Publisert i bøker

Mor om natten

Mor om natten er en mye omtalt bok og jeg som aldri hadde lest noe av Niels Fredrik Dahl, tenkte at her var det noe nytt å hente. Det var det absolutt! Niels Fredrik Dahl skriver i denne boken om en sønn, hans mor, relasjonen til faren, til sine forskjellige kjærester og hovedpersonens alkoholavhengighet.

Det er tett og nært og teksten avslører hvordan foreldrenes liv preger barna. Er moren syk, slik som her blir alt man kan og ikke kan gjøre,   de sterke begrensningene, det som sitter igjen. Lære seg til å bevege seg uten å lage lyd, lukke dører lydløst, komme når den lille klokken ringer med vann, kalde kluter eller bare vente tålmodig til anfallet er over og dagene kan gå over i et annet tempo.

Noen år før moren dør får hovedpersonen dagboken hennes, eller hun kaller det for en nattbok. Han vil ikke ha den, men det lar seg ikke gjøre å si nei. Han lar boken ligge og tar den ikke fram igjen før det har gått en tid etter morens død. Gjennom bokens notater får han et annet bilde av moren. Oppveksten i Molde i skyggen av den vakre Bess, bombingen under krigen, morfarens ruin og skammen etter den. Moren har migrener og sliter psyksisk, hun går til behandling, men tørr ikke fortelle behandlereren sannheten, hva hun egentlig tenker og føler. Jeg-personen har to mødre, den syke og den friske:

Av og til tok jeg trikken til sentrum for å finne den andre moren min… Rundt omkring meg kom bibliotekarene langsomt gjennom den store åpne hallen, de kunne ikke bli mast på, kunne ikke bli dyttet på, kunne ikke skynde seg, måtte gli langsomt gjennom rommene, over de brune gulvene, forbi de grågrønne veggene. Innerst sto mor og lyste… (178/179)

Forfatteren vandrer mellom forholdet til moren, sitt eget liv som mann, elsker, gift, utro, med skrivesperre og voksende alkoholproblemer. Det er sterkt å lese om hvordan alkoholismen bygger seg opp og hvordan skrivesperren gjør veien til flasken raskere.

Dahl skriver poetisk om moren, om sitt forhold til du (antakelig sin kone) og naturen. De har flyttet til en øy og jeg ble minnet på landskapsbeskrivelsene i Linn Ullmann sin bok De urolige Dette forfatterekteparet har bodd på Fårö og kjent landskapet trykke på øyet, den ene med et barndomsfokus, den andre som en inntrenger som egentlig vil vekk, men som må bli. Det er forskjellig, men likevel så likt at jeg ble litt forstyrret og måtte google litt.

Dette er en roman som gjør inntrykk, den er omtalt som en av forfatterens sterkeste – jeg får lyst til å se nærmere på de andre bøkene hans. Anbefales!

Publisert i bøker

Anorektisk

Boka Anorektisk av Ingeborg Senneset er nominert til Bokbloggerprisen 2017 og første bok ut i samlesingen. Jeg hadde ikke hørt om denne tidligere og generelt leser jeg svært lite faglitteratur. Jeg tror liksom aldri at jeg orker å lese alt og faktisk avslutte boka før jeg blir lei, men denne boka var en opplevelse å lese. Vondt å lese om Ingeborg som kjemper med seg selv, systemet og Helse-Norge og interessant å lese forordet til Finn Skårderud.

Boka er delt inn i forord og rapporter fra tre behandlingsinstitusjoner der Ingeborg var innlagt fra 2007 – 2008 i Levanger, 2009 på Stjørdal, 2009 -2012 på Østmarka. Forordet av Skårderud som blandt annet er spesialist på området, er på ca 40 sider og gir et godt grunnlag for å lese videre i Sennesets dagbøker, bloggposter og refleksjoner som utgjør resten av boka. Det er rystende lesing om Ingeborg Senneset sin kamp for å bli frisk. Hun skriver svært utleverende om sine egne reaksjoner og tanker og selv om man blir selvsentrert i sykdommen evner hun til å ta med familie og venners reaksjoner. Jeg lærte mer om spiseforstyrrelser av å lese denne boka og jeg fikk et innblikk i denne delen av norsk helsevesen.

Det er klart at det gjøres mye bra i helse-norge, men jeg ble virkelig rystet da jeg leste om at pasientene ble utskrevet fordi sommerferien skulle avvikles på insititusjonen. Er det mulig! Hun tenker særlig på familie og venner som da må stille opp og belastningen dette påfører dem. De som har et apparat som kan gjøre dette er jo i en heldig situasjon, men hva med dem som ikke har et oppgående bakkemannskap?

Det er nyttig med slike bøker som Anorektisk, men samtidig må en tenke på at dette er ett tilfelle, en historie, alle er ikke like, men saken er uansett viktig og informasjon om sykdommen og hvordan den kan oppleves må komme fram. Boka var lett å lese, ikke lett å glemme og så intens at det tok meg ikke mange dager å komme igjennom den.

Publisert i bøker

Norsk pop-poesi

Norsk pop-poesi  av Mona B. Riise er en kjekk bok å dykke ned i. Her er det for meg både kjente og ukjente tekster og ikke minst folk å bli kjent med gjennom tekstutvalg og intervjuer. Jeg må innrømme at det er ofte jeg lar musikken dure og gå uten å legge så mye merke til tekstene, men «frigjort» fra musikken står tekstene fram og gir innhold og substans til følelser og tanker. Mona Riise tar utgangspunkt i sin egen oppvekst og erfaringssfære og skriver små innledendene kaptiler til ulike typer sanger. Hun trekker fram sine favoritter og presenterer artister og låtskrivere gjennom korte samtaler.

Jeg synes samtalene med artistene er det mest interessante ved boka. Å få et innblikk i hvorfor folk skriver, hvilke tekster som er/var viktige for dem og strevet med å få dem ut og fram, er fasinerende. Her er samtaler med Lillebjørn Nilsen, Lars Lillo-Stenberg, Kari Bremnes, Odd Nordstoga, Lars Vaular og flere, kjekt å lese fordi disse samtalene oppleves som nære og genuine. Jeg kom plutselig på at jeg for mange (!) år siden var på et seminar der Lars Vaular hadde et innlegg om å skrive tekst, skrive og lese poesi. Det var så flott å høre en så reflektert ung person snakke om dette og der satt vi en gjeng bibliotekarer som igjen fikk opp lysten til å formidle lyrikk til krapylet, bra jobba Lars Vaular!

Boka er delt inn i 7 kapitler og to gode oversikter over poptekstene og tekstforfatterene.

Det sier vel mest om meg og min popkompetanste da jeg ble overlykkelige av å finne ut at Joachim Nielsen/Jokke & Valentinerne hadde laget denne:

Her kommer vinteren

Folkens, jeg kommer med nyheter
jeg må be om absolutt stillhet
Ventetida er over
Det kommer til å
falle snø i natt
Her kommer vinteren
Her kommer den kalde fine tida
Her kommer vinteren
Endelig fred å få.

Dette er nok en bok jeg kommer til å bla i, lese litt herfra og derfra for å minne meg på hvor mange fine tekster som bærer sangene.

Andre som har skrevet om boka er Artemisia . Boka har jeg fått som leseeksemplar fra Pax.

Publisert i bøker

Little women

Labbens lesesirkel på Goodreads har utfordret sine deltakere til å lese Little women av Louisa May Alcott. Jeg kastet meg på for denne boken har jeg hørt om, hatt i kikkerten og tenkt at den skal jeg snart lese, men så er det så mye annet jeg gjerne skulle lest…. Som det står skrevet: For øvrig: la deg advare, min sønn! Det er ingen ende på all bokskrivingen. Mye gransking tretter legemet. ( Forkynneren 12:12)

Nå er det ikke lesingen akkurat som gjør meg trett så derfor var det flott å få denne sjansen og nå har jeg lest, ledd og snufset over disse herlige jentene som Alcott skriver så levende om. Boken handler om jentene i March- familien; Meg den eldste og deretter, Jo, Beth og Amy. De er svært forskjellige og tydelige karakterer. Meg den huslige, Jo opprøreren, Beth den engstelige og Amy den kunstneriske. Aclott beskriver hjemmet til familien som varmt og innkluderende, men med tydelige normer for hva som er rett og galt. Familien har vært velstående, men har mistet pengene og nå må alle bidra på hver sin måte til husholdningen. De har velstående venner og denne posisjonen gjør det vanskelig for dem – og særlig for Meg og Amy å forholde seg til at de ikke kan kjøpe kjoler, blonder og andre nødvendigheter som trengs for å se presentabel ut. Jo vil skrive, hun sitter på loftet og skriver dikt, eventyr og skuespill som søstrene oppfører med stor innlevelse. Faren oppmunterer henne til å skrive – skrive ut i fra sitt hjerte og ikke bare for å tjene penger. Foreldrene er nøye med å forklare dem at det viktigste er ikke å bli gift, men å gjøre det beste ut av sine talenter og gaver. I nabohuset bor Mr Laurence og hans barnebarn Laurie. Jo blir kjent med dem og Laurie eller Theodore/Teddy blir som et nytt medlem i hjemmet til familien March.

Vi følger jentene og Laurie gjennom flere år og jeg som leser ønsker at dette bare skal fortsette og fortsette. I år er det 150 år siden boka kom ut første gang og fortsatt kan den leses som en oppmuntring til alle jenter som trenger en liten stå-på-hilsen. Jeg bestilt boka til ventre på bildet på biblioteket, men ble for utålmodig og kjøpte en nydelig utgave av Penguin Classics. I boka fra biblioteket er derimot de to påfølgende historiene Little Men og Jo´s boys, så jeg fortsetter i Alcott sin verden en stund til…

Publisert i bøker

Krokodillens gule øyne

I februar og mars skal Nordhordland Litterære Selskap lese Katherine Pancol sin suksessroman Krokodillens gule øyne. Romanen er oversatt til mange språk og dette er den første av trilogien som det etterhvert ble.

Romanen handler om Josephine (Jo), hennes mann Antonio og deres to døtre Hortense og Zoe, søsteren Iris, hennes mann Philippe og deres sønn, moren deres Madame Mor og ikke minst hennes mann Marcel (Chef) og hans elskerinne. Antonio er arbeidsledig og har et forhold til en frisør, dette har vært åpnebart for alle unntatt Jo som lever for familien sin, setter alle andre først og tenker absolutt ikke på seg selv. Hun er forsker og spesialist på 1100-tallet og tjener til familiens opphold gjennom dette arbeidet. Når det omsider går opp for Jo at Antonio bedrar henne, kaster hun ham ut og han flytter med elskerinnen til Kenya for å drive krokodilleoppdrett. Iris har giftet seg med den vakre og velstående advokaten Phillipe og har alt det penger kan kjøper for, men hun kjeder seg. I et middagsselskap forteller hun til en forlegger at hun skriver en roman om 1100-tallet. Han blir i fyr og flamme og ber henne vise ham et utkast. Iris prøver å komme seg ut av dette, men bordet fanger og hun overtaler Jo til å skrive romanen og få pengene, mens hun, Iris, skal ta seg av markedsføringen og være bokens ansikt utad. Jo trenger pengene desperat og går med på dette. Hun har også fått noe arbeid med å oversette kontrakter for Phillipe og har mye å gjøre. Døtrene til Jo savner faren sin og Hortense lar alt sitt raseri over at de har dårlig råd, at moren ikke bryr seg om hvordan hun ser ut og ikke minst at de bor i en forstad til Paris og ikke i byen gå utover moren. Hun mener Jo bør være hyggeligere mot både Madame Mor og søsteren Iris, men selv for Jo er det grenser for hvor mye hun skal la seg tråkke på. Antoino tar kontakt med familien, han har tatt opp et stort lån som Jo i sin distraksjon har skrevet under på og som de nå begge er ansvarlige for. Han får ikke lønn fra sin kinesiske samarbeidspartner og det er derfor Jo som sørge for tilbakebetalingen av lånet. Antonio har store planer, men vil de bli virkelighet?
Jo går på biblioteket for å få ro til å arbeide og der møter mun Luca. Han er vakker, mørk og mystisk og Jo blir avstandsforelsket, men de får kontakt etterhvert og Jo oppdager hvor opplivende det er at noen ser henne som kvinne og ikke bare som et inventar. Marcel, Madame Mor sin ektemann og stefar til Jo og Iris ønsker seg mest av alt et barn, men det har Madame Mor aldri innvilget ham. Han søker trøst sekretæren, men hun vil ikke bare være en leverandør av et barn og krever at Marcel frigjør seg fra konen. Det er mye som står på spill både for den ene og den andre i denne romanen.

Pancol skriver lett og godt om sine personer, det er ikke noen dyp karaktertegning her, men gir et innblikk i et fransk miljø. Det er kanskje kontrastene i verdisynet som er det tydeligste trekket i fortellingen, Madame Mor, Iris og Hortense på den ene siden og Jo, Zoe, Phillipe og sønnen hans på den andre. Romanen er en koseroman og er vel en disse som man med fordel kan lese i dypet av en lenestol, på sofaen eller en sløv søndag. Trenger du en avslappende roman? Denne kan anbefales!

Publisert i bøker, bildebøker

Bukkene Bruse begynner på skolen

Bjørn Rørvik og Gry Moursund har igjen laget en morsom, sprudlende og frisk bildebok om det gamle eventyret om Bukkene Bruse som skulle til seters for å gjøre seg fete. Eventyret lese, spilles og lekes med like stor intensitet i barnehagen, som under stuebordet (på dager når været er for voldsomt), men fornying og tradering ligger i eventyrets natur og gjennom sin fleksibilitet åpner for helt egne versjoner av dette.

Bukkene Bruse har både vært på badeland og ordnet opp på gamlehjem, men denne gangen er det den viktige og skremmende institusjonen skolen som kaller. Bukkene Bruse må begynne på skolen, for det må jo alle! Selv om den minste bukken synes dette ikke er helt nødvendig, er det den største bukken som avgjør at å begynne på skolen, det må de. De kommer på skolen og oppdager at der er det både hyggelig og morsomt å være, men når den minste bukken tisser i blomsterbedet må de til rektor. Her oppdager de at rektor er trollet og trollet vil ta alle tre på en gang, men dette er et brudd på spillereglene, noe som den største bukken er klar til å påpeke:

-Du kan ikke ta alle på en gang! sa den største.
– Jo, sa trollet og hoppa ned. For her er det JEG som bestemmer!

Trollet kaster seg over dem, men blir sittende fast i kopimaskinen og slik klarer de tre tapre bukkene å fange ham. Lærere og elever kommer til og bukkene lurer på om de var klar over at det var trollet som var rektor.

-Veit dere at det er TROLLET som er rektor ? sa den største bukken Bruse
-Det er så vanskelig å få tak i gode skoleledere om dagen, forklarte kontormannen. – Han var eneste søker.

Trollet fraktes vekk og de tre bukkene Bruse er dagens helter.

Bjørn Rørvik er kjent for sin ordoppfinnsomhet og i bøkene hans både om Reven og den retthalede grisen, detektiven Purriot og bukkene Bruse finner vi ord og uttrykk som aldri tidligere har vært på trykk. Det er frydefull lesing både for barn og voksne for her er det ikke bare villskap og action, det er og noen utsagn den voksne leseren kan glede seg over og som gjør det vel verdt å lese bildeboka for ørtene gang. Gry Moursund illustrerer bukkene Bruse bøkene og gjør det med sin velkjente naivistiske stil. Det ser så enkelt ut, men her er det en flink illustratør som får detaljer, fart og bevegelse til å bli en visuell oppdagelsesreise på hvert eneste oppslag.

Jada, jeg er betatt! Ord og bilder stemmer. Jeg ler høyt av trollets kamp med kopimaskinen og jeg flirer av kontormannen som tar det han får: no question asked…

Kan jeg komme med et forslag for 2018? Les flere bildebøker! Alene, sammen med andre (morsommere), høyt eller lavt, men les, det er verdt hvert minutt.

Takk til Cappelen Damm for leseeksemplar.

 

Publisert i bøker

Eg elska ho

I Nordhordland Litterære Selskap skal vi i vår lese fransk litteratur og første dame ut er Anna Gavalda: Eg elska ho, som kom uti 2002 på Samlagets serie Nattbiblioteket dette var et virkelig artig tiltak fra Samlagets side og flere svært interessant bøker kom ut i denne serien som dessverre ble lagt ned etter kort tid.

Det er vel flere som har lest bøkene til Anna Gavalda? Om ikke alle så sikkert Saman er ein mindre aleine, en roman som gikk som en farsott da den kom ut i 2005. Eg elska ho var Gavalda sin debut som romanforfatter  og viser hvor god hun er til å skrive dialoger som skaper bilder og stemninger i hodet på leseren.

Boka forteller om Cloé og svigerfaren Pierre som sitter i sommerhuset hans og snakker sammen. Cloé var lykkelig (trodde hun) gift med  Adrien, de har to barn sammen og bor i Paris. En dag pakker Adrien kofferten og reiser fra Cloé og barna, han har funnet en ny og nå er det brått og brutalt oppbrudd. Cloé gråter og gråter, svigerfaren har hun aldri hatt et særlig nært forhold til, men nå er det han som tar seg av henne. Han lager mat, forteller om broren Paul, får henne og barna ut på tur, holder dem i gang og prøver Cloé til å forstå at livet ikke er slutt selv om ekteskapet er over. En kveld de sitter og snakker sammen forteller Pierre om sitt liv og sin kjærlighet til en annen kvinne. Det blir en skjellsettende opplevelse for Cloé og hun aner at det finnes noe nytt for henne og.

Dette er et kammerspill mellom Pierre og Cloé. Det er dialogen som holder handlingen i gang og som gjør at jeg som leser blir drevet framover side for side. Det er minimalt med beskrivelse av omgivelser og de få henvisninngene som vi får bare intensiverer samtalen. Dette er en roman vel  verd å bruke litt tid på.

Publisert i bøker, bildebøker

Lille Olle; et begavet lite svin

Bo Gaustad sin fortelling om det begavede svinet lille Olle er en fornøyelse å lese. Lille Olle har dessverre foreldre som helst ville hatt en sønn som kunne spille fløyte, men allerede tidlig i livet blir det klart at er det bare fiolin som teller for lille Olle. Han blir satt ut i skogen når foreldrene reiser på konsert til Kandahar og opplever å bli fanget og nesten spist av en gjeng kråker fra Mysen. Han unnslipper ved hjelp av en måke med absolutt gehør og livet retter seg straks til det bedre.

Dette er drama fra første side, men heldigvis med en lykkelig slutt. Boken kan lese som en munter liten fortelling hvor teksten går på rim og illustrasjonene er det bærende element. Bo Gaustad tegner noen herlige svin og kråkene er akkurat så skumle at man aner at de ikke har noe godt i sinne. Måken som redder lille Olle er like vill i blikket som hvem som helst på jakt etter en solist ville være. Joda, her er det mye å more seg over. Samtidig, som voksen leser blir jeg minnet på det bakenfor liggende temaet – å være noe annet enn forventningene rundt tilsier. Det handler vel også om å se og akseptere den enkeltes talent og unike framtoning?

Denne omtalen ble skrevet til lekende toner fra Borodin, en god påminnelse som framkommer i teksten til Gaustad. Hun fikk Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris 2017 for denne boken. Les boka for barn omkring deg og for deg selv, en liten fryd i hverdagen.

Publisert i bøker

Skjønnhet for aske

Romanen Skjønnhet for aske av Cecilia Samartin handler om misbruk, menneskehandel og utnytting av forsvarløse barn og unge.

Boken handler om tre jenter: Ines fra Moldova, Karla fra Mexico og Sammy fra USA. Vi møter dem nyttårsaften i Las Vegas på flukt fra et liv i fornedrelse og utnytting, på vei mot California og forhåpentligvis et liv i frihet.

Vi blir kjent med jentene mens de er på flukt. Vi får høre om deres forhistorier – om Ines som kom fra landsbygda, men med en familie rundt seg og en forlovede hun snart skulle gifte seg med. I Ines sin nåværende verden er det å være vakker og plettfri det viktigste, lydighet, å gjøre som den mektige mannen sier er alfa og omega. Dette får hun merke gang på gang og det bryter henne ned. Hun «eies» av Osamu en mann med stor makt blant kriminelle og en som politiet gjerne vil komme i kontakt med. I et av selskapene Osamu holder treffer hun Luca, en forretningsmann som viser en særlig interesse for henne, men er han den han gir seg ut for å være?

Karla, med en lillesøster hun måtte ta seg av og en mor som flytter vekk med sin nye mann. Karla blir forført av en mann med flott bil og penger. Alt ser fint ut til å begynne med, men hun blir viklet inn i prostitusjon og behovet for å tjene penger for å holde søsteren på skolen gjør at hun ikke tørr å komme seg fri.

Sammy som blir misbrukt av morens «ektemann». Sammy prøver å si ifra og situasjonen blir bedre en stund, men det er mannen som har penger og dem trenger de for å komme seg til California. Dette er den store drømmen til Sammy, men når mannen overfaller henne igjen handler Sammy i selvforsvar noe som får store følger.

Gjennom tilfeldige møter treffer de hverandre og blir knyttet sammen på tross av ytre vanskeligeheter. Det er særlig Karla og Sammy som finner hverandre, men Sammy har et stort hjerte for de som lider og finner en vei inn til Ines også.

Det er opprørende, heftig lesing og dessverre aktuell. Selv om personene det handler om her ikke trer fram som virkelige, flerdimensjonale mennesker klarer forfatteren likevel å få meg hekta på. Jeg anbefaler å lese selv og ut i fra det dømme. De som elsker bøkene til Cecilia Samartin blir nok ikke skuffet og temaet er viktig. Jeg hadde nok ønsket med en sterkere persontegning for disse jentene blir ikke så mye mer enn figurer for meg, men igjen – les selv.

Publisert i bøker

Katharina-koden

Jeg sier det med en gang: jeg blir ganske happy hver gang Jørn Lier Horst kommer ut med en ny bok. Jeg synes han som regel skriver god, interessant og troverdig krim. Han er ikke alltid like god, men direkte bortkastet tid er det ikke å lese hans bøker. Katharina-koden er en gammel sak som William Wisting (Horst sin helt)  ikke har klart å løse og heller ikke har klart å legge bak seg. Det er 24 år siden hun forsvant og etterlot seg en lapp med noen tall som han ennå ikke har funnet ut av. Hvert år, på dagen hun forsvant treffes Wisting og Katharinas mann Martin Haugen. Han var en tid mistenkt for forsvinningen, men hadde et solid alibi og ble tatt ut av saken. Dette året er ikke Martin Haugen hjemme når Wisting kommer på besøk og han lurer en kort stund på om Haugen også er forsvunnet på samme mystiske måte som konen. På politistasjonen kommer Adrian Stiller fra en nyopprettet cold-case gruppe som skal ta opp igjen en annen forsvinningssak fra omtrent samme tidsperiode. Nadia Krogh forsvant på vei hjem fra en fest og ingen har sett henne siden. Wisting og Stiller må samarbeide og de har forskjellige metoder som av og til krasjer. I boken møter vi også Line, Wistings datter som er journalist i VG, denne gangen som freelancer pga morspermisjon. Hun skal skrive om saken Stiller jobber med og lage Podkaster til denne. Thomas, Lines tvillingbror er også med, men hovedsakling som barnevakt for sin lille niese.

Det er faktisk mest interessant å lese om hvordan Line jobber med saken om Nadia Krogh sin forsvinning og kampen om å være først ute med en sak. Wistings gamle sak, blir mer som, ja – som en gammel sak det egentlig ikke er så interessant å finne ut av. Horst skriver bra, men kanskje ikke helt på topp denne gangen? De ihuga vil fortsette å lese bøkene hans og nysgjerrige på hva han skriver om neste gang er vel alle? Jeg leste Katharine-koden, la den fra meg en liten stund og svup der var det en annen som hadde tatt boka og satt fordypet. Takk til Gyldendal for leseeksemplar!