Denne romanen kan kanskje se ut som en ungdomsroman, men det er lenge siden Vigdis Hjorth skrev for barn eller ungdom. Dette er en roman om å vokse opp, forlate det kjente barnlige og bli konfrontert med voksen-verdenens løgner og forstillelser.Bokas hovedperson er Paula, hun bor med storesøster Elisabeth, lillebror, mor og far i Oslo. Vi møter Paula når hun er eleve år, hun har bestevenninen Karen som hun henger med og deler alt med. Paula observerer forledrene og storesøster. Hun liker det forutsigbare livet med de faste innslagene av besøk fra besteforeldrene, skiturene på søndagene, feriene, reisen til mormor i nord. Hun liker feiringene, det er det samme hver gang, hun kan dette, hun har oversikten. Storesøster går på Kristelig gymnasium, det koster penger og storesøster må klare eksamnene, ellers må hun gå om igjen og det er skammelig og ikke minst dyrt. Paula oppdager at når moren skriver brev til mormoren lyver hun. Hun skriver at Paula leser i Barnebibelen hver kveld, men det gjør hun ikke. Hvorfor gjør moren det? Er ikke det livet de lever et helt ok liv? Paula ser på faren og gjør seg sine tanker:
Og hun fikk den tanken at faren kanskje en gang hadde hatt en vulkan i kroppen han hadde vært så redd for at skulle få utbrudd at han hadde prøvd å drepe den og hadde lyktes med det. Men hun ville ikke drepe vulkanen i seg, selv om hun delte farens frykt for utbrudd. (s. 51)
Paula fyller femten år og hun skal konfirmere seg. Det er ingen som spør om hun vil konfirmere seg, det blir tatt som en selvfølge, men Paula er ikke sikker. Hun ser på medlemmene i familien, hva betyr troen for dem? Noe man bare gjør? Så flytter Karen til Bergen, det er så uendelig langt unna og Paula sørger inderlig over tapet. Hun lider og presten som har konfirmasjonsundervisningen spør henne hva som er galt. Paula gråter og forteller om hjertesorgen ved at Karen flyttet, men hun sier også at hun ikke kan konfirmeres. Paula føler at hun likevel må gjennomføre det for foreldrenes del, men presten tenker ut en måte slik at hun kommer unna dette på en måte. Karen kommer til konfirmasjonen og Paula holder en viktig tale.
En roman av Vigdis Hjorth gir mange tanker. Uansett hva hun skriver om borer hun i menneskets tanker og føleleser. Vi kan både se for oss og føle med Paula i hennes søken etter det sanne, opplevelsen av byrden det er å måtte forlate barndommens rike og aksle voksenlivet. Det er en kort roamn på bare 182 sider, men den er vel verdt å lese og gir mange tanker til refleksjon. Anbefales!
Bentebing's Weblog 