Publisert i bøker

Um sakne springe blome

Denne diktsamlingen er på kortlista til Bokbloggerprisen og skulle samleses i april. Livet tok overhånd i slutten av den måneden så dermed ble det  for sent for samlesingen, men her er nå mitt innlegg anyway.
Jeg leser dikt med glede, jeg synes dikt er en viktig kunstform og det er av og til nødvendig å ta seg tid til å la diktet, diktene, diktsamlingen synke og ta dem igjen, lese flere ganger og i forskjellige sammenhenger. Det er kunstneren Cathrine Blaavinge Bjørnevog som debuterer med denne diktsamlingen og i et intervju med avisa Framtida forklarer hun hvordan boka kom til. Diktsamlingen er også omtalt i Littkritikk og tilsammen gir disse artiklene meg en bedre bakgrunn til å forstå hva boka handler om og hvorfor Bjørnevog har valgt å lage seg sitt eget språk. Jeg har brukt ganske mye energi til å hisse meg opp over forfattere som skaper utilgjengelig språk og tematikk som er så introvert at det er bare den aller innerste sirkel som aner hva saken handler om. Jeg har derfor brukt en del tid på å irritere meg over denne diktsamlingen, men når jeg leser at også forfatteren måtte lage seg en ordliste for å holde orden på hva ordene betyr får jeg a) lyst til å le høyt og b) spørre meg selv og gjerne andre om hvorfor hun ikke la ved ordlista bak i boka? I bokblogglandia har denne boka enten blitt hyllet eller gitt opp. Jeg har vært nær ved å gi opp, men det fortjener den tross alt ikke for bakom det lett utilgjengelige språket aner jeg en vilje til å fortelle om savn og smerte, vanskelige valg og et mørke som gir lite håp om lys, men et lite lys er det:

o so tog ho dinn vetle handi i si o sagde aut sone at alst ske bi bra
jau sjå alst ske bi bra onge mi sagde ho aut sone
o auga hin opna se o stogga se i hinna auge
o ho tanka fór at um bølgja ve varme sku no alst bi bra
fyrr inkje sku dei fryse meir o inkje sku dei bi kuldebrotne
o inkje sku blotband brytast
o bølgja ve so varm
so lest dei gjenge aut der
te verda vea se ur atter ein gong
o byrjinga va dinne havsborgen
o fre dinna borg sku myrker attfødast
kvit

Det er en kvinne som forteller om kjærlighet, savn, barn som blir født, blir borte, men først og fremst er det kjærligheten til mannen som er drivkraften i denne samlingen. Bjørnevog bruker eventyrene Kvitebjørn kong Valemon og Østen for sol og vesten for måne  for å beskrive relasjonen kvinnen har til sin elskede. Hun får ikke se ham, han kommer til henne om natten. Hun trosser forbudet og blir straffet for dette. Hun får barn, barna blir tatt fra henne eller hun ofrer dem (litt uklart dette). Det er heftig lengsel etter lys, frihet fra sorg og håp om gjengjeldt kjærlighet (?)

All litteratur er ikke for alle. Denne boka var ikke for meg. Jeg får heller sette meg på en stein i skogen og synge en liten vårvise.

 

Publisert i bøker, lesing, litteratur

Bikkjeevangeliet

bikkjeevangeliet-1Asbjørn Stenmark debuterte i 2006 med novellesamlingen Pølsedrømmer som han fikk mye god omtale for. Nå kommer han med diktsamlingen Bikkjeevangeliet der hunden i samspill med menneske er hovedtema. Boken er delt inn i seks kapitler som innledes med at mannen i huset blir stadig med lik en hund:
Hun våknet av en voldsom bjeffing. Først hadde hun trodd det var hunden til naboen som sto ute i gården igjen, men nei, det kom fra ektemannen, han hun hadde vært gift med i nesten en mannsalder. Nå lå han ved siden av henne i sengen og gjødde vilt og krakilsk i søvne. Hun tok det pent, og ville nok satt det på kontoen for alle hans små eiendommeligheter og særheter, om det ikke hadde vært for den ukontrollerte ulingen han tok til med da han våknet.

Så fortsetter det med frie dikt som er surrealistiske beskrivelser av dagligdagse hendelser, men med et varmt humoristisk glimt. Diktene er bildeskapende og jeg kjenner igjen både følelesen av det daglige strev, irritasjon over ting som ikke fungerer og brutte forventninger. Alt er likevel sett gjennom et tilgivende og lett begeistret hundeblikk(?).

Jeg lo høyt flere ganger og leste stadig høyt til de som var i nærheten. Jeg vil nok vende tilbake til denne boka noen ganger før den er helt fordøyd. Takk til Bokvennen for lese-eksemplar.

Publisert i bøker, lesing

Urd

urdTiden forlag var så greie å sende meg Ruth Lillegravens diktsamling Urd for en god stund siden, jeg leste og nøt hver strofe, men glemte helt å skrive om boka. Line har gjort en grunndig (som alltid) analyse av boka, så det skal ikke jeg gjøre, men heller hylle både forfatter og forlag for en nydelig opplevelse. Hovedpersonene i denne diktromanen er Seselja og Cecilie to kvinner som lever i hver sin ende av det tjuende århundre og som forholder seg – den ene til fortiden og den andre til framtiden og søker på på hver sin måte mot hverandre. Seselja som klipper ut kjoler fra dameblad og Cecilie som finner dem som flagerende hvite lapper, bleket av årene på låveveggen. Diktene er glimt inn i begge sin verden og daglig liv, høydepunkt, sykdom og sorg. Det er fem deler i boka, flest om Cecilies, men det er Seseljas historie som sitter fast hos meg. Det er kanskje fordi Seselja også opptar tankene til Cecilie i hvertfall i den første delen. Dessuten har kanskje forfatteren et særlig blikk for den enslige kvinnen som bærer med seg familiens historie og som skaper sin egen plass i bygda ved å være syerske for alle i det lille samfunnet der. Cecilie overtar huset etter Seselja og under oppussingen tenker hun om Seselja: …

lengta ho etter
dette som vi har
som vi nesten
gløymer at
vi har

denne
bregnegrøne
fugleungemjuke
tråden som spinn
mellom oss

Boka er nominert til Brageprisen og det er helt fortjent, for her har vi et mesterverk!

Publisert i bøker, lesing

Finne deg der inne og hente deg ut

Min mai-diktsamling ble etter sterke anbefalinger debutboka til Lina Undrum Mariussen.  Jeg tror det er første gang jeg har stått på venteliste for å få låne en diktsamling, men her var det flere interessenter og det er ikke så rart. Lina Undrum Mariussen  har laget en diktsamling som er så uendelig vakker, fjærlett og følsom at det nesten kjennes umulig å snakke om den.  Hun skriver om to søstre, den ene syk og den andre på leting etter det som kan gi trøst, det som kan hent søsteren ut av sykdommen. Det er en stille bok uten store ord, men likevel så sterkt og tydelig at følelsen av tap og lengsel står dirrende fram. Jeg blir imponert når en debutant kan skrive slik som dette og at hun da både er nominert til Norlis debutantpris og har fått Tarjei Vesaas debutantpris for boka så er det vel fortjent.

i vårt hus er det mange rom
og du har flytta inn i det mørkeste

her sitter jeg og holder deg i hånda
og lar hendene snakke
jeg later som om hendene vet noe om deg
de sier de vet at det må gå over
jeg later som om hendene mine
er fulle av noe
som kan få deg til å lyse

Publisert i bøker, lesing, litteratur

Hadde eg berre ei elv så lang skulle føtene fly

Tittelen på denne boka er hentet fra Joni Mitchel`s nydelige låt River (prøvde å bygge inn YouTube versjonen jeg liker best, men det gikk ikke). Tittelen er et godt valg for den gir assosiasjoner til å ønske seg et annet sted, reise, forflytte seg både fysisk og mentalt. Boka er skrevet av de tre reisekameratene Dag Helleve, Ragnar Hovland og Per Olav Kaldestad alle tre forfattere med hver sin produksjon, men også med en rekke felles reisebøker bak seg. Av dem er nok mine favoritter  Langs kvar ein veg  fra USA og Vegen til Navan som er fra Irland.  Denne er altså fra Canada og inneholder dikt, beskrivelser av å reise, intervjuer med folk de møter eller prøver å møte, minner fra tidligere reiser og en del fotografi. Det er mye kjekt å lese i denne boka og har man sansen for disse forfatternes skrivemåte er denne et absolutt must. Det må sies at noen av tekstene var i det lengste laget for meg, mens for andre vil de nok være helt toppers. De tre reiser til Vancouver, til New Foundland og som ivrig leser av Anne fra Bjørkely var det jo stas at de reiste til Prince Edward Island for å «besøke» Ann of Green Gables. Denne boka er med på leseplanen til Nordhordland Litterære Selskap og som sådan måtte den lese igjennom i ganske full fart. Det hadde nok vært en bedre leseropplevelse for meg og mer rettferdig overfor boka om jeg hadde tatt meg litt bedre tid. Dette er en bok som er super til å bla i, lese litt herfra og derfra og glede seg over språklige underfundigheter. Alle reisebøkene har et appendix, det har denne og, her finner du tekster som ikke har fått plass i hovedboka, men forfatterne har tydeligvis kjempet for kjære tekster som bare måtte med, det er mye å glede seg over her. Jeg ble veldig begeistret for teksten om The group of seven, sju landskapsmalere som dannet en gruppe på 1920-tallet og som bl.a. var sterkt influert av nordiske malere. Det er en utstilling av The group of sevenNasjonalgalleriet i disse dager, så de som er i Oslo: løp og se, den er fantastisk!

I morgen kommer de tre forfatterne til biblioteket og skal lese fra boka. Det er åpent for alle, det er gratis! Jeg håper det blir stinn brakke!

Publisert i bøker, litteratur

Sinus = Hjartets rette rytme

I mitt prosjekt å lese flere diktsamlinger har jeg funnet ut at utvalget skal gå etter linjene: favoritter og nysgjerrigheter. Første diktsamling var Carol Ann Duffy – i kategorien nysgjerrigheter, var et strålende bekjenskap som skal utforskes nærmere. Neste mann ut er en favoritt, nemlig Arnt Birkedal! Han er en av Norges poeter som snakker om fortid og nåtid på en rar og direkte måte. Han har skrevet mange diktsamlinger for alle aldersgrupper og fortellinger for barn. Jeg ble oppmerksom på ham da jeg leste Draumar og dynejakker (dikt for ungdom). Modig gjort tenkte jeg! Så leste jeg Valentin – da var jeg fan! Min favoritt diktsamling er (og ho andre), det har til nå ikke komment noen over og  ikke noen ved siden. Den siste som heter Sinus er en fyldig samling og temaene er gjenkjennelig med disse jentene i klassen, som tydeligvis har herjet med den stakkars Birkedal og ikke minst gitt ham en kilde å øse av til glede og underholdning for andre som har vært jenter i klassen;-).

Samlingen er i fire deler med følgende navn: 1. Eg vaknar i Bedhusbakken, 2. Med låghalt hjarte, 3. Rundt og 4. Attmeistra. Jeg leser oppmerksomt og helt med i de to første delene, det er nært, opplevd og jeg får være med forfatteren. Bare nyt dette:

EG KIMSAR OG SKIMTAR
Eg kimsar og skimtar
kjærleiken eg nærte for henne
ligga som ein freda,
nøkternmeld skoddebank, der
Boknafjordens brenningar
treffer flyssene med land,
og ferjene duppar
i ryddige opplag.

I del tre mister vi litt kontakten, for der forsvinner dikter-Arnt inn i drømmer og visjoner som jeg går meg litt vill i, henger knapt nok med i svingene, men så finner vi tonen igjen i del fire og jeg er i København når han skriver:

VÅR, I KØBENHAVN
Vera den einaste – ja,
det vil eg tru –
som sitt i ein dørglytt
i God Save The Kniks t-skjorte
i lett Vesterbro-rus
i skin av milde
biverknader
og les om att
Hundrad år
av Rasmus Løland.

Har du ikke lest Arnt Birkedal? Gjør det, bare gjøre det – la deg ikke skremme av Stavangerdialekt eller luftige tankesprett, for plutselig så spretter du med i ordlek og moro.

Publisert i bøker, litteratur

Sølvbåt og stjernevind

For en uke siden var jeg på lansering av den nye barnediktboka Sølvbåt og stjernevind som Mangschou har gitt ut. Det er en antologi med fjorten lyrikere som for første gang skriver nye dikt for barn, samt fem illustratører som hver har fått i oppdrag å illustrere hver sin del av boka. Det er flott at forlaget har våget seg utpå med en så påkostet og vakker bok, for det er ikke mange diktbøker for barn som blir publisert pr. år. At forlag og redaktører har valgt å la det visuelle være en gjennomgående linje i hele boka er også et spennende og interessant grep. Det må jo sies at de to erfarne redaktørene Hanne Bramness og Per Olav Kaldestad står bak denne boka og de har nok hatt et fast grep på hele prosessen. Begge har en solid egen produksjon og Bramness driver også Nordsjøforlaget som har mye spennede og by på. Hva finner vi så inne i boka? Dikt av Catrine Grøndal, illustrert av Inger Lise Belsvik ( og alle som trodde hun bare kunne illustrere på nynorsk ble gledelig overrasket) – Kjartan Hatløy varter opp med tankevekkende, observerende dikt og Hilde Myklebust lager ordbilder som bare spretter framfor øynene mine samt de elleve andre som jeg bar såvidt har begynt å kikke på. Illustratørene som gjør denne boka så vakker er ved siden av Belsvik, Øyvind Torseter, Akin Düzakin, Harald Nordberg og Hilde Kramer. Dette er en bok til å nyte og lese etter innfallsmetoden, litt her og litt der.  Den passer for alle som kan lese, for her finnes det enkle og nakne og det store og forunderlige – en ren nytelse!

Terje Dragseth har skrevet dette: Kven bankar på?/ Det er berre meg/ Kva vil du?/ Ingenting/ Kvifor?/ Eg likar deg.

Et kort lite dikt som i all sin enkelhet er stort og viktig. Hvem hadde ikke blir helt mør i toppen om noen sendte det på et lite kort? Jeg sier ikke mer enn løp og kjøp eller lån på biblioteket.

Per Olav Kaldestad og Inger Lise Belsvik i samtale under lanseringen
Publisert i Bibliotek

Eventyrstund med haiku

I går var det min tur til å ha eventyrstund, men det hadde jeg dessverre glemt! Jeg har puslet med et haikuopplegg for barnehager de siste dagene, så jeg fant fram noen dikt, en bildebok på vers og eventyret om Pannekaka. Det kom to grupper fordi bussselskapet har skiftet ruter og plutselig er det ikke mulig å komme til biblioteket i rett tid. Som de fleksible menneskene vi er så ble det da en eventyrstund for de som kom med buss og en for de gående. Da jeg skulle begynne å lese dikt av Basho sa jeg at han levde for ca 400 år siden, om de kjente noen som var så gamle? Til min store overraskelse kjente de flere, ja, for flere av barna var fire år – og et par nuller, hva betyr vel det? Jeg leste om kattens kjæreste, om blekkspruten og hakkespetten, de satt med store øyne og fulgte med. Ei jente kommenterte at hennes katt het Eple, men noen kjæreste hadde hun ikke. Jeg leste eventyret om Pannekaka, men det var kjedelig, de gjespet høylydt! Bildebok på vers derimot, helt flott! Jeg fikk igjen(!) bekreftet at barn er åpne for det meste og haiku er som dem, korte og dypt tenkende.