Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Gullkatt

bentebing

ingen kommentarer

23. mai 2023

Kaia Dahle Nyhus lager noen flotte og tankevekkende bildebøker. Det gjelder også denne: Gullkatt grundig omtalt i Barnebokkritikk.no. Jeg ble fasinert av denne boka fordi forfatteren skriver om det allmenmenneskelige ved å ønske seg noen å dele livet, dagene med. Jenta i boken ønsker seg en katt. Hun tenker på alt hun skal gjøre sammen med katten, hvor utrolig kjekt og flott det kommer til å bli. Da skal hun aldri være ensom eller redd. Da skal de alltid bare gjøre kjekke ting og alt, absolutt alt skal være topp. Men hvordan skal hun få tak i en katt? Stjele naboen sin? Hun setter opp lapper, men ingenting skjer, før plutselig en dag står det et bur med en katt i utenfor døren hennes. Katten får straks navnet Gullkatt og jenta blir glad og setter i verk alt hun har tenkt på. Det er bare det at katten vil ikke gjøre det hun vil, langt i fra. Katten lever sitt eget liv og det er slett ikke slik jenta har tenkt det. Den blir en lang nedtur før jenta lærer noen om menneskespråk og kattspråk.

Det er mange fine formuleringer i teksten. det handler om ensomhet, om forventninger,om å bli valgt og valgt vekk. Dette er viktige ting å prate om for leser og medleser. Illustrasjonene er store og tydelige og gjør det lett å følge både historien og ikke minst følelsene hos både jenta og katten. Boka er utgitt på Cappelen Damm i 2022. Jeg lånte boka på biblioteket.

Ikke!

bentebing

ingen kommentarer

22. mai 2023

Det er alltid interessant og spennende når Gro Dahle og Svein Nyhus lager en ny bildebok sammen. Hva vil de utforske denne gangen? Nå er det Tiki som vil klatre, løpe, smake, klappe og utforske denne spennende verdenen som er i huset, i hagen, rett utenfor der han bor. Men mamma og pappa er redde for Tiki. Tenk om han skader seg, faller ned fra trær, hyller, stoler? Eller om han blir smittet av noe, noe han ikke tåler? Eller om en katt eller hund biter ham? Verden er et skummelt sted og de må passe på sin elskede Tiki. Hva gjør dette med Tiki? Han blir mindre og mindre. Han blir så liten at han får plass i et bitte lite hus som pappa kan putte i vesken sin, der er Tiki trygg, tenker foreldrene. Tiki tenker ikke slik, han ser etter utveier, små hull han kan slippe ut av slik at han kan innta denne vidunderlige, spennende verdenen som er der ute. Han rømmer, klatrer opp i et stort tre og der kommer mamma og pappa og skal redde ham, men den som må vise foreldrene hvordan man klatrer i trær, det er Tiki.

Ah, for en fin bok å kjenne seg igjen i. Jeg har holdt pusten mange ganger og sagt med så rolig stemme jeg bare kunne mønstre: Nå snur du og går ned derfra. Eller med høy skingre stemme: Du får ikke gå ned til kaien uten en voksen som er med deg! Ja, det er vel naturlig, men i denne fortellingen går nok foreldrene noen hakk lenger… Foreldrene vil beskytte, men glemmer helt barns nødvendige utforsking av verden omkring. Heldigvis er det en fin løsning på dette når Tiki får vise at han kan, han mestrer og det går bra. Illustrasjonene til Svein Nyhus er talende, sterke bilder som gir en ekstra romklang til teksten som er som små spikerslag rundt Tiki. Det henger så flott sammen og lar både leser og medleser nyte boken og om mulig få en fin prat. Boken er utgitt i 2022 av Cappelen Damm. Jeg lånte den på biblioteket.

Koryfeene; en konspirasjonsroman

bentebing

1 kommentar

10. mai 2023

Lena Andersson er en fasinerende forfatter som denne gangen skriver om mordet på den svenske statsministeren Olof Palme, her kamuflert som statsminister Carl Stjärne. Det er journalisten Roger Lilja som blir bedt om å skrive en artikkel om mordet tredve år etter. Han får kontakt med Nils Niia som er jurist og har tilgang på hemligstemplet materiale som han deler med Lilja. Det vil si Lilja får aldri se noe fysisk bevis, men det Niia forteller er rystende og journalisten vet ikke om han skal tro på det han hører eller ikke. For i Niias fortelling er det tydelig at flere var inne på tanken om å fjerne stasministeren fra stillingen hans, men kanskje ikkje på den måten det skjedde… Når mordet faktisk er et faktum er det en liten gruppe menn som setter seg sammen og plan legger hvordan dette kan dirigeres, kamufleres og gjøres så ufarlig som mulig. Mord er mord så det må etterforskes, men man må gjøre det innenfor håndterlige rammer. Det vil si, bare de aller nærmeste må vite hva som egentlig skjedde. Det er betegnende hva konen til Stjärne sier da politmesteren kommer på besøk, etter at hun har forklart hva hun så, og politimesteren har forklart at det så du ikke: Hva så jeg? Det jobbes hardt med å forklare vitner hva de så og ikke så, for her skal forklaringene dempes ned og på ingen måte skape uro eller usikkerhet om den øverste ledelsen sin evne til å håndtere slike hendelser.

Det er en interessant vinkling på en roman og om man har sansen for konspirasjonsteorier er dette en skatt, bortsett fra at dette er fiksjon, for det er vel det…

Andersson lar oss komme tettere på journalisten Roger Lilja enn menneskene i dramaet rundt mordet. Det er den allvitende Niia som bretter ut hendelsene og jeg lever meg inn i journalistens skepsis. God bok!

 

Berre mor og Ellinor

bentebing

ingen kommentarer

4. mai 2023

Denne bildeboka er Ingrid Z. Aanestad sin første bok for barn og den er illustrert av Sunniva Sunde Krogseth. Boken handler om Ellinor og mor. Mor er ofte lei seg, mange ganger om kvelden og noen ganger hele dagen. Ellinor og mor gjør kjekke ting sammen, men så må mor gå og legge seg fordi hun er trøtt. Ellinor har en god venninne og en dag forteller hun Stine at mor er ofte lei seg. Da blir Ellinor usikker, var det riktig å fortelle dette om mor? Selv til Stine, bestevenninen? Ellinor må ut. Hun sykler ned til stranden og havet. Hun finner steiner og skjell, hun går ut i vannet, hun blir iskald på hendene. Når hun kommer hjem ser hun mor som ligger på sofaen og sover, men mor våkner og Ellinor legger seg hos henne. Hun får varme i henden igjen, mor får fine steiner og skjell, de prater.

Dette er en fin bok om barn som har foreldre med depresjon. Aanestad skriver nydelig om Ellinor som lever i det uuttalte rom hvor ting kan bli veldig vanskelig. Heldigvis er moren, midt i alt sitt, istand til å berolige og forklare sinnsstemninger og endringer til Ellinor på en slik måte at det ikke blir skremmende og vanskelig. Jeg har lyst til å fremheve illustratøren som gjennom sterke bilder gir en ekstra dimensjon til boka. Det er disse som åpner opp teksten og tydeliggjør Ellinor sin sinsstemning og det hun opplever. Fin bok, anbefales! Boka er utgitt av Gyldendal i 2022, den er også nominert til Nordisk råds litteraturpris for barn og ungdom 2023. Jeg lånte den på biblioteket.

Farvel til Eddy Bellegueule

bentebing

ingen kommentarer

19. april 2023

Farvel til Eddy Bellegueule var debutromanen til Edouard Louis . Det er en rå oppvekstroman som beskriver et miljø der guttene begynner på fabrikken når de er 16 år og jentene blir gravide før de er 18. Det er vold, rasisme og fattigdom, både fysisk, psykisk og åndelig. I dette miljøet vokser Eddy opp, en gutt med feminin stemme og oppførsel. Han blir raskt stemplet som homse og i dette miljøet hvor det gjelder å være en hardhaus, er det nærmest gitt at han blir mobbet, slått og fysisk trakasert av andre elever på skolen. Han prøver alt han kan å være en hardhaus, men han tiltrekkes av gutter, synes det å være sammen med jenter er ekkelt og anstrengende. Forfatteren beskriver en trøstesløs tilværelse der faren er en alkoholisert fabrikkarbeider og moren jobber på et sykehjem. Foreldrene kjemper med skammen over å ha en sønn som er så forskjellig fra de andre barna. Likevel blir det satt i gang en leteaksjon når han prøver å rømme hjemmefra og foreldrene gjør det tydelig for ham at dette må han ikke gjøre igjen. Eddy har evner, men han har mye fravær på grunn av volden han opplever på skolen. Han blir med i en teatergruppe og det blir redningen for ham.

Det er litt av en klassereise Eddy foretar og det går bra med han til slutt. Det som fasinerte meg mens jeg leste boka var forfatterens evne til å se samfunnsstrukturen under alt det vonde og vanskelige. Hvordan kan du vite om et annet liv når alle rundt deg presenterer det nåværende som den eneste måten å leve på? Når nærmeste by blir et farlig sted for der er det mange innvandrere, algirere, som bor? Det blir et liv som setter sterke begrensninger på utfoldelse og det å prøve noe annet, våge å drømme og følge drømmen. Det er tankevekkende og interessant. Anbefales!

Jeg elsker pinner

bentebing

ingen kommentarer

18. april 2023

Forfatter Kristin Storrusten og illustratør Victoria Sandøy har laget denne artige og inpirerende boken om pinner. Den har undertittelen: ; og minst 89 grunner til at også du burde gjøre det. Ja, det er klart, hvem har på ett eller annet tidspunkt elsket pinner? Jeg kjenner faktisk ikke ett barn som ikke har kommet slepende med en pinne eller helst fler etter en liten tur ute. Jeg har faktisk en pinne-skulptur som et barnebarn har beriket meg med. (Bilde under).

Forfatteren har virkelig tatt utredningen om pinner på dypeste alvor. Her er det kapitler om den perfekte pinnen, hunder og pinner, pinnebibliotek (!), samle på pinner, hva vi vet og ikke vet om pinner, og flere personer som forteller sin pinnehistorie. Dessuten er det en oppskrift på pinnebrød, hvem har ikke kost seg med det på tur? Forfatteren skriver også om bruk av pinner til både det ene og det andre og dessuten stiller hun det betimelige spørsmålet, hvorfor leker ikke voksne med pinner?

Illustrasjonene følger opp teksten slik at det er mye å se på og kommentere. Det er tydelige tegninger og avdempet fargebruk slik at tekst og bilde utfyller hverandre på en fin måte. Teksten snakker direkte til leseren slik at høytleseren har en enkel jobb og det setter høytlesere pris på! Jeg håper at mange vil finne denne boka, lese og ta oppfordringene til å utforske hva pinner kan bety i ditt liv. Boka er utgitt av Vigmostad og Bjørke, jeg fikk den som leseeksemplar.

Hei, følelse!

bentebing

ingen kommentarer

14. april 2023

Illustratør og forfatter Elisabeth Moseng har laget denne fine boken om følelser. Den har undertittel: En liten spørrebok om store følelser. Dette er rett og slett en genial bok! Den våger å ta tak i de store, overveldende følelsene som ofte raser i små kropper og absolutt i noen store også. Det er et kjent mamma-triks å spørre: hva føler du nå? – eller når barna blir litt eldre, hva tenker du om dette da? Likevel er denne boka en veldig god hjelp, selv for røynde mammaer, for å ta håndtering av følelser ned på et rolig nivå. Boka med sin neddempede fargebruk og konkrete spørsmål gjør det mulig å sitte ned, puste og snakke om Eno Ekorn og Bella Bjørn og hvordan de takler disse følelsesstormene som kan vippe både den ene og den andre av pinnen. Boken er en god hjelp til å identifisere følelser og det trengs når dumme ting skjer. Det er en samtalebok, men og en bok som man kan bla igjennom og stanse her og der.

Illustrasjonene er store og tydelige hvor hver følelse har en dobbeltoppslag. I siste del av boka er den en liten historie «Bella og Eno og en til» som illustrerer hvor mange følelser man kan ha i løpet av en dag. Det er en fin konkretisering av følelsene som har vært behandlet på de første sidene og det er en inspirasjon til å tenke igjennom sin egen dag. Det kan være en nyttig øvelse for både liten og stor… Anbefales! Jeg fikk boka som leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke.

De tre

bentebing

ingen kommentarer

12. april 2023

Forfatteren Valérie Perrin ble «verdenskjent» i 2022 da romanen «Å vanne blomster om kvelden» kom ut. Romanen fikk panegyriske omtaler og terningkast i fleng. Personlig lurte jeg på hva som var greia med den boka, helt ok, men ikke noe å ta av for. Jeg «tar ikke av» når det gjelder årets bok heller, men jeg trivdes med å lese den. Boka er på nesten 600 sider, men de var lette å lese og forfatteren klarte å holde på interessen min gjennom hele boka. De tre er Adrien, Etienne og Nina som møtes første gang når de skal begynne i femte klasse. De er ti år, alle har etternavn som begynner på B, de skal gå i samme klasse. De får en klasseforstander som er beryktet for å finne seg et offer blant elevene som blir systematisk mobbet og trakasert gjennom resten av skoletiden. De tre lover å være venner resten av livet. Så snart de er store nok skal de flytte til Paris og aldri miste kontakten med hverandre. Andrien bor sammen med moren sin, han er resultat av et sidesprang hans far hadde, men faren kommer og besøker dem med ujevne mellomrom. Etienne er sønn nummer to i en svært rik og vellykket familie. Han føler at han er en skuffelse for sin far, men moren elsker ham over alt, han har en storebror som får til alt og en lillesøster som alltid holder øye med ham. Nina bor sammen med bestefaren. Moren hennes har forlatt dem, faren til Nina er det «ingen» som vet hvem er. Nina har et nært forhold til bestefaren, men hun føler seg forlatt av moren, er det fordi hun er umulig å elske? Vi følger tett inn på de tre og får et innblikk i hver enkelt sitt liv, hva de strever med, hva som utfordrer dem, men midt i alt står vennskapet som nesten overgår alle andre forbindelser.

Vi møter de tre i perioden 1986 til 2017, det er nesten tre tiår og mye forandrer seg på den tiden. I 2017 blir det funnet et bilvrak i en innsjø der de pleide å bade. I bilen ligger levningene av en av kjærestene til Etienne. Hun forsvant for lenge siden, hvem har lagt henne der? Er det Etienne? Eller en annen? Etienne insisterer på at han er uskyldig, selv om han ikke husker noe særlig fra den kvelden.

Denne romanen er på ingen måte et kriminaldrama, men det gir leseren noe å spekulere på og slutten sier noe om hvor provoserende tette vennskap kan virke på dem som står utenfor. Lyst til å lese en underholdende roman? Hvorfor ikke denne?

Leksjoner

bentebing

ingen kommentarer

16. februar 2023

Ian McEwan har skrevet mange romaner som jeg tenker på lenge etter at de er ferdiglest. Slik blir det nok med denne og. Romanen handler om Roland Baines som vokser opp med far som er militær og utplassert i Libya og mor som er hjemme og blir herset med av faren. Både mor og sønn er preget av farens ustabile humør. Når Roland er elleve år blir han sendt på kostskole i England. Det blir en omveltende opplevelse. Han har et talent for musikk og får Miriam Cornell som pianolærerinne. Hun er streng, men hun forgriper seg også på ham. Hun sier at han skal komme hjem til henne, men Roland kommer ikke. Han får en annen musikklærer og gjør store framskritt. Han gjør alt han kan for å unngå henne, men han klarer ikke å glemme hva som skjedde. Han oppsøker henne og hun forfører ham. Han vingler gjennom skoledagene, får elendige karakterer og stryker ved avgangseksamen. Han klarer til slutt å komme seg ut av grepet hun har på ham, men dette preger ham resten hele livet. Han tar ingen avsluttende utdanning, han reiser verden rundt og tar småjobber. Han har mange forhold, men ingen som varer før han treffer Alissia. De gifter seg og får sønnen Lawrence. Da han er sju måneder forlater Alissia dem. Hun forsvinner, politiet mistenker Roland for å ha myrdet henne, men siden hun blir funnet i Tyskland frafalles anklagen. Roland prøver via foreldrene hennes å få kontakt, men Alissia har forlatt dem for godt. Hun skal skrive romaner. Hun blir en berømt forfatter, men velger ensomhet framfor familien. Roland gjør sitt beste for at Lawrence skal få en bra oppvekst og ha en forelder som er tilstedeværende. Han sørger for at han treffer besteforeldrene som bor i Tyskland og han har selv nære venner der som blir som en familie for dem begge.

McEwan skriver vanligvis kortere romaner, men denne er på fem hundre sider. Han lar hovedpersonen beskrive samfunnet han lever i og hvordan hendelser som vi kjenner til påvirker ham. Roland er i Berlin når muren faller, han klistrer igjen vinduene sine når Tsjernobyl-ulykken skjer og han følger med på hva som skjer når Brexit nærmer seg. Romanen brer seg ut over tidsspennet 1959 og fram til idag. Det er storslagent og interessant. Det er velskrevet, det er en fryd å lese. Anbefales!

Langt hjemmefra

bentebing

ingen kommentarer

9. februar 2023

Denne gangen har Max Estes laget en bildebok uten ord, men for en bok! Ved første gjennomlesing tenkte jeg at han må ha blitt inspirert av Henry Thoreau, men så oppdaget jeg at hovedpersonen leser Jack London: Når villdyret våkner og denne boken er nok med på å sette i gang en rekke handlinger for hovedpersonen. Boken starter med en stor grå by. Husene er høye, det er mye trafikk, mange mennesker, støy, søppel, folkene går med hodet ned i mobilene sine, det er ingen farger, bare grått. Bildet zoomer inn på en ung mann som står i vinduet på ett av høyhusene. Vi kommer nærmere og inn i leiligheten hans. Der er det en grønn plante, ellers er alt grått der og. Han bor sammen med foreldrene sine, men de er like oppslukt av mobilene sine som alle andre. Han går ut på gaten og vi blir konfrontert med enda mer trafikk, støy og søppel. Plutselig ser han en gul fugl. Han begynner å følge etter den. Han går og løper gjennom byen til de sammen kommer til en mur med en gjenspikret port. Fuglen flyr inn og han følger etter. Bak muren er det en park, grønn, vakker, med stier som slynger seg inn mellom trærne. Han går omkring og nyter. Når han kommer hjem finner han fram boken Når villdyret våkner og begynner å lese i denne. Han pakker en sekk og forlater foreldrene og byen. Han tar med seg planten og sammen reiser de langt utenfor byen og begynner vandringen mot villmarken. Langt om lenge kommer de fram til skogen og han slår opp teltet. Han går omkring og ser på trærne, elven, vannet og nyter, men så begynner det å regne og den idylliske teltplassen blir en flommende elv som tar med seg teltet hans. Han er en driftig kar så han finner andre ting han kan hjelpe seg med. Ut i fra denne hendelsen bygger han et tretopphus og slår seg ned der. Tiden går, han får langt hår og skjegg. Han er ute en dag og oppdager plutselig at huset står i brann, hva skal ha gjøre ….

Max Estes har laget en ganske tjukk bok denne gangen. Bildene er enkle, men likevel innholdsrike og bringer handlingen effektivt framover. Tidsintervallene blir markert med en helt svart side og det gir leseren en pekepinn om at her har tiden gått. Fargebruken er med på å understreke hvor vi befinner oss i fortellingen. Byen er helgrå, men etter hvert som vår mann kommer lengre ut på landet og ut i villmarken så kommer også fargene inn i bildene. Det er en klar samfunnskritikk i denne boka og det er vel flere som kan relatere til dette vil jeg tro. Dette er en bok som kan leses mange ganger, det er stadig noe nytt å oppdage, les den for deg selv, for barn, for venner, for de du kommer over, den er virkelig verdt tiden det tar. Anbefales! Jeg fikk boka som leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørge.

Blogg på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: