Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Det er all grunn til å bli forventningsfull når Kim Fupz Aakeson og Stian Hole lager bildebok sammen. De skuffer ikke! Det er klovnen Dummy som er bokens hovedperson. Han står i fare for å miste jobben fordi sirkusdirektøren ikke synes han får publikum til å le så høyt som han vil. Dummy er virkelig ikke særlig morsom, men han vil gjerne ha jobben og ber vennene sine om hjelp til å finne på nye triks slik at folk ler så høyt som direktøren mener de skal. Det blir ikke særlig vellykket, Dummy er fortsatt ikke særlig morsom, men han får folk til å tenke på andre ting. Folk som ser ham tenker på ting de vil slutte med, ting de ikke er så flinke til, ting de har sagt og som de angrer på og vil gjøre godt igjen. Når direktøren sier opp Dummy etter flere forsøk blir publikum rasende for de liker at Dummy får dem til å tenke på andre ting, gir dem en pause til å tenke etter. Direktøren må ansette ham igjen og slik gi publikum det de vil ha, en tenkepause.

Teksten til Aakeson er som en liten roman, vakker og ettertenksom. Illustrasjonene til Stian Hole utvider teksten med delikate og talende bilder, med fine detaljer og mye å snakke om i hvert enkelt oppslag. Denne boken er i det hele tatt en nytelse for både store og små. Jeg sier igjen – les og nyt! Boka er utgitt av Cappelen Damm, jeg lånte den på biblioteket.

Er dette tiden for å lese Pesten av Albert Camus? Det kan alltid være tid for å lese Pesten, for dette er en bok med mange lag i historien og har noe å si oss til enhver tid, tror jeg. Boken kom ut for første gang i 1947 og ble tolket som en dyster allegori over nazismen og slik leste nok jeg den og første gangen. I 2020 kom det ut en ny oversettelse og det er en anderledes opplevelse å lese den nå. Språket er lett og ledig, det er en god flyt og dette gjør lesingen til en god opplevelse. Romanen er satt til byen Oran i Algerie. Dette er selvsagt en fiksjon, men Camus som selv var fra Algerie kjente miljøet godt, samtidig er byen beskrevet i så generelle vendinger at den blir ikke så eksotisk som jeg kanskje ville ha tenkt med Algerie som utgangspunkt. Det er legen Rieux som er fortelleren og han introduserer oss til journalisten Rambert, rådhusfunksjonæren Grand, den ensomme Tarrous som noterer alt, presten Paneloux og smugleren Cottard. Rieux møter vaktmesteren som kommer med en mengde døde rotter og rottene bare øker på før menneskene også begynner å dø. Det er ikke så mange til å begynne med, men så stiger tallene og byen blir sperret av. Byens prefekt/ordfører ønsker å lage så lite oppstuss av dette som mulig, men tallenes tale er klare og byen blir sperret av. De som er i byen må bli der og de som er utenfor og gjerne vil inn, må bli utenfor. Dette skaper rom for oppfinnsomme folk som vil smugle både folk og varer inn og ut av byen. Journalisten Rambert vil ut av byen og komme hjem til sin kone. Han tar kontakt med Cottard som igjen fører han til mulige hjelpere. Dette er en prosess som tar tid og i mellomtiden blir han med legen Rieux og hjelper til der han kan. Han sier til seg selv at han gjør dette som en del av sitt yrke, å gi en rapport av virkeligheten i en pestrammet by. Men Rambert forandrer seg i møte med Rieux´s utrettelige arbeid for å helbrede og lindre smertene de pestrammede opplever. Rieux selv arbeider nesten dag og natt i hele perioden. Han gjør det han kan med de midlene han har og han venter på et serum som skal få bukt med pesten.

Det er merkelig å lese denne romanen når vårt eget land og alle land rundt oss har stengt ned på grunn av COVID-19, en pandemi i vår tid. Likevel er det en bok som jeg ikke knytter en direkte kontakt til dagens krise, men heller som en roman med mange fortolkningsmuligheter. Jeg ble mest opptatt av menneskene vi møter i boken. De er i en vanskelig situasjon, noen fortsetter som om ingenting har skjedd, mens andre bruker sine evner, penger og kontakter til å sikre seg goder. Andre går inn i hjelpearbeidet og setter livet sitt på spill, mens andre igjen går fra å være jålete egoister til å sette andres vel framfor sine egne interesser. Det er en mangfoldig bok, den kan leses flere ganger med stort utbytte. Jeg fikk boken som leseeksemplar fra Solum/Bokvennen.

Bare forsiden på denne boken gir deg lyst til å stupe inn i den og lese om Pinnsvin, synes jeg. Det er forfatteren Henrik Hovland og illustratøren Karen Aarre som står bak denne nydelige boken som er en allemannskunnskapsbok om piggsvin. Forfatteren liker helst å kalle piggsvin for pinnsvin og det gjør han suverent selv om det zoologisk mer riktige navnet er piggsvin. I denne boken har forfatteren laget en historie med seg selv og sine barn i sentrum.  Sammen undrer de over de hemmelighetsfulle dyrene seg og gjennom bøker og samtaler finner de ut mye om pinnsvinet. Det er en ganske lang tekst og jeg ser at forlaget har aldresplassert den til 6- 9 år og det er nok fornuftig for her er det mye informasjon skrevet inn i samtalene mellom far og barn. De oppdager tre pinnsvin i bakgården og jakten på informasjon om disse begynner. De lærer mye i løpet av et år og det er hele tiden en fin dialog mellom far og barn om pinnsvinets liv og levnet. Storebror snekrer til og med et pinnsvinhus og vi får oppskriften bak i boka.

Teksten er noe informasjonstung, men et interessert barn holder fint ut med dette. Illustrasjonene er nydelig! De er blyanttegninger og bygger opp under det merkelige og mystiske som omgir pinnsvinet. Vi får se flere personligheter blant pinnsvinene der de vandrer snøftende og snusende over sidene. Jeg må jo bare anbefale denne, jeg gjentar – en nydelig bok! Helt bak i boka er det kildehenvisninger – hurra! Jeg fikk boka som leseeksemplar fra Ena forlag.

Til høsten er det skolestart for mange barn. Første dag på skolen, hvem husker vel ikke den dagen! Noen med glede og andre med skrekk eller gru. Da er det fint at Nicolai Houm har skrevet og Sandra Steffensen har illustrert boka Skolestart i skogen som gir barn og foreldre en fin inngang til å forberede en livsomveltende hendelse. Vi møter en klasse med dyr som alle skal begynne på skolen. Vi får se et klassebilde med lærer Lemen og elevene Even Elg, Gunner Grevling, Bjørn Bjørn, Olivia Oter, Habia Hare, William Røyskatt, Pia Pinnsvin, Emma Ekorn, Safiya Spurv og Mia Mus. Vi får høre om Gunnar Grevlings sommerferie og Even Elg forteller om hvor mye stress det er å komme seg på skolen i tide. Boken forklarer grunndig hva som skal skje på skolen, hva de gjør og hvorfor. Det er en vennlig stemning i boka, men det er også rom for konflikter og da er det greit å lære noen regler for hvordan de skal håndteres. I boka finnes også gode råd for hva foreldrene kan gjøre for å forberede barnet for skolestart, disse er absolutt overkommelige og jeg vil tro at for mange er dette kjente aktiviteter allerede, men det er alltid noe å øve på…

Illustrasjonene er store og tydelige. Det er mye å se på og snakke om i bildene og omtrent midt i boken er den en liten let og finn sekvens. Insekter, blomster og bær er brukt som små vignetter og gir et livlig og vennlig uttrykk. Jeg vil tro at mange barn og foreldre vil ha nytte av denne boken, for det er mye å tenke på når barnet plutselig blir skolegutt eller – jente og da kan det være greit å ha trent litt. Vil du lese mer om hvordan Nicolai Houm har arbeidet med boken, så kan du lese det på barnehage.no .

Barnebokkritikk har vurdert tre bøker om skolestart som alle kom ut i år, les kritikken her. Dette er en fin bok og førskolelærersønnen min stakk av med den etter siste helgebesøk: «- for den er midt i blinken for det vi jobber med nå…» Jeg kan varmt anbefale denne! Jeg fikk boka som leseeksemplar fra Ena forlag.

Wow, for et stort arbeid Kristine Kujath Thorp har lagt ned i denne boka! Tema om insekter og deres liv og levnet er aktuelt.  Gjennom denne konkrete og lekne måten å vise hvordan man faktisk kan hjelpe småkryp på gir hun gode oppskrifter og ideer til nysgjerrige små og store. Her får leseren både inspirasjon til å lage små boliger for mark, maur og edderkopper til å ha innendørs og biehotell blant annet utendørs. Oppskriftene er nøye forklart og vi får til og med se fotografi av boligene. Forfatteren har også skrevet om hva slags mat vi kan servere og ikke minst hvis vi inviterer småkryp inn i huset så må vi også slippe dem ut igjen.

Nå er det jo en sak med å ta insekter inn… Jeg viste boka til Biologen og han ble litt betenkt, men han er jo vant til å ha «sine» kryp på sprit, så en liten uke eller lang-weekend på «ferie» i heimen, må være nok i følge ham. Forfatteren er veldig nøye med å forklare at gjestene må reise hjem igjen, men jeg tror nok at foreldre og barn i tillegg bør gjøre en skikkelig avtale, i tilfelle innebesøk, om hvor lenge det skal vare.  Uansett om man går i gang med å lage hotell, bar eller borg, her er det mye artig å gjøre og mange gode ideer! Personlig ville jeg nok godt for Bugalow for bier, men kjenner jeg gjengen min rett kan det også bli Badeland for småkryp.

Dette er en virkelig inspirerende bok, og med nær-ferie som eneste plan for sommeren i år kan det være mange artige og lærerike aktiviteter å hente fra denne. Boka er utgitt av Ena forlag og jeg fikk denne som et lese-eksemplar.

 

Katrine Engberg har til nå gitt ut tre krimromaner om sitt radarpar Jeppe Kørner og Anette Werner. De to første er Krokodillevokteren og Blodmåne og den tredje er altså Glassvinge. Handlingen i bøkene er lagt til København og det gjør settingen gjenkjennelig for den leseren som har vært der. Vi blir godt kjent med både Jeppe og Anette i de to første bøkene. I bok nummer tre er det i hovedsak Jeppe som leder an for Anette er hjemme i barselspermisjon, noe hun strever med å godta. Liket av en naken kvinne blir funnet i en av byens fontener, hun har forblødd. Mordvåpenet er svært spesielt, noe slikt har politiet ikke sett før. Det dukker opp flere lik som også har dødd på samme måte, hva er dette? De finner ut at personene som er drept har hatt en kontakt med eller vært ansatt ved en privat omsorgsbolig som har blitt stengt på grunn av uregelmessigheter. Når de går denne litt nærmere etter i sømmene, blir det klart at pasientene ikke har fått den kvalifiserte pleien de trengte og at en av dem med tilknytning til stedet har hatt sin egen agenda for behandlingen av pasientene.

Jeppe må klare seg uten Anette og hun må se på etterforskningen fra sidelinjen. Dette er ikke lett for noen av dem, men Jeppe har god hjelp av teamet sitt, mens Anette finner en måte å blande seg inn på som setter både seg selv og andre i fare. Vi møter som i de to foregående bøkene både Esther og Gregers, men denne gangen i mer tilbaketrukne roller.

Det er en spennende og velskrevet roman. Den godt leses uten å ha lest de foregående bøkene, men dette er så kjekk lesing at jeg vil anbefale dem alle tre. En god krim kan være særdeles avslappende, så når du har herjet på i hagen eller i blomsterkassen, sett deg ned og nyt en bok, gjerne denne!

Pow wow er Tommy Orange sin debut som forfatter. Han har fått stor oppmerksomhet med denne boken og flere omtaler den som et mesterverk. Pow wow er en samling for indianere og urinnvånere og en stor begivenhet. Romanen introduserer oss til en lang rekke mennesker som bor i Oakland der det skal arrangeres Big Oakland pow wow. Vi blir presentert for tolv personer som skal på pow wowen og som er indianere eller ønsker å være det. De har alle sine motiver for å være der og tilsynelatende er det ingen forbindelse mellom dem, men etterhvert viser det seg at her er det flere bånd som knytter dem sammen. Alle strever med å få dagene og økonomien til å henge sammen. De fleste har et rusproblem og de lever hos besteforeldre eller alene. Noen forbereder seg til pow wowen ved å øve seg på å danse, andre er med som arrangørerer, en skal være konfransier og noen har kriminelle planer. Dagen rykker stadig nærmere og fortellingene om de forskjellige deltakerne gir et tydeligere bilde av hvem de er og hva fortiden har gjort med dem. Det er intenst og jeg sitter og håper at dette skal gå bra.

Boka innledes med et forord om indianeres liv i USA idag, om hvordan fortiden preger indianernes syn på seg selv og hvordan kommersielle krefter har stigmatisert og sementert bildet av indianere. Midt i romanen er det også et «Mellomspill » der forfatteren skriver om pow wow, om blod og om etternavn. Det var de hvite erobrerne som ga dem etternavn og forfatteren skriver om forskjellen på et «snekret» etternavn og et som er et lite dikt.

Romanen er som et kraftig rop om identitet og samhørighet. Jeg ble minnet på hvor viktig identitet er når du vokser opp og skal finne din plass i verden. Hvordan kan du finne den når ingen forteller deg om familiens historie, hvem du er i familien og hvor din spesielle familie hører til i samfunnet? Flere av personene er nettopp på leting etter hvem de er som indianere. Noen søker på YouTube for å lære seg dansene, andre søker opp folk som kanskje har en historie å fortelle, men er det nok? Alle personene kommer fra underpriveligerte miljø og jeg satt å tenkte hvorfor skriver han ikke om de som klarer seg ok? De må også finnes. I neste øyeblikk kom tanken kraftig tilbake, hvordan kan man finne ut hvem man er uten at noen forteller, hvordan kan man begynne å se på seg selv og sin historie med stolthet om ingen forteller deg at dette er en viktig del av vår felles menneskelige arv? Jeg fikk noe å tenke på. En spennende, spesiell og rystende bok. Anbefales!

Thomas A. Clark har skrevet flere diktsamlinger som er oversatt til norsk av Per Olav Kaldestad. Dei hundre tusen stadene er den siste i rekken og er en diktsyklus. Diktene er beskrivelsen, opplevelsen og fortolkningen av en fottur fra sjøkanten opp på fjellet og ned igjen alt i løpet av en dag. Det er naturbeskrivelser og vandrerens opplevelse av naturens lukter, lyder og fysiske trykk, som når du ligger på marken og kjenner den under deg. Noen av diktene skapte noen frydefulle bilder inne i hodet mitt, slik som dette her:

 

 

 

Om du legg deg strekk ut
i det høge graset
blir vekta di fordelt
over odden
for å kvila like varsamt
på det flatklemde graset
som himmel på hav (s.47)

Det er de helt konkrete opplevelsene  og også følelsene som kan dukke opp når naturen blir overveldende både i det små og i det store.

det du føler
kan du romma
det du ser
vil du bli (s.83)

Det er vakkert, det er bildeskapende for meg som leser og opplevelsen av det vidunderlige ved å gå og være i bevegelse blir tydelig.

Boken har den engelske teksten på venstre siden i oppslaget og den norske oversettelsen på høyre side. Dette er en berikelse, for da kan man velge hvilken utgave som skal leses og ikke minst sjekke hva Clark skrev og hvordan de samme linjene kommer ut i Kaldestad sin oversettelse. Jeg vil tro at oversetteren har hatt sine utfordringer, når jeg sjekket den engelske teksten var det av nysgjerrighet, ikke fordi det lugger. Jeg duver med i teksten fra fjæresteinene til fjelltoppen og tilbake igjen i ren nytelse. Boka er utstyrt med et interessant etterord av Per Olav Kaldestad og utgitt på Nordsjøforlaget. Jeg kan bare varmt anbefale boka.

Hilary Mantel fortsetter i Falkejakt sin fortelling om Thomas Cromwell og hans liv og tjeneste for Henrik den 8. Den første delen av Cromwells liv har forfatteren skrevet om i Ulvetid. Falkejakt begynner i 1535, Henrik er gift med Anne Boleyn, hun som lovet ham arvinger, men har til nå bare har klart å produsere Elisabeth som fortsatt lever. Han har brutt med Roma og paven, det er sterke krefter som ønsker at han skal kvitte seg med Anne og komme i dialog med Roma igjen. Ikke minst ønsker de at Katharinas datter Maria skal bli tatt inn i varmen og anerkjent som Henriks legitime datter og mulige etterfølger. Thomas Cromwell har blitt en rik og mektig mann. Han er kongens nærmeste rådgiver og han er den kongen setter til å gjøre det han selv ikke vil ha noen befatning med. Han reiser hit og dit for å bringe kongens budskap til de rette personene og han er den som samler informasjon om klostrenes drift og eiendeler. Klostrene er nå overdratt til kongen og Henrik har et umettelig behov for penger. Forholdet mellom Henrik og Anne kjølner veldig og kongen drar på jakt for å adsprede seg. Han kommer til slottet til familien Seymour og fatter der interesse for Jane. Hun er en av Annes hoffdamer, men slikt har aldri hindret Henrik å søke det han vil ha. Anne blir gravid igjen og Henrik vender noe motvillig tilbake til henne, når hun aborterer etter noen måneder flammer interessen for Jane opp. Hun og hennes familie er imdilertid bestemt på at det ikke blir noe av noe forhold mellom Henrik og Jane før Anne er ute av bildet. Henrik forteller Cromwell at Anne egentlig er en trollkvinne og har forhekset ham til å gifte seg med henne og ber ham sette igang undersøkelser som underbygger dette. Cromwell finner imidlertid ut at Anne har hatt mange beilere og om de faktisk har vært elskerne hennes er ikke sikkert, men utsagn, rykter og forklaringer under avhør fører til at hun blir dømt for høyforrædri. Flere av de unge mennene som svermet rundt henne og hun selv blir dømt til halshugging som blir gjennomført i mai 1536. Cromwell følger med og tenker sitt om både kongen, adelsmennene som er omkring ham og situasjonen til England i det hele tatt. Han er dypt lojal mot kongen, men ser likevel hans svakheter og ikke minst gjennom sitt nettverk av kontakter har han god oversikt over hva som rører seg i de forskjellige leirene.

Hilary Mantel skriver medrivende og interessant om Cromwell, Henrik den 8. og tiden de levde i. Jeg ble stadig sittende å google på personer som blir nevnt og jeg ble så imponert over research arbeidet hun må ha gjort for å kunne skrive denne romanen. Det er etterrettelig, det er spennende og det er underholdende. Hun har utgitt bok nummer tre om Cromwell på engelsk The Mirror and the Light, boken er underoversettelse til norsk nå og forlaget håper å lansere den i september i år, den vil da få tittelen Speilet og lyset. Det er bare å glede seg! Mens vi venter: les de to første bøkene om Thomas Cromwell, anbefales på det varmeste!

 

Nora Brech har igjen laget en flott bildebok i stort format. Hun debuterte i 2017 og har siden kommet med en ny bok hvert år. Ulveskogen handler om Hedda, hun er på besøk hos bestefar som bor mellom det store vannet og den mørke skogen. Han bor i det fineste huset Hedda vet om, men i skogen er det noe eller noen mener Hedda. Bestefar sier hun ikke skal være redd for det er ingen farlige dyr i skogen. Hedda er ikke så sikker. Hun mener at det bor en ulv i skogen. Hun går likevel ut og finner en skadet ulv. Hun tar den med seg hjem pleier den, men bestefar mener at de ikke kan ha en ulv i huset. Han jager ulven, Hedda løper etter ut på isen og faller igjennom, men da redder ulven henne. Bestefar får vennligere følelser for ulven, men likevel må ulven tilbake til skogen der den hører hjemme. Men hver kveld uler Hedda godnatt og ulven uler tilbake.        

Brech setter scenen med to kraftfulle elementer – det store vannet og den mørke skogen, her kan alt skje. Gården der bestefaren bor er idyllisk og Hedda og bestefaren har et godt forhold til hverandre. Det er Heddas fantasi og omgivelsene som setter tingene i spill. Hvem har ikke hørt skumle lyder når noe skulle hentes ute eller fra mørke kjellere? Hedda hører en lyd, det må være en ulv. Ulv skal bli,  for maken til diger ulv har jeg aldri sett! Den ruver både over Hedda og naturen omkring. Hun oppdager noen digre spor, hennes egne blir omtrent borte i dem. Når vi endelig ser hele ulven er den som en hest og Hedda både ser ut som og føler seg nok som en mygg. Men Hedda er en jente som er mer nysgjerrig enn redd, så hun finner fram litt mat og går ut igjen der hun faktisk treffer på ulven og oppdager skaden.  I ulven finner Hedda en diger lekekammerat som fyller behovet for tøys og tull, lek og nærhet. Bestefarens reaksjon på å ha en ulv i huset er både naturlig og forståelig og vi vandrer mot det realistiske for så å forsvinne over i det fantastiske igjen når ulven redder Hedda fra å drukne etter at hun har gått igjennom isen. Forfatteren selv sier at hun er inspirert av folkeeventyr og kritikere nevner en variant av Rødhette og ulven, men om vi nå lar fortolkningene ligge og bare lar oss fryde oss over en bok med fantastisk flotte illustrasjoner og en bruk av flater og små mus som lever rundt omkring på sidene, så gir den oss en herlig opplevelse. Boka er utgitt av Aschehoug, jeg lånte den på biblioteket.

%d bloggere like this: