Publisert i bøker, Krim

Paradis-planeten

paradisplaneten_002

En av mange fordeler ved å ha et fast tilholdsted når man er utaskjærs er at vennlige sjeler legger igjen bøker. Det kommer godt med når det viser seg at JEG HAR TATT MED FOR FÅ BØKER!!!

En av bøkene jeg fant var Jørgen Brekke: Pardisplaneten fra 2016. Jeg liker godt det Jørgen Brekke skriver, men det ble litt i meste laget for meg denne gangen. Vi møter igjen kriminaletterforsker Odd Singsaker og hans kone Felicia Stone. De har vært i Canada påbesøk hos hennes far , Singsaker er sykemeldt og skal ta det med ro, men det skjer jo ikke. Da de reiste til Canada fikk de i gave en gammel bok av deres felles venn bibliotekaren Siri Holm. De stoppet i London og fikk den vurdert i et antikvariat og fant ut at denne boken egentlig hørte hjemme på et forskningsbibliotek eller museum(!). Så de bestemte seg for å levere boken tilbake til Siri og be henne innlemme den i Gunnerusbiblioteket.

Når de kommer hjem blir Singsaker raskt innvolvert i en drapssak der en mann og hans sønn er brutalt myrdet. Mannen er halshugd og hodet hans ligger på Olav Trygvason-statuen. Siri får boken tilbake og lever den til en kollega som finner ut at i denne boken har Francis Bacon på mystisk vis fått inn hemmelige formler på hvordan man kan forutsi økonomiske og politiske svingninger i samfunnet. Det står et hemmelig brorskap bak og de er ikke skvetne  når det gjelder å straffe dem som går utover sine fullmakter. Det skjer flere mord og Singsaker reiser til London for å undersøker videre bokens opphav og personene knyttet til denne. Heldigvis for Singsaker følger Siri etter fordi hun føler et visst ansvar for å ha rotet sine venner inn i hendelser omkring boken hun ga dem.

Jeg synes nok at det ble mange personer, luftige teorier og eventyrlige hendelser denne gangen. Siri Holm som gravid taekwondo-utøver var jo oppfriskende, om noe usannsynlig, men ellers har hun med sitt nærvær løftet bibliotekarstanden i litteraturen fra «gråmus» til «fargerik og vilter». Det setter gamle bibliotekarer pris på! Liker du eventyrlige konspirasjonsteorier? Da kan denne anbefales!

 

Publisert i bøker, blogger, Krim

Brent av solen

Brent av solen

Det er slik noen ganger at en ukjent forfatter og et tilbud om å lese boken, blir helt uimotståelig. Så da var det naturlig å takke ja til spenningsromanen av den for meg den ukjente forfatter Laura Lippman.

Romanen handler om Polly og Adam. De møtes på en nedslitt bar eller kro i den lille byen Belleville i USA. Det er sommer og varmt, begge bor på et motell og begge har sine grunner for ikke å fortelle alt om seg selv når de blir kjent med hverandre. Polly sier hun er på gjennomreise, men hun har lite penger og får jobb i baren. Adam sier han er der fordi bilen nesten brøt sammen og det tok lang tid for å få delene han manglet. Han får også jobb på samme sted. Han prøver å sjekke opp Polly, men det går tregt. I stedet  sjekker han opp Cath som har jobbet i baren i mange år.  Cath kan på ingen måte stille opp mot Polly, men det fungerer som lokkemat overfor Polly.  Når han lover å avslutte forholdet til Cath innleder de et heftig kjærlighetsforhold. De prøver å holde forholdet skjult, men da leiligheten til Polly brenner ned og Cath er der inne, blir forholdet avslørt, noe som ikke var en nyhet for folk i byen.

Hvem var det som satte fyr på leiligheten? Var det et uhell eller var det drap? Det er mye som peker i begge retninger.

Polly har mange hemmeligheter og hun tenker stadig på om hun egentlig bør ha et forhold til Adam, men han er den eneste mannen hun har elsket. Adam på sin side har ikke fortalt alt til Polly og vurderer sin frihet i forhold til å binde seg til Polly, vil hun dessuten ha noe med han å gjøre når hun får vite alt om ham?

Brent av solen er en tett og mørk spenningsroman. Lippman skriver godt og klarer gjennom hele romanen å holde på det tette og lukkede, det er få lyspunkter og jeg satt med en grøssende følelse at dette kommer til å gå veldig dårlig… Har du lyst på en spenningsroman som ligger i det mørke skiktet, så er dette boka for deg! Takk til Font for leseeksemplar.

Publisert i bøker

Snokeboka

Snokeboka har følgende undertittel: En forbløffende ballade om alt det folk kan skjule bak en kjedelig fasade. Denne tittelen setter både stemning og tempo i boken og vi aner at her kan det bli liv og moro. Hvem har ikke gått inn i en full heis, sett på alle de pene menneskene som står der og så latt fantasien rulle? Det kan bli mange ville og fantastiske tanker av slikt. Det er det Lisa Aisato har gjort i denne boken her. Hun har en liten spion som forteller om heispassasjerenes liv og avslører deres dypeste hemmeligheter. Hver person får sitt oppslag som forteller hvem de er i sitt mer ufriserte liv og nederst på siden ser vi et lite bilde av hvordan de ser ut i heisen, dvs i sin mest strigla utgave. Vi får ikke vite hvem eller hva spionen er før helt på slutten, men da blir også en hemmelighet om forfatteren også avslørt.

Teksten er lettbeint rim som ikke alltid er like stødig, men tegningene bærer fortellingen og vel så det. Det er mye å se og snakke om her for det er mange detaljer og ting å forundre seg over. Aisato lager fantastisk delikate, detaljerte og fortellende bilder, slik at mye er sagt allerede i illustrasjonene og det kunne kanskje være nok? Jeg kan tenke meg at både små og store vil fryde seg over denne boken.

Publisert i bøker

Der fire veier møtes

I over ett år har jeg hatt denne bejublede romanen liggende ulest. Det er nesten en skam, men endelig ble den lest og for en flott opplevelse det var! Tommi Kinnunen debuterte med denne boken om de fire markante personlighetene jordmoren Maria, datteren hennes fotografen Lahja, svigerdatteren Kaarina og mannen til Lahja Onni. Romanen foregår i tidsrommet 1895 til 1996 og det er de fire personene som forteller hver sin del av hendelser gjennom disse årene. Romanen begynner med jordmoren Maria som får datteren Lahja utenfor ekteskap. Hun er ung når hun begynner arbeidet som jordmor og de gamle nærkonene ser på henne med mistenksomhet, men Maria er flink og klarer ofte å redde både barnet og den fødende. Hun er samtale emne ved mange middagsbord på grunn av at hun bor alene med datteren, men hun bryr seg ikke om folkesnakket og de har bruk for henne. Datteren Lahja får også et barn, Anna utenfor ekteskap, men hun vil ikke leve alene slik som moren gjorde og gifter seg med Onni. De får barna Johannes og Helena, men Onni legger vekt på at Anna også er hans datter. Lahja velger å utdanne seg til fotograf, et moderne yrke og hun er en sterk kvinne med tydelige meninger. Det blir krig og Onni reiser. Det er vanskelig på alle måter, men de klarer seg og når krigen er over kommer Onni tilbake tydelig preget av krigen. Han finner seg ikke til rette i ekteskapet og drar stadig vekk fra familien. Vi får også høre om de samme hendelsene ut i fra Kaarina sitt ståsted. Hun er gift med Johannes og kommer fra en familie med mye glede, spøk og moro. Hun møter Maria og svigermoren Lahja, det er ikke lett å bo flere generasjoner i samme hus og mye forblir usagt mellom dem. Maria dør og Onni dør, Lahja blir stadig krassere og ingen orker å ha noe med henne å gjøre.

Det er en familie med stor taushet, en skulle tro at de ville ønske å flytte fra hverandre, men de blir. Dette er en usedvanlig slektshistorie fortalt med innlevelse og den nødvendige distanse. Personene blir levende mennesker og de viser deg livet sitt i alle fasetter. Anbefales!

Publisert i bøker, Krim

Jordfast

Graham Norton er vel mest kjent for sine talkshow, men her i denne herlige krimromanen har han skapt et lite univers på den irske landsbygda. På baksiden av boka står det:
Jordfast er En mann ved navn Ove møter Agatha Christie møter Med hjarte på rette staden.

Tja, jeg synes vel denne ligger tettere opp til Med hjarte på rette staden, men når det er sagt, klarer denne romanen seg fint på egen hånd. Lensmannen PJ Collins får sin første kriminalsak da beinrestene fra et menneske dukker opp når et nytt boligområde skal bygges ut. Det blir full stans, krimteknikere fra Cork samt kriminalinspektør Linus Dunne kommer og PJ Collins får plutselig et helt nytt innhold i dagene sine. I landsbyen er det i kjent stil mange hemmeligheter, ulykkelige mennesker og sære karakterer. PJ Collins er «et fleskeberg» og føler overvekten som en stor hemsko når det gjelder dametekke. Inspektør Dunne kaller ham for betjent Sumo (noe jeg stusset på da det dukket opp første gang, for jeg kunne ikke huske denne betjenten :-D). Vi møter Collins husholderske som tydeligvis plages av dette likfunnet og Brid en lett alkoholisert dame, gift med Anthony i et heldødt ekteskap og deres to barn. Dessuten den vakre Evelyn og hennes to søstre som bor i et stort herskapshus tett ved landsbyen. I ungdomstiden forelsket både Brid og Evelyn seg i Tommy Burke. Tommy og Brid ble forlovet mest fordi det fulgte en gård med Brid, men Evelyn var sikker på at han egentlig elsket henne. Rett før bryllupet forsvinner Tommy, noen mener de har sett ham gå på bussen, men senere har ingen verken hørt eller sett noe til ham. Når beinrestene dukker opp er det mange som tror at dette er Tommy, men stemmer det? Slutten er absolutt overraskende.

Dette er en kosekrim. Ikke blod, lite fysisk vold og dagligdagse beskrivelser av livet. Det er en fin stemning gjennom hele boka og jeg ble litt glad i PJ Collins og alt hans strev med vekta og selvfølelsen. Jeg leser gjerne mer av Norton.

Publisert i bøker

Lettvektere og annen koselesing

bak-glemselens-slor-1Etter en lengre rekke av dystre, litt tunge bøker kom jeg over Kimberley Freemans roman Bak glemselens slør på biblioteket. Dette er en av  de romanene som kommer direkte i paperback, som raskt skal konsumeres for deretter å forsvinne i glemselens hav. Forfatteren er fra Australia og romanens handling er og derfra. Romanen har to historier, den ene med handling fra 2014 om Lauren Beck som omsider har klart å reise vekk fra sin dominerende mor og sin puslete far og den andre satt til 1926 om Violet Armstrong som arbeider på spahotellet Evergreen.

Lauren arbeider på en kaffebar og treffer en dansk arkitekt. Han glemmer igjen nøklene til hotellet Evergreen som han holder på å restaurere, på kaféen. Lauren leverer dem tilbake og han inviterer henne med på en tur inne i hotellet. Der oppdager de en del gamle brev, glødende kjærlighetsbrev som peker tilbake på en historie fra vinteren 1926. De bestemmer seg for å nøste opp historien og oppdager at her finnes det forbindelser som er høyst levende i dag. Lauren har også et prosjekt for seg selv, hun hadde en bror som døde av kreft. Han bodde noen år i Evergreen Falls og hadde sine lykkeligste år der. Hun vil prøve å finne ut mer om dette og ikke minst hvorfor ingen vil fortelle henne om denne tiden.

I 1926 får Violet jobb på spahotellet Evergreen. Hun har ikke vært så heldig med jobbene sine til nå, moren har leddgikt og er ikke lenger i stand til å forsørge seg selv, langt mindre Violet. Hun skal servere og den strikte eieren miss Zander er veldig tydelig på at det ikke under noen omstendighet må oppstå kontakt mellom gjestene og de ansatte. På hotellet er også de styrtrike søskene Sam og Flora Honychurch-Black sammen med Floras forlovede og hans venner. Sam er opiumsavhengig og Flora prøver å få han til å slutte, det er mislykket og konflikten mellom ham og forloveden til Flora bygger seg opp. Violet og Sam forelsker seg i hverandre, men dette er en umulig forbindelse. En natt snør de inne og både taubane og veier blir stengt i flere dager. Jada, fullt drama.

På den ene siden irriterer jeg meg over at jeg bruker tid på slike bøker, men på den andre siden… dette er en god avslappning og man får ta boken som den er.

forsok-pa%cc%8a-a%cc%8a-vaere-lykkelig-1Men jeg nå er i farten med å irritere meg kan jeg ta for meg forsiden på denne boken. Vi har nå i lengre tid hatt forsider med ryggen på unge damer, gjerne i blått. Nå har vi forsyne meg fått ryggen på eldre menn (også i blått) og. – den italienske utgaven har rikitg nok ryggen av dame i rød(!) kåpe.  Finn på noe annet!

Lorenzo Marone: Forsøk på å være lykkelig. Når jeg først har blitt sjarmert i senk av romanen «En mann ved navn Ove», skal det noe til å overgå den. Marone sin debut roman gjør heller ikke det, men den har element i seg som minner meg om andre kjekke leseropplevelser i tillegg – for eksempel «Pinnsvinets eleganse» ved siden av at forfatteren har sin egen agenda med romanen. Det tok en stund før jeg oppdaget at romanen foregikk i Napoli og ikke i Paris, litt sløv leser antakeligvis, men forfatteren klarer å formidle storby- ( i forhold til Frekhaug blir alle byer store) stemningen og leieboerene sin interaksjon som jeg innbiller meg er ganske universell – sett i det store perspektivet.

Cesare Annunziata er 77 år, hans kone døde for fem år siden, datteren hans er advokat og har mann og sønn på 7 år. Han har også en sønn som han tror er homoseksuell. Han bor i en leiegården, vennen Mario bor i etasjen under og Eleonora kattekvinnen setter stadig tålmodigheten til Cesare på alvorlige prøvelser. Han besøker Roseanna, en prostituert med jevne mellomrom og han gjør sitt ytterste for ikke å bli innvolvert i mennesker. Han prøver å takle livets skuffelser med ironi og sarkasme, men det hjelper han ikke akkurat i kontakt med andre mennesker. Han har et nært og godt forhold til barnebarnet, Frederico som ser på sin morfars handlinger med stor begeistring. En dag flytter Emma og hennes mann inn i leiligheten rett overfor Cesare. Emma ser svært ulykkelig ut og Cesare vil hjelpe henne, men Emma nekter ham å gjøre noe. Mannen hennes er voldelig og slår henne ofte. Cesare og vennen Mario vil skrive et brev og si at han under oppsikt og vil bli meldt til politiet. De er litt redde for denne mannen og siden de skal skrive på pc-en, så tar brevskrivingen sin tid. I mellomtiden har Cesare blitt godt kjent med Emma og hans bekymring for henne øker og en natt skjer det fatale.

Senere sier Cesare til vennen sin Mario: … De er feiginger som velger ut ofrene sine med omhu, kvinner som er blitt stemplet fra de er små og som verken respekterer seg selv eller vil seg selv vel.…det er nesten så jeg tenker: hvem er det som snakker her? Er det advokaten Lorenzo Marone eller er det forfatteren som har en historie å fortelle? Kanskje begge? Denne hendelsen gjør i hvertfall noe med både Mario og Cesare og får dem ut av den egosistiske isolasjonen og inn på et mer inkluderende spor. Det finnes håp for alle.

Det er en lettlest bok og det er lett å flire både av og med Cesare, italiensk herremann som han er.

 

 

 

Publisert i bøker, lesing, litteratur

Huset ved innsjøen

huset ved innsjøen - 1Jeg trodde en stund at jeg hadde fått nok av Kate Morton, det ble for forutsigbart og jeg klarte ikke en gang å slappe av med type: «bok-inn-bok-ut»- holdning. Men så kan jeg ikke helt la være da, jeg måtte bare ta en liten kikk på den siste boken hennes – og så var jeg i gang igjen.

Boken starter med det klassiske gamle, forlatte huset med en overgrodd hage ved en innsjø, men den som finner dette huset denne gangen er politietterforskeren Sadie Sparrow som er på «ferie» hos sin onkel Bertie. Hun har nesten blitt suspendert og makkeren hennes har bedt henne ta seg en lang ferie. Sadie får høre om husets historie og vi blir introdusert til Edevane familien og deres liv fram til 1933.

Alice Edevane datter nummer to i familien, bestemte seg tidlig for å bli forfatter. Hun fikk en notatbok av sin mor og den har hun alltid med seg. Hun observerer og noterer, men er og barn og senere selvbevisst ungdom. Det er hun og moren Eleanor som er fortellerne i historien om Edevane familien og de to utfyller bildet av en familie med sterke kjærlighetsbånd og lojalitet til hverandre. Vi får høre om Eleanor og Anthony sitt ekteskap både før og etter første verdenskrig. Første verdenskrig bryter ut og Anthony verver seg og reiser til Frankrike, når han kommer tilbake har han ingen ytre skader, men de indre er desto verre. Dette skal det ikke snakkes om og det er Eleanor som må bære den byrden gjennom resten av livet.

I 1933 har familien blitt til tre søstre og en liten bror Theo, på elleve måneder. Det er juni og den store sommerfesten skal holdes. Dagen etter er Theo forsvunnet og familien er knust.

70 år senere kommer Sadie Sparrow over huset til familien Edevane og begynner sin private etterforskning av forsvinningen til Theo. Hun kommer i kontakt med Alice Edevane som nå er en kjent kriminalforfatter og sammen finner de løsningen (klart det).

Jeg synes romanen hadde en litt annen vri denne gangen. Den står litt stille midt i, men så skjer det store og dramatiske ting og jeg ble sittende å lese mye lenger enn jeg hadde tenkt. Persongalleriet er ikke så omfattende og de to damene Alice og Sadie er godt beskrevet. Jeg synes særlig at den unge Alice er en herlig karakter og ser henne for meg ivrig på jakt etter gode løsninger og perfekte setninger. Det er en ferie- og avslappingsbok, ingen tvil om det – og det kan jo være nyttig av og til.