Publisert i bøker

Mor om natten

Mor om natten er en mye omtalt bok og jeg som aldri hadde lest noe av Niels Fredrik Dahl, tenkte at her var det noe nytt å hente. Det var det absolutt! Niels Fredrik Dahl skriver i denne boken om en sønn, hans mor, relasjonen til faren, til sine forskjellige kjærester og hovedpersonens alkoholavhengighet.

Det er tett og nært og teksten avslører hvordan foreldrenes liv preger barna. Er moren syk, slik som her blir alt man kan og ikke kan gjøre,   de sterke begrensningene, det som sitter igjen. Lære seg til å bevege seg uten å lage lyd, lukke dører lydløst, komme når den lille klokken ringer med vann, kalde kluter eller bare vente tålmodig til anfallet er over og dagene kan gå over i et annet tempo.

Noen år før moren dør får hovedpersonen dagboken hennes, eller hun kaller det for en nattbok. Han vil ikke ha den, men det lar seg ikke gjøre å si nei. Han lar boken ligge og tar den ikke fram igjen før det har gått en tid etter morens død. Gjennom bokens notater får han et annet bilde av moren. Oppveksten i Molde i skyggen av den vakre Bess, bombingen under krigen, morfarens ruin og skammen etter den. Moren har migrener og sliter psyksisk, hun går til behandling, men tørr ikke fortelle behandlereren sannheten, hva hun egentlig tenker og føler. Jeg-personen har to mødre, den syke og den friske:

Av og til tok jeg trikken til sentrum for å finne den andre moren min… Rundt omkring meg kom bibliotekarene langsomt gjennom den store åpne hallen, de kunne ikke bli mast på, kunne ikke bli dyttet på, kunne ikke skynde seg, måtte gli langsomt gjennom rommene, over de brune gulvene, forbi de grågrønne veggene. Innerst sto mor og lyste… (178/179)

Forfatteren vandrer mellom forholdet til moren, sitt eget liv som mann, elsker, gift, utro, med skrivesperre og voksende alkoholproblemer. Det er sterkt å lese om hvordan alkoholismen bygger seg opp og hvordan skrivesperren gjør veien til flasken raskere.

Dahl skriver poetisk om moren, om sitt forhold til du (antakelig sin kone) og naturen. De har flyttet til en øy og jeg ble minnet på landskapsbeskrivelsene i Linn Ullmann sin bok De urolige Dette forfatterekteparet har bodd på Fårö og kjent landskapet trykke på øyet, den ene med et barndomsfokus, den andre som en inntrenger som egentlig vil vekk, men som må bli. Det er forskjellig, men likevel så likt at jeg ble litt forstyrret og måtte google litt.

Dette er en roman som gjør inntrykk, den er omtalt som en av forfatterens sterkeste – jeg får lyst til å se nærmere på de andre bøkene hans. Anbefales!

Publisert i bøker

Krokodillens gule øyne

I februar og mars skal Nordhordland Litterære Selskap lese Katherine Pancol sin suksessroman Krokodillens gule øyne. Romanen er oversatt til mange språk og dette er den første av trilogien som det etterhvert ble.

Romanen handler om Josephine (Jo), hennes mann Antonio og deres to døtre Hortense og Zoe, søsteren Iris, hennes mann Philippe og deres sønn, moren deres Madame Mor og ikke minst hennes mann Marcel (Chef) og hans elskerinne. Antonio er arbeidsledig og har et forhold til en frisør, dette har vært åpnebart for alle unntatt Jo som lever for familien sin, setter alle andre først og tenker absolutt ikke på seg selv. Hun er forsker og spesialist på 1100-tallet og tjener til familiens opphold gjennom dette arbeidet. Når det omsider går opp for Jo at Antonio bedrar henne, kaster hun ham ut og han flytter med elskerinnen til Kenya for å drive krokodilleoppdrett. Iris har giftet seg med den vakre og velstående advokaten Phillipe og har alt det penger kan kjøper for, men hun kjeder seg. I et middagsselskap forteller hun til en forlegger at hun skriver en roman om 1100-tallet. Han blir i fyr og flamme og ber henne vise ham et utkast. Iris prøver å komme seg ut av dette, men bordet fanger og hun overtaler Jo til å skrive romanen og få pengene, mens hun, Iris, skal ta seg av markedsføringen og være bokens ansikt utad. Jo trenger pengene desperat og går med på dette. Hun har også fått noe arbeid med å oversette kontrakter for Phillipe og har mye å gjøre. Døtrene til Jo savner faren sin og Hortense lar alt sitt raseri over at de har dårlig råd, at moren ikke bryr seg om hvordan hun ser ut og ikke minst at de bor i en forstad til Paris og ikke i byen gå utover moren. Hun mener Jo bør være hyggeligere mot både Madame Mor og søsteren Iris, men selv for Jo er det grenser for hvor mye hun skal la seg tråkke på. Antoino tar kontakt med familien, han har tatt opp et stort lån som Jo i sin distraksjon har skrevet under på og som de nå begge er ansvarlige for. Han får ikke lønn fra sin kinesiske samarbeidspartner og det er derfor Jo som sørge for tilbakebetalingen av lånet. Antonio har store planer, men vil de bli virkelighet?
Jo går på biblioteket for å få ro til å arbeide og der møter mun Luca. Han er vakker, mørk og mystisk og Jo blir avstandsforelsket, men de får kontakt etterhvert og Jo oppdager hvor opplivende det er at noen ser henne som kvinne og ikke bare som et inventar. Marcel, Madame Mor sin ektemann og stefar til Jo og Iris ønsker seg mest av alt et barn, men det har Madame Mor aldri innvilget ham. Han søker trøst sekretæren, men hun vil ikke bare være en leverandør av et barn og krever at Marcel frigjør seg fra konen. Det er mye som står på spill både for den ene og den andre i denne romanen.

Pancol skriver lett og godt om sine personer, det er ikke noen dyp karaktertegning her, men gir et innblikk i et fransk miljø. Det er kanskje kontrastene i verdisynet som er det tydeligste trekket i fortellingen, Madame Mor, Iris og Hortense på den ene siden og Jo, Zoe, Phillipe og sønnen hans på den andre. Romanen er en koseroman og er vel en disse som man med fordel kan lese i dypet av en lenestol, på sofaen eller en sløv søndag. Trenger du en avslappende roman? Denne kan anbefales!

Publisert i bøker

Eg elska ho

I Nordhordland Litterære Selskap skal vi i vår lese fransk litteratur og første dame ut er Anna Gavalda: Eg elska ho, som kom uti 2002 på Samlagets serie Nattbiblioteket dette var et virkelig artig tiltak fra Samlagets side og flere svært interessant bøker kom ut i denne serien som dessverre ble lagt ned etter kort tid.

Det er vel flere som har lest bøkene til Anna Gavalda? Om ikke alle så sikkert Saman er ein mindre aleine, en roman som gikk som en farsott da den kom ut i 2005. Eg elska ho var Gavalda sin debut som romanforfatter  og viser hvor god hun er til å skrive dialoger som skaper bilder og stemninger i hodet på leseren.

Boka forteller om Cloé og svigerfaren Pierre som sitter i sommerhuset hans og snakker sammen. Cloé var lykkelig (trodde hun) gift med  Adrien, de har to barn sammen og bor i Paris. En dag pakker Adrien kofferten og reiser fra Cloé og barna, han har funnet en ny og nå er det brått og brutalt oppbrudd. Cloé gråter og gråter, svigerfaren har hun aldri hatt et særlig nært forhold til, men nå er det han som tar seg av henne. Han lager mat, forteller om broren Paul, får henne og barna ut på tur, holder dem i gang og prøver Cloé til å forstå at livet ikke er slutt selv om ekteskapet er over. En kveld de sitter og snakker sammen forteller Pierre om sitt liv og sin kjærlighet til en annen kvinne. Det blir en skjellsettende opplevelse for Cloé og hun aner at det finnes noe nytt for henne og.

Dette er et kammerspill mellom Pierre og Cloé. Det er dialogen som holder handlingen i gang og som gjør at jeg som leser blir drevet framover side for side. Det er minimalt med beskrivelse av omgivelser og de få henvisninngene som vi får bare intensiverer samtalen. Dette er en roman vel  verd å bruke litt tid på.

Publisert i bøker

Den motvillige fundamentalist

Det er av og til noen omveier som må til for å bli oppmerksom på en bok eller en forfatter. Jeg leste om forfatteren Mohsin Hamid og hans nye bok fra 2017 Exit West en roman som handler om flyktningkrisen. Jeg ble nysgjerrig på forfatteren og begynte å lete i bibliotekkatalogen om noe var oversatt til norsk og her fant jeg Den motvillige fundamentalist  som på norsk i 2007 og har vært nominert til Booker-prisen.

Denne korte romanen (160 s) handler om Changez, en ung pakistansk mann som kommer til USA og tar utdanningen sin på Princeton Universitet. Han får toppkarakterer og får jobb hos Underwood Samson, et analysefirma som sjekker den økonomiske statusen i firma verden over. Changez må flytte til New York og trives umiddelbart:

Jeg ble, på fire og et halvt år, aldri amerikaner, men newyorker ble jeg umiddelbart (s.31)

Mye av min tidlige begeistring for New York hang utvilsomt sammen med min begeistring for Underwood Samson (s. 32)

Changez treffer Erica en vakker, hvit, rik og populær pike som bærer på sorgen etter sin ungdomskjæreste som døde av kreft. Changez blir en nær venn av henne, men han ønsker mer, men Erica er bedøvet av melankoli og er ikke i stand til å ta imot annet enn vennskap.

Changez og hans team er på oppdrag utenlands da flyene krasjer inn i tvillingtårnene og vi får merkedagen 9/11 2001. Han ser på hendelsen på TV og opplever at han halvveis gleder seg over det som skjer, men blir forskrekket over sine egen tanker og reaksjoner. Når han er tilbake i USA opplever han at atmosfæren er anderledes. Han blir stadig kontrollert, når han er ute og reiser er det han som blir grundigst sjekket og kollegene på kontoret holder en viss avstand. Han kommer til et punkt hvor han ødelegger en stor sjanse til å bli forfremmet i firmaet og vender tilbake til Pakistan og Lahore der han underviser på universitetet og bringer sine tanker om USA og deres evne til å invadere andre land, videre til studentene.

Romanen fortelles gjennom en monolog. Changez nærmer seg en amerikaner som sitter på en kafe i Lahore og han forteller historien sin til ham. Vi hører ingenting fra amerikaneren, men hans reaksjoner blir formidlet gjennom Changez svar. Dette er en utrolig snedig måte å skrive på for spenningen opprettholdes fra første øyeblikk. Hva vil Changez med denne fortellingen, vil han bare fortelle eller har han andre planer. Er det amerikaneren som har en plan og Changez prøver å komme han i forkjøpet?

Lettlest og spennende bok med et anderledes blikk på det amerikanske.

Publisert i bøker

Gå aldri fra meg

Etter å ha lest Resten av dagen av Kazuo Ishiguro fikk jeg lyst til å lese andre bøker av ham. Jeg så flere i Blogglandia snakket pent om Never let me go eller som den heter på norsk Gå aldri fra meg.

Gå aldri fra meg er en dystrere bok enn Resten av dagen og gjorde et sterkere inntrykk fordi personene boken handler om ikke har eller prøver å gjøre noen valg utover å følge sin bestemmelse. Bokens forteller er Kathy, hun tenker tilbake på årene på Hailsham sammen med vennene Ruth og Tommy. Hailsham var en idyllisk kostskole hvor de fikk vite at de var spesielle, enestående og at de hadde en bestemmelse. De brukte mye tid på kunst, leste litteratur og diskuterte. De hadde formyndere som passet på at de ikke overtrådde reglene for skolen og de hadde den mystiske Madame som kom for å se på kunstverkene de hadde laget og hun tok med seg det beste de hadde laget. Det er en varm og fin beskrivelse av fellesskapet mellom venner, småkrangling og gjenoppretting av vennskap.

Det likevel noe som skurrer, for allerede tidlig i boken får vi vite at det er noe som heter donorer og omsorgspersoner, hva er egentlig dette? Når Madame kommer så virker det som om hun er redd for dem og ikke vil se ordentlig på dem og hvertfall ikke ta i dem.

Når de er ferdige med skolen reiser de til noen hytter for å venne seg til livet utenfor skolen, men å ta seg ut i verden og oppdage nye ting sitter langt inne. Kathy forundrer seg i ettertid over hvorfor de ikke brukte mer tid på å utforske området de bodde i, hvorfor de var så knyttet hverandre og det de hadde opplevd på Hailsham. Hun velger å bli omsorgsperson og forlater vennene sine Ruth og Tommy. De mister kontakten men på en av reisene sine til et omsorgssenter treffer Kathy Ruth igjen og de gjenoppretter kontakten. De minnes dagene på Hailsham, men svært mye er forandret og kontakten blir aldri den samme.

Jeg vil ikke fortelle så mye mer om boka, men håper at flere får lyst til å lese denne. Ishiguro skriver fantastisk godt, han beskriver miljø og personer slik at de trer fram og det er nesten som om jeg har vært tilstede. Anbefales!

Publisert i bøker

Rigels øyne

Dette er tredje boka om familien på Barrøy på Helgelandskysten. De andre bøkene er De usynlige og Hvitt hav,  det er særlig den første boka Roy Jacobsen har fått mye skryt for og med rette. Jeg har ikke lest bok nr. 2, men det tror jeg at jeg må gjøre nå, ikke for å få helhet i trilogien, men fordi han skriver så bra og han lar menneskene i romanene tre så tydelig fram.

Denne boka Rigels øyne handler først og fremst om Ingrid Barrøy, hun har fått et barn med Alexander en russisk krigsfange som hun reddet da skipet Rigel ble senket utenfor øyene der hun bor. Barnet Kaja er ti måneder, året er 1946, krigen er offisielt over og Ingrid begir seg ut på vandring for å prøve å finne faren til barnet. Hun møter mange mennesker både folk som oppriktig ønsker å hjelpe henne og de som har ting de ønsker å skjule. Det var mange som under krigen befant seg på begge «sider» og nå under krigsoppgjøret er det vanskelig for dem å stå fram med det de gjorde. Ingrid får hjelp til å følge sporet etter Alexander, men hun gjør også smertefulle oppdagelser og kjenner på både avmakt og sinne.

Samfunnet på 40-tallet etter krigen må ha vært svært anderledes enn vi kan forestille oss i dag. Folk var nok mer vant til at det stadig var noen på leting etter familiemedlemmer, kjente og kjære som var kommet vekk fra hverandre under krigsårene. Ingrid blir møtt med en vennlighet og omsorg som vi kanskje ikke ville finne i dag? Det er en vakker vandring gjennom Norge og innlandet som på alle måter er så anderledes fra der hun kom fra, men folk er folk noen hel ved og andre med noe råte i bånn. Det er en fin bok å lese enten du har lest begge de forrige eller du bare får lyst til å lese denne.

Tine  og Rose-Marie har også skrevet om denne.

Publisert i bøker

Lyset bak øynene

Lyset bak øynene er oppfølgeren til Der fire veie møtes av Tommi Kinnunen. I denne romanen er det Helena og hennes nevø Tuomas som er hovedpersonene, men vi får også se livene til de andre i familien fra en annen vinkel og noen flere år framover. Kinnunen er en fabelaktig forteller, jeg må bare si det med en gang! Han får personene til å tre fram og bli levende mennesker – og det er bokas styrke.

Helena må flytte fra familien for å gå på blindeskole når hun er ni år. Det er hjerteskjærende å lese om hvordan hun lengter hjem, den strenge skolen og hvor hardt hun må jobbe for å klare alt. Vi får høre om Tuomas som er yngste sønn til Johannes, Helena sin bror. Han går på biblioteket for å låne en bok, en bok som kan fortelle ham om han er homofil. Han flytter fra Lopotti, en liten by i Nord-Finnland til Helsingfors, der det er enklere å leve med sin legning. Han ønsker å møte familiens forventninger, men han har også en drøm om å stifte sin egen familie.

Helena utdanner seg til pianostemmer og treffer Kari, mannen hun gifter seg med. De er stormende forelsket og de vil gjerne ha barn, men Helena aborterer flere ganger og Kari viser fram noen svært ubehagelige sider av sin personlighet.

Vi kommer tett på hele familien og får glimt av deres historie både i fortid og den de lever ut akkurat nå.

Det er en gripende roman, både livssituasjonen til den enkelte og miljøet de lever i er så godt og levende beskrevet. Jeg vil anbefale å lese Der fire veier møtes først, for ellers kan det lett bli strevsomt å få alt til å henge sammen.

Det er flere som har skrevet om boka blant andre Tine, Kleppanrova og Rose Marie

Publisert i bøker

Samtaler med katten

Noen ganger er behovet for å lese en kosebok særdeles påtrengende. Denne boken av Eduardo Jáuregui med forsidebildet, blurben og det hele så ut til å være den perfekte søndagettermiddagboken. Det var den også, for i løpet av noen timer var den lest. Mens jeg leste boka kom jeg på at jeg for et par måneder siden hadde lest en bok som lignet denne Ditt andre liv begynner når du forstår at du har bare ett av Raphaëlle Giordano. Begge bøkene handler om damer som må ta et oppgjør med sin livsstil, sine valg og finne en ny retning.

Samtaler med katten har spanske Sara León som hovedperson. Hun har flyttet til London sammen med Joaquin, men forholdet mellom dem er langt fra hva det en gang var. Hun oppdager at han har hatt en elskerinne i to år og i stedet for å ydmyke seg og be om tilgivelse slik Sara ønsker, gjør han det slutt mellom dem og Sara må flytte ut. Rett før denne oppdagelsen kommer katten Sibylla inn i livet hennes og dette er en katt som til og med kan snakke. Sara er knust, gråter og raser og vil egentlig gi opp. Katten gir Sara gode livsråd og gjennom denne dialogen finner Sara tilbake til sin sanne kreative sjel, et sunnere liv gjennom katha yoga, vegetarianisme og sykling til jobben. Hun forsoner seg med morens død og finner tilbake til familien. Ja, også øyner vi en ny mann i en ikke så fjern framtid. Boka er lettlest, men som sin forfatter er Sara også opptatt av relasjoner på jobben, bli kjent med de du arbeider med, mer enn bare det overfladiske – og ikke minst ha det gøy på jobben. Det var kanskje det beste med denne boka for ellers ble det litt mye katteliv for meg…

Ditt andre liv begynner når du forstår at du bare har ett – her er det franske Camille som er hovedperson. På vei hjem kjører hun i grøfta og i et håp om å få hjelp med bilen treffer hun Claude Deponel. Det er ikke bare bilen som har kjørt i grøfta –  hun selv er utslitt av jobb, rutiner og et trist ekteskap. Claude forteller at han er «rutinolog» og hun lider av langt fremskredet «rutinisme». Han tilbyr seg å hjelpe henne med å komme ut av denne lidelsen. Claude gir henne oppgaver som hun skal løse og hun får små brev og oppmuntringer på veien fra ham. Sakte tar Camille et nytt grep om livet sitt, hun våger å gjøre det hun har drømt om og gir seg selv gjennom denne forandringen en ny start. Hun har den samme mannen, barnet, leiligheten, men hun har en ny tro på seg selv og er ferdig utdannet «rutinolog» – klar til å hjelpe andre.

Dette er nok en bok som havner i hylla «lettlest dameroman», men om du tror at du er angrepet av «rutinisme» kan det være en ide å sjekke lista bak i boken slik at du raskt kommer deg på beina igjen.

Som Claude så vist sier til Camille: «Jeg – dvs du Camille, er den eneste som en ansvarlig for mitt liv og min lykke». Skriv det på en Post-It lapp les det hver dag.

Som pausebøker fungerer disse to helt utmerket, kanskje man til og med får noen nye ideer?

 

Publisert i bøker

Der fire veier møtes

I over ett år har jeg hatt denne bejublede romanen liggende ulest. Det er nesten en skam, men endelig ble den lest og for en flott opplevelse det var! Tommi Kinnunen debuterte med denne boken om de fire markante personlighetene jordmoren Maria, datteren hennes fotografen Lahja, svigerdatteren Kaarina og mannen til Lahja Onni. Romanen foregår i tidsrommet 1895 til 1996 og det er de fire personene som forteller hver sin del av hendelser gjennom disse årene. Romanen begynner med jordmoren Maria som får datteren Lahja utenfor ekteskap. Hun er ung når hun begynner arbeidet som jordmor og de gamle nærkonene ser på henne med mistenksomhet, men Maria er flink og klarer ofte å redde både barnet og den fødende. Hun er samtale emne ved mange middagsbord på grunn av at hun bor alene med datteren, men hun bryr seg ikke om folkesnakket og de har bruk for henne. Datteren Lahja får også et barn, Anna utenfor ekteskap, men hun vil ikke leve alene slik som moren gjorde og gifter seg med Onni. De får barna Johannes og Helena, men Onni legger vekt på at Anna også er hans datter. Lahja velger å utdanne seg til fotograf, et moderne yrke og hun er en sterk kvinne med tydelige meninger. Det blir krig og Onni reiser. Det er vanskelig på alle måter, men de klarer seg og når krigen er over kommer Onni tilbake tydelig preget av krigen. Han finner seg ikke til rette i ekteskapet og drar stadig vekk fra familien. Vi får også høre om de samme hendelsene ut i fra Kaarina sitt ståsted. Hun er gift med Johannes og kommer fra en familie med mye glede, spøk og moro. Hun møter Maria og svigermoren Lahja, det er ikke lett å bo flere generasjoner i samme hus og mye forblir usagt mellom dem. Maria dør og Onni dør, Lahja blir stadig krassere og ingen orker å ha noe med henne å gjøre.

Det er en familie med stor taushet, en skulle tro at de ville ønske å flytte fra hverandre, men de blir. Dette er en usedvanlig slektshistorie fortalt med innlevelse og den nødvendige distanse. Personene blir levende mennesker og de viser deg livet sitt i alle fasetter. Anbefales!

Publisert i bøker, bildebøker

Tre bildebøker som fanget oppmerksomheten

Jeg begynte et lite prosjekt i januar med å lese bildebøker som kom ut i 2016. Det var så interessant at jeg fortsetter med bildebøker som kom ut i 2017 og for ikke å komme i bakleksa har jeg så smått begynt å orientere meg. Jeg ser bare på norske bildebøker som har fått støtte fra Kulturfondet og som er rettet inn mot barn i barnehagealder. Det har ikke kommet så mange av årets bildebøker til biblioteket, men av de som har kommet er det særlig tre som jeg har lyst til å vise fram:

Dagen utanfor er det Stina Langlo Ørdal som står bak med både tekst og illustrasjon. Jeg er virkelig fan av Stina Ørdal, hun klarer med få virkemidler å få fram følelser vi kan kjenne oss igjen i og hun har barnets undrende og fordomsfrie blikk på det som skjer. Dagen utanfor handler om døden, om begravelse og livet som strømmer forbi. Utenfor er alt som det var i går, men inne i huset er det sorgen som rår. Jon ser og observerer, reflekterer over at alt utenfor er helt som vanlig. De skal begrave farfar. Jon ser en død humle, han lurer på om humlene savner humla slik han og faren savner farfar. Korleis kan ein trøyste ein som nett har mista far sin? tenker Jon. Han finner en liten eske til humla og legger den ned i. Ved graven kaster han esken ned til farfar sin kiste, nå kan farfar ha selskap av humla.

En fin ettertenksom bok om døden. Illustrasjonene er enkle og fargene understreker budskapet i teksten. Grått inne, farger utenfor.

Barnebokkritikk har en lengre omtale av boken og det er forlaget Skald som utgir boka.

 

Ingvild Boberg & Helene Brox: Tre er en for mye. Gyldendal

Hunden Sort og damen Blå bor i samme hus. De har det fint sammen, synes Sort. En dag kommer det brev til Blå, men det lukter postmann og Sort river det i stykker. Likevel kommer Rød på døren og flytter inn til Blå. Sort må sove i hundehuset som er altfor lite. Han må gjøre noe! Sjalusi er skumle greier og illustrasjonene får fram de desperate handlingene som ofte følger med sjalusien.  Illustrasjoene er store, med kraftige farger. De spiller flott sammen med teksten og forteller det teksten ikke eksplisitt sier. Dette gir et  fint utgangspunkt for samtale om føleleser; både sjalusi og hva man kan gjøre hvis man er sjalu. – det hunde Sort gjør er ikke akkurat til etterfølgelse, men har noen kjent på sjalusi så ….

Både forfatteren Ingvild Boberg  og illustratør Helene Brox er debutanter.

Elisabeth Moseng: Herr Hansen får besøk. Mangschou

Herr Hansen oppdager at det er en elefant i hagen hans. Nabogutten Alfred forteller at den heter Gift som betyr gave, men herr Hansen er ikke interessert i elefanter, ikke liker han barn heller. Han prøver å dytte vekk elefanten, men det er ikke så enkelt. Han prøver å skremme den vekk med gressklipperen, men Gift løfter bare på beina slik at han får klippet over alt. Gift hjelper herr Hansen og Alfred med å plukke epler, noen tyver sniker seg inn i hagen, men det skulle de ikke ha gjort! Naboene kommer og hilser på, alle vil snakke med Gift. Herr Hansen undrer seg og begynner nesten å like det, men han sier ingen ting. Herr Hansen oppdager lysten til å gjøre noe for andre og baker en kake av eplene, men når han kommer ut igjen er Gift borte. Alfred og herr Hansen sitter igjen i hagen,  spiser kake og snakker om Gift. Fin fyr sier herr Hansen.

Vi trenger alle venner og noen ganger må vi innse at vi tar feil av folk og situasjoner. Illustrasjonene er store, detaljrike og gir mye å se på mens teksten gir rammeverket som vi kan prate videre rundt. Elisabeth Moseng er en erfaren illustratør og når hun har hånd om både tekst og bilde blir det bra, en liten perle av en bok.

Bildebøker er fasinerende å lese, særlig når både tekst og bilde spiller sammen og viser de dagligdagse hendingene eller stiller oss overfor de store livsspørsmålene. De er ofte gode hjelpere til samtale, undring og ny forståelse og gir både tekstlig og visuell opplevelse. Man er aldri for gammel til å lese en bildebok – bare som en liten påminning…