Publisert i bøker

La meg være

Jeg har lest de foregående bøkene til Claire Mackintosh og latt meg begeistre, det er jeg forsåvidt denne gangen og, men selv om personene er ulike, tematikken er forskjellig så er de mange vendingene i boken der og gjør lesingen forutsigbar. Du vet at når en sideperson snakker så vil det vise seg at den personen ikke er den du tror. Sånt er spennende en stund, men når samme teknikk brukes i tre bøker etterhverandre, begynner i hvertfall jeg å lengte etter noe nytt.

Denne gangen er det Anna, en dame i tjueårene som er hovedperson. Hun har nettopp fått et lite barn med terapeuten sin og hun sliter med å komme seg på beina etter at først faren og så syv måneder etter, moren begår selvmord. Hun kan ikke forstå hvordan de kan ha gjort dette og tror noen har myrdet dem. Hun savner foreldrene og særlig nå når hun selv har blitt mor. Hun bor i barndomshjemmet sitt med Mark, terapeuten og Ella datteren. På ettårsdagen for morens selvmord kommer det et kort i posten der det står: Selvmord – tro om igjen. Hun tar kortet med til politiet og får der kontakt med Murray Mackenzie som er pensjonert kriminaletterforsker og nå ansatt som sivil tjenestemann. Han hører på henne og får interesse for saken og selv om han ikke formelt kan etterforske den, tenker han at han kan gjøre noen undersøkelser. Murray er gift med Sarah som har en borderline personlighetsforstyrrelse og som ofte er innlagt på psykiatrisk sykehus fordi det kjennes trygt, tryggere enn å være hjemme. Forholdet mellom Murray og Sarah er en nydelig sidehistorie om trofast kjærlighet, evne til å tilpasse seg og ta vare på de gode dagene. Anna får flere advarsler om å ikke grave videre i saken om foreldrenes død, men det er umulig og hun får flere skremmende opplevelser. Moren hadde en venninne som døde i et astmaanfall, hennes datter Laura er som en kusine for Anna og Laura hjelper Anna med å rydde i foreldrenes kontor. Der finner Anna en vodkaflaske og fortrengte minner kommer til overflaten.

Claire Mackintaosh skriver bra, det er tempo og framdrift, men som sagt er alle disse vendingene mer til besvær enn til glede for meg. Har du lest og likt de andre bøkene så kan du godt lese denn og uten å bli skuffet.

Publisert i bøker

Ildhjerter

Romanen Ildhjerter er en slags versjon av tragedien Antigone av Sofokles,  men samtidig henter den tema fra en tale som ble holdt av Shami Chakrabarti  mens hun var direktør for Liberty om  planene om å frata britiske borgere ders statsborgerskap . Har vi ikke hatt denne diskusjonen i Norge og? For ikke så lenge siden? Dette gjør denne roman så superaktuell og gripende.

Boken lar fem stemmer komme til uttrykk. Det er Isma, eldste søster av tre av vokser opp i nord-London. Faren var jihadist og døde på vei til Guantanamo, moren jobbet i et reisebyrå og prøvde å holde familien sammen, men hun dør brått og de tre barna må klare seg alene. Når de to yngre søskene som er tvillinger er voksne er det endelig Isma sin tur til å reise til USA og ta en doktorgrad. Hun blir utsatt for et ydmykende intervju, mister flyet sitt, men kommer seg til USA og begynner på studiet. Her treffer hun Eamonn og hun oppdager raskt at han er sønnen til innenriksministeren som har muslimsk og pakistansk bakgrunn, men har lagt dette bak seg. Karamat Lone, faren til Eamonn var den som sørget for at de stadig hadde politiet på døra og grunnen til at Isma ble forhørt så grunndig på flyplassen. Isma føler seg tiltrukket av Eamonn, men han blir helt oppslukt av søsteren Aneeka og tar kontakt med henne når han vender tilbake til England. Den neste som snakker er Eamonn. Vi får høre om hans familierelasjoner og hvordan han treffer Aneeka og innleder et forhold til henne. Det er hun som har regien og vil at forholdet skal være helt hemmelig. Eamonn slites mellom ønskene til Aneeka og sine egne behov. Her får vi også møte familen til Eamonn politikerfaren og moren som er interiørdesigner men som gir opp virksomheten sin for å ofre seg for mannens karriere. Eamonn vil presentere Aneeka for familien sin, men når faren skjønner hvem hun er blir det bråstopp i forholdet. Tvillingbroren til Aneeka, Parvaiz har reist til Tyrkia for å verve seg som fremmedkriger. Han har møtt en mann som har fortalt ham om faren hans og alle bragdene han gjorde før han ble drept. Parvaiz kan ikke huske faren og han tror at han vil finne både mennesker som husker faren og gi han en ny mening med livet når han reiser. Etter kort tid oppdager han at virkeligheten er noe helt annet enn han fikk forståelsen av og han vil tilbake til England. Men der er er alle veier stengt for han har satt seg selv ut over loven og har nå bare statsborgeskap i Pakistan, men for han er hjemme England! Hva gjør han nå? Han kontakter Aneeka og hun lover å prøve å hjelpe ham hjem. Vi hører om Aneeka´s reise til Karachi og tilsist er det innenriksministeren Karamat som avslutter romanen.

Det er en gripende fortelling og den er aktuell. Hva gjør du når loven sier at man bare får ha et statsborgerskap og når din elskede bror verver seg til fremmedkriger, noe som er imot loven i landet du bor i?  Hvem er man lojal mot? Dette er en fasinerende og godt skrevet roman. Vi hører om folk som blir radikalisert og vi leser om influenserne, de som verver, men det blir noe mye nærmere når personen blir beskrevet på denne måten. Da jeg leste om Parvaiz tenkte jeg: nei, nei, han lurer deg! Ikke gjør det! Ikke reis! Det er dramatisk, det blir nært og forferdelig. Likevel, den er vel verdt å lese og du glemmer den ikke så lett etterpå.

Jeg fikk boka som lese-eksemplar fra Gyldendal, takk for bok!

Publisert i bøker

Resten av dagen

Forfatteren av denne romanen Kazuo Ishiguro vant Nobelprisen i litteratur i år og det er en av grunnene til å lese bøkene hans, men i seg selv er denne romanen Resten av dagen en grunn til å lese, nyte og reflektere. Vi skal snakke om boka i Nordhordland Litterære Selskap så her var det bare å kaste seg over romanen. Romanen er filmatisert og jeg innbiller meg at jeg har sett filmen eller deler av den for Anthony Hopkins , som spiller hovedrollen i filmen, dukket stadig opp i hodet mitt under lesingen av boken.

Boken handler om butleren Stevens og hans liv og virke på godset Darlington. Vi møter ham når godset er kjøpt opp av en amerikaner mr. Farraday og hans nye arbeidsgiver tilbyr ham noen dager med ferie. Stevens får låne bilen hans og begir seg ut på en reise til Cornwall hvor Miss Kenton en tidligere ansatt på Darlington Hall nå bor. På veien reflekterer han over butleryrket, hva er verdighet, hva er en virkelig god butler og sammenligner seg med andre bultere han har møtt og andre han har hørt om. Han tenker igjennom sitt virke for lord Darlington og hans forhold til miss Kenton.

Vi får et bilde av en mann som levde gjennom sin arbeidsgiver uten å reflektere over om hans handlinger var riktige eller gale. Stevens mener at «hans Nåde» vet bedre enn ham i alle saker som har med verden utenfor Darlington Hall å gjøre og det gjør nok lorden og. Det viser seg at lord Darlington har, på sitt gentlemannsvis, helt tilgitt tyskerne og deres handlinger under første verdenskrig og mener at restriksjonene som Tyskland opplever i mellomkrigstiden er altfor omfattende og strenge. Han får kontakt med tyskvennlige og nazisypatisører og inviterer dem til Darlington Hall for samtaler. Stevens gjør alt han kan for å legge til rette for disse besøkene slik at arbeidsgiveren blir fornøyd, ja , han gjennom fører alle oppdrag uten å stille spørsmål ved dem. Det er først i etterpåklokskapens klare lys han ser at han burde ha reagert.

Miss Kenton kommer til Darlington Hall som husholderske og hun og Stevens har mye med hverandre å gjøre. Hun forelsker seg i Stevens, men han på sin side røper ingen følelser for henne. Han lever med alle følelser godt innknappet i vesten og dressen, men hygger seg hver kveld med en kopp kakao i stuen til miss Kenton. Ved den minste foranledning bryter han denne vanen og alle andre forsøk miss Kenton gjør for å vekke hans interesse faller i heller dårlig jord. Til slutt forteller miss Kenton at hun har truffet en mann som har fridd til henne og hun vil gifte seg med ham og flytte til Cornwall. Stevens ønsker henne lykke til, men kjenner seg nedtrykt av dette uten at han gjør noe med det. Miss Kenton som han konsekvent kaller henne, enda hun nå er mrs Benn, skriver brev til ham og han leser inn i dem en lengsel etter Darlington Hall og arbeidet der.

På veien til Cornwall leser han igjen brevene til miss Kenton og innser at han har lest for mye inn i dem, men han har avtalt å møte henne, så han gjennomfører og håper han kan overtale henne til å komme tilbake til sin gamle arbeidsplass. Han skriver hver kveld en liten rapport om dagens begivenheter, mennesker han møter, landskap han kjører igjennom og dette fører igjen til refleksjoner omkring land og folk.

Det er en betagende roman, fin og trist, med mange innfallsvinkler for samtale. Språket er så gjennomført i gammel butler-stil at jeg kjører film i hodet, med som sagt Anthony Hopkins som butler. Anbefales! Det ligger ute på Youtube et intervju med forfatteren om boken og hvorfor han skrev den, veldig interessant!

 

Publisert i bøker

Nøtteskall 

Ian McEwan er en formidabel forfatter, han skriver så intenst slik at jeg ser personer og situasjoner for meg. Denne gangen er det et ufødt foster som er fortelleren, det setter noen sterke begrensinger for forfatteren, men samtidig gir det et godt bilde på hvor ufullstendig det enkelte menneske kan oppfatte situasjoner. Det er et særdeles våkent foster som forteller, han – det er en han for han har sett en liten «mark» mellom beina sine – har sammen med sin mor som sover dårlig om natten lyttet til diverse radioprogram og fått mye kunnskap om verden rundt seg. Mammaen har og en forkjærlighet for vin og han – fosteret! – elsker Cuvée le Charnay Menetou-Salón Jean-Max Roger, han kan ikke si nei.

Moren, Trudy og hennes elsker Claude planlegger å myrde faren til fosteret, som er broren til Claude. Fosteret prøver å tenke ut hva han kan gjøre, men selv om han prøver å ta livet av seg ved å slynge navlestrengen rundt halsen er livskraften større enn evnen til å dra til. Faren, John er forlegger og poet. Han har flyttet ut av hjemmet sitt og overlatt det til Trudy slik at hun skal få litt rom og de skal finne tilbake til hverandre, men Trudy har ingen planer om gjenforening John har funnet et nytt poetisk talent og tar henne med seg til Trudy og Claude og forteller at han vil kaste dem ut av huset og flytte tilbake. Dette får fart i mordplanene og de går til verket.

Det er en utrolig historie, den er på sitt skrudde vis morsom og som jeg innledet – Ian MC Ewan skriver fantastisk godt. Det er ikke annet å gjøre enn å anbefale boken på det varmeste.

Publisert i bøker

Seks historier

Seks historier er en spenningsroman av forfatteren Matt Wesolowski. Den er bygd opp som en podcast med seks intervjuer der de som deltar forteller om sine opplevelser av et mord eller en forsvinning som ble begått for tyve år siden. Det er den kjente og meget anonyme gravejournalisten Scott King som lager programmene. Han bruker ofte maske når han intervjuer folk slik at saken og ikke ham som person skal være i fokus. Mordet på eller forsvinningen av Tom Jeffries skjedde i 1996, det var fem tenåringer og to ledere som var på tur i Northumberland nær et isolert høydedrag som heter Scarclaw. Dette høydedraget var omgitt av mystikk for her var det huler og tunneler, farlig å bevege seg utenfor stiene uten å være kjent i området. Scott King intervjuer en av lederne Derek Bickers, hver av de fire ungdommene Eva, Charlie, Anyu, Brian, en mann Hazel Novak som har autisme og som da hendelsen skjedde bodde i landsbyen Belkeld og sønnen til han som eier landområdet der Scarclaw ligger Harry Saint Clement-Ramsay.

Det er sommeren 1996 og gruppen Vandrerne som de fem er en del av, reiser til Villmarkssenteret like i nærheten av Scarclaw. De har vært der mange ganger og gleder seg til å være ute og til aktivitetene. De fem er femten år, de røyker, prøver seg på dop og vil helst være usynlig for de voksne. De er svært forskjellige både av personlighet og bakgrunn og selv om de aksepterer hverandre er det ganske mye mobbing mellom dem, særlig mellom Tom og Brian. Tom var den som kom sist inn i gruppen og han ble raskt god venn med Charlie, dvs de var like opptatt av å dope seg og røyke og stakk derfor ofte av fra de andre. På tidligere turer har de truffet Hazel Novak, de får ham til å spise hasj og de forteller ham om udyret på Scarclaw eller som de kaller det: Nanna Wrack. Hazel blir vettskremt og løper hjem, men ved seinere møter er han like snill og imøtekommende. Han viser dem en hule i heia rundt Scarclaw og han oppbevarer ting for dem i kullboksen utenfor huset sitt. Når Tom forsvinner blir Hazel en av dem som blir mistenkt for mord og det oppstår en heksejakt på ham fra pressens side. Intervjuene avslører at alle har sine historier, sine reaksjoner på Tom og forsvinningen og de ser i ettertidens klare lys at de kunne og burde ha handlet anderledes i noen situasjoner.

Det er en utrolig spennende og finurlig måte forfatteren har snekret sammen denne romanen på. Bruken av podcastene som både repetisjon på hva som har skjedd, sammendragene innimellom: hva vet vi nå og oppstillingen av de ulike personene sin oppfatning av som egentlig skjedde og hva de husker, er en anderledes måte å skrive på. Forfatteren holder seg hele tiden til dette konseptet og noen ganger blir det i meste laget, men jeg er hele tiden med i historien og trenger ikke bla tilbake for å sjekke hva som egentlig skjedde. Harry Saint Clement-Ramsay sin rolle er litt annen enn intervjuene med ungdommene. Han var den som sammen med sine venner oppdaget liket av Tom Jeffries året etter i 1997 og dermed dro hele etterforskningen i gang igjen. Det er han som arver Scarclaw og områdene rundt etter sin far og det er han som i 2017 opplever historien på nytt gjennom samtalene med Scott King og podcastene . Intervjuene med de som var ungdommer i 1996 kommer fram i boken som nummererte episoder, mens Harry har sine egne kapitler der hendelsene fra 1997 og hans refleksjoner kommer fram.

Omslag og layout er flotte, rett og slett utrolig stilig. Skogen på forsiden er tett, grønn med et rødskjær – det er som et lydsignal når du ser stemmebølgene bevege seg opp og ned og gå over i en annen farge når det blir strekt/dramatisk. Det samme visuelle språket er brukt også inne i boka og dette forsterker opplevelsen av radio, lyd, podcast.

Jeg er en superpingle når det gjelder spenning, bare spør mine barn. Jeg fikk boka fra Font og kastet meg raskt over den og ble sittende å lese lenge, jeg sov ikke med lyset på, men resten av boka leste jeg i dagslys… Har du lyst på en uvanlig spenningsbok – denne kan anbefales!

 

Publisert i bøker, lesing, litteratur

Huset ved innsjøen

huset ved innsjøen - 1Jeg trodde en stund at jeg hadde fått nok av Kate Morton, det ble for forutsigbart og jeg klarte ikke en gang å slappe av med type: «bok-inn-bok-ut»- holdning. Men så kan jeg ikke helt la være da, jeg måtte bare ta en liten kikk på den siste boken hennes – og så var jeg i gang igjen.

Boken starter med det klassiske gamle, forlatte huset med en overgrodd hage ved en innsjø, men den som finner dette huset denne gangen er politietterforskeren Sadie Sparrow som er på «ferie» hos sin onkel Bertie. Hun har nesten blitt suspendert og makkeren hennes har bedt henne ta seg en lang ferie. Sadie får høre om husets historie og vi blir introdusert til Edevane familien og deres liv fram til 1933.

Alice Edevane datter nummer to i familien, bestemte seg tidlig for å bli forfatter. Hun fikk en notatbok av sin mor og den har hun alltid med seg. Hun observerer og noterer, men er og barn og senere selvbevisst ungdom. Det er hun og moren Eleanor som er fortellerne i historien om Edevane familien og de to utfyller bildet av en familie med sterke kjærlighetsbånd og lojalitet til hverandre. Vi får høre om Eleanor og Anthony sitt ekteskap både før og etter første verdenskrig. Første verdenskrig bryter ut og Anthony verver seg og reiser til Frankrike, når han kommer tilbake har han ingen ytre skader, men de indre er desto verre. Dette skal det ikke snakkes om og det er Eleanor som må bære den byrden gjennom resten av livet.

I 1933 har familien blitt til tre søstre og en liten bror Theo, på elleve måneder. Det er juni og den store sommerfesten skal holdes. Dagen etter er Theo forsvunnet og familien er knust.

70 år senere kommer Sadie Sparrow over huset til familien Edevane og begynner sin private etterforskning av forsvinningen til Theo. Hun kommer i kontakt med Alice Edevane som nå er en kjent kriminalforfatter og sammen finner de løsningen (klart det).

Jeg synes romanen hadde en litt annen vri denne gangen. Den står litt stille midt i, men så skjer det store og dramatiske ting og jeg ble sittende å lese mye lenger enn jeg hadde tenkt. Persongalleriet er ikke så omfattende og de to damene Alice og Sadie er godt beskrevet. Jeg synes særlig at den unge Alice er en herlig karakter og ser henne for meg ivrig på jakt etter gode løsninger og perfekte setninger. Det er en ferie- og avslappingsbok, ingen tvil om det – og det kan jo være nyttig av og til.

Publisert i bøker, lesing, litteratur

Stella Gibbons

Som mange andre begynte jeg å lese bøker fra forfatterskapet til Stella Gibbons med boka Cold Comfort farm. Jeg ble betatt! Morsom, to the point og en beskrivelse av den engelske landsbygda med alle slags fordommer man kan komme på – altså en fryd å lese! Jeg begynt å sjekke om hun hadde skrevet noe mer – og det har hun, ca 20 romaner og diktsamlinger. I følge Gibbons selv var hun  så «uheldig» å debutere med en bestselger, som senere i livet «stod i veien for» de påfølgende romanene. Jeg hadde ikke gjort noen alvorlige forsøk på å låne eller kjøpe noen andre av bøkene hennes, men så i mai i år befant vi oss på Gatwick Airport, fem timers ventetid og boka jeg hadde tatt med krympet veldig…

Nightingale woods - 1I bokhandelen fant jeg Nightingale Wood, utgitt i 1938 og nå på nytt av Virago Modern Classics. Det var bare å fordype seg i livet til den unge enken Viola Winther, født Thompson. Viola kommer til familien Winther for å bo hos dem etter at mannen hennes plutselig døde. Violas egen familie er døde og da er eneste mulighet å bo hos svigerfamilien. Hun kommer til et dystert hus med herr og fru Winter og de to døtrene Magde og Tina. Herr Winter er en tyrann og gir bare etter for ønsker når fruen og døtrene virkelig slår seg sammen. Viola er ung, føler seg fortapt og lengter vekk, men  alt ser lysere ut når hun møter Victor Spring, den lokale Prins Charming!  Huset The Eagles har tjenerskap, bl.a. en sjåfør Saxon som Tina er hemmelig forelsket i og det er bare etter finurlige metoder hun får faren til å akseptere at Saxon lærer henne å kjøre. Madge klarer, etter mye masing og gyldne løfter om at «dyret» ikke skal synes eller høres,  å få en hund.  Livet ser ut til å flyte harmonisk og løfterikt –  til Viola oppdager at Victor skal gifte seg og hans blikk og løfter om utflukter hadde ingen rot i virkeligheten. Viola sørger og går omtrent i oppløsning, men ting snur seg … får jeg vel si. Dette er en slags Askepott-historie, men uten slemme stesøstre, bare litt underkua svigerinner.

Stella Gibbons skriver godt og levende om personene sine. Hun glorifiserer ikke, for Viola er ikke spesielt smart (og det påpeker forfatteren ganske grundig innimellom) og Victor er heller kjedelig, men hun gjør dem troverdige. Ikke minst hun tar samfunnet, tradisjoner og konvensjoner særdeles godt på kornet.

Pure Juliet - 1Så i juni kom jeg over Pure Juliet som først ble utgitt i 2014. Boken er et glemt manuskript som familien har funnet og gitt ut post humt. Boka handler om Juliet som nettopp er ferdig på college har fått fem «level A» og er anbefalt av rektor at hun søker seg videre inn på universitetet for å studere matematikk. Dette vil faren ikke ha noe av, så Juliet oppsøker en eldre dame, miss Addy Pennecuick,  som hun har truffet i en park, dikter opp en trist historie og flytter inn til henne for å få tid og rom til å tenke og arbeide. Juliet har virkelig null sosiale antenner, hun bryr seg ikke om klær, gutter eller hvordan hun virker på andre. Hun finner ut at hun skal forske på coincidence(tilfeldigheter?) siden dette er noe folk stadig sier og ikke kan forklare helt hva som skjer eller hva det betyr. Hun møter Arthur Robinson bokhandelmedhjelperen i den lokale bokhandelen og til hans store overraskelse blir hun med ham på kino. Han prøver seg med tilnærmelser, men det skal Juliet ha seg frabedt og Arthur anser kvelden som en total fiasko.  Arthur er likevel opptatt av Juliet og for å holde kontakten lover han å notere «tilfeldigheter» når han kommer over dem. Dette utvikler seg til et livslangt vennskap, kan jeg vel si uten å røpe for mye.  En annen viktig person i Juliets liv er Frank Pennecuick som er lidenskaplig opptatt av økologi og er grandnevø til miss Addy. Han prøver å tilføre henne litt menneskelighet og passer på henne som et lite barn. For Juliet er en formidabel tenker når det gjelder matematiske problemstillinger, men når det gjelder mat og drikkke og ta vare på seg selv er hun lite kapabel.

Gibbons skriver oppslukende om personene sine. Hun har en hovedperson som de andre sirkulerer rundt, men bipersonene er også interessante og skaper dybde i fortellingen. Bøkene er lettleste, hyggelig lesing og det hadde vært stas om de ble oversatt til norsk.

Publisert i bøker, lesing

Bienes historie

IMG_2586Maja Lunde er kjent som barnebokforfatter, men har nå skrevet en roman for voksne. Er hun like god som voksenbok forfatter? Ja, det er hun! Bienes historie er lettlest, interessant og gir deg noe å tenke på, kan det bli bedre? Hun fikk Bokhandlerprisen for romanen og kommer da i godt selskap med flere av dem som selger bøker i stabler. De som ikke så gjerne leser bøker det er mye haip rundt, går faktisk glipp av noe ved å henge seg opp i dette.

Vi blir kjent med tre personer fra tre tidsperioder. William som levde i England i 1852. George fra USA i 2007 og om Tao i 2098 i distrikt 242, Shirong, Sichuan, Kina. Hver av disse forteller sin historie som alle handler om bier eller mangel på bier, men boka handler like mye om relasjoner mellom mennesker, drømmer og forventninger til livet. William skulle bli forsker og blir assistent til en anerkjent naturforsker Rahm, men forelsker seg i Thilda og dagliglivets strev gjør kort prosess på denne drømmen. George er birøkter og opplever at nesten alle biene hans dør i CCD Colony Collapse Disorder. Sønnen Tom som han hadde forventet skulle overta gården studerer og vil heller arbeide som journalist. Dette valget faller George tungt for brystet og forholdet mellom far og sønn, som ikke har vært så hjertelig noen gang, får en ny knekk. Tao arbeider med håndpolinering av frukttrær. Biene er døde og i hennes del av Kina har de vært borte lenge, slik at de har utviklet teknikken med håndpolinering til perfeksjon – bedre enn biene. Tao og mannen har en liten sønn Wei-Wen, når han blir åtte år skal han læres opp til å håndpolinere, men Tao har drømmer for ham som krever full innsats fra treårsalderen for å lære tall og bokstaver.

Boken er bygd opp slik at hver av de tre får hvert sitt kapittel som er nesten like langt og så skifter scenen igjen og vi får en ny runde med kapitler Dette gir boka en avvekslende leserytme som gjør den lettlest og med et indre driv. Karakterene får liv og jeg tror på dem. Jeg kan bare anbefale denne!

Publisert i bøker, lesing, litteratur, Uncategorized

Etter ildstormen.

20131028-184203.jpg Denne boka var en del av «fangsten» på bokbloggtreffet i år. Boka er skrevet av Rhidian Brook og tar utgangspunkt i en virkelig historie som hans far opplevde. Hovedpersonen Lewis Morton er oberst i den brittiske hæren og befinner seg i Hamburg i 1946. Hans oppdrag er å sørge for hus og mat til befolkningen i sitt distrikt, dvs Pinneberg – en bydel i Hamburg. Han og hans familie blir tildelt en flott, stort hus i Elbstrasse. Der bor det allerede en tysk familie, far og datter, men i stedet for å kaste dem ut foreslår Lewis at de blir boende i huset sammen med hans familie. Lewis kone, Rachel sørger dypt over tapet av sønnen Michael og innser ikke at hun har mange lidelsesfeller. Den gjenlevende sønnen Edmund, har vennet seg til at moren gråter og er fraværende, så når de skal reise fra England for å treffe igjen faren, er han full av spørsmål og refeksjoner omkring sitt liv og det livet han møter i Hamburg. Den tyske familien Lubert har også sitt å stri med. Artur Lubert er arkitekt, hans kone Claudia omkom i ildstormen og datteren Freda er traumatistert av både tapet av moren og den sterke påvirkningen fra det tyske regimet. Når den engelske og tyske familien skal bo i samme hus, kommer både fordommer hos dem selv og ikke minst reaksjoner fra både det engelske og tyske miljøet fram. Disse møtene eller konfrontasjonene er beskrevet så levende at jeg blir dratt inn i historien og på en måte kan «forstå» begge parter. Sønnen Edmund søker ut og treffer på grupper av barn som streifer omkring for å skaffe seg mat og noe å selge for å overleve. Edmund reflekterer over tilstanden de befinner seg i ved å leke med Freda sitt dukkehus. Dette blir som et speilbilde av livet i huset, noe som til slutt blir avslørende for Lewis. Både Lewis og Rachel prøver å finne tilbake til samlivet, men Lewis´s jobb og Rachels sorg fører til større avstand og ikke det de håpte da de ble gjenforent i Hamburg. Det er Lubert som bryter inn i Rachel sin sorg og dette fører til hendelser som påvirker begge familiene. Brook skriver så levende og kanskje er det fordi historien bygger på at hans farfar bodde i et hus i Pinneberg fra 1946 til 1949 sammen med en tysk familie. Jada, det er nesten en klisjè, men jeg klarte nesten ikke legge fra meg boken. Medrivende, lettlest og interessant ut i fra den historiske sammenheng den er satt i. Kan bare anbefale denne! Ja, også skal den filmatiseres, det kan bli bra, men for min del er boka nok! Og det bør vel sies at denne milde gave kom fra http://www.aschehoug.no/nettbutikk/etter-ildstormen.html

Publisert i bøker, litteratur

Arven

ArvenDenne boka av Katherine Webb har «alle» lest for lenge siden og det var først etter at jeg hadde lest den siste boka hennes En sang fra fortiden at jeg fikk fart på meg til å lese debutboka hennes. Arven handler om søstrene Erica og Beth som arver familiegodset fra sin tante Meredith Colcott under forutsetning av at de skal bo der begge to. Søtrene tilbrakte sine barndoms somre her helt til fetter Henry forsvant og skyldfølelsen rammet Beth og gjorde henne til et angstfylt og «inneklemt» menneske. Erica er den yngste av søstrene og husker ikke så mye av denne tiden, men hun vil hjelpe Beth til å komme løs av fortidens grep og insisterer på at de skal bli en stund. De må rydde ut av huset og i denne prosessen finner Erica en brevmappe med brev og fotografier som tilhørte hennes oldemor Caroline. På bildet hun finner holder oldemoren et barn og bildet er datert 1904, flere år før bestemoren ble født. Var Caroline gift tidligere? – og hvem er barnet? På godset bor det også en taterfamilie som har fått tillatelse til å bo der av Carolines mann Henry Colcott. Caroline og senere Meredith er svært negative til taterene og nekter Erica og Beth å være sammen med taterbarna. De forstår ikke hvorfor, men etterhvert som fortellingen ruller framover blir det klart at her er det mange hemligheter og grusomme handlinger som ligger bak.

Dette er en underholdende roman, historier flettet inn i hverandre og godt driv gjennom det hele. Jeg savner litt mer dybde i personene hennes, men miljøet både i Amerika og England er så treffende og gir boka en ekstra dimensjon. Jada, Webb: bring it on!