Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Line Wiel har laget denne abc-boka som heter Dino ABC – lær bokstavene med dinosaurer og andre forhistoriske dyr For oss som kjenner noen som synes dinosaurer er noe av det mest spennende man kan fordype seg i så er dette en liten gullgruve. Nesten hver bokstav i alfabetet har fått et oppslag om en dinosaur, et fortidsdyr eller fugl. Boka begynner med A og blir representert med urfuglen Archaeopetryx og heldigvis for leseren står uttalen under navnet altså (ar-ke-åpp-te-riks) slik at man slipper å fomle seg fram med ukjente lyder. På hvert oppslag står det litt om hvert dyr, men helt bak i boka står det flere opplysninger om dyrene og hva vi vet om dem. Boka er illustrert med mer fantasifulle farger enn de vi vanligvis ser i andre bøker om dinosaurer, men fordi vi faktisk ikke helt vet hvordan de så ut, kan dette være en fin innfallsvinkel til å snakke om akkurat det, hva vi vet og hva vi tror.

Det er en fin bok å bla i, for å ta inn alt på en gang kan bli i meste laget, i hvert fall for den som ikke er helfrelst på dinosaurer. For de  som elsker dinosaurer kan det aldri bli for mye, her er det bare å slå seg løs. Det er Vigmostad og Bjørke som har gitt ut boka. Jeg fikk den som leseeksemplar.

Jeg leste for noen år siden romanen En gentleman i Moskva av Amor Towles og var vilt begeistret. Jeg har også lest Et spørsmål om dannelse, men ikke blogget om den. Jeg har likt begge bøkene veldig godt, men jeg tror jeg må si at Lincoln Highway nå topper lista over disse tre bøkene. Boka handler om den atten år gamle Emmett Watson som har vært på en straffeanstalt i Salinas, Kansas,  der han har sonet en straff på femten måneder for uaktsomt drap. Han vokste opp i Nebraska og det er bestyreren som kjører ham hjem og gir ham noen gode råd på veien. Emmett vender hjem litt før ferdigsonet straff fordi faren har dødd av kreft og broren den åtte år gamle Billy nå er alene. Emmett går igjennom huset og ser at her har noen ryddet og vasket. Det er mat i skapet og middag på komfyren, det er Sally naboens datter som har besørget dette. Hun har også vært den som har tatt seg av Billy den siste tiden. Før det ulykksalige drapet på Jimmy Snyder jobbet Emmet hos en snekker og tjente nok penger til å kjøpe seg en bil. Mens han sonet straffen tenkte han ut hvordan han skulle ta med seg Billy og kjøre til Texas, kjøpe et gammelt hus, renovere og selge. Når han kommer hjem har derimot Billy en annen plan. Han har gjemt på postkort fra moren som reiste fra dem for seks år siden og sendte kort fra stoppesteder langs Lincoln Highway. Lincoln Highway var den første transkontinentale veien for biler fra New York til San Franciso. Emmett har ingen planer om at de skal gjøre dette, men da to av medfangene hans Duchess og Woolly dukker opp blir planene endret. Disse to har sneket seg med i bestyrerens bil ved å legge seg i bagasjerommet. De er henrykte over å se Emmett, han ser bare at her kommer det trøbbel. Det gjør det. Duchess har en del uoppgjorte ting han gjerne vil utrette og Wolly som kommer fra en meget velstående familie vil hente noen penger som er hans. Disse sakene krever at de reiser først til New York, noe Billy synes er helt topp for der begynner Lincoln Highway. De må en tur til småbyen for å ordne ting til reisen, men allerede der skjer det ting. Duchess og Wolly «låner» bilen til Emmett slik at han og Billy må være blindpassasjerer på godstoget til New York. Billy er en spesiell gutt, intelligent, husker alt og har en lidenskap for helte-eventyr. Han sleper rundt på en diger bok av professor Abacus Abernathe som har skrevet om helter og livene deres. Da han må vente på at Emmett skal finne mat til dem kommer pastor John inn i godsvognen og truer Billy til å gi fra seg myntene han har samlet. Han er klar til å kaste ham ut av vognen da en stor, svart mann kommer og befrir Billy. Han forteller at han heter Ulysses og Billy mener at han er oppkalt etter den store Ulysses, han som var på reise i ti år før han kunne vende hjem til kone og barn. Billy sin barnlige oppriktighet taler rett i hjertet til Ulysses og mange som møter Billy blir berørt av dette. Duchess ble grundig sviktet av sin far og flere voksne rundt ham. Han oppsøker den ene og den andre for å få et oppgjør, men han ser på ingen måte konsekvensene av sine handlinger både for seg selv og for andre. Når Emmett prøver å finne ham og bilen er han alltid et skritt foran og han knytter stadig Emmett til sine handlinger. Woolly med sin meget velstående bakgrunn har blitt kastet ut av tre privatskoler før han til slutt ender på Salinas for å «forbedre» seg. Woolly følger med Duchess, men tar seg og av Billy og forteller ham om barndommen sin, huset der han tilbrakte sommerferiene og bestefaren som elsket 4. juli. Woolly vil hente pengene sine og har lovet å dele dem mellom seg, Duchess og Emmett. De vingler seg fram mot målet, men ting bli på ingen måte slik de hadde tenkt. Jeg må også nevne at Sally dukker også opp i romanen og hun har noen praktkommentarer om menn og samfunn som er verdt å notere seg!

Jeg må si at jeg var ikke «hooked» med en gang, men etter det første kapittelet eller noe sånt så var det en sann fryd å lese om de fire personene og ikke minst alle de forskjellige menneskene de møtte som hver på sin måte utfylte romanen med noen herlige karakterer og scener. Amor Towles er en flott forteller og som sagt jeg tror denne boka er en av dem som troner på lesetoppen så langt i år. Meget underholdende!

Tvillingnes dagbok er første bind i en trilogi av Agota Kristof. Romanen kom ut i 1986, men kom i nyoversatt utgave i 2019. Boka handler om tvillingene Lucas og Claus (dette får vi ikke vite før i bok nummer to). Det er krig i Ungarn og moren tar dem med fra storbyen til hjemstedet sitt der bestemoren til guttene bor. Bestemoren blir omtalt som en heks i landsbyen og hun er mistenkt for å ha forgiftet ektemannen. Moren forlater guttene og reiser tilbake til byen. Faren er i fengsel. Guttene må finne seg tilrette i huset til bestemoren. Det er utrolig skittent der, bestemoren skjeller dem ut og kommer stadig med en strøm av ukvemsord rettet mot dem og foreldrene deres. Hun forlanger at de skal arbeide og maten hun gir dem er omtrent uspiselig. Guttene har en nær telepatisk kontakt og sammen bestemmer de seg for at de skal herde seg. De skal tåle kulde, tørst, sult og smerte. De får tak i en bok og skriver ned alt som skjer, men regelen er at dette må være målbart, ingen synspunkter, bare det som kan etterprøves. Så om de synes at bestemoren er en heks, så kan de ikke skrive det, men de kan skrive at folk i landsbyen synes hun er det. I landsbyen er det flere originaler og guttene betrakter dem nøye. En av dem er en jente med hareskår som presten har utnyttet. Guttene oppsøker ham og forlanger at  han skal gi henne og moren hennes penger slik at de har til mat. Presten nekter først, men guttene vil fortelle om det han har gjort til alle som vil høre om dette. Presten gir etter og de besøker prestegården med jevne mellomrom. Bestemoren har en offiser fra fienden boende på et rom i huset. Han har en ordonans som har lært seg litt av språket. Guttene har laget et hull i taket over rommet til offiseren og de ser hva han foretar seg. Offiseren har en forkjærlighet for unge gutter, men dette må holdes hemmelig. Guttene utnytter situasjonen. Guttene kler seg ut som tiggere for å teste ut reaksjoner. De får både penger, frukt og sjokolade, men når de får tilbud om arbeid sier de at de bare tester ut reaksjoner og da blir de skjelt ut. De går ikke på skolen, men finner gamle skolebøker som de bruker for å lære seg ting. De utøver en veldig disiplin. Krigen tar slutt og moren kommer tilbake for å hente dem, men hun blir drept av en granat som slår ned like ved henne. Faren kommer tilbake og vil at de skal hjelpe ham over grensen. Det går ikke så bra.

Dette er en fasinerende bok. Den er grusom, virkelig forferdelig, men samtidig er guttenes omtakne og omsorg for jenta med hareskår nydelig. De har en bisarr form for rettferdighets forståelse. De er kontant grusomme, men også omtenksomme og klare til å gjøre det gode. Jeg ble sugd inn i romanen, jeg leste den i løpet av en dag. Anbefales!

Fyrstene av Finntjern er Lars Elling sin debut som romanforfatter, og hvilken debut! Rosende omtale fra alle kanter,  fra velkvalifiserte kritikere og vanlige lesere som meg. Jeg kjenner først og fremst til Lars Elling som kunstner og bildebokskaper, der han har laget noen virkelige skatter. Jeg kan godt tenke meg at romanen han nå har skrevet kan bli en skatt for mange. Boka handler om Filip som vil bli kunstner. Han besøker den Gamle som sitter i underetasjen og hoster. Han bor sammen med far, mor og Turid i et vertikaltdelt hus. I den andre delen bor Truls, lillebroren til den Gamle, de snakker ikke med hverandre. Filip blir sterkt oppfordret til å besøke den Gamle, først motvillig, men så begynner den Gamle å fortelle om oppveksten sin, om faren de kalte Keiseren og moren de kalt Mutti, om storebroren Totem, men først og fremst om ham selv og Truls. Keiserens prosjekt var å  «herde» sønnene så derfor ble de sendt til skogs for å klare seg der gjennom sommeren. De skulle fiske, plukke bær og være selvforsynte. De finner «sitt» tjern i Nordmarka og slår seg til der under en presenning. De er flittige gutter som virkelig står på for å klare seg, men det er selvsagt flere i skogen enn dem og de lærer om det klassedelte samfunnet også i dette miljøet. Det er noen ganske brutale beskrivelser av hvordan de fanger frosk for å få tak i frokselårene og ikke minst hvordan de fanger fugler, men forfatteren klarer å formidle følelsene av å få overveldende og kanskje litt utilsiktede resultater av fangsten. Romanen har to løp; ett der den Gamle forteller og ett der vi får høre om Filip og hans vei mot et kunstnerskap. Det er i beskrivelsen av Filip sine tanker og funderinger Elling sin egen erfaring som kunstner kommer klart og tydelig fram og på den måten beriker romanen.

Språket er i en klasse for seg. Det er vakkert, det er flettet inn masse kunnskap om samfunnet, naturen og kunsten og det gjør boken til en flott opplevelse å lese! Jeg anbefaler denne på det varmeste! Boka et utgitt av Oktober forlag. Jeg lånte den på biblioteket.

Jørn H. Hurum, Torstein Helleve og illustratøren Esther van Hulsen står bak en ny bok om en spesiell dinosaur eller dinosaurskalle, for å være nøyaktig. Dette er fortellingen om en mann som ville gi en dinosaur til Naturhistorisk museum i Oslo Boken følger historien fra han fikk ideen og til den står utstilt på museet. Boken starter med utgravingen og utfordringene dette var, redskaper som var i bruk og alt arkeologene måtte passe på. Deretter er det en grundig gjennomgang av livet til Ticeratops og hans samtidige dinosaurer. Hva vet forskeren og hva må de og vi gjette seg fram til? I et eget kapittel får vi vite at det var Roar Løvviken som kjøpte Triceratops til museet og derfor heter denne Roar.

Det er en flott bok! De mange fotografiene viser hele historien og de som har lesetrening nok til å lese hele teksten får vite mye om  både utgravingen og om dinosauren. Boka er nydelig illustrert og sammen med fotografiene gjør det boka til en fryd å bla i og lese. Dessuten kan den brukes som en fin forberedelse til et besøk på et nyoppusset museum som åpnet i mai 2022. Tine har skrevet en omtale av boken og bruken av denne i «hennes» barnehage. Jeg fikk boka som leseeksemplar fra forlaget  Vigstad og Bjørke.

I rute med lesing er en ny serie fra Vigmostad og Bjørke som skal hjelpe de nye leserne over den første kneiken i lesetreningen. Forlaget skriver: Dette er en serie med pedagogisk tilrettelagte tegneseriebøker … Til nå er det utgitt to bøker i serien, men det planlegges flere uten at det per nå er sagt hvor mange det vil bli. Dette er bøker som ikke er på så mange sider og teksten er svært enkel. Det er tegningene som bærer det meste av historien med teksten nærmest som en veiviser i historien. Det er Henriette Nilsen som har tegnet og skrevet Skal vi bytte, en spretten historie om et ekorn som samler på pinner, men som oppdager at pinner kan være et utmerket byttemiddel. Han møter en fugl som vil bytte en blomst mot en pinne, en mus som kan tilby en sløyfe for en pinne, en frosk som gjerne bytter en pinne mot en ballong, Så treffer han en fugl med en fin hatt og den koster sannelig mer enn en pinne, hva skal han gjøre da? Det er en kjapp og artig historie og de som kjenner noen med trang til å samle pinner, vil nok nikke gjenkjennende. Jeg vil nok si at illustrasjonene er så sterke at teksten nesten er unødvendig, men samtidig så leder den til spørsmål som kan føre til mange interessante samtaler mellom leser og medleser. Den andre boken Til topps er skrevet av Nicolai Houm og illustrert av Sandra Steffensen. Boken har mer tekst og temaet er lett å kjenne seg igjen i. Det handler om å kjede seg, hva hjelper mot det og det handler om hjemlengsel og hva gjør vi da? Vi følger bjørnen og kaninen som hjelper hverandre både til å bekjempe kjedsomheten og hjemlengselen. Tekst og bilder får fram viktige aspekt ved vennskap og omsorg. Jeg synes Houm har skrevet en enkel, men veldig god tekst, den er hakket mer utfordrende sammenlignet med Skal vi bytte, samtidig er det en historie med fin flyt og mye sjarm. Jeg vil tro at en ny leser vil kjenne på en deilig mestringsfølelse når denne boken er lest. Illustrasjonene er fulle av energi og driv slik at bladvendingen går i en fei.

Bøkene er fint utstyrt og tar på den måten leseren på alvor. Disse to bøkene er en god start og så håper jeg at det kommer flere etterhvert. Jeg fikk bøkene som leseeksemplar fra forlaget.

Kari Stai fortsetter historien om de gode vennene og rake motsetningene Jakob og Neikob. Denne gangen er det tiden som har rotet seg til for dem. De har hatt en travel dag og går og legger seg. Når de våkner har det gått ti år! Hva skal de gjøre? De lager en tenkeboks og i denne boksen kommer de på at de må kjøpe tiden tilbake. Somlekob selger alt mulig også en pose med tid. Kan ti år få plass i en plastpose? Nei, her er det noe som ikke stemmer. De lager en tidsmaskin, men å styre tiden slik at de kan komme tilbake til rett tid, det er ikke enkelt. De gjør flere forsøk og endelig finner de tilbake til den rette tida, men er den egentlig det?

Dette er den sjuende boka om Jakob og Neikob. Det er fortsatt spennende å se hvordan Kari Stai klarer å gjennomføre prosjektet med de to karene som konsekvent sier ja eller nei. Illustrasjonene er enkle, men jeg synes nok at det er mer som foregår på oppslagene i denne boken enn i noen av de tidligere. Disse bøkene blir nå omtalt som bildebok klassikere og det er nok noe i det. Bruken av primærfarger gjør dem klare og tydelige, dessuten er det noen sidehistorier her som er morsomme å følge. Det er bare å følge utviklingen videre med interesse. Boka er utgitt av Samlaget. Jeg lånte den på biblioteket.

Trygve Skaug og Ella Okstad har sammen laget denne morsomme, fanatsifulle og oppmuntrende boken. Trygve Skaug er kanskje mest kjent som musiker og poet, men her har slått seg løs sammen med illustratør Ella Okstad og laget en bok om alle mulighetene som må ligge der hvis man bare var statsminister. Det er en fartsfylt og morsom bok med uttallige ideer til hva en statsminister kan utrette. For eksempel la bibliotekene være døgnåpne eller at det skal være lov å spørre om alt. At alle som ønsker seg hund skulle få det og dem som ønsker seg en venn skulle få to! Statsministeren skulle også bestemme at lek skulle være et fag på skolen og at: Alle voksne måtte være med i barnehager og på skoler en dag i måneden for å lære. For alle trenger å leke, selv om de har glemt bort hvordan man faktisk gjør det.

Til slutt i boka kommer forfatteren på at det kan være noe han har glemt, men da inviterer han leseren til å fortelle om det og huske godt på det til du selv kanskje blir statsminister eller gullkaptein. Dette er en fin oppfordring til å fabulere videre på hva man faktisk ville gjøre hvis man en dag fikk makt. Ella Okstad lager gjennom sine illustrasjoner en herlig visuell oppbygging og videreføring av teksten. Det er oppslag som spruter av energi og fargeglede. bakgrunnen er alltid hvit, men det gjør at personene og situasjonene blir enda tydeligere. En herlig bok som jeg tror kan leses mange ganger av både liten og stor. Boka er utgitt av Cappelen-Damm. Jeg lånte den på biblioteket.

Ole Mathismoen og Jenny Jordahl har laget en ny bok om miljøvern. I følge forlaget Ena har de satt sammen de beste stripene fra de forrige bøkene de har laget om samme tema. Jeg har skrevet om Ville greier – om dyr natur og sånt og denne boka er bygd opp etter samme prinsippet, men mye mer konsentrert om miljøvern og hvordan ting henger sammen. Boka er fortsatt informasjonstung og krever nok en leser som er litt mer enn gjennomsnitlig interessert. Boka er lagt opp som en samtale mellom Ole og Jenny. Jenny stiller spørsmål og Ole svarer, men begge fundrer seg over naturen, hva som skjer der og de blir begeistret når tiltak nytter. Boka tar opp tema som klimaendringer og forklarer hva som er :nye klimadyr, blindpassasjerer, hva er miljøvern og hva er det grønne skiftet. Mange ord og uttrykk blir forklart og det gir både innsikt og en god kunnskapsbase.

Jeg vil tro at når boka er lagt opp som en tegneserie er det lettere å velge den og samtidig få vite noe kunnskapsbasert om miljøvern. Illustrasjonene er realistiske, men har samtidig et snev av humor. Det hjelper i alt alvoret. Boka er på 45 sider, noe som bør være overkomlig for de fleste. Anbefales! Jeg fikk boka som leseeksemplar fra Ena forlag.

Colson Whitehead har skrevet en bok om møbelhandleren Ray eller Raymond Carney og hans liv i New York. Boka er i tre deler der del 1 foregår rundt 1959, del 2 i 1961 og del 3 i 1964. Ray er gift med Elisabeth og de får etterhvert to barn. Foreldrene til Elisabeth liker ikke Ray og de liker ikke stedet der de bor like ved T-banelinjen. De forteller seg selv og andre at Elisabeth har «slått seg til tåls» med Ray og de passer på at han hele tiden husker på dette. Ray har vokst opp med fetteren Freddie, de var som brødre, men Freddie har det med å komme i vanskeligheter og da må Ray hjelpe ham ut av dem. Ray´s far var kriminell, moren var i lite stand til å ta vare på Ray, så det var Freddie´s mor, tante Millie som var et fast holdepunkt for ham. Ray ville ut av det kriminelle miljøet, tok økonomiutdanning og fikk kjøpt en møbelbutikk på 125th Street i Harlem. Butikken har to innganger, en mot gaten og en mot en bakgate der kontoret ligger. Det går kunder begge veier, noen ganger er kontorinngangen travlere enn den andre. Ray tar i mot «varer» som han distribuerer videre og det meste går bra helt til Freddie har tatt noe han burde latt ligge. Kona Elisabeth jobber i et reisebyrå som legger opp trygge ruter for kunder som vil reise til Sør-statene. Hun aner ikke noe om hva Ray holder på med og Ray gjør sitt ytterste for å holde disse verdnene fra hverandre, det er ikke lett, noen ganger helt umulig.

Jeg hadde lest Den underjordiske jernbanen av forfatteren tidligere. Den romanen fikk han Pulitzer prisen for og jeg hadde store forventninger til denne. Jeg hadde hørt at Harlem Shuffle var en lettere bok og det er den, men Whitehead er en virkelig god forteller. Han levendegjør personene han skriver om slik at uansett hva de roter seg opp i så sitter jeg der og ønsker at de skal komme seg ut av det. Forfatteren skriver om rasediskriminering, om opptøyene på 1960-tallet og drapet på en ung svart gutt som er en utløsende faktor. Det er flere elementer som gir gjenkjennelse fra dagens nyhetsbilde slik at det på ingen måte er en historietime, men heller en beskrivelse av årsakssammenhenger slik vi ser samfunnet i dag. En bok jeg virkelig anbefaler.

 

%d bloggere liker dette: