Bentebing's Weblog

Bomullsengelen er første bind i en serie på fire bøker av Susanne Alakoski. Romanen handler om Hilda som blir født på en storgård i Finland i 1905. Faren reiser til Amerika før hun blir født og moren blir rammet av fødselsdepresjon og kan ikke ta vare på barnet. Det blir legdekona Sanna-Täti som blir som en mor for henne og lærer henne om dyra, livet på gården, lese og skrive. Fordi Hilda antakelig er født utenfor inngått ekteskap får hun ikke gå på skole sammen med de andre barna i familien, men Hilda har Sanna-Täti som sørger for at hun får lære det hun trenger. Hilda vokser opp og skal konfirmeres, hun blir gravid med presten og da familien oppdager det blir hun jaget fra gården. Sanna-Täti ber henne reise til en gård ikke langt unna og si at hun melke. Hun kommer til gården og de tar innbåde henne og babyen Emil. Her treffer hun Helli som også arbeider på gården. Emil dør kort tid etter og Hilda sørger. Likevel blir hun på gården i flere år helt til Helli får overtalt henne til å reise til Vasa og søke arbeid på bomullsfabrikken der. De får jobb, deler et rom og alle erfaringene ved å  å flytte til et bymiljø, fabrikkarbeid og alt som følger med det. På gården arbeidet de fra morgen til kveld, på fabrikken arbeider de elleve timer og de har fri på søndagene. De får lønn for arbeidet og står på mange måter friere. Under den finske borgerkrigen tilhørte Hildas familie de hvite og de røde ble omtalt svært negativt. Når Hilda får vite at Hellis familie støttet de røde blir hun først i stuss om de kan ha noe med hverandre å gjøre, men folk er forskjellige og Helli er på alle måter en god venn og er det noe Hilda trenger så er den en venn. På fabrikken lærer Hilda fort og blir flyttet til avdelinger som er mer krevende. Her møter hun Arvo. Han er vakker og spiller kantele på fritiden. De gifter seg og får datteren Greta etter skuespilleren Greta Garbo. Noen år seinere får de også sønnen Jonni etter skuespilleren Jonny Weismüller. Hilda er lykkelig med Arvo og desto verre blir det når han dør ved å få en bomullsball over seg. Den andre verdenskrigen kommer og alle sulter, det er lite arbeid og vintrene er iskalde og harde. Vi får høre om problemer med leveranse av bomull, ledelsen synes at arbeiderne er kravstore og når de ønsker å opprette fagforeninger truer konfliktene. Helli er en sterk talsperson for oppretting av fagforeninger og argumenterer flittig både overfor Hilda og andre. Damene danner et kor som de kaller Aurora og det fungerer som en base for politiske diskusjoner og debatt. Vi følger Hilda til hunn er femti og datteren Greta vil reise til Sverige og seinere London, et nytt kapittel åpner seg.

Det er interessant å følge Hilda og hennes ferd fra barn til voksen kvinne. Samfunnet forandrer seg og Hildas bevisshet om hvem hun er og hva hun er verdt endrer seg med den. Vi får glimt av mannen som grunnla Vasa Bomullsfabrikk og noen av etterfølgerne hans. De lever et annet liv enn arbeiderne og har et ganske annet syn på arbeidere enn i dag. Vi får et innblikk i samfunnsutviklingen og det gir en fin ramme rundt historien om Hilda og Helli. Jeg synes vel at historien om arbeidernes vilkår og utviklingen av samfunnet på den tiden var det mest interessante, men samtidig så er beskrivelsen av vennskapet mellom Hilda og Helli nydelig og gjør inntrykk. Jeg lånte boka på biblioteket. Den anbefales!

Det er ikke ofte jeg leser romaner skrevet av en chilensk forfatter, men nå har jeg nettopp lest Alia Trabucco Zerán sin roman Ren (Limpia). Romanens forteller er Estela som er hushjelp i en familie med mann, kone og etterhvert en datter. Byen der handlingen utspiller seg er Santiago i Chile, familien tilhører byens øvre middelklasse. Estela kommer fra den sydlige delen av Chile og til tross for sin beskjedne bakgrunn kan hun lese og skrive og gjett om hun kan observere og reflektere over det hun får se, høre og oppleve. Når vi møter henne sitter hun på et rom, innelåst og skal gi sin beretning om hva som skjedde da datteren i familien døde. Hun tar en lang omvei for å komme dit ved å fortelle om hvordan hun kom til familien, arbeidsoppgavene sine den første tiden og etter at datteren ble født. Hun forteller om hendelser i familien og hvordan hun prøvde å ikke bry seg om dem. Det går greit å holde distansen til foreldrene, men Julia, denne vakre, men vanskelige datteren smyger seg inn i hjertet hennes. Estela går ut, gjør innkjøp og treffer Carlos, en av de få som snakker med henne. Ved hans side er det en løshund som kommer og går. Han kaller den Daisy og hun kaller denYany, hunden vandrer fra den ene til den andre. Foreldrene har stadige utfordringer med Julia på skolen og hjemme. Hun er flink, men forledrene vil at hun skal overgå alle i klassen. De vil at hun skal lære å spille piano, hun vil ikke. Faren lærer henne å svømme ved å kaste henne ut i bassenget igjen og igjen til hun mestrer det. Hun nekter å spise og Estela ser at hun blir tynnere og tynnere. Det er urolige tider i Chile og en natt er det innbrudd i huset. De stjeler alt av verdi og trakaserer familien, men i liten grad Estella. Mannen i huset kjøper en pistol og under en opprydding i skap og skuffer finner Estela denne. Hun gjemmer den under madrassen sin. Han får også satt opp et elektrisk gjerde rundt huset. En dag Yany sover på vaskerommet, noe den ofte pleier å gjøre, blir den oppdaget av fruen i huset. Hun skjeller ut Estela og jager hunden ut mellom gjerdestolpene. Hunden blir sterkt skadet, men lever, Estela henter pistolen og skyter ham. Hun gjennopplever alle tapene hun har lidd gjennom årene og tenker stadig mer på at hun må komme seg bort fra dette huset.

Det er urolige tider i Chile. Det er kriminelle bander som herjer, det er demonstrasjoner og annen uro. Den dagen Julia drukner, hvordan kan en jente som er så flink til å svømme drukne(?), går hun til Carlos. Han tar henne med til byen der det er en stor demonstrasjon. De løper og roper og blir møtt med tåregass og militære som slår dem ned. Estela våkner innelåst i et rom, hvem er utenfor? Er det noen der?

Det er en så intens fortelling at jeg trengte å innta den i små porsjoner. Forfatteren formidler Estela sin vanskelig posisjon på en presis måte. Hun må tjene penger fordi moren er syk og trenger medisiner. Hun tjener bedre som hushjelp i en by i nord enn i en butikk i sør. Hun må bli. Hun lengter etter moren og livet hun hadde da hun var barn, selv om det var vanskelig tider da også. Moren vil at hun skal komme hjem, men Estela tenker på morens behov for medisiner. Estela sine observasjoner er nøye og gir et nesten filmastisk bilde av familien. Det er godt gjort! Det er tankevekkende hvor objektifisert hushjelpen blir når Julia en dag sier «Estela har på seg klær» når hun ikke har uniformen på seg. Det er en interessant bok og en bemerkelsesverdig hovedperson. Anbefales!

Jeg har lest Lys i august av William Faulkner en gang tidligere. Da het oversettelsen Mørk august, men i oversettelsen ble Lys i august valgt og det er et bedre samsvar med den engelske tittelen Light in August. Denne romanen skal være den lettest tilgjengelige romanen i William Faulkners forfatterskap og hvem vet, kanskje den er det for jeg har ikke lest andre av bøkene hans. Denne romanen begynner med Lena Grove, en foreldreløs pike som stikker i fra broren og hans familie. Hun er gravid og kjæresten har reist for å skaffe seg arbeid, sier han. Hun reiser etter uten penger og uten egenlig å vite hvor han dro. Hun får hjelp av mennesker hun treffer på veien og kommer seg endelig fram til byen der hun tror han er. I neste del møter vi Joe Christmas. Han arbeider på samme sted som Lenas kjæreste, men her har han tatt et annet navn. Joe Christmas er foreldreløs, han ser hvit ut, men han tror at en av foreldrene var farget. Vi får høre om oppveksten hans på et barnehjem. Om adopsjonen til et hjem der mannen i huset ser det som sin plikt å banke ham for den minste ting. Vi følger ham når han begynner å frigjøre seg og gjøre erfaringer utenfor hjemmets sterke begrensninger. Vi får høre om møtet mellom den velstående kvinnen Bower som innleder en forhold til Joe Christmas. Hun er fra nord-statene og hjelper fargede. Hun vil at Joe skal arve henne, men til hvilken pris? Vi møter presten Gail Hightower som er hjemsøkt av visjoner om et galopperende kavaleri fra Borgerkrigen. Denne visjonen om bestefarens heltemodige innsats under Borgerkrigen får ham til å miste jobben som prest i en forsamling men han fortsetter å bo i byen selv om han blir sett på som en raring. På samme arbeidsplass som Joe Christmas er også Byron, en mild og fredelig mann som blir helt betatt av Lena Grove når hun kommer for å lete etter kjæresten sin. Han hjelper henne med å finne et sted å bo og når hun skal føde. Byron har en virkelig omsorg for mennesker i nød, men hvem er han egentlig?

Denne romanen er fasinerende. Jeg ble imponert av Lena Grove som troskyldig og ganske naiv legger i vei og jeg tenkte mye på den forferdelige skvisen Joe Christmas befant seg i. Han var verken hvit eller farget, han hørte ikke til noen steder. Det er en mektig roman, vel verdt å lese flere ganger.