Publisert i bøker

Bestevenn på boks

Det er noe besnærende med en bestevenn som synes det du vil er best, kjekkest og kulest hele tiden, men prøv å tenke tanken ut … kanskje ikke så stas likevel? Dette er noe av det Hanne Buch, debutant, fanger opp i bildeboka Bestevenn på boks. Boka er illustrert av Camilla Billett som har en rekke illustrasjons oppdrag bak seg. Boka handler om Helene som er sur på Anja bestevennen hennes fordi hun ikke vil leke med dukker hele tiden. Nå er de ikke bestevenner lenger og Helene går i lekebutikken for å kjøpe en bestevenn på boks. Hun finner Dukke-Lise som elsker å leke med dukker hele tiden, ja både dag og natt, istedet for skole, lesing, leke ute – hun vil bare leke med dukker. Dukke-Lise blir rasende når Helene må på skolen, gjøre lekser eller har lyst til å lese en bok. Hun vil bestemme og bestemmelsen er at de skal leke med dukker, alltid, hele tiden. Var det dette Helene ønsket seg? Helene tar grep og mye endrer seg.

Denne boken åpner opp for mange gode samtaler både av praktisk og mer filosofisk art. Da jeg hadde lest boka tenkte jeg at denne historien gir et godt eksempel på «den gyldne middelvei». Vi trenger mennesker som vi kan samhandle med, hvor vi må gi og få.

Illustrasjonene bygger rundt teksten og utfyller den gjennom stemningsskapende bilder og fanger opp Helenes humør og stemningsleie. Interiørene er svært godt laget slik at man nesten merker den tette luften som ofte er i lekebutikker og den friske luften ute når boksen går. Dette er en bok som passer å lese til en og i små og store grupper fordi illustrasjonene er store og tydelige og temaet er noe vi alle kommer i berøring med.

 

Publisert i bøker

Sophie Starks liv og død

sophie-starks-liv-og-dod-1Romanen Sophie Starks liv og død av Anna North er en bok som gjør sterkt inntrykk. Sophie Stark er filmskaper, lever på tvers av alle sosiale normer og har likevel en magisk tiltrekning på mennesker hun kommer i berøring med. Det er aldri Sophie selv som forteller, men vi får vite noe om hennes liv og virke gjennom seks forskjellige personer: Allison – elskeren,  Benjamin Martin – filmanmelderen, Robbie – broren, Jacob – ektemannen, Daniel – college forelskelsen og George – filmprodusenten. Dette er en snedig måte å skape framdrift og spenning på. Tittelen sier at denne historien ikke kommer til å slutte godt. Hovedpersonen vil dø, men i det vi vet dette, så blir hver enkelt stemme som har noe å fortelle om Sophie, interessant.

Sophie vokser opp i en dysfunksjonell familie, broren Robbie føler at han må passe på Sophie, for hun mangler de sosiale antennene for «bli likt oppførsel». Hun begynner på college og gjennom Robbie får hun tak et filmkamera. Hun begynner å følge etter Daniel, i beste stalkerstil, han er den beste basketballspilleren på skolens lag. Hun følger etter ham over alt og kjæresten hans prøver å få henne til å holde opp med dette, selvfølgelig til ingen nytte. Sophie bruker historiene til andre mennesker, hun får dem til å gjøre ting som i etterkant føles både nedverdigende og innvaderende, men dette spllier ikke  noen rolle for henne. Hun har et prosjekt og det må gjennomføres uten hensyn til andre, selv om de blir dypt såret.

The Guardian har en grundig omtale av boka og trekker fram at Sophie kanskje har en autisme diagnose:
It is clear from the off that Sophie is fundamentally out of step with the world around her: its rhythms baffle her; its rules make no sense (an autism diagnosis is never mentioned, but for anyone with even a passing familiarity with the condition, it is writ large across the text). For Sophie, therefore, the camera functions as a mediator between herself and the universe, a tool that allows her to bring other people’s actions and motivations into focus, and her films quickly gain her a devoted following, critical acclaim and financial backing. They are, according to Ben Martin, the journalist whose reviews and interviews form one of the novel’s narrative threads, “more like life than life itself”.
Mulig det, men det gjør ikke personen Sophie mindre interesant og gåtefull.

Jeg er imponert over Anna North sin oppbygging av boka, de ulike stemmene er som helstøpte personer, mens Sophie er den som ikke helt trer fram i lyset. Særlig likte jeg Daniel, ungdomsforelskelsen. Han kommer til orde når Sophie har skapt seg et navn og skal vise en film i Chicago. Han har glemt henne, men blir minnet på henne igjen når han leser om filmframvisningen. Han tar kontakt og etter flere ubesvarte e-poster får de kontakt og de treffes. Daniels litt ureflekterte holdning til livet sitt endres og han reiser hjem med en ny stabilitet i seg selv og til sine nærmeste.

Romanen er en av høstens beste leseropplevelse, kan ikke si annet!

Det er flere bokbloggere som har skrevet om boka: Bokelskerinnen, Artemisas verden, Beates bokhjerte

Boken fikk jeg som leseeksemplar fra Pax.

 

Publisert i bøker, lesing, litteratur

På stedet mil

på stedet milNordhordland Litterære Selskap skal lese Ali Smith sin bok På stedet mil til møtet i juni. Det er lang venteliste på boken og hva skal man gjør for ikke å glemme hva man har lest? Jo, en liten bloggpost kan gjøre susen. Jeg har oppdaget nødvendigheten av å lage meg noen «knagger» slik  at ikke bøkene glir over i hverandre og det bare er fragmenter jeg husker – og dette kan komme til nytte særlig når det gjelder en bok som dette.

Ali Smith skriver i denne boka om den mystiske gjesten Miles Garth som plutselig reiser seg fra middagsbordet og låser seg inn på et av rommene i huset og nekter å komme ut. Familien Lee, bosatt i Greenwich liker å ha selskap og samler gjerne venner og deres venner til middag hos seg. Det er under en av disse middagene Miles gjør sitt forsvinningsnummer. Det er Mark som har med seg Miles og vi får høre om hvordan Mark møtte Miles. Familien Bayoude med mor, far og datteren Brooke på 10 år er en del av selskapet også. Det er særlig Brooke som får plass i boken til sine refleksjoner om alt det merkelige som finnes i Greenwich, tiden og det vi faktisk kan vite om historien. Boken er delt inn i fire kapitler:

Det: forteller om Anna Hardie, en sosialarbeider som kjente Miles for tretti år siden. Fru Lee finner e-postadressen hennes og ber henne komme til dem i håp om å få Miles ut av rommet. Anna husker først nesten ikke at hun har kjent noen ved det navnet, men senere kommer hendelser tilbake til henne. Hun husker at han var en av dem som reiste sammen med henne til Europa fordi de hadde vunnet en novellekonkuranse. Anna følte seg utenfor, men Miles er hyggelig og omtenktsom overfor henne.

Men: Her er det Mark som er i fokus. Han er en homoseksuell bilderesearcher som sørger over partneren som er død. Hans mor døde for førtisju år siden og han har fortsatt en slags dialog med henne.

For: foregår i hodet til May Young. Hun er en eldre dame som bor på et hjem for demente. Miles har kommet og besøkt henne hvert år på samme dato og vi forstår at dette henger sammen med datteren Jennifer og hennes død.

Faktum: Handler om Brooke, hun er den eneste som har kontakt med Miles så lenge han er i sitt selvpålagte fangenskap. Hun sender små lapper til ham gjennom dørsprekken og hun er den som oppdager at døra til rommet hans plutselig står åpen.

Boka blir omtalt som humoristisk, jeg lo ikke, men ser man galskapen i dette så er den vel det. For tenk deg å ha en person innelåst i heimen? – Og du vil ikke bryte opp den antikke og nyrestaurerte 1700-talls døra. Personen i rommet er vegetarianer og må få mat… Utenfor huset samler det seg mange mennesker, for ryktet går om mannen som har stengt seg inne og lever bak nedrullede gardiner. Fruen i huset øyner en mulighet til å tjene penger på dette og lager buttons, t-skjorter og nøkkelringer som hun selger til de som møter opp for å se. Når så Miles/Milo forlater rommet blir hun helt fortvilet – hun vil tape på tusenvis av kroner og får alle involverte til å love at de ikke skal fortelle at han ikke er der lenger. Hva om Miles stiller seg opp mellom alle som står og ser opp på vinduet med den nedrullede gardinen som beveger seg av og til??

Det er et snedig grep forfatteren har gjort ved å la personene rundt Miles presentere ham og seg selv på denne måten. – og plasseringen av hendelsen, Greenwich GMT tidslinjen som deler øst og vest og man kan stå i to tidssoner – noe som Brooke gjør et stort nummer av.

Dette er en bok som må diskuteres, sikkert og visst!

Publisert i Uncategorized

1. juni! Hvor ble mai av???

I hele mai måned har jeg tenkt: nå skal jeg skrive på bloggen min, men jeg må bare … før jeg gjør det. Det har stadig vært saker med uhyggelige deadliner, mye lesing av KJEDELIGE ting og annet pes. Men også besøk av familie og nye og gamle venner! Disse besøkene har ført med seg en helt ny beredskap av sengetøy, håndklær, støvsuging og ikke minst matlaging!! Jeg har blitt avslørt som dessert-lager-vegrer og det som jeg klarte å kammuflere så flott før! Jeg har svingt opp med middag, men så har kravet om dessert dukket opp. Jeg har prøvd meg med: vi skal ha kake til kaffen, nix – ikke eksisterende argument  (det skal vi vel ha likevel), Hva med litt frukt – nei, det er nedtur, Hva med is? – bare is????? Is og bær? – Okei da, med sjokoladesaus? Men når vi har kommet til kaffen, kake(ne) og praten om alt og alle, da har det vært en glede med besøk. Dessuten oppdager man jo sitt nærområde på en ny måte, med begeisterede tilrop over vakre hager, Bergen som den ultimate byopplevelse, Festspill og kunstutstillinger. Livet er hæ´li dere!