Publisert i bøker

Som pesten

Som-pesten_Fotokreditering-Gyldendal

Jeg har ikke lest noe av Hanne-Vibeke Holst tidligere, men denne boka viser at her har jeg forsømt meg! Romanen er en thriller som gir en så overbevisende beskrivelse av hva som kan skje dersom en pandemi slår ut i vårt globaliserte samfunn.

Vi møter Karoline, en dansk lege som er gift med Jasper og deres sønn Hugo. Sammen har de flyttet til Genevè fordi Karoline har fått jobb i WHO – Verdens helseorganisasjon. Jasper har vært spillutvikler, men nå vil han bli forfatter og skal være hjemme for at Karloine skal kunne fordype seg i arbeidet. Hugo skal gå på den internasjonale skolen og tilsammen ser det ut til at dette er en drømmesituasjon for alle tre. Karoline oppdager raskt at i WHO handler det om hvem som er venner med hvem og at hennes sjef Boris ikke er begeistret over å ha fått en dansk kvinne som til og med er temmelig rett frem, med på laget. Karoline får derimot god kontakt med den øverste sjefen Rose Ochola, hun er konstituert i stillingen og håper å få den, men da gjelder det å manøvrere forsiktig.

I Danmark har det brutt ut influensa, eller det ser slik ut en kort stund, men denne dreper barn og unge og personer med nedsatt imunforsvar. Karoline kontakter sine venner på danske sykehus og får foruroligende meldinger. Hun lokaliserer at smitten kommer fra Donbas i Ukraina, men når de henvender seg til dem har de ikke registrert noen ting utover vanlige sykdomsforløp. Det gjør det ikke lettere at Boris har sine grunner til ikke å sette igang undersøkelser og er heller negativ til Karoline sine fremgangsmåter.

Hugo har blitt venner med Luca, sønnen til Roberto og Sofia Luzzatti. Jasper blir svært betatt av Sofia, men han er like mye opptatt av Roberto som tydeligvis tjener store penger . Jasper har brukt stoff tidligere og har lovet Karoline at han ikke skal ta opp dette igjen, men når skrivingen ikke er så lett som han ønsker, begynner han å se seg om etter andre løsninger. Han blir involert i Robertos virksomhet og det betyr penger, et nytt navn og nye muligheter. Hva dette vil føre til for Karoline, tenker han minst mulig på. Vi møter også på Hans Bergman som er generaldirektør i UNOG, FN kontoret i Genevè. Han er dansk, gift med Yvonne som lider av en langt fremskredet muskelsykdom, men han er også kjæreste med Rose Ochola. Hans Bergman vil noe med UNGO, han ser nødvendiheten av å revitalisere organisasjonen og det er en heller kronglete øvelse.

Karoline roper stadig varsko om en kommende pandemi, men det er først når det bli oppdaget flere tilfeller i Frankrike og en kjent, ung afrikansk fotballspiller blir syk at det blir satt sammen en ekspertgruppe. Alle medlemmer i gruppen er blitt sjekket for bindinger til medisinprodusenter, men selv grundig sjekking er ikke alltid nok…. Karoline møter motstand på mange fronter, men ikke alle.

Jeg tenkte da jeg så boken, skal alle disse sidene virkelig klare å holde på entusiasmen min? Ikke noe problem! Forfatteren har gjort en grundig research og bruker denne kunnskapen til å skape et troverdig bakteppe. Vi følger Karoline, Hans Bergman og Rose Ochola i ulike kapitler og det gjør at tempoet hele tiden holdes oppe og særlig på slutten skrus det opp noen hakk. Forfatteren bruker samtiden og hendelser i denne til å gjøre handlingen så realistisk som mulig – og hun lykkes så utrolig godt. En fantstisk leseropplevelse som jeg unner mange å få del i. Takk til Gyldendal for lesereksemplar. Andre som har lest boken med like stor entusiasme er Tine

 

 

 

Publisert i bøker

Arlo Finch og Ilddalen

Det er noen omtaler som bare får deg til å lese en bok, slik var det at jeg bare måtte finne ut hva slags bok Arlo Finch og Ilddalen var. Det er John August som er forfatteren bak serien om Arlo Finch og denne boken er den første i serien. Jeg kan bare si at jeg gleder meg til fortsettelsen!

Boken handler altså om Arlo Finch som flytter til onkel Wade i Pine Mountain i Colorado sammen med moren og søsteren Jaycee. Faren bor i Kina fordi han er etterlyst av FBI og dette påvirker hele familien sitt liv. Arlo må begynne på en ny skole, men det har han gjort mye av i det siste så han håper at han kan holde seg i bakgrunnen og ikke bli lagt merke til. Slik går det ikke, for i denne sjette klassen går Indra og Wu og de blir raskt venner med Arlo. De inviterer ham med på møte i Vandrerne og de kommer i samme patrulje, Blå-patruljen. Det er Connor som er patruljeføreren. De andre i patruljen er Jonas og Julie, tvillinger og de yngste i patruljen. En kveld Arlo står i vinduet får han se en pike på sin egen alder stå utenfor, han lurer på hvorfor hun står der og enda merkeligere blir det når hun snakker til ham, vet hvem han er og advarer ham. Plutselig er hun borte og Arlo lurer på om han har drømt dette – stående. Han ser en hund som vandrer fram og tilbake ved porten til onkelen sitt hus, men det er ingen andre som ser hunden. Onkelen forteller at de hadde en hund som het Cooper, men den er død for lenge siden. Vandrerne skal campe i skogen og Arlo pakker nøyaktig etter listen han har fått utdelt. De slår leir og kvelden er magisk og vakker. De legger seg i teltet, men utpå natten kjenner Arlo at han må tisse. Han tar på seg Connor sin jakke og går ut i skogen, der ser han to lys som beveger seg og han følger etter dem.

Det burde han ikke gjort, men med dette er den spennende og medrivende historien om Arlo og vennene hans for alvor i gang og dramaet stiger. Det er lenge siden jeg har lest fantasy, men du verden så kjekt det var med et nytt møte. Arlo er en interessant person som tenker mye, vet at det er mye han ikke forstår, men tar seg likevel langsomt framover til ny innsikt. Stedet Pine Mountain gir meg en liten Twin Peaks- følelse, men det er ingen ulempe. Boka er anbefalt for mellomtrinnet, men jeg som er vel og vakkert forbi den aldersgruppa, koste meg med boka, kanskje gjør du det og?

Publisert i bøker, bildebøker

Plutselig

Nina E. Grøntvedt og Bård Sletvold Torkildsen står bak denne boka som kom i 2017. Hovedpersonen i boka holder på å forgå av kjedsomhet. Alt er bare helt vanlig! Trapper er trapper, pinner er pinner, regnvær er regnvær og slik fortsetter det. Men så, plutselig blir alt anderledes. Trappen blir en magisk vei, pinnene blir til sverd, regnværet en veldig storm og dagen blir helt vidunderlig fordi DU kom.

En nydelig og morsom bok om vennskap og hvordan en venn kan få en kjedelig dag til å bli en dag full av eventyr og magi.  Teksten er superenkel og det gjør at illustrasjonene får stort rom til å fortelle om følelser og det herlige dramaet som kan utspille seg når en venn kommer på besøk. Jeg ble veldig begeistret for denne boken! Anbefales til lesing i både store og små grupper.

Publisert i bøker, bildebøker

Det grønne treet

Det er Max Estes som står bake denne forunderlige boka om Det grønne treet. I Epledalen ligger det vesle stedet Snippen. Her dreier alt seg om epler, det er flere epletrær enn folk som bor i Snippen og det er helt greitt synes de som bor der. I eplehagen er det et tre som ikke visner når høsten kommer, det er like grønt, har det glemt at det er høst? Hvorfor er det slik underer folkene som bor der? Det blir vinter og treet er like grønt. Dette er en sensasjon og den vesle bygda blir oversvømt av journalister og besøkende. Det blir mange flere folk enn epletrær i bygda, det synes ikke innbyggerne er greit. De holder råd og de setter opp et gjerde rundt eplehagen, men da er alle borte for nå er det en ny sensasjon et annet sted. Noe er forandret i bygda, men det er også helt greit tenker innbyggerne i Snippen.

Denne boka åpner opp for samtale om hva som er viktig og hvorfor vi ikke skal kaste vrak på det vi har i vårt nærområde. Den viser også vei til å forundre seg over alt som skjer i naturen og livet rundt oss.

Max Estes er kjent for å lage visuelle bildebøker med svært lite tekst, slik som i Sykkelløpet fra 2017, men i denne boken er det mer tekst selv om også her er illustrasjonene det bærende elementet. Fanatsiaspektet kommer tydelig fram ved at de som bor i Snippen er rever, men ellers er det full realisme i alle deler. Dette er en bok som jeg tror mange vil ha lyst til å prate om, både i selve bildematerialet, men og undre seg sammen om hvorfor treet er slik det er.

Publisert i bøker

Treet som hvisket

 

Tore Hansen har skrevet en nydelig og ettertenksom bok om en mann ved livets slutt. Leonard Holm er en meget gammel og ensom mann. En dag går han ut av huset sitt uten å låse døra. Han går til han kommer til skogen og der leter han til han finner sitt tre. Treet han klatret i dan han var gutt, treet han pratet med når han var ensom, treet han skar et hjerte inn i når han tenkte på Vera. Det ble aldri noe mellom Vera og han, men det kom ikke noen andre heller og han klarte ikke å glemme henne. Treet inviterer ham med på en reise og Leonard klatrer opp i treet. Mens han klatrer begynner han å bli mindre, sko og frakk faller av han og han er til slutt en liten gutt som klamrer seg fast til greinene. Treet flyr av sted gjennom tidene og kommer til begynnelsen, landet var øde og goldt. De reiser fra begynnelsen på en langsom reise mot vår egen tid. Leonard får seg de utrolige skapningene som nå er utdødd og han får se de første menneskene. Han snakker med treet og undrer seg. De kommer til vår egen tid og her ser han Vera, da vil Leonard gå av treet og bli hos henne og det får han.

Det er en utrolig vakker historie, litt trist fordi slik er det gjerne når livet går mot slutten, men samtidig har Tore Hansen klart å finne gleden ved oppdagelse og gjenkjennelse. Det er en del tekst i boka, men illustrasjonene er i kjent Hansensk stil og er virkelig noe å fordype seg i! Anbefales til store og små!

Publisert i bøker

Zara og dei; Misse-konkurransen

Dette er den andre boka om Zara og familien hennar. Den første heite Gorillahjerne til middag (2013) og då kan vi kanskje tenkje oss kva slags familie Zara kjem frå? Familien bur i ein campingvogn og alle har lett for å blø neseblod. Difor er det at Zara ofte har blod på seg. I denne boka er det far til Patricia som har laga til missetevling. Zara veit ikkje kva ei missetevling er, men far til Zara seier det handlar om å bomme. Zara tenkjer på kva ho skal ha på seg, men far hennar seier ho berre kan ta ein fal genser og ei jogge- bukse. Han vil og vere med og legg mange ting i bilen. Når ho kjem til missetevlinga har alle dei andre jentene pynta seg fint og Zara kjenner seg litt utanfor. Far til Patricia har pynta to stolar som skal vere tronar for kongen og dronninga som vinn. Far til Zara kjem inn pynta som ei dronning og set fram fleire bøtter med spesialinnkjøpt elgbæsj. Dette skal dei kaste på kongen, far til Patricia og dronninga, far til Zara. Zara og dei andre jentene kaster på fedrane, men så oppdager far til Patricia at elgbæsjen er sjokolade og då blir det fart på festen.

Dette er eit kjekt møte med Zara og hennar litt merkelege familie. Forfattaren Bjørn Sortland og illustrtøren Elisabeth Moseng lagar eit univers litt på sida av det vi kjenner til. I denne boka grip dei fatt i fenomenet missetevlingar og lagar sin heilt eigen vri på dette. Illustrasjonane er stiliserte og utan så mange detaljar, men  dei formidlar fart og energi slik at eg heiar på Zara og dei og håper på eit snarleg gjensyn.

Publisert i bildebøker

Ester og hvalen

Ester møtte vi første gang i Stormfugler fra 2017, det er forfatteren og illustratøren Jill Moursund som står bak disse bøkene. Ester og klassen skal lage en forestilling om havet og Ester skal være havfrue sammen med Kornelia og Safia. De to er veldig ivrige på å øve på dansen og hva de skal ha på seg, mens Ester tenker mest på dyrene i havet, sjøstjernen, eremittkrepsene og konkylier. Ester blir så oppslukt av dette at hun glemmer alt og bare vasser langt ut i fjæra og blir veldig våt. Hele klassen må dra tilbake til skolen slik at Ester kan få tørre klær på seg. De andre blir sure. Hun sitter og ser mot fyret til bestefar, plutselig ser hun en hval og roper ut, men når klassen kommer til vinduet er den borte. Ester tenker på mye rart og sier det med en gang, de andre i klassen synes hun er rar og Kornelia og Safia vil ikke ha noe med henne å gjøre. Bestefar har en konkylie på loftet. Ester får hente den og med den kan hun høre bruset fra havet og lyden av hvalen. Safia erter henne for dette. Ester snakker med bestefar om hvordan hvalen har det. Han sier at hvalen er ensom og dette kjenner Ester seg igjen i. Hun trekker seg vekk fra de andre elevene, men så snakker hun med Adrian og livet blir bedre.

Begge bøkene om Ester handler om å være ny på skolen og flytte til et nytt sted. Det er en fin beskrivelse av Ester som er en nysgjerrig og spontan jente og presset hun opplever om å passe inn. Ester har gode voksne rundt seg, slik at det skapes en god utgang på den vanskelige situasjonen.

Illustrasjonene følger teksten og vi kan lese av uttrykket til Ester hvordan hun har det. Dette er en fin historie som kan være et godt utgangspunkt for samtale i klassen eller små grupper.

Publisert i bildebøker

Lukas og spurven

Lukas og spurven er den tredje boken om Lukas og hans verden av forfatter Johan B. Mjønes og illustratør Åshild Irgens. Vi kjenner straks igjen bildene av Lukas og hans nærmiljø og det er en hyggelig gjenkjennelse.

Denne gangen er det en spurv som dunker i vinduet til Lukas og ligger urørlig utenfor. Lukas får en liten eske av pappa, bomull av mamma, vann av farfar og frø av farmor og alle sier : «Pass opp for katten». Spurven blir lagt i esken, men ligger fortsatt helt i ro, er det liv i den?

Katten lusker utenfor og vil inn. Den smyger seg her og der, hopper inn og ut av armer og forårsaker et digert brak. Hva skjer med fuglen da?

En morsom bok om velmenende voksne og naturens gang.

Illustrasjonene har mange fine detaljer og gjør det spennende å se om katten virkelig tar spurven eller ikke.

Publisert i bildebøker

Hva gjør du Lukas?

Dette er andre bok om Lukas, den første Sov godt Lukas kom i 2016. Hva gjør du Lukas? kom ut i 2017, kanskje seint på året for jeg oppdaget ikke denne før jeg kom over bok nummer tre Lukas og Spurven. Det er fortsatt Johan B. Mjønes og Åshild Irgens som står bak denne boka og det er en bok som tar opp venner og vennskap på en fin måte.

Lukas er på lekeplassen. Han spør den ene etter den andre om de vil leke med ham, men det er nei over alt. Enten så vil de ikke eller så er de opptatt med sitt eller så er han for liten. Lukas ser en maur som strever med en barnål, det er tungt. Lukas leker med seg selv. Så ser han mauren som sliter fortsatt, han gir ikke opp! Lukas kommer på at han kan jo bære. Han finner en stor pinne og en pinne til, så går han til noen busker og begynner å bygge. Etter en stund kommer en av dem han spurte om å få være med bort og spør om hun kan få være med? Ja, sier Lukas. Det kommer andre til og spør om det samme og Lukas sier ja til alle. Det blir en stor og fin hytte.

Dette er en fin liten historie om ikke å gi opp, om å invitere andre med selv om du i utgangspunktet ble avvist av dem. Det er en liten sidehistorie om mauren som strever og som gjennom sitt strev inspirer Lukas til å holde ut og holde på. (Kanskje litt voksen refleksjon her …)

Illustrasjonene er enkle men svært talende og dette gjør at vi kan både snakke om hvordan Lukas kan føle seg og hvor kjekt han har det når alle er med. Det er en avdempet fargebruk og tegningene har små humoristiske innslag. For både voksne og barn er nok dette gjenkjennelig situasjoner. En fin bok til les og kos både i små og store grupper.

Publisert i bøker, Krim

Coffin Road

Jeg har lest Lewis-trilogien av Peter May og ble umiddelbart en fan av hans miljøbeskrivelser og stemningen han formidler i disse bøkene. Jeg synes nok hans helt Fin ikke var helt min «topp ti» av krimhelter, men likevel, disse bøkene var en stor leseropplevelser. Så da en ny enkeltstående krim dukket opp i bokhimmelen ble jeg ganske lykkelig! Biblioteket lånte meg boken og jeg leste ivrig.

Coffin Road har handlingen fra øya Harris på Hebridene. I første kapittel møter vi en mann som ligger på stranden, vått, gjennomfrossen og han husker ikke hvem han er, hvor han er eller hva som har skjedd med ham. Han møter en dame som tiltaler ham Neal Maclean og han følger en sti som leder ham til en hytte der han tydeligvis bor. Hunden som er i huset hilser ham velkommen, så han er kjent av den. En dame ved navn Sally kommer innom og de har visstnok hatt et forhold. De gjenopptar forholdet, men Neal er fortsatt like blank på hvem han er og hva han gjør i denne hytten. Han leter gjennom alt i huset og finner et kart med en sti som er avmerket. Han og Sally går på denne stien «Coffin Road» for om mulig å få hukommelsen tilbake igjen. Skjult nær stien finner de noen bikuber, men Neal husker fortsatt ingen ting. De legger merke til en person med langt flagrende hår og kikkert som står og ser på dem, men når de nærmer seg ham forsvinner han. Det står en campingvogn der, men den virker helt forlatt. Neal har fortalt Sally at han skriver en bok om tre fyrvoktere som plutselig forsvart fra en av øyene. Han reiser tilbake til øya og oppdager en mann som ligger i kapellet med knust hode. Er det han som har drept mannen? Når drapet blir oppdaget og politiet koblet inn, tror også de at det er Neal som har gjort det. Vi treffer igjen politimannen George Gunn fra Lewis-trilogien og han er like stødig og ettertenksom som før. Neal prøver å samarbeide med politiet, men det er ikke mye han kan bidra med. Under letingen i hytta finner Neal en koffert med fødselsattesten sin. Han oppsøker adressen, men det viser seg at Neal Maclean har vært død i to år. Når han ikke er Neal, hvem er han da?

Vi møter Karen Fleming, en jente på 17 år som bor i Edinburgh og savner faren sin, forskeren Tom Fleming som begikk selvmord for to år siden. Hun er stadig på kant med moren og hennes nye kjæreste og i sin fortvilelse oppsøker hun sin gudfar Chris, som arbeidet sammen med faren. Han er svært motvillig til å møte henne, men hun presser ham til å gi henne opplysninger om faren. Til slutt gir han henne et brev hun skulle ha fått på 18-årsdagen sin og ber henne legge dette bak seg. Karen derimot øyner nå et lite håp om at han kanskje er i live likevel, men hvor er han da og hvorfor har han forlatt henne og moren?

Det er en spennende historie May legger opp til i denne boken. Jeg var så spent på hvordan «Neal» skulle få tilbake hukommelsen på en troverdig måte, men det klarte han på finurligvis. Jeg koste meg veldig med denne boken, lite blod og gørr, fine karakterbeskrivelser og han skriver om landskapet på en slik måte at reiselysten holder på å overvelde meg. Kan bare anbefales!