Publisert i bøker

Varm melk

Romanen Varm melk av Deborah Levy var kortlistet til Man Booker-prisen for 2016 – og det skjønner jeg godt, for dette er en roman som jeg kommer til å tenke på en god stund framover. Jeg-fortelleren er Sofia, hun reiser med moren Rose til Almería i Sør-Spania til en meget dyr klinikk som dr. Gómez driver. De er her fordi Rose er syk, hun kan ikke gå – dvs noen ganger kan hun gå, sykdommen flytter seg og gir henne alle slags plager. Sofia er blitt morens pleieassistent, en som henter vann – alltid feil vann – som triller rullestolen hit og dit og sørger for at Rose får det hun trenger. Sofia har en halvferdig doktoravhandling i antropologi liggende på vent, på samme måte som hennes personlig liv ligger på vent. Faren den greske Christos Papastergiadis har forlatt moren og Sofia og startet en ny familie i Athen. Behandlingen på klinikken til dr. Gómez er forunderlig og moren protesterer heftig mot å bli fratatt medisinene sine og få de underligste oppgaver – er han egentlig lege og kvalifisert? Sofia må stort sett holde seg unna klinikken og blir kjent med tyske Ingrid som broderer vintage klær, hennes kjæreste Matthew, Juan som arbeider på skadestuen og Julieta Gómez – datteren til dr. Gómez. Disse utfordrer henne på forskjellige måter. Ingrid tester grensene hennes (grensene dine er som sand – sier Julieta) og fasinerer og skremmer Sofia. Hun reiser til Athen for å treffe faren, hans nye kone og barnet de har fått. Hun må overnatte i et lagerrom på en camingseng som raser sammen når hun legger seg på den. Den nye kona er fire år eldre enn henne, faren er 69 år, datteren deres, søsteren til Sofia er noen måneder. Sofia vil at faren skal stilles til ansvar for å ha vært fraværende i hennes liv i 11 år, men han på sin side vil at hun skal se hans perspektiv. Hun spør ham om penger til å avslutte doktorgraden sin i USA, han avfeier henne med at det finnes stipend. Sofia opplever at han har avskrevet dem og gått videre. Sofia reiser tilbake til Spania og oppdager at behandlingen til moren har tatt en ny vendig, hva gjør hun nå? Sofia vil bli likt, hun både vil og ikke vil leve sitt eget liv, men så lenge hun bruker all sin tid på moren slipper hun å ta ansvar og finne ut av hva hun egentlig vil.

Det er en intensitet i framstillingen av forholdet mellom mor og datter som jeg ikke har lest på lenge, samtidig er det en dobbelhet som gjør at boka kan leses på flere måter – det er ikke bar ett svar. Ønsker moren at Sofia skal være der for henne hele tiden? Ja og nei. Ønsker Sofia å gi slipp på alt sitt eget for morens del? Ja og nei. Klarer de å finne en vei til et noe mindre klaustrofobisk forhold? Kanskje.

Deborah Levy blir i denne boken sammenlignet med Virginia Woolf og det er ingen dum sammenligning. Denne boka kan anbefales. Jeg fikk boka som leseeksemplar av Solum forlag.

Andre som har skrevet om boka er Rose Marie

Publisert i bøker, blogger, lesing

Unnskyld av Ida Hegazi Høyer

UnnskyldDette er Ida Hegazi Høyer sin tredje bok og denne boka ble valgt som en av seks på kortlisten til Bokbloggerprisen 2014. Jeg leste denne boka som e-bok og gikk «glipp av» baksideteksten, det var helt greit. Jeg ble raskt grepet av den dystre følelsen av å bli dratt inn i et forhold som man ikke helt har styring på eller vet hvor vil føre hen. Det er kvinnen som er fortelleren, hun møter Sebastian som egentlig heter David og allerede i det første møtet knytter han en ring rundt fingeren hennes av fiskegarn i nylon. Tråden har knuter som gnager seg inn i fingeren hennes, gir så infeksjoner og vil til slutt smelte sammen med kroppen hennes – og hva skjer da? Det er denne gnagende tråden, ringen som er det gjentakende punkt for smerte, utrygghet, men og for det desperate behovet for å bli elsket og være den eneste ene.

Kvinnen er navnløs, men det er hun som er fortelleren og gjennom sine observasjoner langsomt avslører at her er det et forhold med mange usunne trekk. De flytter sammen med en gang, de planlegger bryllup, seiltur og et liv sammen. Sebastian studerer filosofi og skal bli ferdig med studiene først, men er han egnetlig student? Han får jobb i NSB. Han går på jobb, men når hun prøver å få tak i ham har han ikke noen full jobb der…han forklarer, bortforklarer, lyver når det passer slik. Hun vil egentlig ikke vite, men virkeligheten trenger seg på og katastrofen nærmer seg uungåelig.

Boken har et nydelig språk, det er insisterende og jeg ble dratt inn i fortellingen selv om det var ubehagelig å lese om dette destruktive forholdet. Det var nesten som jeg ville rope til den navnløse: «Kom deg vekk! Ikke gjør det!» – det er slike bøker som setter seg fast og blir husket. Ubehaget ved å lese denne romanen er sterkere enn opplevelsen av boken som er en solid forfatterprestasjon. Jeg er delt når det gjelder hva jeg synes om boka, den er som sagt svært godt skrevet, den setter seg fast, og forfatteren gjennomfører prosjektet sitt på en overbevisende måte. Det er den gode siden, men personlig hadde jeg ikke særlig godt av å lese denne. Så blir spørsmålet: er det forfatterens evne til gjennomføring av romanen vi skal bedømme eller er det min opplevelse som skal veie tyngst? Jeg er fortsatt delt…

 

Publisert i bøker, lesing

Skulpturen

Det var Nordhordland Litterære Selskap som hadde bestemt at vi skulle lese en debutant. Etter at vi hadde lest bakside teksten på diverse bøker, falt valget på Åshild Thune sin bok Skulpturen. Boken handler om kunstneren Andreas Frank, hans kone Maude som er saksbehandler i et departement, hans unge, stumme modell Linda og mennesker i deres omgivelser. Andreas Frank er sexavhengig, han kaster seg over kona når trangen faller over ham og han behandler henne som et kjøttstykke. Han er besatt av tanken på å skape kvinnen som nesten ikke er og finner henne i den unge Linda. Han overtaler Linda til å komme til hans studio og stå modell for ham. Linda som har blitt stum etter en alvorlig bilulykke, der søsteren døde, står modell for ham, men Andreas Falk har mange demoner å kjempe mot så en enkel prosess er ikke dette. Maude har sunket ned i en passiv rolle og finner seg i Andreas sine nykker og humørsvingninger. Hun har i barndommen fått et nært forhold til farens yngre bror Simon. Denne kontakten ble brutt i Maudes ungdomstid, men er nå tatt opp igjen. Simon er lam og i romanen nærmer det seg slutten på hans liv. Maude reiser til foreldrene på besøk og dette glimtet inn i foreldrehjemmet gir en indikasjon på at det her er mange uoppgjorte tema mellom foreldrene. Maude blir tynget ned både av forholdet til foreldrene, et uavklart forhold til Simon og ikke minst det eksplosive og nedverdigende forholdet til Andreas Frank. Simon dør og testamenterer nesten alt til Maude. Han var en kjent forsker som reiste mye rundt i verden. Han hadde et fast tilholdsted i København Marcusly som er en stiftelse og Maude reiser dit for en av beboerne der skal få en del av pengene til Simon. Her møter hun et ganske spesielt miljø og oppdager mer om Simons innflytelse over mennesker.

Dette er en ganske mangslungen bok og jeg tar meg stadig i å fundere over om forfatteren har skrevet en roman bygd over egne opplevelser eller beretninger hun har hørt. Dette kan jo virke som en ganske drøy påstand, men jeg har vansker med å ta alle disse hendingene helt på alvor. Samtidig vet jeg jo at det er ingenting som overgår virkeligheten, så kanskje jeg får la tvilen komme forfatteren til gode.

 

Publisert i bøker, litteratur

Den hemmelige historien

20120710-180647.jpg

Jeg kom meg igjennom Den hemmelige historien av Donna Tart. Boken er en av 1001-bøkene i Lines bibliotek og som flere av dem var denne også en utfordring å lese og ikke minst å ta inn over seg. Til å begynne med var jeg vel det man kan kalle en motvillig leser, en som bestemmer seg for at denne skal jeg igjennom selv om det koster. Etterhvert ble motstanden noe mindre og  det var ingen sak å lese de vel fem hundre sidene på noen dager, ikke det at jeg gjorde så mye annet heller….
Bokas hovedperson Richard Papen, er den som fører ordet og det er hans versjon vi får ta del i, det er selvsagt forfatterens valg, men etter å ha vært dypt inne i Wilkie Collins verden en stund så synes jeg liksom det er rett og rimelig at jeg får de andre deltakernes syn på saken.
Richard Papen kommer fra Plano i California, er enebarn med foreldre som ikke er særlig interessert i ham og hans framtid, bortsett fra at faren ønsker at han skal overta bensinstasjonen og drive den videre. Richard har ingen spesielle planer utover å få en jobb hvor han tjener mer enn faren og at han komme seg langt vekk fra Plano. Han skifter fag på skolen og kommer mer eller mindre tilfeldig til å studere gresk hvor han gjør det utrolig godt. Han søker seg inn på på Hampden College, Hampden, Vermont og klarer merkelig nok å få foreldrene med på dette. Her vil han fortsette å studere gresk, men læreren Julian Morrow sier at kurset er fullt og at han ikke kan ta flere studenter. Richard oppdager at kurset bare har fem studenter men disse er nøye utplukket av Julian. Den skarpe og svært rike Henry, tvillingene Charles og Camilla, Francis (homse) og Bunny stor, nysgjerrig og alltid blakk med svært dyre vaner. Richard blir kjent med dem ved å hjelpe dem med en gresk oppgave og de baner veien for at han likevel får delta på gresk kurset. Jeg har ved flere anledninger denne sommeren beklaget meg over å «måtte» lese denne boken i sommer, for noen «sommerlesing» er det ikke akkurat. På den andre siden synes jeg det alltid er nyttig å lese bøker jeg selv ikke har valgt – og da er det bare å holde ut. Den hemmelige historien har blitt kalt en omvendt kriminal for vi får allerede i starten vite at det er begått et mord, men «oppklaringen» gjør meg ikke særlig klokere og jeg savner gjennom hele boken en begrunnelse for valgene som blir tatt. Jaja, boken er lest – ferdig med den. Vil jeg anbefale andre å lese boken? Nei, tror ikke det – Wilkie Collins derimot – for en forteller! Continue reading «Den hemmelige historien»