Publisert i bøker

Den underjordiske jernbanen

Det er forfatteren Colson Whitehead som står bak denne sterke romanen om slavejenta Cora som vokser opp på en bomullsplantasje i Georgia. Cora er tredje generasjon slave. Hun har sett sin bestemor arbeide seg til døde, moren Mabel rømte da hun var ti år gammel og da måtte Cora flytte fra skuret og den vesle jordlappen de dyrket søtpoteter på, til Hob der de foreldreløse og uføre bodde. Cora observerer eierne, ser hva som hender med de som rømmer og blir fanget igjen, det er en grusomhet uten sidestykke. Det kommer stadig nye slaver til Randall-plantasjen, en av dem er Caesar en slave som var helt anderledes enn dem Cora hadde truffet tidligere. Han var født på en liten gård i Virginia der familien var slaver hos en gammel enke. Hun lærte dem å lese så de kunne motta Guds ord med sine egne øyne. Hun hadde lovet dem frigivelse når hun gikk bort, men siden hun ikke hadde etterlatt seg noe testamente, solgte slektningene hennes den vesle familien og Caesar ble skilt fra foreldrene sine. Caesar snakker til Cora og spør om hun vil rømme sammen med henne, men hun sier nei. Den gamle herren på Randall dør og sønnene overtar, de har en helt annen holdning til slavene og da Cora forsvarer en gutt som blir slått av en av brødrene, Terrance, blir hun selv slått og skadet. Terrance er etter dette helt besatt av henne, så neste gang Caesar spør om hun vil rømme så sier hun ja. Caesar har fått kontakt med en mann som kan hjelpe ham med å flykte og føre ham til den underjordiske jernbanen. De forbereder seg og en mørk natt stikker de av, men en annen jente som Cora bor sammen med oppdager dem og bestemmer seg for å bli med. Dette hadde de ikke regnet med og da de nærmer seg stedet de skal ta kontakt med redningsmannen blir de oppdaget av noen grisejegere. De kaster seg over dem, Cora slåss for livet og kommer til å drepe en gutt som er med jegerne. Venninnen til Cora blir fanget, men Cora og Caesar redder seg unna og kommer i kontakt med mannen som skal hjelpe dem. De kommer seg til Sør-Carolina og får hjelp til bosted og arbeid, men også her må de innrette seg etter hjelperne og Cora oppdager at det legges press på kvinnene for at de skal sterilisere seg. Til tross for dette har de det godt og bestemmer seg for å bli. Terrance har utlovet en dusør for å finne Cora og vi blir kjent med slavejegeren Arnold Ridgeway. Han vokste opp med faren som var smed, men Arnold Ridgeway ville oppleve mer og han kjenner rusen av makt når han har sirklet inn og fanget slaver som er på rømmen. Han ble også sendt ut for å fange Mabel, Cora sin mor, men han mislyktes og dette gjør ham ennå mer oppsatt på å fange Cora. I byen i Sør-Carolina er det en stasjon for den underjordiske jernbanen, det er Sam som er stasjonsmester og Caesar og Cora blir venner med ham. De kommer til ham for å fortelle at de blir. Etter noen dager får Sam opplysninger om at det er en slavejeger i byen og det ulmer blant dem som synes det er for mange fargede i byen. Cora blir fanget av Ridgeway, lenket fast i vognen og de reiser vekk på jakt etter flere slaver. Cora kommer seg unna, men Ridgeway gir ikke opp – når han ikke fikk fanget moren, skal han i hvert fall klare å fange datteren og føre henne tilbake til eieren.

Det er en rystende fortelling. Jeg har lest andre romaner om slaveriet og grusomhetene som foregikk der, men denne er skrevet på en så nøktern og saklig måte at det blir som en spennende og medrivende historietime og belyser hendelser i den siste tiden i USA på en svært tydelig måte. Det jeg ikke visste var at de som hjalp slaver på rømmen levde like utsatt som slavene selv og ble grusomt straffet. Abolisjonistene var viktige i kampen mot slaveriet og det var mange som gjorde rømningene mulig for mange slaver.

Det er en roman som gjør inntrykk og som det er lett å anbefale. Forfatteren mottok Pulitzerprisen 2017 for denne boken, vel fortjent!

Publisert i bøker

Ved elven

Endelig har også jeg lest John Hart sin mye omtalte krim Ved elven. Jeg begynte på boken, hadde et opphold hvor jeg i mellomtiden leste Tørke av Jane Harper og så fortsatte jeg igjen på Ved elven. Dette er jo ikke en optimal måte å lese bøker på, men sånn ble det denne gangen. Det gode med dette var at jeg så tydelig hvordan Jane Harper er påvirket av John Hart, det er interessant, men dessverre også avslørende for den mer uerfarne forfatteren Jane Harper. For John Hart klarer i sterkere grad å skape virkelige personer bak sine plott og Jane Harper er ikke der ennå.

Ved elven handler om Adam Chase som vender tilbake til hjembyen etter fem års fravær. Han ble anklaget for å ha drept en ung mann, men han ble frikjent. Likevel mener mange av innbyggerne i byen at han er skyldig og ønsker ham ikke velkommen tilbake. Når det dukker opp et lik til er politiet kjapt på plass for å undersøke om han har noe med saken å gjøre. Det viser seg at mange har ting å skjule og mange historier er ikke fortalt i sin rette sammenheng. Adam treffer igjen Robin som var kjæresten hans før drapsanklagen, hun mener han sviktet henne ved å flytte. De finner tilbake til hverandre, men det er ikke bare enkelt å begynne på nytt når historien ser ut til å gjenta seg.

Jeg likte boka, storyen og måten Hart beskriver relasjonene mellom personene, det er passe spennende og det er enkelt å følge historien. Jeg har lest Syndenes forlatelse og denne boka her styrker bare mitt inntrykk av at John Hart er en forfatter å følge videre. Jeg gleder meg allerede til neste bok av ham.

Tine  og Artemisias Verden har også skrevet om Ved elven

 

Publisert i bøker

Syrinpikene

Martha Hall Kelly er forfatteren bak romanen Syrinpikene som ved første øyekast ser ut som en feelgood bok, men dette er fortellingen om kvinnene i Ravensbrück, en av legene som utførte eksperimentene på kvinnene der og filantropen og skuespilleren Caroline Ferriday.  Da jeg oppdaget at boken hadde handling fra og om andre verdenskrig, lurte jeg på om jeg orket å lese mer om dette temaet. Etter få sider ble jeg bokstavelig fanget inn av fortellingen og evnen til forfatteren å beskrive flere sider av det historiske forløpet. Kapitlene er delt mellom tre fortellere: det er Caroline Ferriday som arbeider som frivillig  i den franske ambassaden i New York, det er den polske piken Kaisa som bor i Lublin og det er den tyske legen Herta som lengter etter å bli kirurg og få behandle mennesker.

Kaisa, moren hennes og søsteren blir tatt av tyskerne for motstandsarbeid og sendt til Ravensbrück. Der møter hun legen Herta som har oppnådd sin drøm om å være kirurg. Operasjonene i Ravensbrück var ikke ment for å helbrede, men for å bruke unge friske kvinner til eksperiment bl. a. for å teste ut hvordan bakterier og fremmedlegemer virker på friske mennesker når det blir operert inn i kroppen. Eksperimentene som det senere kom fram, var grusomme og ødeleggende for livet til de som overlevde – og vi vet at uendelig mange døde i denne leiren og i de andre konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig. Kaisa og de andre kvinnene i leiren passer på hverandre så godt det lar seg gjøre, mens Herta som er opptatt av å gjøre det godt som kirurg, skyver de skrekkelig handlingene foran seg og tar ikke stilling til om de er forsvarlige eller ikke. Både Kaisa og søsteren blir operert, men de overlever selv om Kaisa halter etterpå og søsteren har store smerter. Krigen går mot slutten, Herta blir stilt for domstolen i Nürnberg og får sin dom, men Kaisa og søsteren må vende tilbake til Lublin og fortelle faren at moren er død. Caroline har holdt hjulene i gang for å hjelpe de franske flyktningene gjennom krigen. Hun får kjennskap til at de polske kvinnene (the Ravenbrück rabbits) ikke får hjelp fordi Polen nå ligger under Russland og ikke lenger er et selvstendig land. Hun bruker alle sine kontakter, skriver brev, besøker og overtaler mennsker i USA til å gi penger slik at de polske kvinnene kan får medisinsk hjelp. Hun klarer det og kvinnene får komme til USA for behandling og få en ny start.

Dette er en roman om faktiske hendelser. Caroline Ferriday har levd og er kjent og dekorert for sin innsats for flyktninger under andre verdenskrig. De andre personene som opptrer i boka er satt sammen av mange personer, men hendelsene er hentet fra virkeligheten. Boka gjør et sterkt inntrykk fordi Ravensbrück er kjent historie, men jeg visste ikke om hjelpen som Caroline Ferriday satte i gang.  Det er selvsagt fryktelig å lese om leiren og hvordan det var der, men forfatteren dveler ikke ved grusomhetene – heldigvis. Boka er vel verd å lese enten du tror du har lest nok om andre verdenskrig eller ikke, – hver fortelling har tross alt en ny vinkling eller et nytt aspekt ved seg – og denne fortjener oppmerksomhet, synes jeg.

Publisert i bøker

Jane Ashlands gradvise forsvinning

jane-ashlands-gradvise-forsvinning-1Jeg har ikke lest noe av Nicolai Houm tidligere og da det var snakk om Jane Ashlands gradvise forsvinning i blogglandia, ble jeg nysgjerrig og måtte lese.
Bokens hovedperson er Jane Ashland, forfatter og litteraturprofessor. Boken åpner og slutter på samme sted og i samme modus; Jane våkner opp i et telt, det er tett tåke (i begynnelsen av boka) batteriet på mobilen er flatt og hun aner ikke hvor hun er. Så rulles historien gradvis opp for oss for: Jane Ashland har mistet både mann og datter i en trafikkulykke og de som var hennes midtpunkt og grunn for å leve er borte. Vi får en glimtvis fortelling om foreldrene, om hvordan hun møtte Greg som hun seinere giftet seg med. Karrieren som forfatter og dillemaet som oppstår når bøkene hun skriver blir godt mottat og hun blir sugd inn i aktiviteter som oppsluker henne. Likevel er livet med mann og datter det viktigste: Julie og Greg er livet mitt. Resten er fiksjon (s.149).

Jane nekter å glemme dem og strever veldig med å finne veien videre. Hun reiser til Norge for å oppsøke noen fjerne slektninger, men møtet med dem blir katastrofalt og hun reiser ganske raskt videre. Hun har truffet en norsk mann på flyet som skal observere moskusdyr på Dovre. Hun treffer ham igjen og blir med på jakten. Det skjærer seg mellom disse også og Jane ender opp alene i teltet på Dovre.

Slutten av boka er åpen, det er ikke tåke lenger, hun kan se lysene fra biler nede på veien og hun kan se moskusoksene ute i landskapet. Hun går mot dyra, vil hun bare fortsette, vil hun stanse?

Det er en ufattelig trist stemning i denne boken. Jane sørger så intenst og trøstesløst, det er ingenting som klarer å rive henne ut av denne altomfattende sorgen. Forfatteren klarer i hvertfall å formidle dette, men det hadde vært stas om det hadde hendt noe med Jane – en eller annen utvikling. Her er det bare dystert og selv om dette er en bok jeg vil huske fordi Houm skriver godt, så er jeg nå på jakt etter en bok med litt humor…

Publisert i bøker, lesing, litteratur

Syndenes forlatelse

SyndenesForlatelse_LODette er den første boken jeg har lest av John Hart og jeg kan med en gang si at jeg leser mer enn gjerne mer av ham. Jeg fikk boka tilsendt av Font forlag og har hatt den på leselista noen uker før det ble krimtid igjen og da var jeg fortapt i boken. Hovedpersonen er Elizabeth Black som er politibetjent, for tiden suspendert fordi hun har reddet en ung pike fra en låst kjeller og i denne aksjonen drepte hun to menn. Channing, piken som ble reddet kommer fra en velstående familie i byen, men det er Elizabeth hun knytter seg til. Parallellt får vi høre om Gideon, gutten som mistet sin mor i et brutalt og grotesk drap for tretten år siden. Politimannen Adrian Wall ble dømt for drapet, men var det han som var morderen? Elizabeth og Adrian arbeidet på samme politistasjon og Elizabeth husker stadig tilbake på deres allerførste møte som fikk livsforvandlende betydning for henne. Det var da hun bestemte seg for å bli politi. Den dagen Adrian Wall blir løslatt blir det oppdaget et nytt brutalt mord i byen. Mordet er utført på samme måte som det Adrian ble dømt for og han er igjen i politiets søkelys. Elizabeth har også et nært forhold til Gideon som bor sammen med sin alkoholiserte far. Det er Elizabeth som sørger for at Gideon har mat, kommer seg på skolen og klarer seg, men hun kan ikke hindre hevntankene som vokser i Gideon.

Boken tar opp mange tema slik som barndom, oppvekst, voldtekt, korrupsjon, svik og lengselen etter å høre til. Det er selvsagt ikke grundig behandlet, men det er igjen en påminning om hvor viktige foreldre og hjemmet er for et barn som vokser opp.

Tine skriver at personene er enten bare gode eller bare onde og jeg synes vel at det er hovedproblemet i boka. Det tok tid før jeg «fikk taket på» Elizabeth, Channing og Adrian, men etterhvert ble både personene og handlingen så spennende at jeg var knapt nok tilsnakkende. Action nivået er på topp! Elizabeth har en gammel bil som hun fyker rundt med i byen og nærmiljøet – det blir nesten filmatisk og handlingen raser av sted. De som liker action vil like denne!

Publisert i bøker, lesing, litteratur

Tante Amerika

Tante Amerika - 1 Per Qvale  mest kjent som oversetter av utallige skjønnlitterære bøker, er forfatteren bak denne romanen. Boken har undertittelen Om det ubotelige; en fortelling og denne tittelen setter på en måte tonen i boka. Vi møter hovedpersonen Lina eller Karolina Olsson i det hun kommer hjem til Vännacka i Värmland og skal bo hos storesøster Lisa og hennes mann Stenar. Lina har bodd i USA i mange år og bringer med seg tanker og vaner fra de lykkelige årene hun hadde der. De ulykkelige og vanskelige årene vil hun helst glemme, men vi får etterhvert vite hva disse også inneholdt. Da Lina var femten fikk hun for første gang gå på dans, der var storsjarmøren Karl-Arthur og Lina faller totalt for ham. Hun blir gravid, barnefaren vil ikke ha noe med henne å gjøre og barnet hun får, den elskede Dorine blir adoptert bort. Lina reiser til USA  i 1912 og får jobb som barnepike hos datteren til W. K. Kellog – jepp han med cornflakesen -. Han er enkemann og innleder et forhold til Lina, in secret. Når han gifter seg igjen i 1918 , med en passende dame blir Lina skjøvet vekk, hun bryter sammen og blir plassert på et psykiatrisk sykehus, der er hun i 21 år.

Året er 1939 når Lina kommer tilbake til Sverige og hun er fortsatt besatt av tanken på at Will (Kellog) skal skrive til henne og fortelle at ekteskapet han inngikk er en feiltakelse og at det er henne han elsker. I mellomtiden lager hun til fest for barna hver 4. juli, hun feirer datterens fødselsdag og hun insisterer på at Lisa og Stenar skal feire Thanksgiving. Lisa og Stenar driver gården og hjelper Lina med vedlikehold av «Lillstugan» der hun bor. Det er først når helsa begynner å skrante for Lisa og Stenar at de ber henne om hjelp til det som må gjøres på gården. Lina ser bare seg selv og sine behov, men blir etterhvert med og hjelper til.

Romanen følger Lina gjennom flere år, det er nydelige beskrivelser av det värmlendske landskapet særlig i sommerhalvåret og det er detaljerte beskrivelser av feiringene  av fødselsdagene til Dorine som Lina har markert hvert år. Jeg savner imidlertid et persongalleri som viser mer enn to skygger som følger Lina og jeg savner mer dybde i beskrivelsen av Lina som person.

«Spoilerallert»
Hva er det ubotelige? Å bli fratatt et barn, bli sveket i kjærlighet flere ganger, bli forstøtt av foreldrene. Alt dette opplever Lina og hun blir flere ganger innlagt på psykiatrisk sykehus i løpet av livet.

Det er en bittersøt fortelling som er lett å lese. Tema om tap og savn og hva det gjør med menneskesinnet er interessant i seg selv, men jeg synes vel at det ikke er helt forløst i denne fortellingen.

 

 

Publisert i bøker, lesing

Bienes historie

IMG_2586Maja Lunde er kjent som barnebokforfatter, men har nå skrevet en roman for voksne. Er hun like god som voksenbok forfatter? Ja, det er hun! Bienes historie er lettlest, interessant og gir deg noe å tenke på, kan det bli bedre? Hun fikk Bokhandlerprisen for romanen og kommer da i godt selskap med flere av dem som selger bøker i stabler. De som ikke så gjerne leser bøker det er mye haip rundt, går faktisk glipp av noe ved å henge seg opp i dette.

Vi blir kjent med tre personer fra tre tidsperioder. William som levde i England i 1852. George fra USA i 2007 og om Tao i 2098 i distrikt 242, Shirong, Sichuan, Kina. Hver av disse forteller sin historie som alle handler om bier eller mangel på bier, men boka handler like mye om relasjoner mellom mennesker, drømmer og forventninger til livet. William skulle bli forsker og blir assistent til en anerkjent naturforsker Rahm, men forelsker seg i Thilda og dagliglivets strev gjør kort prosess på denne drømmen. George er birøkter og opplever at nesten alle biene hans dør i CCD Colony Collapse Disorder. Sønnen Tom som han hadde forventet skulle overta gården studerer og vil heller arbeide som journalist. Dette valget faller George tungt for brystet og forholdet mellom far og sønn, som ikke har vært så hjertelig noen gang, får en ny knekk. Tao arbeider med håndpolinering av frukttrær. Biene er døde og i hennes del av Kina har de vært borte lenge, slik at de har utviklet teknikken med håndpolinering til perfeksjon – bedre enn biene. Tao og mannen har en liten sønn Wei-Wen, når han blir åtte år skal han læres opp til å håndpolinere, men Tao har drømmer for ham som krever full innsats fra treårsalderen for å lære tall og bokstaver.

Boken er bygd opp slik at hver av de tre får hvert sitt kapittel som er nesten like langt og så skifter scenen igjen og vi får en ny runde med kapitler Dette gir boka en avvekslende leserytme som gjør den lettlest og med et indre driv. Karakterene får liv og jeg tror på dem. Jeg kan bare anbefale denne!

Publisert i bøker, lesing

Hvileløs

9788203211317_Boyd.inddPå en reise fra Malawi for mange år siden satt jeg en lang natt sammen med en engelsk bibliotekar og delte leseropplevelser. Denne juleferien leste jeg to av dem og hun hadde rett, dette var gode bøker. Hvileløs av William Boyd en spenningsroman som handler om hvordan Eva, russisk emigrant i Paris blir vervet som spion for England under andre verdenskrig. Boken begynner med at datteren til Eva, Ruth får vite at hennes mor ikke heter Sally slik som hun alltid har trodd, men altså Eva. Hun får noen ark der moren har skrevet ned sin historie om møtet med Lucas Romer, arbeidsgiveren til broren Kolia. Eva bor i Paris med foreldrene og broren Kolia. Broren dør i et slagsmål og det er i begravelsen at hun første gang møter Lucas Romer, han som senere overtaler henne til å gå i Kolias forspor og bli spion. Eva er 28 år og vakker, snakker russisk, fransk og engelsk og etter press fra foreldrene, som ser at England kan være et tryggere sted for henne, drar hun på «spionskole». Her lærer hun å snakke perfekt engelsk, stenografere og det viktigste av alt, ikke stole på noen. Hun arbeider i en avdeling som produserer nyheter som andre nyhetsformidlere plukker opp og sprer videre. Gruppen hennes blir sendt til Amerika og målet er å få dem til å gå med i krigen mot Tyskland og deres allierte. Mens hun er i USA blir hun elskerinnen til Lucas Romer, men etter et oppdrag som går helt galt oppdager hun at selv ikke Lucas kan hun stole på.

Eva har holdt hele sin fortid skjult for mannen sin så lenge han levde og datteren til nå, men så trenger hun hjelp til et siste oppdrag og da må Ruth trå til. Ruth er alenemor som underviser fremmedspråklige i engelsk, samtidig som hun prøver å avslutte en master. Det siste går riktig dårlig, men når oppdraget blir klart er veilederen god å ha.

Jeg leser vanligvis lite spenningsbøker, men da jeg hadde et anfall av ryddetiltak og fant navnet til forfatteren notert ned, lånte jeg boken på biblioteket og ble positivt overrasket. Dette er spennende, godt skrevet og jeg fant stadig grunner for å sette meg ned å lese noen minutter – selv i det mest hektiske julestresset. William Boyd har fått flere priser for bøkene sine og hvis denne er representativ for ham så skal jeg virkelig lese flere.