Publisert i bøker

Alle kan drepe

Jørgen Brekke er ute med ny bok med politimannen Odd Singsaker som hovedperson og etterforsker av et spesielt drap. Jeg leste den forrige boken Avgrunnsblikk og  var vel sånn passe fornøyd med den, men denne var spennende og realistisk på en slik måte at jeg tenkte: dette kunne faktisk ha skjedd.

Boken starter i 1992 da en gruppe ungdommer som skal være sommervikarer på et aldershjem, kommer sammen og etterhvert får sterke relasjoner til hverandre. Det begynner ganske dramatisk da en av ungdommene, Selma sier: En av dere kommer til å drepe meg. Hun skriver på en krimroman og er en underlig skrue i den lille gruppen på fem som bor i samme brakke. Selma og Hedda kjenner hverandre fra før, mens de tre guttene ikke har møtt hverandre tidligere. De snakker om musikk, aktiv dødshjelp, om alderdom og de eldre som bor på hjemmet der de jobber. Det er en sommer som skaper varige minner hos alle.

I nåtid er Odd Singsaker med kollega Siri Holm på et bokbad på Trondheim folkebibliotek for å høre Anthon Bruun snakke om den siste boken sin.  Bruun har skrevet en kriminalroman som er blitt umåtelig populær. Han har fra tidligere mange bøker bak seg, men de har vært av det smalere slaget med tilsvarende leserskare. Hvorfor skriver en forfatter av hans kaliber en krim som ofte omtales med et skuldertrekk av de mer litterære forfatterne og kritikerne?
Mens Singsaker er der føder han kone Felicia en datter og han må for første gang ta ut pappaperm. Samtidig blir en mann funnet drept i huset sitt og etterforskeren Singsaker kjenner lysten til å ta jobben. Siden Felicia fortsatt er på sykehuset, drar Singsaker ut for å se på åstedet. Det ser ut som et vanlig drap, men noen, antakelig morderen har klort ut øynene på offeret. Det er en førsteamanuensis i litteratur på NTNU som er offeret. Hans kone Andrea blir avhørt, hun har vært på litteraturgruppe og er den som fant ham. Hun er i sjokk, men det er likevel noe ved henne som får Singsaker til å stusse. De prøver å finne løsningen i nærmiljøet, på arbeidsplassen og oppdager en relasjon til forfatteren Anthon Brun. Når Brun og Siri Holm forsvinner blir det virkelig dramatisk.

Kapitlene veksler mellom oppklaringen av mordet og forhistorien fra 1992. Dette er med på å sette ned tempoet i framdriften, men det gjør det også mer spennende å prøve å gjette seg fram til en mulig morder. Jeg er ekstremt dårlig til å gjette slikt og selvsagt kom avsløringen som en stor overraskelse på meg. Det er flott at handlingen er satt til Trondheim for da kan den som er kjent se for seg hvor vi befinner oss i handlingen. Det er troverdig, men jeg tenker litt på at Siri Holm må ha en utrolig høy smerteterskel…

Jeg synes fortsatt at Jørgen Brekke skriver godt, spennende og underholdende krim, vel verdt å bruke tid på.

Andre som har skrevet om boken er Tine, Artemisia og Min bok- og maleblogg

Publisert i bøker

Katharina-koden

Jeg sier det med en gang: jeg blir ganske happy hver gang Jørn Lier Horst kommer ut med en ny bok. Jeg synes han som regel skriver god, interessant og troverdig krim. Han er ikke alltid like god, men direkte bortkastet tid er det ikke å lese hans bøker. Katharina-koden er en gammel sak som William Wisting (Horst sin helt)  ikke har klart å løse og heller ikke har klart å legge bak seg. Det er 24 år siden hun forsvant og etterlot seg en lapp med noen tall som han ennå ikke har funnet ut av. Hvert år, på dagen hun forsvant treffes Wisting og Katharinas mann Martin Haugen. Han var en tid mistenkt for forsvinningen, men hadde et solid alibi og ble tatt ut av saken. Dette året er ikke Martin Haugen hjemme når Wisting kommer på besøk og han lurer en kort stund på om Haugen også er forsvunnet på samme mystiske måte som konen. På politistasjonen kommer Adrian Stiller fra en nyopprettet cold-case gruppe som skal ta opp igjen en annen forsvinningssak fra omtrent samme tidsperiode. Nadia Krogh forsvant på vei hjem fra en fest og ingen har sett henne siden. Wisting og Stiller må samarbeide og de har forskjellige metoder som av og til krasjer. I boken møter vi også Line, Wistings datter som er journalist i VG, denne gangen som freelancer pga morspermisjon. Hun skal skrive om saken Stiller jobber med og lage Podkaster til denne. Thomas, Lines tvillingbror er også med, men hovedsakling som barnevakt for sin lille niese.

Det er faktisk mest interessant å lese om hvordan Line jobber med saken om Nadia Krogh sin forsvinning og kampen om å være først ute med en sak. Wistings gamle sak, blir mer som, ja – som en gammel sak det egentlig ikke er så interessant å finne ut av. Horst skriver bra, men kanskje ikke helt på topp denne gangen? De ihuga vil fortsette å lese bøkene hans og nysgjerrige på hva han skriver om neste gang er vel alle? Jeg leste Katharine-koden, la den fra meg en liten stund og svup der var det en annen som hadde tatt boka og satt fordypet. Takk til Gyldendal for leseeksemplar!

 

Publisert i bøker

Seks historier

Seks historier er en spenningsroman av forfatteren Matt Wesolowski. Den er bygd opp som en podcast med seks intervjuer der de som deltar forteller om sine opplevelser av et mord eller en forsvinning som ble begått for tyve år siden. Det er den kjente og meget anonyme gravejournalisten Scott King som lager programmene. Han bruker ofte maske når han intervjuer folk slik at saken og ikke ham som person skal være i fokus. Mordet på eller forsvinningen av Tom Jeffries skjedde i 1996, det var fem tenåringer og to ledere som var på tur i Northumberland nær et isolert høydedrag som heter Scarclaw. Dette høydedraget var omgitt av mystikk for her var det huler og tunneler, farlig å bevege seg utenfor stiene uten å være kjent i området. Scott King intervjuer en av lederne Derek Bickers, hver av de fire ungdommene Eva, Charlie, Anyu, Brian, en mann Hazel Novak som har autisme og som da hendelsen skjedde bodde i landsbyen Belkeld og sønnen til han som eier landområdet der Scarclaw ligger Harry Saint Clement-Ramsay.

Det er sommeren 1996 og gruppen Vandrerne som de fem er en del av, reiser til Villmarkssenteret like i nærheten av Scarclaw. De har vært der mange ganger og gleder seg til å være ute og til aktivitetene. De fem er femten år, de røyker, prøver seg på dop og vil helst være usynlig for de voksne. De er svært forskjellige både av personlighet og bakgrunn og selv om de aksepterer hverandre er det ganske mye mobbing mellom dem, særlig mellom Tom og Brian. Tom var den som kom sist inn i gruppen og han ble raskt god venn med Charlie, dvs de var like opptatt av å dope seg og røyke og stakk derfor ofte av fra de andre. På tidligere turer har de truffet Hazel Novak, de får ham til å spise hasj og de forteller ham om udyret på Scarclaw eller som de kaller det: Nanna Wrack. Hazel blir vettskremt og løper hjem, men ved seinere møter er han like snill og imøtekommende. Han viser dem en hule i heia rundt Scarclaw og han oppbevarer ting for dem i kullboksen utenfor huset sitt. Når Tom forsvinner blir Hazel en av dem som blir mistenkt for mord og det oppstår en heksejakt på ham fra pressens side. Intervjuene avslører at alle har sine historier, sine reaksjoner på Tom og forsvinningen og de ser i ettertidens klare lys at de kunne og burde ha handlet anderledes i noen situasjoner.

Det er en utrolig spennende og finurlig måte forfatteren har snekret sammen denne romanen på. Bruken av podcastene som både repetisjon på hva som har skjedd, sammendragene innimellom: hva vet vi nå og oppstillingen av de ulike personene sin oppfatning av som egentlig skjedde og hva de husker, er en anderledes måte å skrive på. Forfatteren holder seg hele tiden til dette konseptet og noen ganger blir det i meste laget, men jeg er hele tiden med i historien og trenger ikke bla tilbake for å sjekke hva som egentlig skjedde. Harry Saint Clement-Ramsay sin rolle er litt annen enn intervjuene med ungdommene. Han var den som sammen med sine venner oppdaget liket av Tom Jeffries året etter i 1997 og dermed dro hele etterforskningen i gang igjen. Det er han som arver Scarclaw og områdene rundt etter sin far og det er han som i 2017 opplever historien på nytt gjennom samtalene med Scott King og podcastene . Intervjuene med de som var ungdommer i 1996 kommer fram i boken som nummererte episoder, mens Harry har sine egne kapitler der hendelsene fra 1997 og hans refleksjoner kommer fram.

Omslag og layout er flotte, rett og slett utrolig stilig. Skogen på forsiden er tett, grønn med et rødskjær – det er som et lydsignal når du ser stemmebølgene bevege seg opp og ned og gå over i en annen farge når det blir strekt/dramatisk. Det samme visuelle språket er brukt også inne i boka og dette forsterker opplevelsen av radio, lyd, podcast.

Jeg er en superpingle når det gjelder spenning, bare spør mine barn. Jeg fikk boka fra Font og kastet meg raskt over den og ble sittende å lese lenge, jeg sov ikke med lyset på, men resten av boka leste jeg i dagslys… Har du lyst på en uvanlig spenningsbok – denne kan anbefales!

 

Publisert i bøker

Ved elven

Endelig har også jeg lest John Hart sin mye omtalte krim Ved elven. Jeg begynte på boken, hadde et opphold hvor jeg i mellomtiden leste Tørke av Jane Harper og så fortsatte jeg igjen på Ved elven. Dette er jo ikke en optimal måte å lese bøker på, men sånn ble det denne gangen. Det gode med dette var at jeg så tydelig hvordan Jane Harper er påvirket av John Hart, det er interessant, men dessverre også avslørende for den mer uerfarne forfatteren Jane Harper. For John Hart klarer i sterkere grad å skape virkelige personer bak sine plott og Jane Harper er ikke der ennå.

Ved elven handler om Adam Chase som vender tilbake til hjembyen etter fem års fravær. Han ble anklaget for å ha drept en ung mann, men han ble frikjent. Likevel mener mange av innbyggerne i byen at han er skyldig og ønsker ham ikke velkommen tilbake. Når det dukker opp et lik til er politiet kjapt på plass for å undersøke om han har noe med saken å gjøre. Det viser seg at mange har ting å skjule og mange historier er ikke fortalt i sin rette sammenheng. Adam treffer igjen Robin som var kjæresten hans før drapsanklagen, hun mener han sviktet henne ved å flytte. De finner tilbake til hverandre, men det er ikke bare enkelt å begynne på nytt når historien ser ut til å gjenta seg.

Jeg likte boka, storyen og måten Hart beskriver relasjonene mellom personene, det er passe spennende og det er enkelt å følge historien. Jeg har lest Syndenes forlatelse og denne boka her styrker bare mitt inntrykk av at John Hart er en forfatter å følge videre. Jeg gleder meg allerede til neste bok av ham.

Tine  og Artemisias Verden har også skrevet om Ved elven

 

Publisert i bøker

Ildjegerne

Mens jeg leste min første (!) bok av Mons Kallentoft tenkte jeg på at nå er det snart påske og hvor stilig ville det ikke være å stikke innom en butikk og fange inn litt påskestemning i illustrasjonen til denne boka – fargerik som den er… ? Jeg spurte snille Nydalen blomster og de var helt med på det, så derfor kommer det et par ekstra bilder denne gangen.

Jeg har aldri tenkt på å lese kriminalromaner av Kallentoft fordi disse bøkene har hatt sin entusiastiske skare av lesere, men når Kagge forlag sender boka til meg og når Tine gir en positiv omtale, ja da blir jeg nysgjerrig.

Ildjegerne er den niende boken om Malin Fors, etterforsker ved politiet i Lindkjøping. Boken starter med en prolog som gir et lite glimt fra 1990 en klatretur i Nepal. Så er vi i Doha, Qatar august 2015 på en byggeplass, med en intens beskrivelse av arbeidspress og slavekontrakter som mange av de filippinske arbeiderne lever med. De som reiser seg og protesterer lever farlig, om de i det hele tatt overlever. I neste kapittel befinner vi oss i Linköping hos Malin og hennes kjæreste Daniel. Malin kjemper med uroen for Daniel etter at han var utsatt for et overfall, for datteren Tove som er i Nepal og sin tidligere alkoholisme. På politistasjonen får de melding om at en gutt er funnet myrdet i en kontainer. Han kom fra et hjem preget av en mor med store alkoholproblemer og Malin kjenner seg så altfor godt igjen. Lukas som gutten heter har en mormor som er en stabil støtte i livet, men sosialarbeideren som hadde hans sak gjør langt fra det hun skulle. Lukas var ett av mange barn som blir sviktet. Lukas blir funnet like ved huset til den rike og vellykkede forretningskvinnen Peggy Dunzell og hun blir forhørt flere ganger for har hun helt rent mel i posen? Under etterforskningen av mordet på Lukas kommer Malin over liket av en filippinsk kvinne som er myrdet og brent. Det er uhyggelig, for hvem er hun og hvorfor er hun brent? En film som viser hvordan den filipinske kvinnen brenner blir lagt ut på YouTube og Malin og hennea team begynner å ane at disse to sakene henger sammen – eller kan det være en tilfeldighet? Søsteren til den filippinske kvinnen arbeider i Hamburg, hun får melding fra en ukjent avsender om at søsteren er myrdet og broren i Doha er i vansker. Hun tar med seg sakene sine og reiser til Sverige for å hevne søsteren.

Tove datteren til Malin arbeider på et barnehjem i Katmandu og pleier Tsingtsen en svært syk liten gutt. Hun ber om hjelp til å få han til Sverige, men er det mulig?

Malin og teamet hennes arbeider i herdig med å løse sakene, i mellomtiden får vi innblikk både i arbeidsforholdene i Qatar og ikke minst hvordan noen benytter seg av arbeidere til å fremme sin egen jakt på profitt. Vi får høre om noen av kollegene til Malin og deres utfordringer i privatlivet og ikke minst om Malin selv og alt hun strever med.

Det var et fint møte med Kallentoft og hans heltinne Malin, det er helt klart at henne må jeg lese mer om. Dette er en fin bok å lese i påsken, ikke blodig, spennende, men det er mulig å ta en pause uten å miste tråden. Problemet er at man kan lett få krimabstinens av slike bøker og da gjelder det å ha bunkret opp! Jeg skjønner jo nå hvorfor Kallentoft har så mange trofaste fans. Anbefales!

Publisert i bøker, forfattere

John Hart på Bergen offentlige bibliotek

Å høre forfattere snakke om sine egne bøker er alltid interessant, så da Font forlag minnet meg på at John Hart var på turné i Norge og skulle på besøk på Bergen off bibliotek (BoB blant venner) dro jeg med meg husbonden og broderen til forfattermøtet. John Hart ble intervjuet av Monica Yndestad som selv skriver krim, noe som ikke ga seg noe særlige utslag i spørsmålene, men takk og pris hun lot mannen snakke!

John Hart har utgitt fem bøker som alle er oversatt til norsk, det vil si – han skrev først to bøker som i følge ham selv er så elendige at selv hans nærmeste familie ikke får lov til å lese dem…

Bøkene som vi faktisk har tilgang til er oversatt til svært mange språk og han har vunnet Edgar Allen Poe prisen to ganger, for Ved elven (2008)og Det siste barnet (2010). Hart skriver om mennesker som har opplevd noe traumatisk i sin barndom eller fortid og det er et mål at hovedpersonen forandrer seg gjennom handlingen – var det katarsis vi kalte det før i tiden? Når han starter med en ny bok er det hovedpersonen og dennes historie som driver fortellingen framover. Han fortalt at han ville prøve å skrive ut i fra miljøet i den siste boken – Syndenes forlatelse – men det fungerte ikke – så her var det mye bortkastet arbeid og mange tusen ord som gikk «down the drain». Han gikk tilbake til sin gamle metode og fant hovedpersonen Elizabeth, noe skjer slik at et gammelt traume kommer opp igjen, forfatteren «turned up the heat» og satte henne i gang med «the search for light in darkness». Jeg likte godt denne frasen, for mennesker trives best i orden, med en viss grad av forutsigbarhet og oversikt.

Harts egen favoritt blant romanene sine er Det siste barnet – og der fikk han mange nikk fra salen.

Han fortalte litt om en vanlig arbeidsdag, skrivemodus og hvor viktig er er for ham å skrive. – for de som virkelig vil skrive – gi ikke opp.

Timen i selskap med John Hart gikk fort, han kunne til slutt fortelle at neste bok heter The Hush, gjett om jeg gleder meg til den(?)  Etterpå gjorde  vi det eneste riktige, styrtet av sted til nærmeste bokhandel for å kjøpe Ved elven og Det siste barnet – de ligger klar til påskelesing.

 

 

Publisert i bøker, lesing

Jeg ser deg

jeg-ser-deg-1 Jeg ser deg er Clare Macintosh andre krimroman. Den første Jeg lar deg gå var så spennende at jeg knapt trakk pusten før boka var lest, så bok nummer to hadde virkelig litt å leve opp til. Denne boka handler om Zoe Walker som jobber som regnskapsansvarlig i et lite utleiebyrå. Hver dag tar hun samme rute til jernbanestasjonen, venter på samme sted på neste tog og sitter på sin faste plass. En dag blar hun gjennom lokal avisen og ser et kornete bildet av seg selv i en sexannonse. Hun skjønner ingen ting, men blir skremt av dette. Neste dag er det bilde av en annen dame i samme annonse og neste dag skjer det samme. Hun ringer politiet og får kontakt med Kelly Swift som er degradert fra etterforsker til betjent på grunn av en alvorlig hendelse overfor en fange. Zoe lever sammen med Simon og har to barn Katie og Justin med Matt, hennes tidligere mann. Hun bor ved siden av venninnen Melissa som har vært til stor hjelp for henne da hun var alenemamma. Katie vil bli skuespiller noe som Zoe synes er risikabelt og snakker stadig om at Katie bør ta et sekretærkurs, dette irriterer datteren grundig. Sønnen Justin jobber i en kafe som Melissa eier, han var på full fart inn i kriminelle miljø, men har fått en ny start ved hennes hjelp.
Kelly har også sitt å slite med. Hun lengter etter å komme tilbake til etterforskningsmiljøet og vil rette opp feilen hun gjorde da hun gikk løs på fangen. Hun får flytte over til etterforskningsavdelingen for en kort periode og gjør en god jobb der. Kanskje Kelly Swift dukker opp i andre romaner seinere? Hvem vet…
En av kvinnene som var avbildet i avisen blir drept og Zoe oppfatter at hun selv er i fare. En dag mens hun står og venter på toget blir hun dyttet i det toget kommer inn på stasjonen, en mann redder henne og han viser henne mer oppmerksomhet enn hun liker. Hun melder fra til politiet og hun blir omfattet av mer sikkerhet, men hvor trygg kan man egentlig være?

Boken har tre fortellere;  Zoe som er jegfortelleren, Kelly fortelles i tredje person og en ukjent person som skriver korte, kursiverte meldinger og som er edderkoppen i dramaet. Det er spennende, intenst og medrivende og Macintosh skriver godt. Forfatteren makter å skape troverdige personer, men den tredje – edderkoppen er vel den jeg stiller et spørsmåltegn ved, særlig begrunnelsen for handlingene. Dette er egentlig pirk – for min del leser jeg gjerne mer av Clare Macintosh.

Publisert i bøker, lesing

Når det mørkner

na%cc%8ar-det-morkner-1Jørn Lier Horst har denne gangen skrevet om William Wisting, sin krimhelt, som ung politimann og aspirerende etterforsker. Handlingen starter med den erfarne Wisting som får et brev, når han seinere på dagen tar i mot en gruppe politistudenter inviterer han dem til å være med å løse en kriminalsak som går langt tilbake i tid.

I det påfølgende kapittel blir vi satt 33 år tilbake i tid, da er Wisting en ung politimann som nettopp er blitt far til tvillingene Line og Thomas. Han får melding om et brutalt ran og drar ut for å bistå. Han rapporterer inn, men må overlate saken til etterforskerne i etasjen over – noe han gjør med en viss sorg for det er der han lengter etter å komme.
Han er en ivrig politimann som irriterer seg over å måtte koke kaffe og de litt «mette» kollegene som er mer opptatt av rutiner enn å effektivisere driften.
En venn av familien ber Wisting om en tjeneste, han skal sjekke om det står en veteranbil i en gammel låve. Det viser seg at dette er en forsvunnet bil fra 1920-tallet. Sjåfør og bil som skulle kjøre fra Kristiansand til Oslo med en pengetransport forsvant sporløst. Wisting undersøker bilen og her finner han kulehull og i låven er det spor som peker i flere retninger. Han får tillatelse fra lederen for etterforskningsavdelingen til å fortsette å undersøke saken og han løser den, men finner ikke pengene. Når Wisting igjen 33 år etter sitter med brevet er han klar til å ta det siste steget for å løse mysteriet.

Jeg synes det er en fornøyelse å lese Horst sine krimromaner. Han skriver godt, saklig og ryddig. Det god framdrift i romanen og aldri et kjedelig øyeblikk. Jeg synes vel ikke jeg fikk så mye innblikk i hvordan Wisting tenker, men på den annen side, kanskje dette er en måte å underbygge at her har vi Wisting som ung mann, refleksjonsnivået er ikke like dypt som hos den eldre og mer erfarne Wisting?

Boka var desverre altfor fort lest, men kjekt var det så lenge det varte. Anbefales!

Jeg fikk boka som leseeksemplar fra Gyldendal.

Publisert i Krim

Storesøster

storesøster - 1Gunnar Staalesen har nok en gang skrevet en bok om Varg Veum. Jeg liker bøkene hans og Varg Veum har både humor, refleksjon og sosialt gangsyn slik at han fremstår som en skikkelig fyr. Det jeg irriterer meg over er utsagn, sammenlikninger og beskrivelser som er så «Veum-ske»  at de heller punkterer enn løfter historien. Stilen minner om Raymond Chandler og hans helt Philip Marlowe og dette blir litt gammeldags for meg. Ikke forstå meg slik at jeg ikke liker Raymond Chandler, men overført til Bergen og det Veumske univers blir det litt påtatt. Med dette har den grinete damen forlatt rommet og så kan vi begynne å snakke om boken.

Det er flere bokbloggere som har lest og skrevet begeistret om Storesøster, noen har blitt motivert til å lese flere av bøkene om Varg Veum og her er det mye å ta av. Denne boka er faktisk en av de bedre hvor vi får et glimt av Varg Veums fortid som sosionom med referanser tilbake til første bok med Veum som detektiv. Denne gangen får han sitt livs overraskelse når det kommer en eldre dame, Norma Johanne Bakkevik på kontoret hans som sier hun er hans storesøster. I tillegg til denne heller rystende avsløringen har hun et oppdrag til ham.

Norma ber Veum om å finne guddatteren Emma som ingen har hørt fra på lang tid. Emma er 19 år og har flyttet fra Haugesund til Bergen for å gå på sykepleieskolen, hun er ikke i leiligheten hun deler med to andre jenter og svarer ikke på telefonen. Veum kommer over begredelige familierelasjoner, en voldelige MC-klubb og en grusom voldtekt som førte til et ødelagt liv. Han får også vite mer om sin familie og han får opplysninger som setter hele hans oppvekst i et nytt lys. Selv om jeg har noen innvendinger, er det alltid stas å lese en ny bok av Gunnar Staalesen. Det å vandre i Bergens gater og farte rundt i omegnen gir bøkene hans en spesiell verdi. Det er bare å digge!

 

Publisert i bøker, lesing, litteratur

Jeg lar deg gå

jeg lar deg gå - 1På anbefaling fra en kollega leste jeg debutromanen til Clare Mackintosh: Jeg lar deg gå. For en bok! Den var spennende og overraskende og den førte til et par kvelder der husbonden ga opp å få kontakt.

Boken innledes med Jacob Jordan og moren er på vei hjem fra jobb og skole, i det de er nesten hjemme springer Jacob over veien og blir kjørt ned av en bil som ikke stopper, men rygger og forsvinner. Innbyggerne i Bristol er sjokkert, hvem kan leve med noe slikt.

Jenna Grey reiser fra alt, hun tar flukten til Wales og en avsidesliggende by. Hun får leie en falleferdig hytte og kommer etterhvert i kontakt med noen av innbyggerne, særlig damen som driver campingplassen Bethan og vetrinæren Patrick. Jenna har stadige mareritt, men gjennom naturen og det rolige livet bygger hun seg opp igjen. Hun begynner å fotografere og lager bilder med ord skrevet i sanden. Bildene hun lager er flotte og Bethan oppmuntrer henne til å selge dem i butikken og på nettet.

I Bristol jobber politiet Ray og hans team med å oppklare bildrapet. Det er nesten ingen spor og sjefen vil ha resultat raskt. Ray har kone og to barn, mens Kate som er ganske ny i teamet er ung og sulten på oppgaver. Vi blir introdusert til hjemmelivet til Ray og det er like traumatisk og slitende som i alle andre politikrimromaner, forfatteren får ingen pluss poeng for denne biten. Kate sitt privatliv får vi ikke vite noe om, men det er ikke noe tap. Ray kjenner seg igjen i Kate og sammen jobber de langt mer med saken enn det sjefen liker. De prøver alle slags vinkler og tilslutt blir Ray kommandert til å legge saken vekk. Kate gir seg ikke og etter mye graving finner hun registreringsnummeret på bilen som kjørte ned og drepte Jacob.

I andre del møter vi Ian som beskriver hvordan han møtte og peilet inn Jenna. Han forteller detaljert om hvordan han vil kontrollere henne og straks får hele historien et annet preg. Det er konemishandling, brutalitet og beskrivelse av livet med en psykopat. Dette er heftig lesing, men det er slutten på boka og avsløringen av den som kjørte bilen og denne sin motivasjon for å gjøre det som virkelig tar pusten fra meg.

Kjempespennende og rystende! Jeg leser gjerne mer av Clare Mackintosh.