Publisert i bøker

Hagen for små begynnelser

Noen ganger må jeg ha en bok som yter null motstand. Forsiden på boken forteller meg at her har jeg noe lett, forutsigbart foran meg og jeg vil antakelig kose meg med boka. I disse vårlige tider er det kjekt å lese en bok der det blir dyrket blomster og grønnsaker, men makan til hurtigvekst og strålende resultater har jeg aldri vært borti. Jaja, mer om dette senere. Abbi Waxman er forfatteren bak boken Hagen for små begynnelser og denne forfatteren er et nytt bekjennskap. Boka handler om den unge enken Lili, de to barna hennes og søsteren Rachel som bor i Los Angeles. Lilis mann Dan ble drept i en bilulykke rett foran huset deres for tre år siden. Lili er vill av sorg og blir lagt inn på psykiatrisk sykehus. Søsteren stepper inn og passer, barn, hund og hus og er en reell støtte for Lili også når hun vender tilbake og skal stable livet på beina igjen. Lili jobber som lærebokillustratør i et forlag som sliter litt. Forlaget får et nytt oppdrag om å illustrere bøker om planter for barn, blant annet om grønnsaker og dyrking av disse. Sjefen til Lili sender henne på kurs for å få et innblikk i dette og hun tar med seg barn og søster hver lørdag i seks uker for å lære mest mulig om faget. De kommer til den botaniske hagen og der treffer de Edward, kursleder og de andre som skal delta på kurset. Det er en sammensatt gruppe, hver med sin historie som vi får små glimt av gjennom romanen. Mellom hvert «fortellingskapittel» er det en kort side om hvordan man dyrker f.eks. gulerøtter, agurk, salat, squash osv. Som nevnt er det utrolig hvor raskt alt gror i LA, men hvem vet… jeg har aldri prøvd å dyrke noe som helst i LA, USA så….?

Det er lett og ledig, koselig lesing – kan kanskje bli i letteste laget for noen. Boken har en lapp på forsiden som sier: For alle som elsker Blomstenes hemmelige språk, tja, jaja … i ettertid synes jeg faktisk at Blomstenes hemmelige språk var mer magisk enn denne, men det er klanskje fordi den har blitt en snakkis i enkelte miljø? Hagen for små begynnelser har nok ikke det samme potensialet i seg, men jeg som skulle hvile hodet hadde det helt fint og koste meg med denne boka. Passer til ferien, avstressing eller faktisk nå, hvis du skal ut og grave i plantekassene.

 

Publisert i bøker

Um sakne springe blome

Denne diktsamlingen er på kortlista til Bokbloggerprisen og skulle samleses i april. Livet tok overhånd i slutten av den måneden så dermed ble det  for sent for samlesingen, men her er nå mitt innlegg anyway.
Jeg leser dikt med glede, jeg synes dikt er en viktig kunstform og det er av og til nødvendig å ta seg tid til å la diktet, diktene, diktsamlingen synke og ta dem igjen, lese flere ganger og i forskjellige sammenhenger. Det er kunstneren Cathrine Blaavinge Bjørnevog som debuterer med denne diktsamlingen og i et intervju med avisa Framtida forklarer hun hvordan boka kom til. Diktsamlingen er også omtalt i Littkritikk og tilsammen gir disse artiklene meg en bedre bakgrunn til å forstå hva boka handler om og hvorfor Bjørnevog har valgt å lage seg sitt eget språk. Jeg har brukt ganske mye energi til å hisse meg opp over forfattere som skaper utilgjengelig språk og tematikk som er så introvert at det er bare den aller innerste sirkel som aner hva saken handler om. Jeg har derfor brukt en del tid på å irritere meg over denne diktsamlingen, men når jeg leser at også forfatteren måtte lage seg en ordliste for å holde orden på hva ordene betyr får jeg a) lyst til å le høyt og b) spørre meg selv og gjerne andre om hvorfor hun ikke la ved ordlista bak i boka? I bokblogglandia har denne boka enten blitt hyllet eller gitt opp. Jeg har vært nær ved å gi opp, men det fortjener den tross alt ikke for bakom det lett utilgjengelige språket aner jeg en vilje til å fortelle om savn og smerte, vanskelige valg og et mørke som gir lite håp om lys, men et lite lys er det:

o so tog ho dinn vetle handi i si o sagde aut sone at alst ske bi bra
jau sjå alst ske bi bra onge mi sagde ho aut sone
o auga hin opna se o stogga se i hinna auge
o ho tanka fór at um bølgja ve varme sku no alst bi bra
fyrr inkje sku dei fryse meir o inkje sku dei bi kuldebrotne
o inkje sku blotband brytast
o bølgja ve so varm
so lest dei gjenge aut der
te verda vea se ur atter ein gong
o byrjinga va dinne havsborgen
o fre dinna borg sku myrker attfødast
kvit

Det er en kvinne som forteller om kjærlighet, savn, barn som blir født, blir borte, men først og fremst er det kjærligheten til mannen som er drivkraften i denne samlingen. Bjørnevog bruker eventyrene Kvitebjørn kong Valemon og Østen for sol og vesten for måne  for å beskrive relasjonen kvinnen har til sin elskede. Hun får ikke se ham, han kommer til henne om natten. Hun trosser forbudet og blir straffet for dette. Hun får barn, barna blir tatt fra henne eller hun ofrer dem (litt uklart dette). Det er heftig lengsel etter lys, frihet fra sorg og håp om gjengjeldt kjærlighet (?)

All litteratur er ikke for alle. Denne boka var ikke for meg. Jeg får heller sette meg på en stein i skogen og synge en liten vårvise.

 

Publisert i bøker, Krim

Avgrunnsblikk

I påsken leste jeg den siste boka til Jørgen Brekke: Avgrunnsblikk. Jeg har lest de to første bøkene om politimannen Odd Singsaker så helten i Brekkes romaner er en kjenning som jeg setter pris på. Denne romanen beveger seg i tre tidsintervaller, først i 1997 hvor en jente (Vera Sandel) forgifter sin far og slipper unna straff. Så møter vi Fredrikke Nilsen og Vera Sandel i 2009 og i 2016.
Odd Singsaker og Felicia Stone drar på hyttetur til Femundsmarka for å ha en barnefri helg. Da de kommer til hytta henger det et lik fra taket og helgen blir helt anderledes enn de hadde tenkt. Likfunnet fører tilbake til 2009, et drap på professor Bjørn Sauvage og Odd Singsakers sykdom. Studentmiljøet i Trondheim er mangfoldig. Studenten Frederikke Nilsen skal studere religionshistorie og blir invitert av Vera Sandel til å delta i en Wicca seanse, hun blir fasinert og hun og Vera blir nære venninner. Vera utfordrer Frederikke til å krysse grenser for hva hun synes er akseptabelt, det er risikabelt, men det er også pirrende.

Odd Singsaker må gå tilbake til hva som skjedde i 2009. Ekteskapet sang på siste verset, han endret personlighet og etterforskningen gikk langsomt framover. Da mysteriet var løst hadde han på følelesen at noe manglet, han hadde oversett noe viktig, men så falt han om og ble liggende på sykehus i mange uker før han sakte kom seg tilbake i arbeid. Det er først nå han aner at løsningen er en annen enn først antatt.

Det er en spennende historie. Hva visste jeg om Wicca før jeg begynte på denne krimromanen? Jørgen Brekke skriver bra og interessant om de historiske innslagene i romanene sine. Dette er Brekkes store styrke og noe av det jeg setter mest pris på ved forfatterskapet. Denne gangen er det mange fortellere som hver har sine kapitler med navn og årstall som dette: Vera, Trondheim, april 2009. Det er faktisk helt nødvendig ellers hadde jeg som leser ganske snart mistet tråden . Det er interessant med flere fortellere for da får man historien fra flere kanter og det blir god framdrift i romanen, men det blir innimellom noe langdrygt og jeg tar meg i å savne mer om Singsaker og hans refleksjoner.  Det er Vera og Frederikke, deres merkelige forhold til virkeligheten, til maktutøvelse og deres relasjon  som er hovedsaken i denne romanen.

Det er ikke vanskelig å anbefale Avgrunnsblikk  som en trivelig helgelesing, til tross for temaet og noen få innsigelser. Har du ikke lest noe av Jørgen Brekke tidligere er debutboka Nådens omkrets vel verd å bruke tid på – ja, og så kan du lese Avgrunnsblikk.

Publisert i bøker

Nathalie

Etter å ha lest David Foenkinos: Charlotte og blitt gjort oppmerksom på at en annen bok av ham er oversatt til norsk, var det ikke lange veien til biblioteket for å få tak i den lille romanen Nathalie. Denne romanen er på bare 159 sider, men klarer gjennom disse å vise en helt annen side av Foenkinos forfatterskap. Nathalie er gift med Francois, de er det perfekte par og de nyter å være sammen. Når Francois dør i en trafikkulykke går Nathalie i dekning. Hun jobber i et svensk firma med kontor i Paris, men et liv uten Francois er ikke noe liv og hun er sykmeldt lenge. Familien er bekymret for henne og prøver å finne løsninger for å få henne til å gå videre i livet, men det hun selv som tilslutt bestemmer seg for å gå tilbake til jobben. Sjefen hennes er forelsket i henne og prøver å få litt mer enn faglig oppmerksomhet, dette er totalt mislykket og Nathalie lurer på om hun må finne en annen jobb. I firmaet har de en svensk arbeidstaker, Markus. Han er klossete, sjenert og innadvendt og kler seg ikke særlig elegant eller smart. En dag kommer han inn på kontoret til Nathalie som er sjefen hans med sak nummer 114, plutselig kaster hun seg over ham og kysser ham. Han blir helt perpleks og Nathalie vil helst late som om dette ikke har skjedd i det hele tatt. Markus derimot forlanger å få vite hvorfor hun gjorde dette og Nathalie går med på å spise middag med ham. Markus overrasker Nathalie, han sier det forunderligste ting:

«Er du nostalgisk?»
«Nei, jeg tror ikke det»
«Det er temmelig sjeldent for en Nathalie»
«Jasså?»
«Ja, Nathalier har en klar tilbøyelighet til å være nostalgiske»
Hun smilte igjen. Hun var ikke vant til det lenger. Men denne mannen sa ofte ting som gjorde henne forfjamset. Det var aldri godt å vite hva han kom til å si. Hun tenkte at ordene var i hjernen hans omtrent som lottokuler før de triller ut. Hadde han andre teorier om henne?

Det oppstår et forsiktig vennskap mellom Markus og Nathalie. Personalet på kontoret sladrer og Nathalies sjef får vite at Nathalie sees mye sammen med Markus, dette liker han dårlig og gjør sitt for å bli kvitt Markus. Det skulle han selvsagt ikke ha gjort for Nathalie er en bestemt dame.

Dette er en bok om sorg, men og om nye muligheter. Forfatteren skriver godt og fortellingen er svært visuell, ikke rart selvsagt når Foenkinos også lager film slik som han har gjort her.

Les boka, kos deg – kommer jeg over filmen skal jeg se den, men som alltid: les boka først!

Beate har også skrevet om denne boken

 

Publisert i bøker, Krim

Jordfast

Graham Norton er vel mest kjent for sine talkshow, men her i denne herlige krimromanen har han skapt et lite univers på den irske landsbygda. På baksiden av boka står det:
Jordfast er En mann ved navn Ove møter Agatha Christie møter Med hjarte på rette staden.

Tja, jeg synes vel denne ligger tettere opp til Med hjarte på rette staden, men når det er sagt, klarer denne romanen seg fint på egen hånd. Lensmannen PJ Collins får sin første kriminalsak da beinrestene fra et menneske dukker opp når et nytt boligområde skal bygges ut. Det blir full stans, krimteknikere fra Cork samt kriminalinspektør Linus Dunne kommer og PJ Collins får plutselig et helt nytt innhold i dagene sine. I landsbyen er det i kjent stil mange hemmeligheter, ulykkelige mennesker og sære karakterer. PJ Collins er «et fleskeberg» og føler overvekten som en stor hemsko når det gjelder dametekke. Inspektør Dunne kaller ham for betjent Sumo (noe jeg stusset på da det dukket opp første gang, for jeg kunne ikke huske denne betjenten :-D). Vi møter Collins husholderske som tydeligvis plages av dette likfunnet og Brid en lett alkoholisert dame, gift med Anthony i et heldødt ekteskap og deres to barn. Dessuten den vakre Evelyn og hennes to søstre som bor i et stort herskapshus tett ved landsbyen. I ungdomstiden forelsket både Brid og Evelyn seg i Tommy Burke. Tommy og Brid ble forlovet mest fordi det fulgte en gård med Brid, men Evelyn var sikker på at han egentlig elsket henne. Rett før bryllupet forsvinner Tommy, noen mener de har sett ham gå på bussen, men senere har ingen verken hørt eller sett noe til ham. Når beinrestene dukker opp er det mange som tror at dette er Tommy, men stemmer det? Slutten er absolutt overraskende.

Dette er en kosekrim. Ikke blod, lite fysisk vold og dagligdagse beskrivelser av livet. Det er en fin stemning gjennom hele boka og jeg ble litt glad i PJ Collins og alt hans strev med vekta og selvfølelsen. Jeg leser gjerne mer av Norton.

Publisert i bøker, bildebøker

Dagen da Jørgen ble spist

Det er forfatteren John Fardell som står bak denne fortellingen om Jørgen og søsteren hans Sara. En dag de to er ute og sykler blir Jørgen slukt av Glefser som springer av sted. Hans snarrådige og oppfinnsomme søster Sara følger etter, men uheldigvis blir Glefseren spist av en Glefsesnapper, som igjen blir spist av en Svelgulf, som igjen blir spist av en … og slik fortsetter det. Sara gir seg ikke, hun skal redde Jørgen. Det går i en voldsom fart både til lands og til vanns, for Jørgen skal reddes!

Det er full fart i både handling og tegning i denne boka. Forfatteren er tegneserieskaper og bruker kjente teknikker fra serieverdenen. Her er det ruter og oversiktsbilder, fugleperspektiv og bobler. Det mange detaljer i hvert bilde og det gjør at når boka er lest ett visst antall ganger kan man roe ned og fordype seg i hvert enkelt bilde.

I samme bok er også fortellingen Mats Manet blir rakettpilot. Mats driver omkring i havstrømmene med familien sin, men han vil ut i verden og oppleve mer. Han blir grundig advart av familien sin, men en bestefar oppmunterer ham til å dra avsted og prøve lykken. Mats svømmer vekk fra de andre, advarslene viser seg å ikke stemme og en dag kommer han til en strand der en mann sitter og sover. Mannen er sjefsdirektør i det største rakettflyselskapet i verden og han tilbyr seg å bytte jobb med Mats. Mats reiser til byen og opplevelsene står i kø, men etter en stund er hjemme best likevel?

Tegnestilen i denne fortellingen er helt anderledes enn i første bok. Det viser mangfoldet til forfatteren og gjør nok at disse to fortellingene vil appelere til forskjellige lesere. I Dagen da Jørgen ble spist er det hektisk aktivitet, mens det er en annen ro i Mats Manet blir rakettpilot både i progresjonen i fortellingen og i tegningene. Jeg leste boka først selv og tenkte at her har vi en innertier for høytlesing og øvelesing. Senere har jeg hatt to medlesere, en på to og et halvt år og en på seks år. Begge to var svært begeistret for Dagen da Jørgen ble spist, fortellingen er umiddelbar og det er mye moro med navnene på dyrene som spiser den ene og den andre. Mats Manet er mer filosofisk, men her er det mye å se på i bildene og det var ikke mulig å bare lese den ene fortellingen, nei begge skulle leses. Seksåringen øver seg på å lese og bøker med mange bilder og luftig tekst gjør at en side er overkommelig og styrker mestringsfølelsen. Vi leste boka mange ganger, veldig mange ganger.

Bøkene er oversatt fra engelsk av Peter Kihlman som skriver bloggen Pappahjerte .

Jeg fikk boken fra Figenschou forlag.

Publisert i bøker, bildebøker

Norske byer fra A til Å en let og finn ABC

Figenschou forlag sendte meg denne boka og du verden for en bok. Det er en myldrebok, det er en bildebok, det er en bok om de største byene i Norge der vi både kan lære om byer vi ikke kjenner så godt og gjenoppfriske kunnskap om byen der man bor. Hver by har sin illustratør og på introduksjonssiden til byen står det litt om byen, det er oppgaver knyttet til illustrasjonene og navnet på illustratøren står nevnt. De fire største byene Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim har fått fem oppslag hver, mens de andre byene har ett oppslag. Det er flott at hver by har fått «sin» illustratør, det gjør variasjonen i oppslagene stor og det setter leseren på nye utfordinger ved at han eller hun må lete i andre former og farger hele tiden. Byene står ikke alfabetisk etter hverandre, men alfabetet står i riktig rekke følge noe som er viktig i innlæringen skulle jeg tro. Leseren blir invitert til å finne bokstaver inne i bynavnet, noe som forteller meg at her kan man med fordel lese boka til både andre og tredje klasse. Noen av illustrasjonene er formmessig ganske utfordrende – et eksempel her er oppslaget fra Molde: Illustratøren er Sandra Blikås og hun tegner mønster og former som får meg til å tenke på inspirasjon fra Matisse sine klipp, former som glir over hverandre og krever konsetrasjon og evne til å se sammenheng i form uavhengig av farge. Det er flott, men jeg tenker nok at dette oppslaget krever en eldre leser enn andre av oppslagene, slik som dette fra Bergen:

Det er illustratøren Åshild Kanstad Johnsen som står bak illustrasjonene fra Bergen. Hun er også kjent fra Kubbe-bøkene og disse bøkene leser barn fra svært tidlig alder. Formspråket er enklere og mer naivistisk enn flere av de andre illustratørene og dette gjør at toåringen kan kjenne igjen de kubbe-lignende figurene som går igjen i bildene.

Norske byer fra A til Å er en flott bok, det er en bok både små og store lesere vil ha glede av lenge og for de av oss som er lei av Hvor er Willy? – er dette en kjærkommen avveklsing i lete og finne jakten. Boka gir i tillegg en fin presentasjon av mange norske illustratørerer som gjennom sitt språk forteller om byer de har et forhold til. Denne boka vil passe både i skole og barnehage eller til koselesing i en armkrok. Anbefales!

Publisert i bøker, Krim

Menn som hater ulver

Lars Lenth skriver om aktuelle miljøsaker i form av krimbøker med snert og driv. Vi husker Brødrene Vega om fiskeoppdrett og i denne boka Menn som hater ulver, ja – da er det ulvesaken i Østerdalen og Elverum som er i fokus. Det er den heller lurvete Rino Gulliksen og den konfliksky advokaten Leo Vangen som er «heltene» til Lenth. Historien begynner med at ulver dreper Phung Johansen som er på sopptur med sønnen sin. Det første gang siden år 1800 at et menneske har blitt drept av ulv og ulveforskerne Bjarne Gilbert og Emma Vase ser på dette som et veldig tilbakeslag for arbeidet med å sikre ulvestammen i Østerdalen. Det er mange kryssende interesser i bygda, ordføreren og hans varaordfører vil gjerne få  igang ulvejakten. Lensmann Tomteberget er ikke så tydelige i hvor han står i ulvesaken, mens hans betjent Sigrun Wroldsen er en ivrig tilhenger av dem som vil utrydde ulven i traktene. Eremitten Rino Gulliksen har holdt til i skogene et par år for å ligge lavt etter oppdrettssaken, men han kommer nå fram for å redde ulven og sette ulvehaterne skikkelig på plass. Leo Vangen får vite om dette og reiser til Elverum for å redde Rino fra seg selv, men Leo har nok med side egne problemer. Datteren hans har prøvd å ta sitt eget liv og kontakten mellom far og datter er heller dårlig. Leo prøver å få kontakt med henne igjen og vi øyner et håp i slutten av boka.
Det er mange stemmer i boka og vi får et innblikk i flere usunne relasjoner mellom bygdefolk og de som kommer utenfra, alle har sin agenda og de arbeider mer eller mindre målrettet for å gjennomføre denne.

Det er en fest å lese Lars Lenth. Det er vittig, det er spennende og han klarer å holde en hårfin balanse mellom den totale latterliggjøringen og skape en viss forståelse for de ulike ståstedene i saker om natur og kultur. Broren min, som har vært på besøk, har stått klar til å nappe fra meg boka noen  dager nå. Den forsvant over fjellet i dag.

Artemisa har også skrevet om boka.

Publisert i bøker, Krim

Badehuset

Denne lettbeinte krimromanen fikk jeg tilsendt av Kagge forlag. Det er en ny krimduo Christina Olséni og Micke Hansen som står bak denne romanen. Handlingen utspiller seg i Falsterbo og persongalleriet er ganske så mangfoldig. Det starter med at vennene Egon og Ragnar og søstrene Elisabeth og Märta er ute og tjuvspilller på Falsterbo golfbane en tidlig morgen. I bunkeren ved hull to ligger formann for golfklubben Sven Silfverstolpe død. De tror at det er deres golfballer som har drept ham og Egon ringer til sin nevø Fredrik som er jurist og for tiden sykmeldt på grunn av utbrenthet. Egon og Ragnar mener det er synd at Silfverstolpe skal ligge der alene i bunkeren og bukserer ham opp i golfbilen hans og kjører ham til klubbhuset, sleper han inn på kontoret hans, knuser akvariet og stapper ham full av piller slik at det skal se ut som et selvmord. Når Fredrik kommer blir han helt oppgitt over de overivrige pensjonistene og prøver så godt han kan å få dem til å holde dette for seg selv. Dette gjør selvsagt Egon svært engstelig og han lurer på om 82 åringer kan få livstidsstraff….

Fredrik blir beordret av lenspolitimestern til å representere påtalemakten i saken om Silvferstolpes mord, selv om han protesterer heftig – han er jo sykmeldt! Det lokale politikontoret skal utføre etterforskningen og det består av Lisa, enke etter politimannen Mattis og mor til Linnea og Mårten gift med frue fra Dalarna. De to er et svært ulike par, Lisa ivrig og systematisk, Mårten langsom, med dårlig impulskontroll, men han har sine øyeblikk. De gyver løs på saken som utvikler seg til nok et dødsfall og ikke minst en død hest. Det er mange involverte i saken og Lisa og Mårten har nok av personer å avhøre som mulige mistenkte.

Dette er en roman med «pene mord» – absolutt ikke vold og brutalitet. Det er komikk, lett kortslutning hos noen av personene som er med i romanen og en sommerlig beskrivelse av Falsterbo med omliggende herligheter. Det er noen beskrivelser av personer – bl.a. av arkitekten i sitt selvtegnede hus, kledd i svart høyhalset genser og ditto svarte bukser – som er ganske spot on.

Boka minner meg om Svindel og multelikør, men denne er hakket mindre masete og det blir faktisk oppklart et mord. Det er noen forvekslinger med navn som ikke er helt bra og det er enkelte ting i oppklaringen av sakene som knirker, men alt i alt en god begynnelse av det som etterhvert skal bli en serie om mord i Falsterbo. Skal du lese en lett krim, så hvorfor ikke denne?

 

 

Publisert i bøker, Krim

Evas siste vitne

Jeg har lest Tove Alsterdal: Ingen vei tilbake og det var en fulltreffer! Tove Alsterdal skriver samfunnsaktuelle saker inn i krimromanene sine og det gir dem ( de to jeg har lest) til noe mer enn bare underholdning. Det er Eva som er hovedpersonen i Alsterdals bok denne gangen. Hun har vært gift med Svante og hun står utenfor huset hans når boken begynner. Han kommer ut og hun følger etter ham til butikken. Han oppdager henne og ber henne fortvilet om å slutte å følge etter ham. Hun prøver å forklare at de må snakke sammen om Filip, hennes sønn fra første ekteskap, men før hun kommer så langt blir hun slått ned – det neste hun oppdager er at hun ligger full av blod på bakken og Svante ligger død i buskene like ved siden av. Det var ingen andre i nærheten, bare en romkvinne som satt utenfor ICA og hun er borte nå. Eva blir arrestert for mordet på sin eksmann og opplever det uvirkelige for de fleste av oss, å bli fengslet for noe hun tror at hun ikke har gjort. Når politiet har undersøkt klærne hennes viser det seg at hun ikke har Svantes blod på seg og hun slippes fri, men med reiseforbud.

Svante har fått seg en ny kjæreste og har flyttet inn et nytt boligfelt i Beckomberga som tidligere var et psykiartisksykehus. Naboen til Svante er Niklas, konen Sandra og sønnen Even. Even har en spesiell diagnose og er ikke så sosial som barn på hans alder. Han holder seg mye for seg selv og rommet hans er forbudt for foreldrene, men når Niklas finner en hodeskalle fra et menneske der, må han finne ut av hvor dette kommer fra. Even får være med et par gutter og de har funnet et skogholt i Beckomberga der er det en hule og der  fant de hodeskallen og andre beinrester. Politiet blir tilkalt og det viser seg at her er det flere lik begravet. Dette og mordet på Svante skaper uro i strøket og naboene søker sammen.

Eva på sin side vil prøve å finne ut av hvem som drepte Svante, hun søker hjelp hos Filip, sønnen hennes. Han har flyttet til Berlin og Eva reiser dit for å finne ham. Filip er sint på moren fordi hun skilte seg fra Svante, han flink med data og er bl.a. på det mørke nettet, der avtaler og handel ikke blir registrert. Eva får et nytt innblikk i Svantes verden, en verden som får henne til å tenke tilbake på hendelser i samlivet deres og ting faller på plass. Eva får kontakt med Filip og overtaler ham til å bli med henne og lete etter romkvinnen som måtte ha sett noe da Svante ble drept.

Det er en spennende historie og interessant å lese om rom-folket, hvordan de blir behandlet både i Sverige og i andre land, om bakmenn og kontakter med alle slags hensikter. Noen er velmenende og ønsker virkelig å hjelpe, mens andre vil utnytte menneskene og deres desperate situasjon. Slutten er anderledes enn jeg hadde tenkt, men jeg er ingen gluping når det gjelder løsninger på krimgåter. Alsterdal skriver godt og drivende, så det er bare å anbefale denne!