Publisert i bøker, Krim

Coffin Road

Jeg har lest Lewis-trilogien av Peter May og ble umiddelbart en fan av hans miljøbeskrivelser og stemningen han formidler i disse bøkene. Jeg synes nok hans helt Fin ikke var helt min «topp ti» av krimhelter, men likevel, disse bøkene var en stor leseropplevelser. Så da en ny enkeltstående krim dukket opp i bokhimmelen ble jeg ganske lykkelig! Biblioteket lånte meg boken og jeg leste ivrig.

Coffin Road har handlingen fra øya Harris på Hebridene. I første kapittel møter vi en mann som ligger på stranden, vått, gjennomfrossen og han husker ikke hvem han er, hvor han er eller hva som har skjedd med ham. Han møter en dame som tiltaler ham Neal Maclean og han følger en sti som leder ham til en hytte der han tydeligvis bor. Hunden som er i huset hilser ham velkommen, så han er kjent av den. En dame ved navn Sally kommer innom og de har visstnok hatt et forhold. De gjenopptar forholdet, men Neal er fortsatt like blank på hvem han er og hva han gjør i denne hytten. Han leter gjennom alt i huset og finner et kart med en sti som er avmerket. Han og Sally går på denne stien «Coffin Road» for om mulig å få hukommelsen tilbake igjen. Skjult nær stien finner de noen bikuber, men Neal husker fortsatt ingen ting. De legger merke til en person med langt flagrende hår og kikkert som står og ser på dem, men når de nærmer seg ham forsvinner han. Det står en campingvogn der, men den virker helt forlatt. Neal har fortalt Sally at han skriver en bok om tre fyrvoktere som plutselig forsvart fra en av øyene. Han reiser tilbake til øya og oppdager en mann som ligger i kapellet med knust hode. Er det han som har drept mannen? Når drapet blir oppdaget og politiet koblet inn, tror også de at det er Neal som har gjort det. Vi treffer igjen politimannen George Gunn fra Lewis-trilogien og han er like stødig og ettertenksom som før. Neal prøver å samarbeide med politiet, men det er ikke mye han kan bidra med. Under letingen i hytta finner Neal en koffert med fødselsattesten sin. Han oppsøker adressen, men det viser seg at Neal Maclean har vært død i to år. Når han ikke er Neal, hvem er han da?

Vi møter Karen Fleming, en jente på 17 år som bor i Edinburgh og savner faren sin, forskeren Tom Fleming som begikk selvmord for to år siden. Hun er stadig på kant med moren og hennes nye kjæreste og i sin fortvilelse oppsøker hun sin gudfar Chris, som arbeidet sammen med faren. Han er svært motvillig til å møte henne, men hun presser ham til å gi henne opplysninger om faren. Til slutt gir han henne et brev hun skulle ha fått på 18-årsdagen sin og ber henne legge dette bak seg. Karen derimot øyner nå et lite håp om at han kanskje er i live likevel, men hvor er han da og hvorfor har han forlatt henne og moren?

Det er en spennende historie May legger opp til i denne boken. Jeg var så spent på hvordan «Neal» skulle få tilbake hukommelsen på en troverdig måte, men det klarte han på finurligvis. Jeg koste meg veldig med denne boken, lite blod og gørr, fine karakterbeskrivelser og han skriver om landskapet på en slik måte at reiselysten holder på å overvelde meg. Kan bare anbefales!

Publisert i bøker

Bjørnen

Jeg leste debutboka til Gard Sveen, Den siste pilegrimen og siden har ikke bøkene hans vært i mine tanker, men da jeg fikk høre om Bjørnen, ble interessen vakt igjen. En bok som har fått så mange entusiastiske anmeldelser må være noe å lese, tenkte jeg.

Boken starter med at den tidligere spionen Aksel Storholt og hans kone blir drept, tiden er oktober 2016. Deretter går vi tilbake noen måneder hvor en polsk arbeider er ute og ror på en innsjø i Enebakk. Han tar seg et bad og plutselig svømmer han ved siden av en druknet kvinne. Politiet og dermed Tommy Bergmann, Sveens politimann og helt i de andre bøkene hans, blir koblet inn og det viser seg at kvinnen er Christel Heinze en avhopper fra det tidligere DDR.

Vi går tilbake igjen til 1973 og får vite hvordan Christel hoppet av, holdt seg i skjul og etterhvert begynte å studere i Oslo. Hun blir venner med Aksel Storholt og hun føler at han hjelper henne og tar seg, på sitt vis, av henne. Hun innleder et forhold til en medstudent, Bjørn. Han er eldre enn henne, gift og hun vet egentlig ikke så mye om ham. Hun begynner å trives og er ganske tilfreds med livet. En dag sitter Sasha, en totalt fremmed, på kjøkkenet hennes og forteller at lillesøsteren hennes er alvorlig syk hjemme i Berlin. Hun kan bare få riktig behandling i Moskva og for at hun skal få dette, må Christel hjelpe til med å skaffe informasjon. I Berlin har foreldrene mistet jobbene og privilegiene sine, de måtte flytte til et dårligere husvære og har det svært kummerlig på grunn av Christel sitt valg. Christel velger å bli spion for Sasha for å hjelpe søsteren, men hun er langt fra sikker på om hun virkelig får hjelp.

Tilbake i 2016 blir saken som Tommy Bergmann arbeider med overtatt av Kripos. Han blir imidlertid beordret hjem til sjefen sin og der møter han Jan Amundsen, nestkommanderende i PST som ber ham å gjøre et innbrudd for å få en grunn til å oppsøke og intervjue Martin Kleive, en mann Christel hadde et forhold til en stund. Tommy kan ikke si til noen hvem han arbeider på oppdrag for, han har bare kontakt med Jan Amundsen som selv bestemmer når kontakten skal skje.

Det er en spennende roman. Det er interessant og ganske skremmende å lese om hvordan folk ble rekruttert til å bli spioner, og ikke minst hva skjedde med dem som ikke lenger var nyttige eller en sikkerhetsrisiko for oppdragsgiverne.

Er du på jakt etter en spennende krim, ta denne! Andre som har skrevet om boken er Tine

Publisert i bøker

Syndsforlatelse

Yrsa Sigurdardóttir  har skrevet en ny og spennende bok fra Island med sin politihelt fra to tidligere bøker Huldar og barnepsykologen Freyja i hovedrollene. Det er mobbing som er hovedtemaet i denne boken. Hva kan alvorlig mobbing føre til? Liv blir ødelagt, men ikke bare for den som blir mobbet. Når mobbingen blir langvarig og alvorlig slår det tilbake på både familie, venner og på mobberen. I Syndsforlatelse blir det i første kapittel begått et mord på Stella, 16 år og skoleelev som jobber på kinoen i fritiden. Hvem vil ta livet av henne? Hvorfor sendes det ut grusomme snapper til alle vennene hennes i det mordet blir begått? Hva vil morderen med det? I jakten på den skyldige finner de en lapp med et tall -2-, betyr det at det er flere som er myrdet eller skal myrdes? Huldar har hatt en affære med sjefen Erle og forholdet mellom dem er ikke på topp. Han opplever at hun setter ham på sidelinjen og må på snedig vis komme seg inn i etterforskningen. Han tar kontakt med Freyja som jobber på Barnehuset og som han har samarbeidet med tidligere, men dette hjelper ikke noe når det gjelder å få litt mer interessante oppgaver, snarere tvert imot. Det kommer melding om nok en savnet ungdom og takten i etterforskningen trappes opp for også her kommer det snapper fra overfallet. Erle blir utmattet og Huldar får komme med i etterforskningen for fullt. Han og makkeren Gudlaugur trenger seg inn på mennesker som absolutt ikke forteller sannheten og som holder viktige opplysninger tilbake.

Forfatteren skriver om virkningen av mobbing på sosialemedier og i det virkelige livet, hva vennskap og utstøtelse kan bety. Hun tar opp mobbing på arbeidsplassen og den stille utfrysingen det er når arbeidsoppgaver blir tildelt andre enn dem som naturlig skulle ha dem. Det er mange refleksjoner rundt dette og det bidrar ikke til spenningen i krimalromanen, men gir bakgrunn for hendelsene og motivene til de som handler. Jeg liker Yrsa Sigurdardóttir sin skrivemåte og hennes oppbygging av romanen. Dette er en enkeltstående roman, men det er ingen ulempe å ha lest DNA og Dragsug før du leser denne.

Andre som har lest denne boke er Tine

Publisert i bøker

La meg være

Jeg har lest de foregående bøkene til Claire Mackintosh og latt meg begeistre, det er jeg forsåvidt denne gangen og, men selv om personene er ulike, tematikken er forskjellig så er de mange vendingene i boken der og gjør lesingen forutsigbar. Du vet at når en sideperson snakker så vil det vise seg at den personen ikke er den du tror. Sånt er spennende en stund, men når samme teknikk brukes i tre bøker etterhverandre, begynner i hvertfall jeg å lengte etter noe nytt.

Denne gangen er det Anna, en dame i tjueårene som er hovedperson. Hun har nettopp fått et lite barn med terapeuten sin og hun sliter med å komme seg på beina etter at først faren og så syv måneder etter, moren begår selvmord. Hun kan ikke forstå hvordan de kan ha gjort dette og tror noen har myrdet dem. Hun savner foreldrene og særlig nå når hun selv har blitt mor. Hun bor i barndomshjemmet sitt med Mark, terapeuten og Ella datteren. På ettårsdagen for morens selvmord kommer det et kort i posten der det står: Selvmord – tro om igjen. Hun tar kortet med til politiet og får der kontakt med Murray Mackenzie som er pensjonert kriminaletterforsker og nå ansatt som sivil tjenestemann. Han hører på henne og får interesse for saken og selv om han ikke formelt kan etterforske den, tenker han at han kan gjøre noen undersøkelser. Murray er gift med Sarah som har en borderline personlighetsforstyrrelse og som ofte er innlagt på psykiatrisk sykehus fordi det kjennes trygt, tryggere enn å være hjemme. Forholdet mellom Murray og Sarah er en nydelig sidehistorie om trofast kjærlighet, evne til å tilpasse seg og ta vare på de gode dagene. Anna får flere advarsler om å ikke grave videre i saken om foreldrenes død, men det er umulig og hun får flere skremmende opplevelser. Moren hadde en venninne som døde i et astmaanfall, hennes datter Laura er som en kusine for Anna og Laura hjelper Anna med å rydde i foreldrenes kontor. Der finner Anna en vodkaflaske og fortrengte minner kommer til overflaten.

Claire Mackintaosh skriver bra, det er tempo og framdrift, men som sagt er alle disse vendingene mer til besvær enn til glede for meg. Har du lest og likt de andre bøkene så kan du godt lese denn og uten å bli skuffet.

Publisert i bøker

Alle kan drepe

Jørgen Brekke er ute med ny bok med politimannen Odd Singsaker som hovedperson og etterforsker av et spesielt drap. Jeg leste den forrige boken Avgrunnsblikk og  var vel sånn passe fornøyd med den, men denne var spennende og realistisk på en slik måte at jeg tenkte: dette kunne faktisk ha skjedd.

Boken starter i 1992 da en gruppe ungdommer som skal være sommervikarer på et aldershjem, kommer sammen og etterhvert får sterke relasjoner til hverandre. Det begynner ganske dramatisk da en av ungdommene, Selma sier: En av dere kommer til å drepe meg. Hun skriver på en krimroman og er en underlig skrue i den lille gruppen på fem som bor i samme brakke. Selma og Hedda kjenner hverandre fra før, mens de tre guttene ikke har møtt hverandre tidligere. De snakker om musikk, aktiv dødshjelp, om alderdom og de eldre som bor på hjemmet der de jobber. Det er en sommer som skaper varige minner hos alle.

I nåtid er Odd Singsaker med kollega Siri Holm på et bokbad på Trondheim folkebibliotek for å høre Anthon Bruun snakke om den siste boken sin.  Bruun har skrevet en kriminalroman som er blitt umåtelig populær. Han har fra tidligere mange bøker bak seg, men de har vært av det smalere slaget med tilsvarende leserskare. Hvorfor skriver en forfatter av hans kaliber en krim som ofte omtales med et skuldertrekk av de mer litterære forfatterne og kritikerne?
Mens Singsaker er der føder han kone Felicia en datter og han må for første gang ta ut pappaperm. Samtidig blir en mann funnet drept i huset sitt og etterforskeren Singsaker kjenner lysten til å ta jobben. Siden Felicia fortsatt er på sykehuset, drar Singsaker ut for å se på åstedet. Det ser ut som et vanlig drap, men noen, antakelig morderen har klort ut øynene på offeret. Det er en førsteamanuensis i litteratur på NTNU som er offeret. Hans kone Andrea blir avhørt, hun har vært på litteraturgruppe og er den som fant ham. Hun er i sjokk, men det er likevel noe ved henne som får Singsaker til å stusse. De prøver å finne løsningen i nærmiljøet, på arbeidsplassen og oppdager en relasjon til forfatteren Anthon Brun. Når Brun og Siri Holm forsvinner blir det virkelig dramatisk.

Kapitlene veksler mellom oppklaringen av mordet og forhistorien fra 1992. Dette er med på å sette ned tempoet i framdriften, men det gjør det også mer spennende å prøve å gjette seg fram til en mulig morder. Jeg er ekstremt dårlig til å gjette slikt og selvsagt kom avsløringen som en stor overraskelse på meg. Det er flott at handlingen er satt til Trondheim for da kan den som er kjent se for seg hvor vi befinner oss i handlingen. Det er troverdig, men jeg tenker litt på at Siri Holm må ha en utrolig høy smerteterskel…

Jeg synes fortsatt at Jørgen Brekke skriver godt, spennende og underholdende krim, vel verdt å bruke tid på.

Andre som har skrevet om boken er Tine, Artemisia og Min bok- og maleblogg

Publisert i bøker

Katharina-koden

Jeg sier det med en gang: jeg blir ganske happy hver gang Jørn Lier Horst kommer ut med en ny bok. Jeg synes han som regel skriver god, interessant og troverdig krim. Han er ikke alltid like god, men direkte bortkastet tid er det ikke å lese hans bøker. Katharina-koden er en gammel sak som William Wisting (Horst sin helt)  ikke har klart å løse og heller ikke har klart å legge bak seg. Det er 24 år siden hun forsvant og etterlot seg en lapp med noen tall som han ennå ikke har funnet ut av. Hvert år, på dagen hun forsvant treffes Wisting og Katharinas mann Martin Haugen. Han var en tid mistenkt for forsvinningen, men hadde et solid alibi og ble tatt ut av saken. Dette året er ikke Martin Haugen hjemme når Wisting kommer på besøk og han lurer en kort stund på om Haugen også er forsvunnet på samme mystiske måte som konen. På politistasjonen kommer Adrian Stiller fra en nyopprettet cold-case gruppe som skal ta opp igjen en annen forsvinningssak fra omtrent samme tidsperiode. Nadia Krogh forsvant på vei hjem fra en fest og ingen har sett henne siden. Wisting og Stiller må samarbeide og de har forskjellige metoder som av og til krasjer. I boken møter vi også Line, Wistings datter som er journalist i VG, denne gangen som freelancer pga morspermisjon. Hun skal skrive om saken Stiller jobber med og lage Podkaster til denne. Thomas, Lines tvillingbror er også med, men hovedsakling som barnevakt for sin lille niese.

Det er faktisk mest interessant å lese om hvordan Line jobber med saken om Nadia Krogh sin forsvinning og kampen om å være først ute med en sak. Wistings gamle sak, blir mer som, ja – som en gammel sak det egentlig ikke er så interessant å finne ut av. Horst skriver bra, men kanskje ikke helt på topp denne gangen? De ihuga vil fortsette å lese bøkene hans og nysgjerrige på hva han skriver om neste gang er vel alle? Jeg leste Katharine-koden, la den fra meg en liten stund og svup der var det en annen som hadde tatt boka og satt fordypet. Takk til Gyldendal for leseeksemplar!

 

Publisert i bøker

Seks historier

Seks historier er en spenningsroman av forfatteren Matt Wesolowski. Den er bygd opp som en podcast med seks intervjuer der de som deltar forteller om sine opplevelser av et mord eller en forsvinning som ble begått for tyve år siden. Det er den kjente og meget anonyme gravejournalisten Scott King som lager programmene. Han bruker ofte maske når han intervjuer folk slik at saken og ikke ham som person skal være i fokus. Mordet på eller forsvinningen av Tom Jeffries skjedde i 1996, det var fem tenåringer og to ledere som var på tur i Northumberland nær et isolert høydedrag som heter Scarclaw. Dette høydedraget var omgitt av mystikk for her var det huler og tunneler, farlig å bevege seg utenfor stiene uten å være kjent i området. Scott King intervjuer en av lederne Derek Bickers, hver av de fire ungdommene Eva, Charlie, Anyu, Brian, en mann Hazel Novak som har autisme og som da hendelsen skjedde bodde i landsbyen Belkeld og sønnen til han som eier landområdet der Scarclaw ligger Harry Saint Clement-Ramsay.

Det er sommeren 1996 og gruppen Vandrerne som de fem er en del av, reiser til Villmarkssenteret like i nærheten av Scarclaw. De har vært der mange ganger og gleder seg til å være ute og til aktivitetene. De fem er femten år, de røyker, prøver seg på dop og vil helst være usynlig for de voksne. De er svært forskjellige både av personlighet og bakgrunn og selv om de aksepterer hverandre er det ganske mye mobbing mellom dem, særlig mellom Tom og Brian. Tom var den som kom sist inn i gruppen og han ble raskt god venn med Charlie, dvs de var like opptatt av å dope seg og røyke og stakk derfor ofte av fra de andre. På tidligere turer har de truffet Hazel Novak, de får ham til å spise hasj og de forteller ham om udyret på Scarclaw eller som de kaller det: Nanna Wrack. Hazel blir vettskremt og løper hjem, men ved seinere møter er han like snill og imøtekommende. Han viser dem en hule i heia rundt Scarclaw og han oppbevarer ting for dem i kullboksen utenfor huset sitt. Når Tom forsvinner blir Hazel en av dem som blir mistenkt for mord og det oppstår en heksejakt på ham fra pressens side. Intervjuene avslører at alle har sine historier, sine reaksjoner på Tom og forsvinningen og de ser i ettertidens klare lys at de kunne og burde ha handlet anderledes i noen situasjoner.

Det er en utrolig spennende og finurlig måte forfatteren har snekret sammen denne romanen på. Bruken av podcastene som både repetisjon på hva som har skjedd, sammendragene innimellom: hva vet vi nå og oppstillingen av de ulike personene sin oppfatning av som egentlig skjedde og hva de husker, er en anderledes måte å skrive på. Forfatteren holder seg hele tiden til dette konseptet og noen ganger blir det i meste laget, men jeg er hele tiden med i historien og trenger ikke bla tilbake for å sjekke hva som egentlig skjedde. Harry Saint Clement-Ramsay sin rolle er litt annen enn intervjuene med ungdommene. Han var den som sammen med sine venner oppdaget liket av Tom Jeffries året etter i 1997 og dermed dro hele etterforskningen i gang igjen. Det er han som arver Scarclaw og områdene rundt etter sin far og det er han som i 2017 opplever historien på nytt gjennom samtalene med Scott King og podcastene . Intervjuene med de som var ungdommer i 1996 kommer fram i boken som nummererte episoder, mens Harry har sine egne kapitler der hendelsene fra 1997 og hans refleksjoner kommer fram.

Omslag og layout er flotte, rett og slett utrolig stilig. Skogen på forsiden er tett, grønn med et rødskjær – det er som et lydsignal når du ser stemmebølgene bevege seg opp og ned og gå over i en annen farge når det blir strekt/dramatisk. Det samme visuelle språket er brukt også inne i boka og dette forsterker opplevelsen av radio, lyd, podcast.

Jeg er en superpingle når det gjelder spenning, bare spør mine barn. Jeg fikk boka fra Font og kastet meg raskt over den og ble sittende å lese lenge, jeg sov ikke med lyset på, men resten av boka leste jeg i dagslys… Har du lyst på en uvanlig spenningsbok – denne kan anbefales!

 

Publisert i bøker

Ved elven

Endelig har også jeg lest John Hart sin mye omtalte krim Ved elven. Jeg begynte på boken, hadde et opphold hvor jeg i mellomtiden leste Tørke av Jane Harper og så fortsatte jeg igjen på Ved elven. Dette er jo ikke en optimal måte å lese bøker på, men sånn ble det denne gangen. Det gode med dette var at jeg så tydelig hvordan Jane Harper er påvirket av John Hart, det er interessant, men dessverre også avslørende for den mer uerfarne forfatteren Jane Harper. For John Hart klarer i sterkere grad å skape virkelige personer bak sine plott og Jane Harper er ikke der ennå.

Ved elven handler om Adam Chase som vender tilbake til hjembyen etter fem års fravær. Han ble anklaget for å ha drept en ung mann, men han ble frikjent. Likevel mener mange av innbyggerne i byen at han er skyldig og ønsker ham ikke velkommen tilbake. Når det dukker opp et lik til er politiet kjapt på plass for å undersøke om han har noe med saken å gjøre. Det viser seg at mange har ting å skjule og mange historier er ikke fortalt i sin rette sammenheng. Adam treffer igjen Robin som var kjæresten hans før drapsanklagen, hun mener han sviktet henne ved å flytte. De finner tilbake til hverandre, men det er ikke bare enkelt å begynne på nytt når historien ser ut til å gjenta seg.

Jeg likte boka, storyen og måten Hart beskriver relasjonene mellom personene, det er passe spennende og det er enkelt å følge historien. Jeg har lest Syndenes forlatelse og denne boka her styrker bare mitt inntrykk av at John Hart er en forfatter å følge videre. Jeg gleder meg allerede til neste bok av ham.

Tine  og Artemisias Verden har også skrevet om Ved elven

 

Publisert i bøker

Ildjegerne

Mens jeg leste min første (!) bok av Mons Kallentoft tenkte jeg på at nå er det snart påske og hvor stilig ville det ikke være å stikke innom en butikk og fange inn litt påskestemning i illustrasjonen til denne boka – fargerik som den er… ? Jeg spurte snille Nydalen blomster og de var helt med på det, så derfor kommer det et par ekstra bilder denne gangen.

Jeg har aldri tenkt på å lese kriminalromaner av Kallentoft fordi disse bøkene har hatt sin entusiastiske skare av lesere, men når Kagge forlag sender boka til meg og når Tine gir en positiv omtale, ja da blir jeg nysgjerrig.

Ildjegerne er den niende boken om Malin Fors, etterforsker ved politiet i Lindkjøping. Boken starter med en prolog som gir et lite glimt fra 1990 en klatretur i Nepal. Så er vi i Doha, Qatar august 2015 på en byggeplass, med en intens beskrivelse av arbeidspress og slavekontrakter som mange av de filippinske arbeiderne lever med. De som reiser seg og protesterer lever farlig, om de i det hele tatt overlever. I neste kapittel befinner vi oss i Linköping hos Malin og hennes kjæreste Daniel. Malin kjemper med uroen for Daniel etter at han var utsatt for et overfall, for datteren Tove som er i Nepal og sin tidligere alkoholisme. På politistasjonen får de melding om at en gutt er funnet myrdet i en kontainer. Han kom fra et hjem preget av en mor med store alkoholproblemer og Malin kjenner seg så altfor godt igjen. Lukas som gutten heter har en mormor som er en stabil støtte i livet, men sosialarbeideren som hadde hans sak gjør langt fra det hun skulle. Lukas var ett av mange barn som blir sviktet. Lukas blir funnet like ved huset til den rike og vellykkede forretningskvinnen Peggy Dunzell og hun blir forhørt flere ganger for har hun helt rent mel i posen? Under etterforskningen av mordet på Lukas kommer Malin over liket av en filippinsk kvinne som er myrdet og brent. Det er uhyggelig, for hvem er hun og hvorfor er hun brent? En film som viser hvordan den filipinske kvinnen brenner blir lagt ut på YouTube og Malin og hennea team begynner å ane at disse to sakene henger sammen – eller kan det være en tilfeldighet? Søsteren til den filippinske kvinnen arbeider i Hamburg, hun får melding fra en ukjent avsender om at søsteren er myrdet og broren i Doha er i vansker. Hun tar med seg sakene sine og reiser til Sverige for å hevne søsteren.

Tove datteren til Malin arbeider på et barnehjem i Katmandu og pleier Tsingtsen en svært syk liten gutt. Hun ber om hjelp til å få han til Sverige, men er det mulig?

Malin og teamet hennes arbeider i herdig med å løse sakene, i mellomtiden får vi innblikk både i arbeidsforholdene i Qatar og ikke minst hvordan noen benytter seg av arbeidere til å fremme sin egen jakt på profitt. Vi får høre om noen av kollegene til Malin og deres utfordringer i privatlivet og ikke minst om Malin selv og alt hun strever med.

Det var et fint møte med Kallentoft og hans heltinne Malin, det er helt klart at henne må jeg lese mer om. Dette er en fin bok å lese i påsken, ikke blodig, spennende, men det er mulig å ta en pause uten å miste tråden. Problemet er at man kan lett få krimabstinens av slike bøker og da gjelder det å ha bunkret opp! Jeg skjønner jo nå hvorfor Kallentoft har så mange trofaste fans. Anbefales!

Publisert i bøker, forfattere

John Hart på Bergen offentlige bibliotek

Å høre forfattere snakke om sine egne bøker er alltid interessant, så da Font forlag minnet meg på at John Hart var på turné i Norge og skulle på besøk på Bergen off bibliotek (BoB blant venner) dro jeg med meg husbonden og broderen til forfattermøtet. John Hart ble intervjuet av Monica Yndestad som selv skriver krim, noe som ikke ga seg noe særlige utslag i spørsmålene, men takk og pris hun lot mannen snakke!

John Hart har utgitt fem bøker som alle er oversatt til norsk, det vil si – han skrev først to bøker som i følge ham selv er så elendige at selv hans nærmeste familie ikke får lov til å lese dem…

Bøkene som vi faktisk har tilgang til er oversatt til svært mange språk og han har vunnet Edgar Allen Poe prisen to ganger, for Ved elven (2008)og Det siste barnet (2010). Hart skriver om mennesker som har opplevd noe traumatisk i sin barndom eller fortid og det er et mål at hovedpersonen forandrer seg gjennom handlingen – var det katarsis vi kalte det før i tiden? Når han starter med en ny bok er det hovedpersonen og dennes historie som driver fortellingen framover. Han fortalt at han ville prøve å skrive ut i fra miljøet i den siste boken – Syndenes forlatelse – men det fungerte ikke – så her var det mye bortkastet arbeid og mange tusen ord som gikk «down the drain». Han gikk tilbake til sin gamle metode og fant hovedpersonen Elizabeth, noe skjer slik at et gammelt traume kommer opp igjen, forfatteren «turned up the heat» og satte henne i gang med «the search for light in darkness». Jeg likte godt denne frasen, for mennesker trives best i orden, med en viss grad av forutsigbarhet og oversikt.

Harts egen favoritt blant romanene sine er Det siste barnet – og der fikk han mange nikk fra salen.

Han fortalte litt om en vanlig arbeidsdag, skrivemodus og hvor viktig er er for ham å skrive. – for de som virkelig vil skrive – gi ikke opp.

Timen i selskap med John Hart gikk fort, han kunne til slutt fortelle at neste bok heter The Hush, gjett om jeg gleder meg til den(?)  Etterpå gjorde  vi det eneste riktige, styrtet av sted til nærmeste bokhandel for å kjøpe Ved elven og Det siste barnet – de ligger klar til påskelesing.