Publisert i bøker, bildebøker

Norske byer fra A til Å en let og finn ABC

Figenschou forlag sendte meg denne boka og du verden for en bok. Det er en myldrebok, det er en bildebok, det er en bok om de største byene i Norge der vi både kan lære om byer vi ikke kjenner så godt og gjenoppfriske kunnskap om byen der man bor. Hver by har sin illustratør og på introduksjonssiden til byen står det litt om byen, det er oppgaver knyttet til illustrasjonene og navnet på illustratøren står nevnt. De fire største byene Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim har fått fem oppslag hver, mens de andre byene har ett oppslag. Det er flott at hver by har fått «sin» illustratør, det gjør variasjonen i oppslagene stor og det setter leseren på nye utfordinger ved at han eller hun må lete i andre former og farger hele tiden. Byene står ikke alfabetisk etter hverandre, men alfabetet står i riktig rekke følge noe som er viktig i innlæringen skulle jeg tro. Leseren blir invitert til å finne bokstaver inne i bynavnet, noe som forteller meg at her kan man med fordel lese boka til både andre og tredje klasse. Noen av illustrasjonene er formmessig ganske utfordrende – et eksempel her er oppslaget fra Molde: Illustratøren er Sandra Blikås og hun tegner mønster og former som får meg til å tenke på inspirasjon fra Matisse sine klipp, former som glir over hverandre og krever konsetrasjon og evne til å se sammenheng i form uavhengig av farge. Det er flott, men jeg tenker nok at dette oppslaget krever en eldre leser enn andre av oppslagene, slik som dette fra Bergen:

Det er illustratøren Åshild Kanstad Johnsen som står bak illustrasjonene fra Bergen. Hun er også kjent fra Kubbe-bøkene og disse bøkene leser barn fra svært tidlig alder. Formspråket er enklere og mer naivistisk enn flere av de andre illustratørene og dette gjør at toåringen kan kjenne igjen de kubbe-lignende figurene som går igjen i bildene.

Norske byer fra A til Å er en flott bok, det er en bok både små og store lesere vil ha glede av lenge og for de av oss som er lei av Hvor er Willy? – er dette en kjærkommen avveklsing i lete og finne jakten. Boka gir i tillegg en fin presentasjon av mange norske illustratørerer som gjennom sitt språk forteller om byer de har et forhold til. Denne boka vil passe både i skole og barnehage eller til koselesing i en armkrok. Anbefales!

Publisert i bøker, lesing

Oslo Noir

Oslo NoirDet er stas når det er mulig å kombinere jobbutfordring og nysgjerrighet, noe som var tilfelle med Aslak Nore sin andre bok, Oslo Noir. De ansatte i Biblioteka i Nordhordland skal presentere bøker for hverandre og da skal vi ha lest minst to k-fond bøker og vi bør helst ikke ha valgt dem selv. Det var ingen tung plikt å lese Nore sin bok og siden jeg har vært nysgjerrig på denne forfatteren var det bare å kaste seg ut i det. Det gikk litt tregt i starten, det er mange personer som skal introduseres og det tok tid før historien tok tak i meg, men jeg får vel innrømme at denne helgen har jeg vært heller usosial. Jeg har levd meg inn i Oslo, juni – juli midt på 90-tallet med kjøp og salg av ecstasy og hvitvasking av penger. Det er Peter Wessel som er hovedpersonen. Peter som er planleggeren, tenkeren, den som er forberedt og som tenker framover – men ikke alltid. Vi møter vennen Omar,  argentineren Alex som er bror til Sonia – Peters kjæreste, Ida – Peters søster, Isma – venn av Abdul som var Idas kjæreste. Historien skifter på å fortelles ut i fra deres synsvinkel og dette gir et spesielt driv som gjør at – ja, man er ikke særlig sosial når historien tar av og jeg sitter der og håper at ingen flere dør. Dette er en fortelling der mennesker og hendelser er knyttet tett sammen, byen virker ikke så stor for er man i et miljø så har man kontakter både her og der.

Peter, Morten og Omar tagger T-banen, de reiser opp til endeholdeplassen, gjør sine piece og stikker av på ski! De tre har hengt sammen lenge og det første kapitlet gir oss et innblikk i dette vennskapet. Boka gjør et hopp tre år fram i tid og vi har kommet til juni 1997. Det er varmt i Oslo, det er party på beste vest og det er dop i mengder. Det er her vi møter Ida som er kjæreste med Abdul,  hun blir overtalt av venninnen til å bli med på fest hos CC. Ida knipser for første gang, en skremmende opplevelse og hun opplever at Abdul blir borte. En pakke med ecstasy kommer på avveie og det jakten på denne pakken som fører til overdosedrap, mishandling og jakt på bakmenn.

Det er spennende, heseblesende og jeg tror jeg får en lett jobb med å presentere denne for andre. Takk til Aschehoug for boka.

Publisert i bøker, lesing

Marmor

MarmorToril Brekke har skrevet en spesiell slektsroman med Oslo og Akerselva og mennesker som bodde der i tiden fra 1926 og framover. Starten er begravelsen til bestemor Gydny Viola Viotti. Carla hennes barnebarn sitter i kirkebenken og fra denne plassen får vi historien om Gudny og hvordan hun kom til å gifte seg inn i håndverkerfamilien Viotti. Det er en mangslungen historie som blir fortalt. Vi får glimt av livet i Oslo særlig på 1930- 40 tallet og vi blir kjent med Gudny som barn og voksen. Gudny skal passe søskene sine mens foreldrene er på jobb. En dag skjer det forferdelige at broren klatrer opp i det åpne vinduet, faller ut og dør. Faren elsket denne gutten mer enn døtrene og han slår Gudny omtrent helseløs. Hun blir skadet og ben i kroppen vokser ikke rett sammen, dette blir som en brennemerking som hun drar med seg hele livet. Gudny lengter etter skjønnhet, men hun vet det ikke før hun treffer Waldemar som tar henne med ut på picnick med porselenskopper. Plutselig forsvinner Waldemar og de spennende og ulovlige utfluktene med ham er ikke mer, men lengselen etter det vakre er tent i henne. Når hun begynner på skolen går hun hver dag forbi «søylehuset» – et hus med marmorerte søyler i grønt og rødt. Hun møter Barbara, som går i samme klasse som henne og hennes bestefar Foro som er sønn av den italienske marmoreringskunstneren Christoforo Viotti. Han var mannen som tok med seg tre sønner fra Italia for å skape vakre marmorerte søyler og utsmykking. Christoforo dør og de to andre brødrene reiser hjem til Italia, men Foro blir og setter sitt preg på det som etterhvert skal bli den mangfoldige familien Viotti. Gudny foretar en formidabel klassereise fra fattige og alkoholiserte forhold, til middelklassen hvor skjønnhet er en grunn til å leve. Hun tar likevel med seg utryggheten, minnene om mishandling og preger dette videre til sine barn og barnebarn. For å gjøre slutt på slektens forbannelse eller disse «ittalienera» får hun barnebarnet til å love at hun aldri skal får barn. Slike sekvenser får meg til å lure på om det har rablet for Gudny, men Carla gjør sine egne valg til slutt.

Det er en fasinerende historie og Torill Brekke skrive godt og solid om de mange familiemedlemmene og deres vekst og utvikling.

I disse Nordisk Rådspris-dagene lurer jeg på hvorfor Torill Brekke ikke har blitt nominert eller har vunnet Nordisk Råds Litteraturpris? Hun har en lang produksjon bak seg, hun skriver aldeles strålende og hun utvikler seg stadig. – det er et mysterium.

Publisert i bøker, lesing

Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

jeg blir heldigvisLiv Marit Weberg har debutert med denne boka. Hovedperson er navnløs og det er kanskje en fordel for denne personen har store problemer med å takle livet, forhold til andre mennesker og har i utgangspunktet null tro på seg selv. Blir ikke dette utrolig traurig? Jo, men samtidig er denne jenta på 18-19 år så gjennomført, ja, på en måte så drastisk tafatt at historien får et skjær av pinlig humor over seg. Hovedpersonen flytter til Oslo for å studere. Hun får hybel i en liten boks av et rom, hun møter opp på universitetet til fadderuka, snur bokstavelig i døra for aldri mer å vende tilbake. Hun får en kjæreste som heter Tore, men dette forholdet utvikler seg ikke og Tore gjør det slutt. Etter ett år uten eksamner er pengene fra Lånekassa slutt og hun må enten reise hjem eller finne seg en jobb. Hun får utrolig nok en jobb på en veikro – her er det på sin plass med et lite stopp – for en beskrivelse av en veikro! Den vokste fram for øynene på meg og var et fantastisk bilde på alle veikroers mor! Steder er nesten uten gjester, men med en gruppe mennesker som skal lage et magasin. I denne gruppa er Brilla. Han bor i samme hus som henne og han har rotter. Det viser seg at vår jente har et særlig lag med rotter og vi lesere kan øyne et ørlite glimt av lys i tunellen. Trist bok? Ikke tale om, heller som nevnt, litt pinlig og det kom mange stønn under lesingen:- nei, ikke gjør det, og – er det muuuuulig! Selv om det ikke skjer så mye i boka så er det en energi i fortellingen som gjør at jeg gleder meg til neste bok fra Weberg!

Ubok.no har laget et fint intervju med forfatteren.

 

Publisert i bøker

Mørke hjerter

morke hjerterJeg fikk tilsendt Mørke hjerter av Hanne Kristin Rohde fra Kagge forlag for noen uker siden og fordi leselista var lang – og noen bøker trengte seg fram i rekka, ble den ikke lest før nå. Dette er den første boka for voksne som Hanne Kristin Rohde har skrevet, det er en krim, det handler om prositusjon, mord og trafficing. Hovedpersonen er Wilma Lind, nytilsatt leder for seksjon for volds- og seksualforbrytelser, hun er gift og har to barn. Omtrent fra første dag er det klart at hennes overordna gjerne vil holde henne i bånd og lenke og det er noen som lekker viktig informasjon fra sakene til media. Hun har gode medarbeidere, men noen med en motivasjon som ligner den vi kjenner fra amerikanske krimserier – de har noe å hevne. Hun blir selv utsatt for angrep og noen signaliserer at de har full oversikt over henne, mann og barn. Rohde skriver bra, men jeg har en følelse av at hun har et skjelett som hun fyller ut med en historie som ikke fenger meg helt. Det for mange likhetspunkt mellom Wilma Lind og den Hanne Kristin Rohde vi kjenner fra politisaker i Oslo. Hun skriver mye om indre konflikter i Oslo-politiet, men er det krim da? Jeg strevde med å holde interessen oppe, men Rohde skriver bra – og det gjør boka lesbar! Om noen vil lese en krim sett fra en mellomledersståsted så er det en interessant bok, men er man ute etter å bli fanget av stemning, plott og drama bør en lete andre steder