Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Da vi skulle reise til Spania denne gangen måtte jeg sikre meg nok lesestoff og da falt valget på Jon Kalman Stefansson sin trilogi Himmelrike og helvete, Englenes sorg og Menneskets hjerte som nå er utgitt som pocketbok og heter Gutten. Disse bøkene har vært på leselisten (TBR) min lenge og nå lå en lang flytur og mange dager med lesemuligheter foran meg. Jeg ble ikke skuffet! Boken forteller om Gutten, foreldreløs, men med gode og intense minner om familien sin. Faren som drukner mens han er ganske liten, moren og lillesøsteren som han har kjære minner fra. Moren måtte sende han og broren fra seg fordi hun ikke hadde mulighet til å ta seg av dem, men hun skrev brev til Gutten for at han ikke skulle glemme faren og familien sin. Gutten har disse brevene med seg og leser dem mange ganger, kan dem egentlig utenatt, men tar vare på dem som skatter. Vi treffer ham første gang som mannskap på en fiskebåt. Det er tøffe forhold og noen av de andre av mannskapet er spesielle typer med en ganske rå innstilling til livet. Gutten finner en venn i Bardur som vil ha et annet liv og som leser bøker og memorerer dikt. Bardur har drømmer om å komme til Plassen, arbeide seg vekk fra båten og leve med kjæresten. Han og Gutten har fått jobb hos butikkeier Leo til sommeren, nå er det bare de siste harde vintermånedene igjen før de skal begynne på et nytt avsnitt. Bardur kommer ikke så langt, han fryser ihjel og Gutten rømmer fra fiskerlivet og kommer til Plassen der han får husly og arbeid hos Geirthrudur. Hun er en dame med et rykte! Hun var gift med en rik mann i bygda, han døde og hun overtok hans virksomhet og startet sin egen servering. Dette falt de andre kjøpmennene tungt for brystet og broren til den mektigste handelsmannen på stedet ser det som sin plikt å få Geirthrudur inn i ekteskapets rammer og en «akseptabel» oppførsel. Hun har ingen planer om å følge dette pålegget, men etterhvert blir det stadig tøffere for henne. Gutten får arbeid hun Geirthrudur og hennes høyre hånd Helga sørger for at han er i stadig aktivitet. Han får lære engelsk og blir satt til å oversette Othello slik at de kan ha høytlesing om kveldene. Han må også lære å lese opp og det volder ham noen utfordringer. Vi får møte postmannen Jens som rir mellom bygdene og noen ganger helt til Reykjavik. Det er legen som er overpostmester og han vil helst bli kvitt Jens og prøver på alle måter å få noe på ham slik at han kan bli rapportert inn som ubrukelig. Jens blir sendt på en rute han ikke kjenner fordi hjelpepostmannen er syk. Gutten blir sendt med ham og de strever seg igjennom snøføyk og uvær. De krysser fjorden og drukner nesten, men sammen klarer de å komme til en nedsnødd bondegård og får husly der. Gutten ser at det finnes bøker i huset og konen ber ham om å ta ut noen bøker til henne når de kommer til handelsmannen. De går videre, kommer ut av kurs og blir hjulpet videre. De strever og sliter, det skulle bære mot vår, men det snør og snør. De møter mennesker som gleder seg over besøk og vil at de skal bli, men Jens jager videre for å fullføre oppdraget sitt.

Dette er en fasinerende trilogi! Det er et nydelig språk. Det er flotte skildringer av møter mellom mennesker og vi følger Guttens utvikling fra en forvirret ung mann til en som til slutt følger sin indre stemme og vet hva han må gjøre. Boken gir et bilde av Island og det tøffe livet til fiskerne, fattigdommen på bygda og kjøpmennenes grådighet, men også de gode møtene mellom mennesker, rausheten overfor de som er på vandring og ikke minst hvor viktig litteraturen er. Les denne, jeg sier dere – les denne!

Lars Mæhle har skrevet en informasjonsmettet ungdomsbok om Oskar, morfar og astronomi Mot stjernene er vi ingenting. Oskar og moren bor sammen i byen. Hun er alvorlig syk og ligger på Radiumhospitalet. Moren har brutt med sin far for mange år siden, men nå har hun bedt ham komme og ta Oskar med seg for noen dager. Hun ønsker at de skal bli kjent og  finne sammen. Morfaren er en gammel stabukk og kvir seg for oppdraget, men han tar med seg Oskar og sammen begynner de på oppgaven som moren har gitt dem. Hun har fått en sykepleier til å skrive ned rebusoppgaver som de skal løse til neste gang de besøker henne. Oppgavene dreier seg om astronomi, et emne som morfaren vet mye om og som fasinerer Oskar. Oskar maser om at de må komme i gang med oppgavene, morfar er ikke så ivrig til å begynne med, men etterhvert begynner han å fortelle med stor glød om planetene og hva som er så spesielt med den enkelte av dem. Både Oskar og morfar befinner seg i en vanskelig situasjon, men de er begge glad i moren/Inger og vil gjøre alt for å glede henne samtidig som de gjennom dette hjelper seg selv.

Dette er en bok som jeg er sikker på at de som er opptatt av astronomi vil fryde seg over. Det står at dette er en ungdomsbok, men jeg har en kandidat på snart 10 år som nok vil kaste seg over boka så snart han ser den.  Hvert kapittel innledes med et bilde av planet oppgaven dreier seg om og så får vi både informasjon og funfacts om denne. Det jeg savner er mer om Oskar og morfar, Oskar får vi jo vite litt mer om, men morfar blir for meg stående som en skisse og ikke helt troverdig. For en yngre leser tror jeg ikke det er så viktig for her er det nok drivet etter å finne løsningen på oppgaven som blir hovedsaken og selvsagt alt de får vite om planetene. Det er flott med sidene bak i boka som har mange kilder og ikke minst at Mæhle har hatt Eirik Newth med på laget for å kvalitetssikre det faglige.  Takk til Ena forlag for leseeksemplar.

Da jeg skulle lese Dovendyret og sommerfuglen av forfatter og professor i bevaringsbiologi Anne Sverdrup-Thygeson og illustratør Bård Slettevold Torkildsen trodde jeg at nå hadde jeg en skjønnlitterær fortelling foran meg, men den gang ei. Jeg var så innstilt på det skjønnlitterære at det tok en stund før det gikk opp for meg at dette er en fagbok. Ja, en bok om dovendyret og samspillet mellom det og en bitteliten sommerfugl som lever i pelsen til dovendyret.

Da jeg hadde lagt vekk «det var en gang» brillene oppdaget jeg at dette er en spennende, interessant og overraskende bok om dovendyret som lever i Sør-Amerika og hvordan dyret, jungelen og sommerfuglen lever sammen. Det er ikke mye tekst så den som nettopp har lært å lese kan med litt hjelp klare seg fint selv. Uansett leseferdigheter så har boka noen fantastiske illustrasjoner å studere med saftige, flotte bilder av både dovendyr, jungel og sommerfugler i forskjellige stadier. I det hele tatt er illustrasjonene med på å bære og utvide fortellingen om dovendyret og miljøet det lever i ved å utnytte hele flaten i oppslaget, en nøyaktig gjengivelse av fugler og insekter som blir omtalt og setter dette inn i en sammenheng som leseren kan lære noe av. Det er et fint samspill mellom tekst og bilde. De siste sidene har faktaopplysninger om dovendyret og det jeg virkelig digger, funfacts! På det aller siste  oppslaget er det et fotografi av et dovendyr og det er et lurt trekk for her kan vi virkelig se at det har et grønnskjær og hvordan det henger etter fingerklørne.

Forfatter og illustratør har gjort en fin jobb her. Jeg tenker det kan bli kamp om denne boka når noen jeg kjenner kommer på besøk. Anbefales! Takk til Ena-forlag for leseeksemplar.

 

Jeg leste en oppglødd bokmelding av romanen til Iraj Pezeshkzad: Kjære onkel Napoleon i Klassekampen og heldigvis for meg var boka tilgjengelig på biblioteket. Denne romanen kom ut i Iran i 1973 og ble veldig populær. Den ble TV-serie og tok samfunnet og livet i Teheran på 1940-tallet på kornet. Pezeshkzad arbeidet i utenrikstjenesten i Frankrike og valgte å bosette seg der etter revolusjonen i 1979, der sluttet han seg til motstandsbevegelsen mot prestestyret. Det som gjør Kjære onkel Napoleon til en leseropplevelse er den livlige fortellermåten og det frodige språket. For meg som nesten bare leser vestlige forfattere oppleves språket og måten personene omtaler hverandre på ganske snirklete og omstendelig, men ikke utilgjengelig. Familiemedlemmene skriker til hverandre og har et kraftig temperament, men likevel er det en fornøyelse å lese om kjære onkel Napoleon, hans unge nevø og forviklingene et liv med storfamilien kan forårsake.

Den unge nevøen er forelsket i sin kusine Leyli.  Han blir forelsket den trettende august klokken kvart på tre om ettermiddagen. Etter dette dreier livet seg om henne og hvordan han kan få være mest mulig sammen med sitt hjertes utkårede. Det er ikke lett, for kjære onkel Napoleon har bestemt seg for at en annen nevø skal gifte seg med Leyli når han er ferdig med militærtjenesten. Onkel Napoleon selv har vært i krigen og kjempet tappert mot blandt andre engelskmennene, noe han gjerne forteller om så snart han får en anledning. Han blir sterkt støttet av tjeneren sin som også var med ham under kampene. Denne tjeneren begynner alle setninger med Hvorfor lyve det er bare a-a-a til graven… han har det også med å trekke frem hendinger fra hjemstedet sitt som han alltid mener har en relevans til temaer som blir omtalt. Dette irriterer både kjære onkel Napoleon og alle andre som er i nærheten, men vår helt som er forelsket i Leyli holder ut med tjeneren, for uten ham får han ikke vite noe nytt om henne. Nå har denne unge mannen en onkel som skjønner hvordan et ungt hjerte kan ha det, så han prøver på ulike måter å hjelpe ham, men lett blir det ikke. Enkelt er det heller ikke etter en ettrmiddag i den store hagen de har felles, der kjære onkel Napoleon slipper en fjert. Han nekter at han kan ha gjort noe slikt og forviklingene med å finne en passende skyldig er i gang. Kjære onkel Napoleon er fornærmet og alle prøver å blidgjøre ham, siden han nå er en eldste i familien og ikke minst er den som kan stenge av vannet som går igjennom hagen. Den unge nevøen mistenker at hans far, som er gift med onkel Napoleons søster, holder på å pønske ut noe for å irritere onkel Napoleon videre. Han sniker seg rundt i hus og hage og prøver å lfinne ut av hva som er under oppseiling. Tingene går absolutt ikke som han håper.

Har du lyst til å lese en roman fra Iran? Les Kjære onkel Napoleon!

I Nordhordland Litterære Selskap skal vi snart snakke om Agnar Mykle sin roman Lasso rundt fru Luna, den første romanen i det som skulle ha blitt en trilogi, men som ikke ble fullført på grunn av den dramatiske rettssaken omkring bok nummer to, Sangen om den røde rubin. Jeg har lest Lasso rundt fru Luna tidligere og fra et ganske svakt minne synes jeg å huske at dette var en bok jeg gjerne kunne lese en gang til. Jeg anbefalte sterkt at vi skulle lese denne boka i Selskapet og i etterpåklokskapens klare lys må jeg vel innrømme at jeg angret litt til å begynne med, men etter hvert som bekjentskapet med Ask Burlefot skred fram, ble også lesing mer fornøyelig. Boken er delt i tre. Den første delen handler om Ask som etter tolv år borte fra hjembyen vender tilbake på nattoget. Disse to kapitlene om å reise med nattoget er antakeligvis det beste som noen gang er skrevet om å gjøre akkurat det. Den andre delen handler om Ask sin barndom, ungdom og livet som ung handelsskolebestyrer i Nord-Norge. I den tredje delen vender vi tilbake til togreisen som første del starter med og får lese om Ask sine refksjoner og opplevelser når han er tilbake i hjembyen. Det er den andre delen som utgjør hovedtyngden i boka.

Ask vokser opp med far som er trikkefører, mor som er hjemmeværende og broren Balder som er mange år yngre og som beundrer storebroren noe voldsomt. Ask er høy – vadefugl aktig – han er sjenert, han er narsissistisk og han vil at alt skal være vakkert og opphøyet. Han oppdager ved en tilfeldighet farens musikalitet, en musikalitet faren begraver og ikke lar komme fram i noen sammenheng. Ask derimot får seg en fiolin og spiller mye på den. Han komponerer og han ynker seg når amatører spiller piano. Han betrakter moren som en bussybody uten smak og som en etteraper av tilfeldige trender. Faren ser han på som en streng innelukket mann. Broren Balder, tenker han på ham? Ikke før det er altfor sent. Ask får tilbud fra rektor Rex om en stilling som bestyrer på en handelsskole nordpå. Vel, tilbud og tilbud, han blir vel nærmest beordret og Ask griper sjansen til å komme vekk fra hjembyen og foreldrene. Han kommer til Indrepollen og blir satt inn i arbeidet av bestyreren som ligger på sykehus. Han får heldigvis en lærerassistent Jo, som han deler undervisningen med. I flere av fagen han underviser er kunnskapsgrunnlaget hans svært tynt. Han hadde  tenkt å lese gjennom pensum på båten nordover, men ble opptatt på annet hold. Han får losji i rommene til bestyreren og kost hos familien Zebedeussen som har seksten døtre. Han blir kjent med Gunnhild og innleder et ganske så hett forhold til henne. Gunnhild er vulgær etter Ask sin oppfatning, men Ask er i grunnen mest opptatt av sex og seg selv og holder ut med Gunnhild fordi hun gir ham en fysisk tilfredsstillelse. Det viser seg at Gunnhild har hatt mange menn og går under navnet Nattstjernen. Bestyreren råder ham forsiktig til å avslutte forholdet, men for Ask er dette lettere sagt enn gjort. Gunnhild blir gravid og Ask skal prøve å ordne en abort for henne, dette mislykkes og Gunnhild mener at de bør gifte seg. Ask vakler, utsetter og tiden går. Det nærmer seg eksamen for handelsskoleelevene, konvolutten med oppgavene kommer og sannelig er en av konvoluttene svært dårlig limt igjen. Ask og Jo lirker ut et ark og vet plutselig hvor støtet skal settes inn når det gjelder forberedelsene til eksamen. Det går strålende med eksamen og Ask får tilbud om å utvide oppholdet og være bestyrer på handelsskolen i Ytrepollen. Han takker ja og kommer seg unna både Gunnhild og familien hennes. Her møter han Siv, en kvinne som er liten, slank og av et annet kaliber enn Gunnhild. De innleder også et forhold og Ask er betatt av henne på en helt annen måte enn Gunnhild, men likevel vil han ikke forplikte seg når også Siv blir gravid. Når skoleåret er over får han vite at Gunnhild har fått en datter, han lover å gifte seg med henne, men stikker av til hjembyen og kommer seg unna nok en gang. Siv reiser til Sørlandet og tar inn på et hjem for enslige mødre. Hun får også en datter, men adopterer henne vekk. Hun treffer Ask igjen, men det de hadde sammen er over. I tredje delen er Ask igjen på nattoget, han skal hjem til begravelsen til Balder. Han reflekterer over alt han har mistet ved ikke å se broren og ta del i livet hans, minnene trenger seg på og dette er kanskje den mest rørende delen av romanen.

Det er merkelig å lese en roman utgitt i 1954, språket er anderledes, drivet i handlingen går langsomt og holdninger til kjønn og seksualitet er så deffinitivt fra en annen tidsalder. Det er sjarmerende og rart, men samtidig krevende å lese for jeg har en annen forventning til driv, handling og språk og jeg trengte tid til å komme i rett tidsmodus. Den unge Ask er en narsissist, søker det opphøyede og er særdeles kritisk til sine omgivelser. Dessverre mangler han en tilsvarende ydmykhet når det gjelder sin egen person, men det igjen gjør hans sårbarhet så tydelig og på et vis tilgivelig. Romanen gir en fasinerende tidsbilde og hvis man unner seg tiden det tar å lese denne boken er det en roman som du vil huske.

 

Seint høsten 2019  fikk jeg et lese-eksemplar av boka Livsfarlig leksikon fra Ena forlag.   Jeg hadde vel ikke tenkt at det skulle ta så lang tid å få lest denne, men nå er det gjort og det var ganske så frydefullt. Dette er en flott, interessant og lærerik bok. For det første er boka nydelig utstyrt med framhevede bilder på forsiden, inni gir fargen på papiret et gammelt preg og jeg elsker innholdsfortegnelsen, ryddig og vakker. Det ser ut for meg som det er lagt stor vekt på utstyr og detaljer omkring presentasjonen og det i seg selv hever lesegleden.

Hvert dyr får et dobbelt oppslag med en detaljert tegning av dyret på den ene siden og en tekst på den andre siden der vi får vite når dyret levde, hvor det ble funnet og hvor stor kunne den bli. I en liten boks nederst på siden får vi vite hvorfor den var livsfarlig. Her er det mye informasjon og kunnskap å hente. Blant annet blir Smilodon fatalis omtalt og her får vi vite at mange tror at den heter sabeltanntiger, men det riktige navnet er sabeltannkatt. Litt stor katt altså på 1,2 meter og en vekt på 400 kilo… På noen av oppslagene stiller forfatterne interessante spørsmål til leseren slik at han eller hun kan ha noe å fundere på – og det er et stort pluss spør du meg.

De som står bak boka er Jørn H. Hurum, Torstein Helleve og Esther van Hulsen, tilsammen har de gjort fortidshistorien levende, interessant og etterrettelig gjennom denne boken. Jeg tipper at alle som er interessert i paleontologi og særlig fortidsdyr kommer til å kaste seg over denne boken. Anbefales!

Liv Gulbrandsen og Åshild Kanstad Johnsen har sammen laget bildeboka Skoleape om Ella som skal begynne på skolen. Ella har to mammaer, mamma-Lisa skal på jobb, men mamma-Sara skal være med. Ella gleder seg! Når Ella våkner er det helt stille i huset. Mamma-Lisa har gått på jobb, men mamma-Sara sover og det kan hun godt gjøre litt til tenker Ella, for hun kan klare alt selv. Ella kler på seg det mammaene har lagt fram til henne, men Ella er ikke fornøyd, hun vil være ekstra fin. Ella tar på seg brune strømpebukser, brun genser, rød badedrakt, gul lue, grønne hanske på føttene og til slutt ape-maska, nå er hun superfin! Hun vekker mamma-Sara, hun har forsovet seg, de rekker ikke frokost bare en banan i hånden. Læren hilser på alle og Ella har et fast håndtrykk. De får bok og blyant og får tegne, så går de ut og leker. Ella klarer alt. Når mammas-Sara kommer for å hente Ella vil hun ikke gå hjem, men hjemme blir det bananmilkshake og de koser seg lenge. Ella har hatt en flott dag på skolen, nå er hun skolejente – nei, skoleape.

Dette bør være en beroligende bok for alle barn som gruer seg til å begynne på skolen. Ella er full av selvtillit og hun blir godt mottatt av voksne og barn i klassen, selv om hun ankommer i et noe uvanlig antrekk og har apemaske på seg. Ella låner vekk masken sin, hun klatrer i trærne og tar klassebilde med masken på. Hun klarer altså alt, som det står i boken. Alle er hyggelige, greie og imøtekommende – det er ikke en eneste utfordring i sikte og heller ikke noe å bli utfordret av, for her er det en jente som strutter av selvtillit. Det er på en måte fint, men kanskje med en mer effektiv bruk av oppslagene ville vi ha blitt litt mer kjent med andre sider av Ella og klassen, for det var vel de som skulle være i fokus?

Jeg vet ikke om jeg tror helt på denne historien, men om jeg legger realismen til side og konsentrer meg om bildene så er de et oppkomme av farger, bevegelse, detaljer og morsomme ting som skjer. Her er det klare farger og mange fantastiske detaljer som er til fryd for både liten og stor. Jeg virkelig digger bildene til Åshild Kanstad Johnsen! For de som elsker aper vil de finne seg sin sjelevenn i Ella. Boka er utgitt av Aschehoug, jeg lånte den fra biblioteket.

%d bloggere like this: