Posted in Bibliotek

Etter #Neptun 2015

Neptunseminaret 2015 kom og gikk, det var utrolig kjekt å være med på og foredragsholderne var interessante, hver og en.

Jan Holmquist fra Guldborgsund bibliotekene i Danmark snakket om 23 mobile ting. Jeg som oppdaget bloggingens herligheter etter 23 ting kurset, ble jo i ganske fyr og flamme helt til jeg så en tweet om at dette passet for hele personalet med unntak av de som går av med pensjon om ett år. Hallaien! Aldersdiskriminering! Jeg som er i min beste alder har tenkt å holde meg oppdatert på alle plattformer til deg tar repern, skulle jeg ikke da stille kursing disponibelt til hele personalet uansett alder?

Åse Kristine Tveit fra Høgskolen i Oslo og Akershus snakket om ungdomslesevaner, når de leser hva foretrekker de? e-bok eller p-bok? Det er interessant å notere at en av kommentarene når det gjaldt papirboka var at: … vel, du må jo bla… Hm, ja, det kan jo virke slitsomt, når det eneste e-boka krever er at du skyver. Ingeborg Mjør snakket i samband med bildeboklesing om bladvendingens dramaturgi. Denne går på et vis tapt i det siden skyves og den feiende, blafrende bladvendingen ikke er der lenger. Også var det denne herlige kommentaren: du kan klemme en papirbok hardere når det blir spennende! Slike undersøkelser er interessante og tankevekkende for det gir oss som formidlere noen tanker og ideer om hvor våre unge lesere befinner seg og hva vi kan gjøre for å møte dem der de er.

Birgitte Kleivset, Universitetet i Agder hadde et forfriskende innlegg om å utvikle samsvar mellom ut- og inngangskompetanse i sektorene. De har utviklet Kildekompasset og stiller det betimelige spørsmålet om studentens behov er bibliotekets utfordring? Jo, absolutt, men som leder for et lite bibliotek har jeg noen betenkeligheter. Vi opplever stadig at studenter kommer med en laaaang pensum, de skal låne alt! Jeg prøver å si at det er en viss lånetid på dette, men nix det øret hører de ikke på. Bøkene kommer i mengder og resultatet er fornyinger og ny lån osv. Tenk om «noen» kunne delt opp pensumlista eller hjulpet dem med å prioritere i lista? Kanskje det er en feil innlæring og at de det gjelder har en eller annen form for samle/høste- mani eller at det er en slags student-sjuke? Hva vet jeg?

Forøvrig forkynte Kleivset at man må ta tak i sin nerdethet og stå fram! Det er ingen skam! Flott dette her, jeg ble veldig inspirert av  dagen og har lyst på mer! Takk til hele gjengen både på taler stol og i kulissene!

 

Posted in Bibliotek

Hurra for Nasjonalt lånekort

Da vi endelig var på god vei over fjellet spurte husbonden om jeg hadde tatt med boken om Barcelona, men neida den lå trygt hjemme viste det seg etter at jeg hadde tenkt meg litt om. Men det er da det nasjonale lånekortet kommer til sin rett! Dagen etter bar det til nærmeste bibliotek og der fant vi både bok om Barcelona og Ferdaminne. Lånekortet ble presentert og det hyggelige mennesket på Askim bibliotek spurte om jeg trengte utvidet lånetid (note to self – det må vi begynne med og). Så nå er vi godt utstyrt og lesingen kan begynne!

20120702-160805.jpg

Posted in Bibliotek, bibliotekarer

Etter Bibliotekmøtet

Og så var det plutselig over, Bibliotekmøtet 2012. Hva sitter jeg igjen med? Mange hyggelige møter med mennesker, inspirerende seminarer og en vandring i Stavanger by som var et godt avbrekk i tre intense dager.  Jeg tar med med Aslak Sira Myhre sine inspirerende ord om at bibliotek virker! Tre stipendiater fra 1. bibliotekarprogrammet sin presentasjon av deres tanker om bibliotekarens roller og praksis ga meg noen ideer om å se en gang til på hvordan jobben blir utført. Ny teknologi – gir rom for nye samhandlingsmønster, her ble delingskulturen et viktig punkt for meg. Hvordan vise på en enkel måte hva man har fått til og ikke minst vise hvordan andre kan ta del i dette og bruke denne kunnskapen? Da er små intensive seminar som disse en god start. Torsdag var det landsmøte i NBF og her sitter sekretariatet klar til å ta imot hordene:

Landsmøtet gikk sin gang uten de veldige debattene, styret ble valgt og så var hele møtet klar for festmiddag med mye mer. Fredag morgen hørte jeg på Markedføring og merkevarebygging av bibliotek, dette er et tema som jeg stadig har hørt om, som vi som jobber i bibliotek må bli bedre på og vi blir aldri flinke nok og vi må lengre ut på banen og her må noen gjør noen grep. – og jeg får lyst til å skrike: jada! Det som var anderledes denne gangen var understrekingen at dette tar tid. Det er ikke bare å finne seg en logo, det må ligge et manuskript og regi i bunnen før man begynner å handle. For å komme fram til manus må man ha en ide, det tar tid, det krever engasjement og det krever utholdenhet i hele organisasjonen. Det var bra å bli minnet på dette.

Men det er ikke mulig å være i Stavanger uten å lufte seg litt i denne fine byen, så jeg stakk litt av en morgen og dette er litt av det jeg så:Ja, det var altså for tidlig og for kaldt til å gå på utekafè, men tenk til våren!

Her Kielland var oppe, kanskje for å skue etter kapteinen? – han som kom seint, men godt?

Og til slutt: det fine Breiavatnet som gir den travle, travende beboer og turist fred i sjelen med et nydelig vannspeil midt i byen. Takk for denne gangen Stavanger, NBF og alle på Bibliotekmøtet

Posted in Bibliotek, reise

Ut på tur

Husbonden og jeg har vært på tur og så sant jeg kan går jeg innom et bibliotek eller to. Denne gangen ble det ett og det utvalgte var Bachroy Library i Aberdeenshire. Vi hadde overnattet i Aberdeen og tidlig på formiddagen var vi på Dunnottar Castle i et utrolig vått og grått vær. Borgen ligger ute på en odde og det var trapper ned og opp for å komme dit, gjett om jeg var glad at knærne var på min side denne gangen!  Etter en lengre, våt vandring reiste vi videre til Banchroy for å finne et sted å spise lunsj og på leting etter et passende sted – der lå biblioteket og lokket med åpen dør og store vinduer, klart jeg måtte innom!

I Biblioteknorge har det vært en lengre diskursjon om man skal tillate hunder inne på biblioteket, på denne døra stod det helt tydelig og greit : Hunder ingen adgang, hvis det ikke er en førerhund. Kanskje de har hatt samme runde som her i landet? Ikke umulig for det er noe hjemmelig med bibliotek – hvertfall i nære naboland. Vi gjør ting så likt og de ørsmå forskjellene som er handler mer om hvordan personalet på det enkelte bibliotek bestemmer at ting skal være enn de store ideologiske forskjellene. Se bare her, noen bibliotekarer som kjenner seg igjen?

Men det er klart noen spesialiteter må man ha. Her skulle morsdagen feires 18. mars og hva er vel mer passende enn dikt og bokutstilling til ære for mor?

Jaja, jeg ble litt matt, for her har mine kjære skotske bibliotekarkolleginner kjørt på med rosa skilt, kakeoppskrifter og diverse kosebøker. Jeg lurer på hvordan en eventuell morsdagsutstilling hadde blitt på «mitt» bibliotek? Kanskje ikke fullt så rosa? Hvem vet…

Posted in Bibliotek

Kysse? – arrgh, æsj!

I går på seinvakten fikk jeg besøk av gutta boys igjen. De tok av seg skoene, plasserte rullebrettene fint oppetter veggen og heiv seg over PC-ene. Etter en stund kom en og spurte etter Stian Barsnes (Simonsen) sin bok om kjærlighet og sånn. Jeg må innrømme at det tok litt tid før jeg koblet (men hva kan man vente av damer på min alder?),  sammen fant vi ut hvilken bok det var og endelig var bibliotekaren på banen og kunne fiske fram boka fra riktig hylle. Gutta samlet seg i en krok litt unna bibliotekarens nysgjerrige øyne og ører for de mumlet ganske lavt til en av dem utbrøt: Kan en lære å kysse??? Arrgh! – å æsj!!!! Så var det mer mumling før nytt utbrudd: Skal du kysse noen altså? – ååååh blæh, æsj altså! Jeg hørte ikke hva han som spurte etter boka sa for plutselig raste en hylle med bøker og gutta pilte ut av lokalet. En kom tilbake og sa jeg tror du må be dem rydde etter seg, men var det noen å be om noe sånnt? Det var ikke et overveldene stort ras, så oppryddingen gikk fort, men da jeg så etter boken lå den ikke på bordet. Nå lurer jeg veldig på hvor den kan ha tatt veien, min gode låner har kanskje funnet et nytt sted for den? – ett sted der han finner den uten å måtte spørre hu der…

Boka? Det var En faktahest og forelskelse (… og kyssing)

Posted in bøker, litteratur

Et lite utvalg bildebøker

Vi har blitt bedt om å bokprate på en skole her i kommunen og det ble jeg som skal besøke småskolen. Jeg tenkte at bildebøker må være en fin inngang for de minste klassene, mest fordi illustrasjonene både gir støtte til teksten og forteller historier som den ikke-helt-stødige-leseren kan ha glede av. I Norge har vi en gullgruve av fantastiske bildebokskapere! De lager bøker som går langt utover «målgruppa» og det gjør det spennende også for meg å lese bøkene. Her er noen av de jge har lest:

Tore Renberg/Øyvind Torseter: Gi gass, Ine. Cappelen Damm, 2010.
Ine har lys hår som svinger når hun går, hun har mistet en tann, hun er lett på foten og tøff i hjertet, hun har en liten bror som heter Hasse og som hun liker godt å være sammen med. Hasse har spiss munn som liker å smile, åtte tenner oppe og åtte tenner nede, han har en body og en strømpebukse og en svinsende bleierompe. Yndlingsfargen, yndligsdyret og det han liker best er traktor og han liker mest av alt å være sammen med Ine. En dag skal de gå til skogen for å hugge et tre. De må kle godt på seg for ute er det kaldt, på veien ser de trær som står og fryser, de går over vann som er blitt til is. De ser en ørn og en hare og de roper hurra og traktor over alt det de ser. Ine finner treet de skal hugge, et kjempestort tre! Ine hugger løs, hun gir gass og hugger helt til treet faller ned, men hvordan skal de få dette store treet med seg hjem?
Alle dyrene i skogen og traktoren har stått og sett på dem og de bærer det store treet tilbake til huset,  aller sist kommer Hasse og traktoren.
Denne boka fikk Kulturdepatrementets bildebokpris 2011. Teksten er intenst tilstede, men også observerende og illustrasjonene er en videreutvikling av Torseter sine kjente tablåer fra tidligere bøker. Fargepaletten er en annen, selv om det fortsatt er de duse tonene som råder. Det er likevel forfriskende å se at han fortsetter å dyrke den skulpturelle illustrasjonskunsten.

Camilla Kuhn: Alvis, skurken og larvesøstrene som (nesten) ble spist. Gyldendal, 2009
Alvis er en alv, han kan fly og skifte farge og så har han baklys. Alvis har sju småsøstre som han må passe på hele tiden og dette synes han er fryktelig kjedelig! Søstrene er ikke vanlige småbarn, men larver som bare ligger og spreller og blinker med baklysene. De kravler ut av vanlige barnevogner, så Alvis må bære dem i en svær boble på ryggen. Nå er Alvis, mamma og søstrene på campingferie. Mamma vil helst slappe av og Alvis må passe søsterene. Han setter seg utenfor campingvogna og der kommer en liten skurk gående! Det viser seg at skurken heter Engelbert også han er på ferie med familien sin. Alvis og Engelbert leker sammen og finner på ting Alvis ikke visste fantes en gang: sånn som å sprenge bildekk med luftpumpa på bensinstasjonen og annen «moro». De kaster kongler og mark på gamle damer som hyler og skriker. Alvis ler så vingene blir helt skakke. Det er helt umulig å fly med skakke vinger så Alvis detter i bringebærbuskene og boblen med søstrene sprekker og de faller ut. Hva skal Alvis gjøre da? Han må hjem og få mamma til å lage en ny! Han setter søstrene på bringebærbladene og sier at de ikke må røre seg! Han skynder seg hjem, men på veien møter han noen turister som skal ut å plukke bær. Vil han nå å hente en ny boble og redde søtrene?
Camilla Kuhn har en særegen stil, teksten er satt med en slags gamle skrivemaskinstyper og figurene har store hoder, kraftige kropper og pipestilkete armer og bein. Bildene er fargerike og fulle av detaljer noe som gir både barn og voksne noe å snakke om og se på.

Arne Berggren/ Alexandra Myotte: Hvor er vinter? – et lite evntyr om å vente. Aschehoug, 2010
Miriam venter på vinteren! Hun har spurt alle: når kommer vinteren? – og alle svarer: den kommer når den kommer. Miriam liker ikke å vente. Hun vil ha vinter nå, med en gang. Mamma vil at hun skal legge seg, men tenk om vinteren kommer i natt? Alle sover, men ikke Miriam, hun står i det kalde vinduet og ser ut, så kaldt! Hun legger seg i sengen og drømmer at hun danser på skøyter, hopper på ski, flyr sammen med snøfnuggene.  Om morgenen har Miriam feber og hoste, hun må ligge i sengen. Det synes Miriam er dumt for hun må vente på vinteren. Hun sniker seg opp og åpner vinduet, stikker hånden ut og kjenner et lite stikk. Det er en snøfnugg-gutt som lander på hånden hennes. Miriam lurer på om det kommer flere, er du vinter? spør hun. Men gutten synes at hun maser og vil heller danse for henne. Han danser rundt i rommet og plutselig kommer det mange snøfnugg, Miriam danser sammen med dem.  Miriam er så lett at hun svever hun og.  Nå er vi vinter alle sammen, sier gutten og de danser og danser.
Fin liten bok om å vente, årets sirkel. Alexandra Myotte er canadisk illustratør og amnimatør og har laget fargesterke bilder som understreker tekstens refleksjoner.

Harald Nordberg: Robins reise. Aschehoug, 2010
Pappa og Robin vil reise ut i den store verden. De pakker alt de trenger i motorsykkelen, Robin sitter i sidevogna. De kjører i den store byen, men plutselig begynner det å regne og tordne, motorskykkelen ryker og de må stanse på en trafikkøy. Der må de bli til neste dag. Dagen etter ser de at trafikken skummer rundt øya, men det er ingen som ser dem eller vil hjelpe dem. Hva skal de gjøre? Robin finner ut at det kan bygge et hus oppe i et av de store trærne på øya, han har jo med seg kniv og tau. De bygger en hytte og har innflyttingsfest. De spiser den siste sardinboksen og da må de ut for å lete etter mere mat. Det flyter en elv forbi treet der de bor. De finner en gammel båt og med den følger de elven oppover. De finner en geit, de plukker sopp, nøtter og mengder med bær og frukt. De treffer også Fredag og  mange andre mennesker som også har strandet på øya. “Dette er verdens beste trafikkøy”, sier Fredag. Han tar med seg Robin og lærer ham å fiske (veldig spesiell fisking!) De har det kjempefint, helt til Robin oppdager at noen vil bygge kjøpesenter på trafikkøya! De bygger et monster som skal skremme vekk bygningsmennene, men vil de lykkes?
Dette er umiskjennelig Harald Nordberg i strek og tekst. Delikate farger og detaljer og tydelig inspirasjon fra flere kunstnere som han sender sin takk til på siste side i boka. Disse tydelige referansene gjør boka til mer enn underholdning, de gir både liten og stor leser en mulighet til å leter etter og kjenne igjen bilder fra kunsthistorien og vår rike eventyrverden.

Ja, så får vi se da om ungene liker disse….

Posted in Bibliotek

Hva skal vi bruke bibliotekets nettside til?

I dag var jeg på en inspirasjonsdag på fylkesbiblioteket der temaet var: Kva vil vi med biblioteknettstaden? Vet vi det? Når de glupe hoder på fyb har pønsket ut en slik tittel, sier det kanskje noe om at mange har nettsider som ikke er så målretta? At det ikke er tydelig hva som er budskapet og hvem et eventuelt budskap er retta mot? Vi vet nok hva vi vil med nettsidene våre, bare vi får tenkt oss litt om, tror jeg. Problemet, som kanskje ble best illustrert under samtalen på slutten av dagen, er at vi vil ha gode funksjonelle sider som koster oss lite i tid og arbeid. Slik er ikke opplegget, dette burde vi vite! Alle sider, blogger, kvitringer og sosiale medier «all over» krever en viss innsats av tenking, skriving og oppfølging – og da blir heller spørsmålet, tar vi oss tid til dette? Må vi ta oss tid til dette?

Anne Liv Tønnesen, programsjef på Sølvberget, snakket inspirert til oss om deres tenkning omkring kommunikasjonsstrategien de har laget og hvordan denne gir seg utslag i grafisk utforming, fargebruk og publisering. Det store spørsmålet blir: hvordan ta aktiviteten til fem programavdelingansatte, med et bra stort markedsføringsbudsjett og skalere ned til et lite bibliotek med totalt 2,69 ansatte, med et usynlig markedsføringsbudsjett? Er det en latterlig sammenligning? Gjerne det – en god latter forlenger livet sies det, men jeg skal lese kommunikasjonsstrategien og ta i bruk de små grå for å pønske ut hva vi kan gjøre for å nå ut til vår mest aktuelle målgruppe.

Et annet ord som dukket opp var Litteraturhus, for Anne Liv sa at pr. dato var Stavanger bibliotek Rogalands Litteraturhus. Jaha, tenkte jeg, da bør vel jeg erklære Meland bibliotek for Melands Litteraturhus jo før, jo heller! Det er jo litteraturformidling til mange forskjellige grupper vi holder på med! Vi kan absolutt utvide repertoaret av tilbud og aktiviteter, men kanskje først og fremst tenke på hvem vil vi nå og hvordan skal vi gjøre det? – og da er vi tilbake til biblioteknettstaden – nødvendig, arbeidskrevende – men ikke mer enn at det må la seg gjøre, kanskje først og fremst som et samarbeid? Vi trenger å være flere som kan hei hverandre frem til å innta ny kunnskap og nye ferdigheter. Lena Glesnes skrev i Emneord: Bibliotekene trenger et posthorn, en samlende logo, mens andre tenker «La de tusen blomster blomstre»… Kanskje vårt felles merke skulle være levende nettsider med tre tydelige I-er inviter, inspirer, informer – som Lena G så vakkert sa det?

Posted in Bibliotek

Feriens biblioteksjekk

Jeg går gjerne på bibliotek, året rundt! Ett av feriens høydepunkt er å se på bibliotek på steder og i byer som vi besøker. Noen ganger kan man få de herligste opplevelser når man treffer på nydelige bibliotek eller overraskende løsninger på hvordan man gir bibliotektjenester til folket. Årets «fangst» var vel ikke av de mest fantastiske, men på Lom fant jeg ut at biblioteket driver utstrakt fysisk informasjonsutlevering, selv med stengte dører! Dessuten skal biblioteket være bekvinnet med 3 vise kvinner – så det var riktig synd og skam at reisefølget og jeg ikke klarte å sikte oss inn på åpningstidene!

Askim bibliotek ble selvsagt sjekket opp, men da lå kamera hjemme og hvilte, så det ble bare en rusletur rundt i nyinnflyttet lokale og en kraftig beundring av ny logo, nett og bokmerker!

Turen uttaskjærs ble i år lagt til Portugal, nærmere bestemt Cascais og der fant jeg både hovedbibliotek

og barnefilial. Barnefilialen lå i en nydelig park like ved et stort boligområde – og selv om det ikke er noen mennesker på bildene – ja så var det liv i røra inne:-)

– og parken – stor, fredelig og plass til mange slags aktiviteter…

Kunne godt ha tenkt meg å jobbe i slike omgivelser, ja…

Posted in Bibliotek

Sommerfugl på biblioteket

På seinvakten i går gjorde en låner meg oppmerksom på at en sommerfugl hadde kommet seg inn og flagret muntert omkring i utlånet. «Det betyr lykke å få en sommerfugl inn i huset», sa hun. Man kan bli ganske lett til sinns når en sitter der og betrakter den ganske vinglende, kanskje ubekymrede og flagrende ferden gjennom lokalet.  Hva skulle denne sommerfuglen her?  Snuse inn den herlige lukten av bøker? – varmen fra datamaskinene eller var det tilfeldighetenes frie spill som fikk den til å fyke inn gjennom vinduene?  Jeg vet ikke hvor den til slutt tok veien, men det er grunn til å tenke på om det ikke er en lykkelig opplevelse også for en sommerfugl å komme inn på et bibliotek?

Posted in Bibliotek

Støv

I dag la lyset seg over hyller og bord i en slik vinkel at støvtørking ikke var til å unngå lenger. Jeg gikk over heimens interiør og tørket vekk lag med støv som uvisst av hvilken grunn har lagt seg både her og der. Mens jeg gikk rundt å flyttet på støvet, tenkte jeg på om biblioteket kan virke like støvete på folk som kommer dit? Jeg som jobber der ser bare «støvet» når lyset faller i en bestemt vinkel, mens folk som kommer og stadig ikke finner det de leter etter, kan vel oppleve biblioteket som et støvete sted. Torsdag kom en av de andre og sa at en låner ønsket seg høretelefoner for å høre musikk på publikums PC-ene. Tja, for å være helt ærlig hadde jeg mest lyst til å si at vi noterer det ned til neste møte! Så kom jeg på at jeg hadde et sett (kjøpt på Biltema!) liggende – hvorfor ikke la låneren prøve disse? Det gjorde susen, et lykkelig smil og en låner som satt klistret til PC-en til vi stengte. Dette var ingen stor operasjon, men idag kom jeg på at kanskje det er hodet mitt som trenger litt avstøving innimellom?  Vi skal rullere bibliotekplanen i løpet av våren og da får vi prøve å støve av, kanskje til og med lufte ut noen gamle tanker og holdninger. Vi øver oss, vi øver oss!