Publisert i bøker, lesing, litteratur

Huset ved innsjøen

huset ved innsjøen - 1Jeg trodde en stund at jeg hadde fått nok av Kate Morton, det ble for forutsigbart og jeg klarte ikke en gang å slappe av med type: «bok-inn-bok-ut»- holdning. Men så kan jeg ikke helt la være da, jeg måtte bare ta en liten kikk på den siste boken hennes – og så var jeg i gang igjen.

Boken starter med det klassiske gamle, forlatte huset med en overgrodd hage ved en innsjø, men den som finner dette huset denne gangen er politietterforskeren Sadie Sparrow som er på «ferie» hos sin onkel Bertie. Hun har nesten blitt suspendert og makkeren hennes har bedt henne ta seg en lang ferie. Sadie får høre om husets historie og vi blir introdusert til Edevane familien og deres liv fram til 1933.

Alice Edevane datter nummer to i familien, bestemte seg tidlig for å bli forfatter. Hun fikk en notatbok av sin mor og den har hun alltid med seg. Hun observerer og noterer, men er og barn og senere selvbevisst ungdom. Det er hun og moren Eleanor som er fortellerne i historien om Edevane familien og de to utfyller bildet av en familie med sterke kjærlighetsbånd og lojalitet til hverandre. Vi får høre om Eleanor og Anthony sitt ekteskap både før og etter første verdenskrig. Første verdenskrig bryter ut og Anthony verver seg og reiser til Frankrike, når han kommer tilbake har han ingen ytre skader, men de indre er desto verre. Dette skal det ikke snakkes om og det er Eleanor som må bære den byrden gjennom resten av livet.

I 1933 har familien blitt til tre søstre og en liten bror Theo, på elleve måneder. Det er juni og den store sommerfesten skal holdes. Dagen etter er Theo forsvunnet og familien er knust.

70 år senere kommer Sadie Sparrow over huset til familien Edevane og begynner sin private etterforskning av forsvinningen til Theo. Hun kommer i kontakt med Alice Edevane som nå er en kjent kriminalforfatter og sammen finner de løsningen (klart det).

Jeg synes romanen hadde en litt annen vri denne gangen. Den står litt stille midt i, men så skjer det store og dramatiske ting og jeg ble sittende å lese mye lenger enn jeg hadde tenkt. Persongalleriet er ikke så omfattende og de to damene Alice og Sadie er godt beskrevet. Jeg synes særlig at den unge Alice er en herlig karakter og ser henne for meg ivrig på jakt etter gode løsninger og perfekte setninger. Det er en ferie- og avslappingsbok, ingen tvil om det – og det kan jo være nyttig av og til.

Publisert i bøker, lesing, litteratur

Stella Gibbons

Som mange andre begynte jeg å lese bøker fra forfatterskapet til Stella Gibbons med boka Cold Comfort farm. Jeg ble betatt! Morsom, to the point og en beskrivelse av den engelske landsbygda med alle slags fordommer man kan komme på – altså en fryd å lese! Jeg begynt å sjekke om hun hadde skrevet noe mer – og det har hun, ca 20 romaner og diktsamlinger. I følge Gibbons selv var hun  så «uheldig» å debutere med en bestselger, som senere i livet «stod i veien for» de påfølgende romanene. Jeg hadde ikke gjort noen alvorlige forsøk på å låne eller kjøpe noen andre av bøkene hennes, men så i mai i år befant vi oss på Gatwick Airport, fem timers ventetid og boka jeg hadde tatt med krympet veldig…

Nightingale woods - 1I bokhandelen fant jeg Nightingale Wood, utgitt i 1938 og nå på nytt av Virago Modern Classics. Det var bare å fordype seg i livet til den unge enken Viola Winther, født Thompson. Viola kommer til familien Winther for å bo hos dem etter at mannen hennes plutselig døde. Violas egen familie er døde og da er eneste mulighet å bo hos svigerfamilien. Hun kommer til et dystert hus med herr og fru Winter og de to døtrene Magde og Tina. Herr Winter er en tyrann og gir bare etter for ønsker når fruen og døtrene virkelig slår seg sammen. Viola er ung, føler seg fortapt og lengter vekk, men  alt ser lysere ut når hun møter Victor Spring, den lokale Prins Charming!  Huset The Eagles har tjenerskap, bl.a. en sjåfør Saxon som Tina er hemmelig forelsket i og det er bare etter finurlige metoder hun får faren til å akseptere at Saxon lærer henne å kjøre. Madge klarer, etter mye masing og gyldne løfter om at «dyret» ikke skal synes eller høres,  å få en hund.  Livet ser ut til å flyte harmonisk og løfterikt –  til Viola oppdager at Victor skal gifte seg og hans blikk og løfter om utflukter hadde ingen rot i virkeligheten. Viola sørger og går omtrent i oppløsning, men ting snur seg … får jeg vel si. Dette er en slags Askepott-historie, men uten slemme stesøstre, bare litt underkua svigerinner.

Stella Gibbons skriver godt og levende om personene sine. Hun glorifiserer ikke, for Viola er ikke spesielt smart (og det påpeker forfatteren ganske grundig innimellom) og Victor er heller kjedelig, men hun gjør dem troverdige. Ikke minst hun tar samfunnet, tradisjoner og konvensjoner særdeles godt på kornet.

Pure Juliet - 1Så i juni kom jeg over Pure Juliet som først ble utgitt i 2014. Boken er et glemt manuskript som familien har funnet og gitt ut post humt. Boka handler om Juliet som nettopp er ferdig på college har fått fem «level A» og er anbefalt av rektor at hun søker seg videre inn på universitetet for å studere matematikk. Dette vil faren ikke ha noe av, så Juliet oppsøker en eldre dame, miss Addy Pennecuick,  som hun har truffet i en park, dikter opp en trist historie og flytter inn til henne for å få tid og rom til å tenke og arbeide. Juliet har virkelig null sosiale antenner, hun bryr seg ikke om klær, gutter eller hvordan hun virker på andre. Hun finner ut at hun skal forske på coincidence(tilfeldigheter?) siden dette er noe folk stadig sier og ikke kan forklare helt hva som skjer eller hva det betyr. Hun møter Arthur Robinson bokhandelmedhjelperen i den lokale bokhandelen og til hans store overraskelse blir hun med ham på kino. Han prøver seg med tilnærmelser, men det skal Juliet ha seg frabedt og Arthur anser kvelden som en total fiasko.  Arthur er likevel opptatt av Juliet og for å holde kontakten lover han å notere «tilfeldigheter» når han kommer over dem. Dette utvikler seg til et livslangt vennskap, kan jeg vel si uten å røpe for mye.  En annen viktig person i Juliets liv er Frank Pennecuick som er lidenskaplig opptatt av økologi og er grandnevø til miss Addy. Han prøver å tilføre henne litt menneskelighet og passer på henne som et lite barn. For Juliet er en formidabel tenker når det gjelder matematiske problemstillinger, men når det gjelder mat og drikkke og ta vare på seg selv er hun lite kapabel.

Gibbons skriver oppslukende om personene sine. Hun har en hovedperson som de andre sirkulerer rundt, men bipersonene er også interessante og skaper dybde i fortellingen. Bøkene er lettleste, hyggelig lesing og det hadde vært stas om de ble oversatt til norsk.

Publisert i bøker, lesing

Bienes historie

IMG_2586Maja Lunde er kjent som barnebokforfatter, men har nå skrevet en roman for voksne. Er hun like god som voksenbok forfatter? Ja, det er hun! Bienes historie er lettlest, interessant og gir deg noe å tenke på, kan det bli bedre? Hun fikk Bokhandlerprisen for romanen og kommer da i godt selskap med flere av dem som selger bøker i stabler. De som ikke så gjerne leser bøker det er mye haip rundt, går faktisk glipp av noe ved å henge seg opp i dette.

Vi blir kjent med tre personer fra tre tidsperioder. William som levde i England i 1852. George fra USA i 2007 og om Tao i 2098 i distrikt 242, Shirong, Sichuan, Kina. Hver av disse forteller sin historie som alle handler om bier eller mangel på bier, men boka handler like mye om relasjoner mellom mennesker, drømmer og forventninger til livet. William skulle bli forsker og blir assistent til en anerkjent naturforsker Rahm, men forelsker seg i Thilda og dagliglivets strev gjør kort prosess på denne drømmen. George er birøkter og opplever at nesten alle biene hans dør i CCD Colony Collapse Disorder. Sønnen Tom som han hadde forventet skulle overta gården studerer og vil heller arbeide som journalist. Dette valget faller George tungt for brystet og forholdet mellom far og sønn, som ikke har vært så hjertelig noen gang, får en ny knekk. Tao arbeider med håndpolinering av frukttrær. Biene er døde og i hennes del av Kina har de vært borte lenge, slik at de har utviklet teknikken med håndpolinering til perfeksjon – bedre enn biene. Tao og mannen har en liten sønn Wei-Wen, når han blir åtte år skal han læres opp til å håndpolinere, men Tao har drømmer for ham som krever full innsats fra treårsalderen for å lære tall og bokstaver.

Boken er bygd opp slik at hver av de tre får hvert sitt kapittel som er nesten like langt og så skifter scenen igjen og vi får en ny runde med kapitler Dette gir boka en avvekslende leserytme som gjør den lettlest og med et indre driv. Karakterene får liv og jeg tror på dem. Jeg kan bare anbefale denne!

Publisert i bøker, lesing, litteratur, Uncategorized

Etter ildstormen.

20131028-184203.jpg Denne boka var en del av «fangsten» på bokbloggtreffet i år. Boka er skrevet av Rhidian Brook og tar utgangspunkt i en virkelig historie som hans far opplevde. Hovedpersonen Lewis Morton er oberst i den brittiske hæren og befinner seg i Hamburg i 1946. Hans oppdrag er å sørge for hus og mat til befolkningen i sitt distrikt, dvs Pinneberg – en bydel i Hamburg. Han og hans familie blir tildelt en flott, stort hus i Elbstrasse. Der bor det allerede en tysk familie, far og datter, men i stedet for å kaste dem ut foreslår Lewis at de blir boende i huset sammen med hans familie. Lewis kone, Rachel sørger dypt over tapet av sønnen Michael og innser ikke at hun har mange lidelsesfeller. Den gjenlevende sønnen Edmund, har vennet seg til at moren gråter og er fraværende, så når de skal reise fra England for å treffe igjen faren, er han full av spørsmål og refeksjoner omkring sitt liv og det livet han møter i Hamburg. Den tyske familien Lubert har også sitt å stri med. Artur Lubert er arkitekt, hans kone Claudia omkom i ildstormen og datteren Freda er traumatistert av både tapet av moren og den sterke påvirkningen fra det tyske regimet. Når den engelske og tyske familien skal bo i samme hus, kommer både fordommer hos dem selv og ikke minst reaksjoner fra både det engelske og tyske miljøet fram. Disse møtene eller konfrontasjonene er beskrevet så levende at jeg blir dratt inn i historien og på en måte kan «forstå» begge parter. Sønnen Edmund søker ut og treffer på grupper av barn som streifer omkring for å skaffe seg mat og noe å selge for å overleve. Edmund reflekterer over tilstanden de befinner seg i ved å leke med Freda sitt dukkehus. Dette blir som et speilbilde av livet i huset, noe som til slutt blir avslørende for Lewis. Både Lewis og Rachel prøver å finne tilbake til samlivet, men Lewis´s jobb og Rachels sorg fører til større avstand og ikke det de håpte da de ble gjenforent i Hamburg. Det er Lubert som bryter inn i Rachel sin sorg og dette fører til hendelser som påvirker begge familiene. Brook skriver så levende og kanskje er det fordi historien bygger på at hans farfar bodde i et hus i Pinneberg fra 1946 til 1949 sammen med en tysk familie. Jada, det er nesten en klisjè, men jeg klarte nesten ikke legge fra meg boken. Medrivende, lettlest og interessant ut i fra den historiske sammenheng den er satt i. Kan bare anbefale denne! Ja, også skal den filmatiseres, det kan bli bra, men for min del er boka nok! Og det bør vel sies at denne milde gave kom fra http://www.aschehoug.no/nettbutikk/etter-ildstormen.html

Publisert i bøker, litteratur

Arven

ArvenDenne boka av Katherine Webb har «alle» lest for lenge siden og det var først etter at jeg hadde lest den siste boka hennes En sang fra fortiden at jeg fikk fart på meg til å lese debutboka hennes. Arven handler om søstrene Erica og Beth som arver familiegodset fra sin tante Meredith Colcott under forutsetning av at de skal bo der begge to. Søtrene tilbrakte sine barndoms somre her helt til fetter Henry forsvant og skyldfølelsen rammet Beth og gjorde henne til et angstfylt og «inneklemt» menneske. Erica er den yngste av søstrene og husker ikke så mye av denne tiden, men hun vil hjelpe Beth til å komme løs av fortidens grep og insisterer på at de skal bli en stund. De må rydde ut av huset og i denne prosessen finner Erica en brevmappe med brev og fotografier som tilhørte hennes oldemor Caroline. På bildet hun finner holder oldemoren et barn og bildet er datert 1904, flere år før bestemoren ble født. Var Caroline gift tidligere? – og hvem er barnet? På godset bor det også en taterfamilie som har fått tillatelse til å bo der av Carolines mann Henry Colcott. Caroline og senere Meredith er svært negative til taterene og nekter Erica og Beth å være sammen med taterbarna. De forstår ikke hvorfor, men etterhvert som fortellingen ruller framover blir det klart at her er det mange hemligheter og grusomme handlinger som ligger bak.

Dette er en underholdende roman, historier flettet inn i hverandre og godt driv gjennom det hele. Jeg savner litt mer dybde i personene hennes, men miljøet både i Amerika og England er så treffende og gir boka en ekstra dimensjon. Jada, Webb: bring it on!

Publisert i bøker, lesing

Hvileløs

9788203211317_Boyd.inddPå en reise fra Malawi for mange år siden satt jeg en lang natt sammen med en engelsk bibliotekar og delte leseropplevelser. Denne juleferien leste jeg to av dem og hun hadde rett, dette var gode bøker. Hvileløs av William Boyd en spenningsroman som handler om hvordan Eva, russisk emigrant i Paris blir vervet som spion for England under andre verdenskrig. Boken begynner med at datteren til Eva, Ruth får vite at hennes mor ikke heter Sally slik som hun alltid har trodd, men altså Eva. Hun får noen ark der moren har skrevet ned sin historie om møtet med Lucas Romer, arbeidsgiveren til broren Kolia. Eva bor i Paris med foreldrene og broren Kolia. Broren dør i et slagsmål og det er i begravelsen at hun første gang møter Lucas Romer, han som senere overtaler henne til å gå i Kolias forspor og bli spion. Eva er 28 år og vakker, snakker russisk, fransk og engelsk og etter press fra foreldrene, som ser at England kan være et tryggere sted for henne, drar hun på «spionskole». Her lærer hun å snakke perfekt engelsk, stenografere og det viktigste av alt, ikke stole på noen. Hun arbeider i en avdeling som produserer nyheter som andre nyhetsformidlere plukker opp og sprer videre. Gruppen hennes blir sendt til Amerika og målet er å få dem til å gå med i krigen mot Tyskland og deres allierte. Mens hun er i USA blir hun elskerinnen til Lucas Romer, men etter et oppdrag som går helt galt oppdager hun at selv ikke Lucas kan hun stole på.

Eva har holdt hele sin fortid skjult for mannen sin så lenge han levde og datteren til nå, men så trenger hun hjelp til et siste oppdrag og da må Ruth trå til. Ruth er alenemor som underviser fremmedspråklige i engelsk, samtidig som hun prøver å avslutte en master. Det siste går riktig dårlig, men når oppdraget blir klart er veilederen god å ha.

Jeg leser vanligvis lite spenningsbøker, men da jeg hadde et anfall av ryddetiltak og fant navnet til forfatteren notert ned, lånte jeg boken på biblioteket og ble positivt overrasket. Dette er spennende, godt skrevet og jeg fant stadig grunner for å sette meg ned å lese noen minutter – selv i det mest hektiske julestresset. William Boyd har fått flere priser for bøkene sine og hvis denne er representativ for ham så skal jeg virkelig lese flere.

Publisert i bøker, lesing

Orkideens hemmelighet

Jeg er absolutt fan av Kate Morton og hadde håpet at Lucinda Rileys Orkideens hemmelighet hadde vært av samme kaliber. Jeg klager ikke på mangel av handling og drama, for mine nærmeste kan bekrefte at jeg var ganske hekta mens lesingen pågikk. Når denne ikke ble en hit hos meg, var det denne utrolige mengden med klisjeer, hjerte – smerte og personer som var ganske endimensjonale. Hvorfor ble jeg likevel hekta? Slike bøker er fine til total avslapping. Mens jeg leste tenkte jeg at slike bøker burde egentlig leses om sommeren. Man kan hoppe ut og inn av dem uten å måtte bla tilbake for å finne ut hvem som gjorde hva mot hvem, men gjorde jeg det? Neida, jeg leste forsyne meg boka omtrent i ett, det var som et voldsomt sukkerkick! Ja, hva sier dere når historien har disse ingrediensene:  Julia Forester berømt pianistinne sørger over tapet av mann og barn (! ), søsteren er bekymret (!), inviterer henne til det gamle godset Wharton Park (!) der det skal være auksjon fordi godset skal selges. Julia finner noen akvareller (!) som hun kjøper og hun treffer Kit Crawford (!!) arvingen til godset. Julia har vært mye på godset i sin barndom der besteforeldrene bodde og bestefaren (!) jobbet som gartner og var bl.a. spesialist på dyrking av orkideer(!!). Kit gir Julia en gammel dagbok (!)som Julia mener er bestefarens, hun gir denne til sin bestemor – uten å bla i den(!) og bestemoren bestemmer seg for å fortelle familiehistorien(!!!). Vi blir satt tilbake til tiden rett før andre verdenskrig og så ruller det i vei.

Hvem kan jeg anbefale denne til? Noen som skal ha noe lett og ledig og som ikke blir skremt av noe over fem hundre sider.

Publisert i lesing, litteratur

Ulvetid

Hilary Mantel har skrevet en fantastisk, medrivende bok om Thomas Cromwell (1485 – 1540). Ja, han ja, som vi i alle TV-serier ser som den mørke, stygge skyggen til Henrik den 8. Dette er en bok sett fra hans ståsted, den forteller om hans oppvekst som vi historisk sett vet svært lite om. Boken derimot omtaler faren som smed, voldelig og drikkfeldig. Vi får bare korte glimt fra oppveksten, men det er slike glimt som gjør at jeg oppfatter hans forsiktighet og sluhet som en følge av denne. Thomas Cromwell arbeidet i Nederland i et ullvarehus, studerte seinere juss, arbeidet i Italia og kom til England der han ble ansatt hos kardinal Wolsey. Wolsey var med og refarmerte klostrene, slik at mer av inntektene fra disse kunne gå til kongen, men Wolsey hadde mange fiender og han ble fra tatt all makt. Cromwell forlot ikke Wolsey, men prøvde på ulike måter å tale hans sak, noe som han oppnådde respekt for også blant dem som ikke var hans venner. Thomas Cromwell fikk etterhvert en av de mest betrodde stillingene i England på den tiden fordi Henrik hadde enorm tillit til ham og han var » den slueste sekk slanger» han visste om.

Etter å ha sett deler av The Tudors på TV var det fasinerende å lese om Cromwell og hans «versjon» av historien. Ja, for de er der alle sammen. Søstrene Boleyn, Jarlen av Suffolk, Thomas More og svært mange flere. Grunnen til at jeg leste denne var at den ble omtalt på en leselystsamling fylkesbiblioteket i Hordaland arrangerte november 2010. Det var en tidligere Ønskebokleser og bibliotekar som glødet for denne – og hun hadde rett!Boka er på nesten 700 sider, jeg leste den i store jafser, gledet meg til å komme hjem fra jobb slik at jeg kunne lese videre… ja, leselykke rett og slett!