Posted in bøker, bildebøker

Bo flyttar ut

bo-flyttar-ut-1Jeg har laget meg et lite prosjekt for 2017 og det er å lese norske bildebøker utgitt i 2016. Jeg skal se på tekst, illustrasjoner og om de egner seg til eventyrstund/samlingsstund på biblioteket eller som tema i barnehagen. Jeg har ikke helt funnet ut hvordan jeg skal samle dette, men foreløpig lager jeg små omtaler og slipper noen ut på bloggen med ujevne mellomrom.

Bo flyttar ut av Trude Tjensvold er utgitt på Samlaget og teksten er på nynorsk. Det er ikke mye tekst, noe som faktisk er ganske karakteristisk når forfatter og illustratør er samme person. Dette gjør at illustrasjonen får sterkere vekt i samspillet mellom ord og bilder. Det gir også større kontroll til forfatter/illustratør, men det kan jo diskuteres om spenningen mellom tekst og bilde opprettholdes på denne måten. Jeg synes ofte at teksten blir litt «flat» og at bøker der det er to samarbeidende parter er det mer å hente, men dette er slett ingen regel.

Litt om Bo flyttar ut:

Bo og mor bor sammen, mor lager mat som Bo liker og han får av og til sove i sengen hennes. En dag når Bo våkner er Viktor kommet, han skal bo hos dem sier mor. Nå lager mor mat som Viktor liker og han får sove i senga hennes, ikke Bo. Bo og Viktor krangler og mor jager dem ut for å få frisk luft. Viktor vil leke gjemsel, han skal finne Bo for han har verdens beste nese. Bo springer av sted, han vil ikke bo hjemme lenger. Han møter anda og får tilbud om å bo hos henne, men der er det for vått. Så løper han til muldvarpen, men der er det for trangt deretter løper han til ulven, men der er det for skummelt. Bo rømmer fra ulven, men blir tatt i et steinras – heldigvis har Viktor verdens beste nese og Bo blir funnet. Viktor og Bo blir venner, men av og til krangler de og da jager mor dem ut i frisk luft.

Boka er fin å snakke om når det gjelder sjalusi, å tilpasse seg nye situasjoner, ut i verden og hjem igjen, man kan være venner og likevel krangle litt.

Illustrasjonene er store og klare i en enkel naivistisk form. På oppslagene har Tjensvold moret seg med å lage referanser til andre bildebøker og kjente eventyr. Dette inviterer til lete og finne aktivitet og til å friske opp den voksne leserens hukommelse. Teksten er effektiv og nok til å få fram dramatikken både i følelsene til Bo og skape framdrift i fortellingen. Denne passer fint både i stor og liten lesergruppe og jeg kan  tenke meg at den kan bli en favoritt som kan leses mange ganger.

Posted in bøker, lesing, litteratur

Morgenfeber

morgenfeber-1I et nyhetsbrev fra Gyldendal så jeg omtale av denne boka og fikk lyst til å lese den og den vennlige kontaktpersonen sendt boka til meg. Det var ikke feil, dette var en fin leseropplevelse. Det er debuten til ungareren Péter Gárdos, han har regissert en rekke filmer og det var merkbart når jeg leste romanen Morgenfeber; en sann kjærlighetsfortelling. Ved en liten sjekk på nettet kommer det fram at boka er filmatisert og kommer i desember… Tenkte jeg det ikke!

Boken handler om Miklós som har overlevd krigen og ligger på sykehus i Sverige. Det er juli i 1945, legen har sagt at han har seks måneder igjen å leve, det er flekker på lungene og hver morgen har han feber. Miklós har en fantastisk livlyst, han nekter å ta inn over seg at tiden er knapp og det er fåfengt å prøve å få en kjæreste. Han får penn og papir og skriver brev til de 117 ungarske kvinnene som ligger innlagt på svenske sykehus. Han får svar fra flere, men det er brevet fra Lili som fanger oppmerksomheten hans og som han fortsetter å skrive til. Miklós og kammeratene lengter etter kvinner, etter nytt fra familien, lever de eller er de av de mange som forsvant i fangeleirene? De prøver å holde seg i aktivitet, men det er endeløse dager og flere kjemper med brutale minner.

Lili kom til et annet sykehus i Sverige – helt utmagret, hun vet ikke om foreldrene lever, men hun savner dem og håper. Hun har tatt et annet navn og sier at hun er katolikk, for hun er redd etter krigens opplevelser og våger ikke stå fram som jøde. Hun har fått to venninner på sykehuset og sammen spiller og synger de for de ansatte og medpasienter.

Brevene flyr mellom Miklós og Lili, de vil prøve å møte hverandre og sender søknader der de ber om å få treffe «fetteren og kusinen». Legen til Miklós er i mot dette for han er svært syk, men etter mye organisering får de endelig treffe hverandre og kjærligheten mellom dem er et faktum. De vil gifte seg og Lili vil konvertere til katolisismen slik at hun ikke blir avslørt.  Miklós er sosialist og har ikke noe forhold til tro, men er villig til å gjøre alt for å få sin kjære Lili. Det viser seg at en av Lilis venninner skriver til patriarken i Stockholm og det blir satt hindringer i veien for dem.

Romanen er en beretning om kjærlighet først og fremst, men den viser også ettervirkningene av krigens herjinger. De som aldri kom hjem, de som kom hjem, men med store skader både fysisk og psykisk. De som håpet til det siste, men fikk den endelige beskjeden og ikke orket mer, og så de som kjempet seg gjennom krigen og aldri ga opp kampen for et liv som var verd å leve. Jeg har bare lest en annen bok om Ungarn og andre verdenskrig, det var Den usynlige broen skrevet av Julie Orringer, men den handler om krigen, mens denne er i hovedsak en kjærlighetshistorie. Forfatteren er regisør og det merkes på språk og oppbygning, det er mye dialog, det er korte bildeskapende sekvenser og synsvinkelen går fra Miklós til Lili slik at vi får to historier. Selv med en dyster bakgrunn er dette en bok som innbyr til humor, kos og kjærlighet, det kan ikke bli mye bedre.

Posted in Krim

De dødes hus

de-dodes-hus-1Jeg tror nesten jeg har lest alle bøkene av Jorun Thørring. Da en kollega på biblioteket viftet denne nye boka foran øynene mine, ble jeg ganske happy. Thørring har to hovedpersoner i bøkene sine; den ene er politibetjent Aslak Eira tilknyttet Troms politikammer og den andre er spesialetterforsker Orla Os også fra Nordnorge, men hun bor og arbeider i Paris. Denne boken har Orla som hovedperson og handlingen foregår i tilknytning til et slott i Bordeaux.

En eldre mann blir funnet død i en leilighet i Paris. Han er eieren av en stor vingård i Bordeaux distriktet og Orla og hennes makker Roland drar dit for å komme i kontakt med familien. Det er en svært dysfunksjonell familie som bor og arbeider i dette slottet. Det er ingen som vil gi dem opplysninger om Albert Dumont som den døde het, men de finner et id-kort på ham som lyder på Daniel Jeidel. De vil finne Danile Jeidel og oppdager gjennom dette at familien på slottet skjuler en dyster hemmelighet fra andre verdenskrig.

Romanen har to parallelle løp det ene er fra 1942, da familien på slottet får besøk av fjerne slektninger fra Alsac, de er på flukt fra tyskerne og trenger et sted å gjemme seg. Familien som kommer har med seg sin gamle huslege og sønnen hans, disse er jøder og selvsagt i livsfare. Det oppstår sterke spenninger når den yngste sønnen i familien Albert forelsker seg i Jeanette som kommer fra Alsac. Jeanette på sin side elsker Daniel Jeidel som spiller fiolin og har et godt og omsorgsfullt vesen. Det blir virkelig farlig når tyskerne kommer til gården og utplasserer en vininspektør. Vininspektørene skulle sørge for at den gode vinen kom til Tyskland og at ikke vinbøndene gjemte unna viner. Inspektøren som kommer får høre Daniel spille og ber han komme til leiligheten sin. Han blir veldig begeistret, men dette skaper sjalusi og sinne hos Albert og han gjør uopprettelige ting.

Det andre løpet er fra Orla og Roland sin etterforskning. De møter stadig på en mur av taushet, men da det blir begått et mord til endrer forholdene seg noe.

Jeg liker bøkene til Jorun Thørring. Hun skriver spennende og godt, det er slik at jeg gleder meg til hver gang jeg kan sette meg ned og lese litt. Denne boka er intet unntak, bare å anbefale!

Posted in bøker, lesing

Finne ly

finne lyDette er mars-boka til Bokblogger-prisen og siden jeg ikke tidligere har lest noe av Aina Basso, var det i seg selv en motivasjon til å lese denne. Mine kolleger på biblioteket har lest flere av bøkene hennes og vært begeistret og nå henger jeg meg på.

Finne ly henter sitt miljø fra Finnskogen i 1849. Hovedpersonen er Hanna som er av reisende slekt, men som må holde dette hemmelig når hun skal søke tjeneste. Hun kommer til en svært avsidesliggende gård der en enkemann og to voksne sønner bor. Hun får tjeneste der og skaper gjennom hardt arbeid en bedre tilværelse for de tre mennene. Johannes er den yngste, han har antakelig en diagnose, men han er snill og han blir svært betatt av Hanna. Harald er odelsgutten, stor og sterk og holder på å gå på veggen av det trange miljøet i bygda. Når det blir vår får han seg jobb og reiser vekk fra gården. Hanna trekkes også mot Johannes, men hemmeligheten om hvem hun er og hvor hun kommer fra skaper murer mellom dem. Når sommeren kommer, kommer også de reisende og Hanna vil gjerne gi dem både penger og mat fordi hun vet at de trenger det, men det blir oppstandelse når dette blir oppdaget og hun må tilslutt velge mellom å bli eller å finne sin egen vei et annet sted.

Forfatteren veksler mellom Hanna og Johannes sitt synspunkt, kapitlene er korte og det er en intensitet i beskrivelsen av personer og miljø som holder deg fast. Det skjer ikke så mye før på slutten da bygdefolket bestemmer seg for å jage fanten, men likevel er det drama i det stille. Romanen forteller om de reisendes vilkår i Norge på denne tiden og det er  en historie det ikke er noen grunn til å være stolt av. Jeg var ikke vilt begeistret for boka, men jeg vil nok anbefale den som en god bok og vel verd å lese.

Posted in bøker

Noen bildebøker

Biblioteket mottar barne- og ungdomsbøker fra Norsk kulturråds innkjøpsordning og disse bøkene er vi pålagt å beholde i fem år. Nå kan det sies mye om denne ordningen, noe jeg skal avstå fra her, men for bibliotek med små budsjett setter K-fond bøkene et strekt preg på boksamlingen. Heldigvis så er det slik at svært mye av barne- og ungdomslitteraturen som vi mottar er det en sann glede å lese og formidle. Derfor tenkte jeg at nå tar jeg et dykk i siste mottatte kasse og ser hva jeg finner av bildebøker og her er de:

Jeg jublet da jeg så at det var en ny bok av Bjørn Rørvik i kassen. Jeg er blod-fan av den-rett-halede-grisen og reven! Rørvik`s ordoppfinnerglede og Per Dybvig`s rufsne strek garanterer en frydefull stund for store og små. I denne boken Purriot og den usynlige mannen er det Ragnar Aalbu som er illustratør og hans uttrykk er svært forskjellig fra Dybvig. Der Dybvig spiller opp mot teksten, går Aalbu i en sterkere dialog med den voksne leseren, noe som kanskje er en fordel dersom den voksne skal lese boka flere ganger. Ragnar Aalbu er en erfaren illustratør som har flere strålende bøker bak seg og han løser oppgaven her på en fin måte ved å trekke inn elementer fra filmer vi voksne har sett i Agatha Christies Poirot-episoder. Dette går antakelig barneleseren hus forbi, men for den voksne gir det fine assosiasjoner. I denne boken er Rørviks univers grønnsaker. Alle personene er en eller annen grønsak som kan identifiseres. Hvorfor det da, Rørvik? Kunne du ikke funnet opp ett eller annet slafstyttebær – slik at vi kunne ha noe å google på? Purriot er detektiv og han er gift med Paprika, han får en telefon fra bestemor Blom som har blitt overfallt av en ukjent person. Purriot reiser til Hurlumheia (veldig kjekt navn!) og treffer både bestemor Blom og den lille gutten Per Sille som også har blitt slått ned. Purriot løser saken i god Agatha Christie/Poirot-stil og han er klar for nye eventyr. Jeg er litt betinget begeistret for denne boka. Fint skrevet og bra gjennomført, men jeg føler vel at skjemaet som Rørvik har gitt seg selv ved å lage en barnetekst assosiert mot Agatha Christie, har gitt ham en noe trang ramme. Jeg skulle ønske at han i neste runde slår seg litt mer løs fra rammen og lar sin purrehelt gjøre helt nye og overraskende ting.

Bjørn Arild Ersland og Lilian Brøgger har sammen laget Emilie lager en katt. Dette er en bildebok der tekst og bilde er helt integrert i hverandre, teksten sier bare det som er høyst nødvendig og bildene bærer fortellingen. Lilian Brøgger er dansk illustratør med en stor produksjon bak seg. Hun våger å lage enkle bilder, stole helt på streken og at hun står overfor en medskapende leser. Denne gangen er det fortellingen om Emilie som vil lage en katt. Pappa spør om hun kan ha med seg Max for han vil sove. Det er klart Emilie lar Max være med for da har hun alt hun trenger: maling, koster og Max, lillebroren. Det er Max som er lerretet hennes og etter som malingen skrider fram blir Max mer og mer fargerik og lei, mens Emilie maler i en salig rus av farger. Det ender med at både Emilie og Max kryper inn i pappas seng og sover sammen med ham.

Selma Lønning Aarø, forfatter og Tiril Valeur, illustratør har sammen skrevet Vampyrlus! Dette er fortellingen om Mimmi og Mattis som er bestevenner. De går i barnehagen sammen og de bor i samme hus, men i hver sin oppgang. Hver ettermiddag etter barnehagen leker de sammen i sandkassa. De bygger en by der Mimmi er ordfører og Mattis jobber på bensinstasjonen. Mattis vasker bilen til ordføreren og kommer med is og bolle når ordføreren ber om det. Når Mattis faller og slår seg, er det Mimmi som kommer med rensevann og plaster. Alt er fryd og gammen helt til Astrid med langt krøllete hår flytter inn i samme oppgang som Mattis. For Mattis vil være med Astrid og han viser henne hvor alt er og han leker med henne i sandkassa. Mimmi synes Mattis er kjempeteit! En dag ser hun en gutt uten hår på hodet, det er Anton og han kan fortelle at mamman hans klipte vekk alt håret hans fordi han hadde fått lus. Anton forteller Mimmi alt om lus, eller vampyrlus – for det er egentlig det de er – de suger blod ut av små barn! Mimmi får en ide! Hun går og klemmer noen gutter på skolen, for på skolen er det mange som har lus. Hun låner lua til Oskar og ligger med den om natten for i lua til Oskar må det være lus. Planen er at Mimmi skal få lus og så skal hun klemme Anita og da får hun lus og hva skjer med håret til Anita da? – bare tenk!

Sjalusi og hevn, dette kan vi relatere til alle sammen, men Aarø og Valør gjør det med innlevelse og et godt glimt i øyet. Dette er en morsom og småspennende bok for de store barna i barnehagen og kanskje også første klasse.

https://i1.wp.com/www.gyldendal.no/var/ezwebin_site/storage/images/gyldendal/barn-og-ungdom/3-6-aar/tambar-og-sjumilsstoevlene/1235461-12-nor-NO/Tambar-og-sjumilsstoevlene_hd_image.jpgTambar og sjumilsstøvlene av Tor Åge Bringsværd og Lisa Aisato, var siste bildebok i kassen. Bringsværd har skrevet flere bøker om Tambar og Lisa Aisto har illustrert alle i et tradisjonelt uttrykk. Historiene om Tambar som er et troll, men som bor sammen med menneskene og familien hans er morsomme og i god Bringsværd-stil får han oss til å få øye på alle de rare tingene vi sier og gjør – ja, når en betrakter det hele fra et trollperspektiv. Denne gangen er det trollmor som har fått nesegurk! Det er en sykdom som troll plutelig kan få, dvs at nesen vokser i et veldig tempo og det eneste som hjelper er å sprinkle over med nasensprinkelsnåsen. Denne medisinen finnes bare i Bergen på trollapoteket som selvsagt ligger i Troldhaugen. Trollfar må ta på seg sjumilsstøvlene for å hente medisin og Tambar og bestevenninen Gurine må være med for å holde på kompasset – for det er langt til Bergen, må vite.Bøkene om Tambar er lette å formidle, det mange detaljer i bildene og dermed mye å snakke om.