claude og forteller at han vil kaste dem ut av huset og flytte tilbake. Dette får fart i mordplanene og de går til verket. 

Det er en utrolig historie, den er på sitt skrudde vis morsom og som jeg innledet – Ian MC Ewan skriver fantastisk godt. Det er ikke annet å gjøre enn å anbefale boken på det varmeste.

Publisert i bøker

Mappe 12 fra Tirana; et internasjonalt eventyr

En roman fra Albania er sjeldent og når forfatteren Ylljet Alicka har skrevet noveller og to romaner tidligere, men aldri har blitt oversatt til norsk, ja da blir nysgjerrigheten vekket. Når temaet han skriver om er hentet fra et miljø han kjenner godt fra sitt eget liv og virke – ja, da han har lagt listen høyt. 

Mappe 12 handler om livet ved kontoret til en av de internasjonale organisasjonene som var aktive i Albania på 1990-tallet. De skulle hjelpe albanerne med å få skikk på landet etter år med vanstyre under autoritære regimer. Vi møter flere fargerike personligheter som alle har sin agenda. Prioritet nummer en er imidlertid å klatre på karrierestigen, da må alt annet vike. Vi møter personalsjefen Gilles, Pablito som spionerer på alt og alle, ambassadøren som er slått ut av sjalusi fordi hans unge elskerinne har stått i med en annen og vi møter Rosh som er albaner og på alle måter tilhører et annet segment i organisasjonen. Rosh får gode råd av gartneren om hvem han skal holde seg unna og hvem som kan være til hjelp for ham.  Rosh er også den som ser ut til å ha beina godt plantet på jorda, men andre overvurderer seg selv og sin betydning slik at jeg tenker: de må være gale…

Det er en forunderlig verden vi blir presentert for. Forfatteren har absolutt skrevet med skråblikk og ironi om dette kontoret, de diplomatiske veiene og posisjoneringen deltakerne i historien velger. Noen av episodene er vittige, noen ganger tenker jeg, ja, dette har de/han bare godt av, men innimellom lurer jeg på hvor mye sant er det i det forfatteren skriver? Det kan umulig hentes ut av løse lufta? 

For min del var dette frydefull lesing, boken er på 200 sider og er lett å lese, men ikke så lett å glemme. Jeg fikk boken fra Solum forlag /Bokvennen.

Publisert i bøker, bildebøker

Tre bildebøker som fanget oppmerksomheten

Jeg begynte et lite prosjekt i januar med å lese bildebøker som kom ut i 2016. Det var så interessant at jeg fortsetter med bildebøker som kom ut i 2017 og for ikke å komme i bakleksa har jeg så smått begynt å orientere meg. Jeg ser bare på norske bildebøker som har fått støtte fra Kulturfondet og som er rettet inn mot barn i barnehagealder. Det har ikke kommet så mange av årets bildebøker til biblioteket, men av de som har kommet er det særlig tre som jeg har lyst til å vise fram:

Dagen utanfor er det Stina Langlo Ørdal som står bak med både tekst og illustrasjon. Jeg er virkelig fan av Stina Ørdal, hun klarer med få virkemidler å få fram følelser vi kan kjenne oss igjen i og hun har barnets undrende og fordomsfrie blikk på det som skjer. Dagen utanfor handler om døden, om begravelse og livet som strømmer forbi. Utenfor er alt som det var i går, men inne i huset er det sorgen som rår. Jon ser og observerer, reflekterer over at alt utenfor er helt som vanlig. De skal begrave farfar. Jon ser en død humle, han lurer på om humlene savner humla slik han og faren savner farfar. Korleis kan ein trøyste ein som nett har mista far sin? tenker Jon. Han finner en liten eske til humla og legger den ned i. Ved graven kaster han esken ned til farfar sin kiste, nå kan farfar ha selskap av humla.

En fin ettertenksom bok om døden. Illustrasjonene er enkle og fargene understreker budskapet i teksten. Grått inne, farger utenfor.

Barnebokkritikk har en lengre omtale av boken og det er forlaget Skald som utgir boka.

 

Ingvild Boberg & Helene Brox: Tre er en for mye. Gyldendal

Hunden Sort og damen Blå bor i samme hus. De har det fint sammen, synes Sort. En dag kommer det brev til Blå, men det lukter postmann og Sort river det i stykker. Likevel kommer Rød på døren og flytter inn til Blå. Sort må sove i hundehuset som er altfor lite. Han må gjøre noe! Sjalusi er skumle greier og illustrasjonene får fram de desperate handlingene som ofte følger med sjalusien.  Illustrasjoene er store, med kraftige farger. De spiller flott sammen med teksten og forteller det teksten ikke eksplisitt sier. Dette gir et  fint utgangspunkt for samtale om føleleser; både sjalusi og hva man kan gjøre hvis man er sjalu. – det hunde Sort gjør er ikke akkurat til etterfølgelse, men har noen kjent på sjalusi så ….

Både forfatteren Ingvild Boberg  og illustratør Helene Brox er debutanter.

Elisabeth Moseng: Herr Hansen får besøk. Mangschou

Herr Hansen oppdager at det er en elefant i hagen hans. Nabogutten Alfred forteller at den heter Gift som betyr gave, men herr Hansen er ikke interessert i elefanter, ikke liker han barn heller. Han prøver å dytte vekk elefanten, men det er ikke så enkelt. Han prøver å skremme den vekk med gressklipperen, men Gift løfter bare på beina slik at han får klippet over alt. Gift hjelper herr Hansen og Alfred med å plukke epler, noen tyver sniker seg inn i hagen, men det skulle de ikke ha gjort! Naboene kommer og hilser på, alle vil snakke med Gift. Herr Hansen undrer seg og begynner nesten å like det, men han sier ingen ting. Herr Hansen oppdager lysten til å gjøre noe for andre og baker en kake av eplene, men når han kommer ut igjen er Gift borte. Alfred og herr Hansen sitter igjen i hagen,  spiser kake og snakker om Gift. Fin fyr sier herr Hansen.

Vi trenger alle venner og noen ganger må vi innse at vi tar feil av folk og situasjoner. Illustrasjonene er store, detaljrike og gir mye å se på mens teksten gir rammeverket som vi kan prate videre rundt. Elisabeth Moseng er en erfaren illustratør og når hun har hånd om både tekst og bilde blir det bra, en liten perle av en bok.

Bildebøker er fasinerende å lese, særlig når både tekst og bilde spiller sammen og viser de dagligdagse hendingene eller stiller oss overfor de store livsspørsmålene. De er ofte gode hjelpere til samtale, undring og ny forståelse og gir både tekstlig og visuell opplevelse. Man er aldri for gammel til å lese en bildebok – bare som en liten påminning…

 

Publisert i bøker

Den underjordiske jernbanen

Det er forfatteren Colson Whitehead som står bak denne sterke romanen om slavejenta Cora som vokser opp på en bomullsplantasje i Georgia. Cora er tredje generasjon slave. Hun har sett sin bestemor arbeide seg til døde, moren Mabel rømte da hun var ti år gammel og da måtte Cora flytte fra skuret og den vesle jordlappen de dyrket søtpoteter på, til Hob der de foreldreløse og uføre bodde. Cora observerer eierne, ser hva som hender med de som rømmer og blir fanget igjen, det er en grusomhet uten sidestykke. Det kommer stadig nye slaver til Randall-plantasjen, en av dem er Caesar en slave som var helt anderledes enn dem Cora hadde truffet tidligere. Han var født på en liten gård i Virginia der familien var slaver hos en gammel enke. Hun lærte dem å lese så de kunne motta Guds ord med sine egne øyne. Hun hadde lovet dem frigivelse når hun gikk bort, men siden hun ikke hadde etterlatt seg noe testamente, solgte slektningene hennes den vesle familien og Caesar ble skilt fra foreldrene sine. Caesar snakker til Cora og spør om hun vil rømme sammen med henne, men hun sier nei. Den gamle herren på Randall dør og sønnene overtar, de har en helt annen holdning til slavene og da Cora forsvarer en gutt som blir slått av en av brødrene, Terrance, blir hun selv slått og skadet. Terrance er etter dette helt besatt av henne, så neste gang Caesar spør om hun vil rømme så sier hun ja. Caesar har fått kontakt med en mann som kan hjelpe ham med å flykte og føre ham til den underjordiske jernbanen. De forbereder seg og en mørk natt stikker de av, men en annen jente som Cora bor sammen med oppdager dem og bestemmer seg for å bli med. Dette hadde de ikke regnet med og da de nærmer seg stedet de skal ta kontakt med redningsmannen blir de oppdaget av noen grisejegere. De kaster seg over dem, Cora slåss for livet og kommer til å drepe en gutt som er med jegerne. Venninnen til Cora blir fanget, men Cora og Caesar redder seg unna og kommer i kontakt med mannen som skal hjelpe dem. De kommer seg til Sør-Carolina og får hjelp til bosted og arbeid, men også her må de innrette seg etter hjelperne og Cora oppdager at det legges press på kvinnene for at de skal sterilisere seg. Til tross for dette har de det godt og bestemmer seg for å bli. Terrance har utlovet en dusør for å finne Cora og vi blir kjent med slavejegeren Arnold Ridgeway. Han vokste opp med faren som var smed, men Arnold Ridgeway ville oppleve mer og han kjenner rusen av makt når han har sirklet inn og fanget slaver som er på rømmen. Han ble også sendt ut for å fange Mabel, Cora sin mor, men han mislyktes og dette gjør ham ennå mer oppsatt på å fange Cora. I byen i Sør-Carolina er det en stasjon for den underjordiske jernbanen, det er Sam som er stasjonsmester og Caesar og Cora blir venner med ham. De kommer til ham for å fortelle at de blir. Etter noen dager får Sam opplysninger om at det er en slavejeger i byen og det ulmer blant dem som synes det er for mange fargede i byen. Cora blir fanget av Ridgeway, lenket fast i vognen og de reiser vekk på jakt etter flere slaver. Cora kommer seg unna, men Ridgeway gir ikke opp – når han ikke fikk fanget moren, skal han i hvert fall klare å fange datteren og føre henne tilbake til eieren.

Det er en rystende fortelling. Jeg har lest andre romaner om slaveriet og grusomhetene som foregikk der, men denne er skrevet på en så nøktern og saklig måte at det blir som en spennende og medrivende historietime og belyser hendelser i den siste tiden i USA på en svært tydelig måte. Det jeg ikke visste var at de som hjalp slaver på rømmen levde like utsatt som slavene selv og ble grusomt straffet. Abolisjonistene var viktige i kampen mot slaveriet og det var mange som gjorde rømningene mulig for mange slaver.

Det er en roman som gjør inntrykk og som det er lett å anbefale. Forfatteren mottok Pulitzerprisen 2017 for denne boken, vel fortjent!

Publisert i bøker

Seks historier

Seks historier er en spenningsroman av forfatteren Matt Wesolowski. Den er bygd opp som en podcast med seks intervjuer der de som deltar forteller om sine opplevelser av et mord eller en forsvinning som ble begått for tyve år siden. Det er den kjente og meget anonyme gravejournalisten Scott King som lager programmene. Han bruker ofte maske når han intervjuer folk slik at saken og ikke ham som person skal være i fokus. Mordet på eller forsvinningen av Tom Jeffries skjedde i 1996, det var fem tenåringer og to ledere som var på tur i Northumberland nær et isolert høydedrag som heter Scarclaw. Dette høydedraget var omgitt av mystikk for her var det huler og tunneler, farlig å bevege seg utenfor stiene uten å være kjent i området. Scott King intervjuer en av lederne Derek Bickers, hver av de fire ungdommene Eva, Charlie, Anyu, Brian, en mann Hazel Novak som har autisme og som da hendelsen skjedde bodde i landsbyen Belkeld og sønnen til han som eier landområdet der Scarclaw ligger Harry Saint Clement-Ramsay.

Det er sommeren 1996 og gruppen Vandrerne som de fem er en del av, reiser til Villmarkssenteret like i nærheten av Scarclaw. De har vært der mange ganger og gleder seg til å være ute og til aktivitetene. De fem er femten år, de røyker, prøver seg på dop og vil helst være usynlig for de voksne. De er svært forskjellige både av personlighet og bakgrunn og selv om de aksepterer hverandre er det ganske mye mobbing mellom dem, særlig mellom Tom og Brian. Tom var den som kom sist inn i gruppen og han ble raskt god venn med Charlie, dvs de var like opptatt av å dope seg og røyke og stakk derfor ofte av fra de andre. På tidligere turer har de truffet Hazel Novak, de får ham til å spise hasj og de forteller ham om udyret på Scarclaw eller som de kaller det: Nanna Wrack. Hazel blir vettskremt og løper hjem, men ved seinere møter er han like snill og imøtekommende. Han viser dem en hule i heia rundt Scarclaw og han oppbevarer ting for dem i kullboksen utenfor huset sitt. Når Tom forsvinner blir Hazel en av dem som blir mistenkt for mord og det oppstår en heksejakt på ham fra pressens side. Intervjuene avslører at alle har sine historier, sine reaksjoner på Tom og forsvinningen og de ser i ettertidens klare lys at de kunne og burde ha handlet anderledes i noen situasjoner.

Det er en utrolig spennende og finurlig måte forfatteren har snekret sammen denne romanen på. Bruken av podcastene som både repetisjon på hva som har skjedd, sammendragene innimellom: hva vet vi nå og oppstillingen av de ulike personene sin oppfatning av som egentlig skjedde og hva de husker, er en anderledes måte å skrive på. Forfatteren holder seg hele tiden til dette konseptet og noen ganger blir det i meste laget, men jeg er hele tiden med i historien og trenger ikke bla tilbake for å sjekke hva som egentlig skjedde. Harry Saint Clement-Ramsay sin rolle er litt annen enn intervjuene med ungdommene. Han var den som sammen med sine venner oppdaget liket av Tom Jeffries året etter i 1997 og dermed dro hele etterforskningen i gang igjen. Det er han som arver Scarclaw og områdene rundt etter sin far og det er han som i 2017 opplever historien på nytt gjennom samtalene med Scott King og podcastene . Intervjuene med de som var ungdommer i 1996 kommer fram i boken som nummererte episoder, mens Harry har sine egne kapitler der hendelsene fra 1997 og hans refleksjoner kommer fram.

Omslag og layout er flotte, rett og slett utrolig stilig. Skogen på forsiden er tett, grønn med et rødskjær – det er som et lydsignal når du ser stemmebølgene bevege seg opp og ned og gå over i en annen farge når det blir strekt/dramatisk. Det samme visuelle språket er brukt også inne i boka og dette forsterker opplevelsen av radio, lyd, podcast.

Jeg er en superpingle når det gjelder spenning, bare spør mine barn. Jeg fikk boka fra Font og kastet meg raskt over den og ble sittende å lese lenge, jeg sov ikke med lyset på, men resten av boka leste jeg i dagslys… Har du lyst på en uvanlig spenningsbok – denne kan anbefales!

 

Publisert i bøker

Varm melk

Romanen Varm melk av Deborah Levy var kortlistet til Man Booker-prisen for 2016 – og det skjønner jeg godt, for dette er en roman som jeg kommer til å tenke på en god stund framover. Jeg-fortelleren er Sofia, hun reiser med moren Rose til Almería i Sør-Spania til en meget dyr klinikk som dr. Gómez driver. De er her fordi Rose er syk, hun kan ikke gå – dvs noen ganger kan hun gå, sykdommen flytter seg og gir henne alle slags plager. Sofia er blitt morens pleieassistent, en som henter vann – alltid feil vann – som triller rullestolen hit og dit og sørger for at Rose får det hun trenger. Sofia har en halvferdig doktoravhandling i antropologi liggende på vent, på samme måte som hennes personlig liv ligger på vent. Faren den greske Christos Papastergiadis har forlatt moren og Sofia og startet en ny familie i Athen. Behandlingen på klinikken til dr. Gómez er forunderlig og moren protesterer heftig mot å bli fratatt medisinene sine og få de underligste oppgaver – er han egentlig lege og kvalifisert? Sofia må stort sett holde seg unna klinikken og blir kjent med tyske Ingrid som broderer vintage klær, hennes kjæreste Matthew, Juan som arbeider på skadestuen og Julieta Gómez – datteren til dr. Gómez. Disse utfordrer henne på forskjellige måter. Ingrid tester grensene hennes (grensene dine er som sand – sier Julieta) og fasinerer og skremmer Sofia. Hun reiser til Athen for å treffe faren, hans nye kone og barnet de har fått. Hun må overnatte i et lagerrom på en camingseng som raser sammen når hun legger seg på den. Den nye kona er fire år eldre enn henne, faren er 69 år, datteren deres, søsteren til Sofia er noen måneder. Sofia vil at faren skal stilles til ansvar for å ha vært fraværende i hennes liv i 11 år, men han på sin side vil at hun skal se hans perspektiv. Hun spør ham om penger til å avslutte doktorgraden sin i USA, han avfeier henne med at det finnes stipend. Sofia opplever at han har avskrevet dem og gått videre. Sofia reiser tilbake til Spania og oppdager at behandlingen til moren har tatt en ny vendig, hva gjør hun nå? Sofia vil bli likt, hun både vil og ikke vil leve sitt eget liv, men så lenge hun bruker all sin tid på moren slipper hun å ta ansvar og finne ut av hva hun egentlig vil.

Det er en intensitet i framstillingen av forholdet mellom mor og datter som jeg ikke har lest på lenge, samtidig er det en dobbelhet som gjør at boka kan leses på flere måter – det er ikke bar ett svar. Ønsker moren at Sofia skal være der for henne hele tiden? Ja og nei. Ønsker Sofia å gi slipp på alt sitt eget for morens del? Ja og nei. Klarer de å finne en vei til et noe mindre klaustrofobisk forhold? Kanskje.

Deborah Levy blir i denne boken sammenlignet med Virginia Woolf og det er ingen dum sammenligning. Denne boka kan anbefales. Jeg fikk boka som leseeksemplar av Solum forlag.

Andre som har skrevet om boka er Rose Marie

Publisert i bøker

En sommer med Baudelaire

Når Solum kommer med en ny bok av Antoine Compagnon eller den har en tittel som begynner med En sommer med…. da går jeg nesten i spinn av lykke! De tre bøkene som har kommet til nå har vært interessante, lærerike og motiverende til å lese mer av forfatterne Montaigne, Proust og i år Baudelaire. Jeg kjente til Det vondes blomar eller Les Fleurs du Mal, men jeg visste ikke så mye mer om Charles Baudelaire – det vet jeg nå.

Antoine Compagnon tar for seg ulike sider ved Baudelaires forfatterskap, hans liv og hvordan han virket på samtiden. Han må ha vært aldeles uspiselig for det gode borgenskap i sin levetid, men i ettertid har Baudelaires diktning hatt stor betydning for bl. a. surrealistene og på 1970-tallet var han et «must-read» for de som leste Allen Ginsburg og Adrian Henri.

Det er nesten umulig å ikke sitere fra boka, her er noen smakebiter:

Det er likevel ikke uvanlig nå, i og med Walter Benjamins kritikk, å betrakte Baudelaire som en intrigemaker, et revolusjonært brushode under Keiserdømmet, «en hemmelig agent – agent for en misfornøyd klasse som har tapt sitt hegemoni». Om han forble en borgerskapets fiende, så hadde han likevel ingen tro på sosialismen. s.113

Var det noe Baudelaire ikke ønsket,så var det å være til behag; snarere ønsket han å vekke ubehag, forarge, lage skandale ved å brautemed sin melankoli, sin misantropi, sin kvinneforakt. s.141

Det er interessant å lese om en så kontroversiell forfatter, motsetningene og konfliktene i hans eget liv og samtidig se at han skriver vakre dikt som er som solstreif i et heller mørkt sinn.

Nei, aldri har eg gløymt vårt vesle hus på landet
som kvitmalt låg i ro med byen som sin granne.
(…)
O kvelden fløymde sola glansfull i mot graset
og sende lys i brotne fargar gjennom glaset.
Ho storøygd skein frå skyfri himmel med tål,
og fylgde vakent våre lange middagsmål (…).»

Sommeren er ikke over, det er ennå tid til å lese En sommer med Baudelaire – gjør det!

 

Publisert i bøker

Ved elven

Endelig har også jeg lest John Hart sin mye omtalte krim Ved elven. Jeg begynte på boken, hadde et opphold hvor jeg i mellomtiden leste Tørke av Jane Harper og så fortsatte jeg igjen på Ved elven. Dette er jo ikke en optimal måte å lese bøker på, men sånn ble det denne gangen. Det gode med dette var at jeg så tydelig hvordan Jane Harper er påvirket av John Hart, det er interessant, men dessverre også avslørende for den mer uerfarne forfatteren Jane Harper. For John Hart klarer i sterkere grad å skape virkelige personer bak sine plott og Jane Harper er ikke der ennå.

Ved elven handler om Adam Chase som vender tilbake til hjembyen etter fem års fravær. Han ble anklaget for å ha drept en ung mann, men han ble frikjent. Likevel mener mange av innbyggerne i byen at han er skyldig og ønsker ham ikke velkommen tilbake. Når det dukker opp et lik til er politiet kjapt på plass for å undersøke om han har noe med saken å gjøre. Det viser seg at mange har ting å skjule og mange historier er ikke fortalt i sin rette sammenheng. Adam treffer igjen Robin som var kjæresten hans før drapsanklagen, hun mener han sviktet henne ved å flytte. De finner tilbake til hverandre, men det er ikke bare enkelt å begynne på nytt når historien ser ut til å gjenta seg.

Jeg likte boka, storyen og måten Hart beskriver relasjonene mellom personene, det er passe spennende og det er enkelt å følge historien. Jeg har lest Syndenes forlatelse og denne boka her styrker bare mitt inntrykk av at John Hart er en forfatter å følge videre. Jeg gleder meg allerede til neste bok av ham.

Tine  og Artemisias Verden har også skrevet om Ved elven