Posted in bøker, lesing

Klokken og sengen

klokken-og-sengen-1Klokken og sengen er Eline Lund Fjæren sin andre bok. Den kom ut i 2015, men jeg ble først oppmerksom på denne da jeg hørte på et radioprogram og forfatteren ble trukket fram som en ny og spennende stemme i det litterære landskapet. Hun har skrevet et manifest om sin skriving her.

Boken Klokken og sengen handler om en jente på 19 år som flytter fra Østlandet til Bergen. Hun flytter fra familie og en kjæreste ( som vi aner litt i det fjerne). Hun skal studere, men starter aldri på et studium. Hun søker på jobber, men håper at hun ikke får dem. Foreldrene hjelper henne å flytte og når alt er på plass er hun alene, slik hun ønsker.

En stund følte jeg meg ferdig, på en måte avlyst. Jeg er nitten år. For bare uker siden sto de her, på steinhellen utenfor bygningen, moren og faren min foran bilen,med hendene plantet som never i lommene, små kuler under buksestoffet; ingen av oss gråt. Vi klemte hverandre, så kjørte de tilbake over fjellene, over vidda. Så: alene, med et glass jeg nettopp hadde vasket opp, et uten riper og slitasje, fylt med lunkent byvann fra springen, vannet jeg plantene moren min hadde kjøpt til meg… Det er her jeg skal bo. Leiligheten gir ikke inntrykk av å være spesielt bebodd, verken det sitse året eller noensinne, som om det alltid har gått stille for seg her. Så lenge det er stille, kan jeg leve her inne…

Hun går inn for å bli ensom, virkelig alene. Hun treffer Julie og får kontakt med henne, men det er alltid Julie som ringer og tar kontakt. Hun går inn for å bli totalt ensom. Tar ikke telefonen, ligger i sengen, reiser seg bare når det er helt nødvendig, går og handler i butikken rett over veien. Menstruasjonen stopper opp, håret faller av, hun legger på seg eller tar av, hvem vet? Foreldrene ringer, Julie ringer – hun registrerer dette, men tar ikke telefonen. Julie kommer ut for en ulykke og det er først da hun møter opp på sykehuset – riktignok under press, men hun kommer og opplever at Julie trenger henne. – Det er et lys i tunnellen.

Dette er en kort (140 sider) roman, den er repetativ, det skjer lite, men likevel ble jeg fasinert av boken og tematikken. Hovedpersonen går inn for å granske seg selv og sine omgivelser. Hun prøver på en måte å gå til grunne, ikke så aktivt, men iherdig i all sin langsomhet. Det er språket som gjør lesingen utholdelig. Observasjoner og refleksjoner som gjør det vanlig livet anderledes og helt hennes eget.

Forfatteren har allerede fått noen priser – Norlis debutantpris og Osloprisen i 2013 og nominert  til Natt&Dag sin pris for årets bok 2015 – jo, hun er en spennende litterær stemme.

Posted in litteratur

Eneste

eneste-1På jakt etter ny norsk skjønnlitteratur 2016 kom jeg over Eneste av Siv Aanes Fagerlund. Boken handler om en ung pike som treffer en 17 år eldre mann og innleder et forhold til ham. Forholdet er over når romanen skrives og det er i tilbakeblikkene på hennes ungdom, utdanning og utvikling av kjærlighetsforholdet at fortellingen skapes. Fagerlund har et nydelig, litt blekt språk. Det er ingen store fakter, men det er en intensitet som gjør at jeg leser og nyter boken. Hovedpersonen er et kvinnelig jeg som henvender seg til et mannlig du det blir nært og beundrende, men samtidig en distanse der alder og livserfaring skaper skiller. Jeg-et skriver om forholdet til foreldrene og broren, skifte i utdanningen og behovet for å skrive. Hun reflekterer over forholdet til du-et og hans datter, det daglige livet og hvordan de innretter seg.

Alt var fint med boken til jeg leste et intervju med Tomas Espedal der det kom fram at han og Siv Aanes Fagerlund har vært kjærester i seks år og det er dette forholdet hun skriver om. For en gigantisk nedtur! Tomas Espedal trådte fram av teksten og ble veldig forstyrrende. Jeg prøvde å komme tilbake til teksten som tekst og klarte det innimellom, men dessverre – jeg skulle så veldig gjerne vært uten denne opplysningen.

Når jeg nå tenker tilbake på boka er det språket i boka som sitter igjen. Det er gjennomarbeidet og vakkert, ja nydelig å lese – så absolutt verdt å lese.

Det er flere bloggere som har skrevet om boka bl.a. Gro og Tine

Posted in bøker, lesing

Søndagsmiddag

sondagsmiddag-1-1Denne uka fikk jeg tilsendt Bent Stiansen: Søndagsmiddag, med undertittel 52 hovedretter, 52 desserter, 8 juleretter fra Font forlag. I heimen har vi allerede Alene hjemme av samme forfatter, så vi har god erfaring med Stiansens retter og forventningene var høye! La det være sagt med en gang Stainsen skuffer ikke! Vi lagde Irish Stew og Lun eplekake med mandler og kanelkrem til dessert. Gjestene våre gjorde på ingen måte skam på maten, det ble bestått med glans og en av dem sa: Denne boken må jeg kjøpe! Boken er delt inn i de fire årstidene både når det gjelder hovedrett og dessert. Hvert oppslag har en liten introduksjon til retten, bl.a hvor den kommer fra og et tips om hvordan man får retten best mulig. I venstre spalte er det på hver rett tips til forberedelser, for eksempel hva en kan gjøre dagen før eller dagene før og hva som må gjøres samme dag. Helt nederst i denne spalten står det drikketips, noe som kan komme godt med hvis man skal prøve seg på noe helt ukjent. Fra boken Alene hjemme visste vi at oppskriftene er svært nøyaktige, dvs vi har gjort noen eksperimenter som ikke har falt så godt ut, så følg anvisningene nøye (velment råd). Mange av rettene er ikke så veldig eksotiske, men det er kombinasjonene som gjør dem spennende og svært velsmakende.

Søndag brukte vi tipsene om hva vi kunne gjøre på forhånd, dvs jeg kunne ha lagd kaken lørdag, men i stedet ble det kakebaking søndag morgen, husbonden skrelte og hakket alle grønnsaker til Irish Stew, så gikke vi tur og deretter ble the Stew kokt mens skifting og borddekking kunne foregå i bedagelige former. sondagstur-1

 

Her er det mange gode retter, mye kjekt å lese – dessuten – boka er utrolig lekker, vakre foto både av årstider og selvsagt rettene. Jeg viste et bilde av Mokkakake til husbonden, den står nå øverst på ønskelisten  – og her har Stiansen et nydelig lite morsminne han deler med oss – fint!

Når jeg leser igjennom dette er det visst en helt panegyrisk hyllest, er det ikke noe som kunne vært gjort bedre? Tja, det hadde vært greit om det var antydet hvor lang tid man må beregne på å lage retten. Når det står 600g epler, er det skrelt eller uskrelt mengde? Men dette er ikke avgjørende, boka er flott og jeg regner med at den blir vår nye favoritt i året som kommer. sondagsmiddag-2-1

Posted in Krim

Storesøster

storesøster - 1Gunnar Staalesen har nok en gang skrevet en bok om Varg Veum. Jeg liker bøkene hans og Varg Veum har både humor, refleksjon og sosialt gangsyn slik at han fremstår som en skikkelig fyr. Det jeg irriterer meg over er utsagn, sammenlikninger og beskrivelser som er så «Veum-ske»  at de heller punkterer enn løfter historien. Stilen minner om Raymond Chandler og hans helt Philip Marlowe og dette blir litt gammeldags for meg. Ikke forstå meg slik at jeg ikke liker Raymond Chandler, men overført til Bergen og det Veumske univers blir det litt påtatt. Med dette har den grinete damen forlatt rommet og så kan vi begynne å snakke om boken.

Det er flere bokbloggere som har lest og skrevet begeistret om Storesøster, noen har blitt motivert til å lese flere av bøkene om Varg Veum og her er det mye å ta av. Denne boka er faktisk en av de bedre hvor vi får et glimt av Varg Veums fortid som sosionom med referanser tilbake til første bok med Veum som detektiv. Denne gangen får han sitt livs overraskelse når det kommer en eldre dame, Norma Johanne Bakkevik på kontoret hans som sier hun er hans storesøster. I tillegg til denne heller rystende avsløringen har hun et oppdrag til ham.

Norma ber Veum om å finne guddatteren Emma som ingen har hørt fra på lang tid. Emma er 19 år og har flyttet fra Haugesund til Bergen for å gå på sykepleieskolen, hun er ikke i leiligheten hun deler med to andre jenter og svarer ikke på telefonen. Veum kommer over begredelige familierelasjoner, en voldelige MC-klubb og en grusom voldtekt som førte til et ødelagt liv. Han får også vite mer om sin familie og han får opplysninger som setter hele hans oppvekst i et nytt lys. Selv om jeg har noen innvendinger, er det alltid stas å lese en ny bok av Gunnar Staalesen. Det å vandre i Bergens gater og farte rundt i omegnen gir bøkene hans en spesiell verdi. Det er bare å digge!

 

Posted in bøker, lesing, litteratur

Jeg lar deg gå

jeg lar deg gå - 1På anbefaling fra en kollega leste jeg debutromanen til Clare Mackintosh: Jeg lar deg gå. For en bok! Den var spennende og overraskende og den førte til et par kvelder der husbonden ga opp å få kontakt.

Boken innledes med Jacob Jordan og moren er på vei hjem fra jobb og skole, i det de er nesten hjemme springer Jacob over veien og blir kjørt ned av en bil som ikke stopper, men rygger og forsvinner. Innbyggerne i Bristol er sjokkert, hvem kan leve med noe slikt.

Jenna Grey reiser fra alt, hun tar flukten til Wales og en avsidesliggende by. Hun får leie en falleferdig hytte og kommer etterhvert i kontakt med noen av innbyggerne, særlig damen som driver campingplassen Bethan og vetrinæren Patrick. Jenna har stadige mareritt, men gjennom naturen og det rolige livet bygger hun seg opp igjen. Hun begynner å fotografere og lager bilder med ord skrevet i sanden. Bildene hun lager er flotte og Bethan oppmuntrer henne til å selge dem i butikken og på nettet.

I Bristol jobber politiet Ray og hans team med å oppklare bildrapet. Det er nesten ingen spor og sjefen vil ha resultat raskt. Ray har kone og to barn, mens Kate som er ganske ny i teamet er ung og sulten på oppgaver. Vi blir introdusert til hjemmelivet til Ray og det er like traumatisk og slitende som i alle andre politikrimromaner, forfatteren får ingen pluss poeng for denne biten. Kate sitt privatliv får vi ikke vite noe om, men det er ikke noe tap. Ray kjenner seg igjen i Kate og sammen jobber de langt mer med saken enn det sjefen liker. De prøver alle slags vinkler og tilslutt blir Ray kommandert til å legge saken vekk. Kate gir seg ikke og etter mye graving finner hun registreringsnummeret på bilen som kjørte ned og drepte Jacob.

I andre del møter vi Ian som beskriver hvordan han møtte og peilet inn Jenna. Han forteller detaljert om hvordan han vil kontrollere henne og straks får hele historien et annet preg. Det er konemishandling, brutalitet og beskrivelse av livet med en psykopat. Dette er heftig lesing, men det er slutten på boka og avsløringen av den som kjørte bilen og denne sin motivasjon for å gjøre det som virkelig tar pusten fra meg.

Kjempespennende og rystende! Jeg leser gjerne mer av Clare Mackintosh.

 

Posted in bøker, lesing, litteratur

Huset ved innsjøen

huset ved innsjøen - 1Jeg trodde en stund at jeg hadde fått nok av Kate Morton, det ble for forutsigbart og jeg klarte ikke en gang å slappe av med type: «bok-inn-bok-ut»- holdning. Men så kan jeg ikke helt la være da, jeg måtte bare ta en liten kikk på den siste boken hennes – og så var jeg i gang igjen.

Boken starter med det klassiske gamle, forlatte huset med en overgrodd hage ved en innsjø, men den som finner dette huset denne gangen er politietterforskeren Sadie Sparrow som er på «ferie» hos sin onkel Bertie. Hun har nesten blitt suspendert og makkeren hennes har bedt henne ta seg en lang ferie. Sadie får høre om husets historie og vi blir introdusert til Edevane familien og deres liv fram til 1933.

Alice Edevane datter nummer to i familien, bestemte seg tidlig for å bli forfatter. Hun fikk en notatbok av sin mor og den har hun alltid med seg. Hun observerer og noterer, men er og barn og senere selvbevisst ungdom. Det er hun og moren Eleanor som er fortellerne i historien om Edevane familien og de to utfyller bildet av en familie med sterke kjærlighetsbånd og lojalitet til hverandre. Vi får høre om Eleanor og Anthony sitt ekteskap både før og etter første verdenskrig. Første verdenskrig bryter ut og Anthony verver seg og reiser til Frankrike, når han kommer tilbake har han ingen ytre skader, men de indre er desto verre. Dette skal det ikke snakkes om og det er Eleanor som må bære den byrden gjennom resten av livet.

I 1933 har familien blitt til tre søstre og en liten bror Theo, på elleve måneder. Det er juni og den store sommerfesten skal holdes. Dagen etter er Theo forsvunnet og familien er knust.

70 år senere kommer Sadie Sparrow over huset til familien Edevane og begynner sin private etterforskning av forsvinningen til Theo. Hun kommer i kontakt med Alice Edevane som nå er en kjent kriminalforfatter og sammen finner de løsningen (klart det).

Jeg synes romanen hadde en litt annen vri denne gangen. Den står litt stille midt i, men så skjer det store og dramatiske ting og jeg ble sittende å lese mye lenger enn jeg hadde tenkt. Persongalleriet er ikke så omfattende og de to damene Alice og Sadie er godt beskrevet. Jeg synes særlig at den unge Alice er en herlig karakter og ser henne for meg ivrig på jakt etter gode løsninger og perfekte setninger. Det er en ferie- og avslappingsbok, ingen tvil om det – og det kan jo være nyttig av og til.

Posted in bøker, lesing, litteratur

Syndenes forlatelse

SyndenesForlatelse_LODette er den første boken jeg har lest av John Hart og jeg kan med en gang si at jeg leser mer enn gjerne mer av ham. Jeg fikk boka tilsendt av Font forlag og har hatt den på leselista noen uker før det ble krimtid igjen og da var jeg fortapt i boken. Hovedpersonen er Elizabeth Black som er politibetjent, for tiden suspendert fordi hun har reddet en ung pike fra en låst kjeller og i denne aksjonen drepte hun to menn. Channing, piken som ble reddet kommer fra en velstående familie i byen, men det er Elizabeth hun knytter seg til. Parallellt får vi høre om Gideon, gutten som mistet sin mor i et brutalt og grotesk drap for tretten år siden. Politimannen Adrian Wall ble dømt for drapet, men var det han som var morderen? Elizabeth og Adrian arbeidet på samme politistasjon og Elizabeth husker stadig tilbake på deres allerførste møte som fikk livsforvandlende betydning for henne. Det var da hun bestemte seg for å bli politi. Den dagen Adrian Wall blir løslatt blir det oppdaget et nytt brutalt mord i byen. Mordet er utført på samme måte som det Adrian ble dømt for og han er igjen i politiets søkelys. Elizabeth har også et nært forhold til Gideon som bor sammen med sin alkoholiserte far. Det er Elizabeth som sørger for at Gideon har mat, kommer seg på skolen og klarer seg, men hun kan ikke hindre hevntankene som vokser i Gideon.

Boken tar opp mange tema slik som barndom, oppvekst, voldtekt, korrupsjon, svik og lengselen etter å høre til. Det er selvsagt ikke grundig behandlet, men det er igjen en påminning om hvor viktige foreldre og hjemmet er for et barn som vokser opp.

Tine skriver at personene er enten bare gode eller bare onde og jeg synes vel at det er hovedproblemet i boka. Det tok tid før jeg «fikk taket på» Elizabeth, Channing og Adrian, men etterhvert ble både personene og handlingen så spennende at jeg var knapt nok tilsnakkende. Action nivået er på topp! Elizabeth har en gammel bil som hun fyker rundt med i byen og nærmiljøet – det blir nesten filmatisk og handlingen raser av sted. De som liker action vil like denne!

Posted in bøker, lesing, litteratur

Biter av lykke

Forside_BiterAvLykkeAnne Ch Østby er forfatteren bak denne boka om fire venninner som etter mange års avstand får et brev fra den femte som inviterer dem til å reise til Fiji og sammen lage sjokolade. Kat som har vært den eventyrlystne og uredde i jenteflokken har nå blitt enke. Hun har bodd mange forskjellige steder rundt i verden og de siste årene har hun bodd på en kakaoplantasje med ektemannen Niklas, en ekte eventyrer. Venninnene er nå i pensjonsalderen og Kat vil igjen ha venninnene rundt seg. Kat skriver til Sina, alenemoren med den kravstore sønnen Armand som snart nærmer seg femti, men likevel ikke går av veien for å loppe moren for betydelige beløp. Sina lar seg utnytte og undertrykke, men hun blir med på prosjektet og reiser til Fiji. Kat skriver til Ingrid som hun faktisk har hatt en del kontakt med. Ingrid er enslig, men har god kontakt med sine nevøer og denne kontakten er nok med på å holde henne ung til sinns.  Hun har livslyst og livet på Fiji bringer fram nye gleder. Lisbeth er den tredje av venninnene. Hun kapret den stilige Harald som gjør det godt i familiebedriften og har alt man kan ønske seg av materielle ting. Lisbeth er i Harald sitt fokus så lenge det ikke er lekrere damer i sikte. Livet er ganske tomt, kontakten med datteren Amanda er ikke på topp, så da brevet fra Kat kommer er Lisbeth klar til å gjøre et forsøk. Den fjerde som får brev er Maya, hun har vært lektor og er svært kunnskapsrik, men nå er hun i ferd med å bli dement. Kat skriver til datteren hennes og de blir enige om at hun og Maya reiser til Fiji sammen og så får de se hvordan situasjonen utvikler seg. Kat forteller ikke de andre venninnene om Mayas tilstand, noe som fører til både misforståelser og ergrelser. Det er flere personer i boka, men det er særlig to som må nevnes det er Ateca hushjelpen til Kat. Hun er innfødt og aleneforsørger. Hun observerer disse fremmede damene og ser i mange situasjoner deres utfordringer klarere enn de selv. Vi får høre om hennes tanker gjennom kveldsbønnen, for Ateca ber til Jesus om alt med stor intensitet og innlevelse. Den andre er en pike Maraia (havets stjerne) som spiller en særlig rolle i Maya sitt liv. Det er mye som skal opp og fram fra glemselen når de fem er samlet, mange frustrasjoner, mange gleder og så har de et felles prosjekt som fører til  mye positiv energi.

Boka er delt inn i kapitler der hver person forteller, dette fungerer bra med så mange «hovedpersoner», men det hindrer litt flyten i boka. Jeg satt med følelsen av at dette er en variant av «Eat, love, pray». Det er en bok som er lett å lese, den gir gode påminninger om hva som er viktig i livet og at de gode tingene i livet kan komme når du minst venter det. Livet er på ingen måte over når man blir pensjonist! Trenger du en kosebok? Da kan denne være en mulighet.

Posted in bøker, lesing, litteratur

Magnet

Magnet - 1Min  hovedbok i sommer har vært Magnet av Lars Saaby Christensen. Boka er på 780 sider og krever sin kvinne når det er mange andre bøker som ligger og lokker i bakgrunnen, men boka må leses, for litteraturgruppa Strilaromanen skal diskutere denne om ikke så lenge. Jeg er ikke blodfan av Saaby Christensen, men jeg liker måten han skriver på, sirklingen om fortiden og hvordan han får personene til å stå fram som levende mennesker.

Det er Jokum Jokumsen og Synne Sager som er hovedpersonene i denne romanen. Stedet er Sogn studentby i Oslo og tiden er 1970-tallet. Jokum ekstremt lang og tynn studerer litteraturvitenskap og Synne kunsthistorie. Det er sjølproletariseringas tid og det er ikke rom for avvik. Jokum kommer dårlig ut av både studier og relasjoner til sine medstudenter, men nærmest som et mirakel blir han og Synne et par. Synne blir presentert for foreldrene til Jokum og de synes hun er «snerten». Jokum blir med Synne til København der hun studerer og han går på fagskole i fotografi. De reiser til San Fransisco hun for å ta doktorgraden om Edward Hopper og han for å fotografere. Synne blir Jokums kurator og Jokum blir en anerkjent fotograf. De har en del kontakt med sjømannskirken og Jokum har en utstilling der. I studietiden hadde Synne en hamster som hun var svrt knyttet til. Hamsteren døde og presten som forrettet i begravelsen traff de senere som sjømannsprest i San Fransisco.

Men si meg, hvordan har Synne det?
– Hun har det bra, takk.
-Ja, det er jo du som er hamsteren hennes nå.
Jokum visste rett og slett ikke om han hørte riktig. Det gjorde han. At noen kunne snakke slik til ham. Og det til og med presten, sjømannspresten. Å tro godt om mennesker var en misforståelse. Han var sikker i sin sak nå. (s.584/585)

Romanen foregår i tdsrommet 1976 – 2001, Saaby Christensen har lagt stor vekt på å formidle stemningen slik den kunne være blant studentene med «de rette» meningene og han skriver nært og godt om Oslo og Skillebekk. Personene er i hovedsak Jokum og Synne, men og foreldrene til Jokum kommer fint fram i romanen. Forfatteren Amper skriver romanen Magnet og treffer Jokum først på studentbyen, men senere på Løkken sanatorium der begge er innlagt en periode. Amper skal skrive den ultimate roman, alt han har tenkt å skrive skal være med i Magnet, men forlaget sier at romanen må «fettsuges» og han stryker 841 sider, likevel står han igjen med altfor mange sider i følge markedsavdelingen. Da jeg kom til side 243 og hadde lest meg gjennom noen sider av kapittelet Ned i natten skulle jeg ønske at redaktøren hadde forlangt fettsuging, men jeg kom meg igjennom det og etter dette surrealistiske kapittelet «gikk alt så meget bedre». Faktisk så gledet jeg meg til å sette meg ned med boka, lese om Jokum sine vurderinger og kamper med seg selv, Synne sin sjefing og livet mellom dem. For meg som fotograferer litt og ser mye på bilder er det interessant å lese om Jokums arbeid med bildene, diskusjonen han har med seg selv om å fotografere mennesker og/eller ting, komposisjon eller bare det en finner. Ingunn Økland omtaler boka som «sprø og viltvoksende» og der er jeg enig med henne, men den er språklig frisk og jeg leste med begeistring. Joda, boka er vel verdt å lese!

 

 

Posted in bøker, lesing, litteratur

Tante Amerika

Tante Amerika - 1 Per Qvale  mest kjent som oversetter av utallige skjønnlitterære bøker, er forfatteren bak denne romanen. Boken har undertittelen Om det ubotelige; en fortelling og denne tittelen setter på en måte tonen i boka. Vi møter hovedpersonen Lina eller Karolina Olsson i det hun kommer hjem til Vännacka i Värmland og skal bo hos storesøster Lisa og hennes mann Stenar. Lina har bodd i USA i mange år og bringer med seg tanker og vaner fra de lykkelige årene hun hadde der. De ulykkelige og vanskelige årene vil hun helst glemme, men vi får etterhvert vite hva disse også inneholdt. Da Lina var femten fikk hun for første gang gå på dans, der var storsjarmøren Karl-Arthur og Lina faller totalt for ham. Hun blir gravid, barnefaren vil ikke ha noe med henne å gjøre og barnet hun får, den elskede Dorine blir adoptert bort. Lina reiser til USA  i 1912 og får jobb som barnepike hos datteren til W. K. Kellog – jepp han med cornflakesen -. Han er enkemann og innleder et forhold til Lina, in secret. Når han gifter seg igjen i 1918 , med en passende dame blir Lina skjøvet vekk, hun bryter sammen og blir plassert på et psykiatrisk sykehus, der er hun i 21 år.

Året er 1939 når Lina kommer tilbake til Sverige og hun er fortsatt besatt av tanken på at Will (Kellog) skal skrive til henne og fortelle at ekteskapet han inngikk er en feiltakelse og at det er henne han elsker. I mellomtiden lager hun til fest for barna hver 4. juli, hun feirer datterens fødselsdag og hun insisterer på at Lisa og Stenar skal feire Thanksgiving. Lisa og Stenar driver gården og hjelper Lina med vedlikehold av «Lillstugan» der hun bor. Det er først når helsa begynner å skrante for Lisa og Stenar at de ber henne om hjelp til det som må gjøres på gården. Lina ser bare seg selv og sine behov, men blir etterhvert med og hjelper til.

Romanen følger Lina gjennom flere år, det er nydelige beskrivelser av det värmlendske landskapet særlig i sommerhalvåret og det er detaljerte beskrivelser av feiringene  av fødselsdagene til Dorine som Lina har markert hvert år. Jeg savner imidlertid et persongalleri som viser mer enn to skygger som følger Lina og jeg savner mer dybde i beskrivelsen av Lina som person.

«Spoilerallert»
Hva er det ubotelige? Å bli fratatt et barn, bli sveket i kjærlighet flere ganger, bli forstøtt av foreldrene. Alt dette opplever Lina og hun blir flere ganger innlagt på psykiatrisk sykehus i løpet av livet.

Det er en bittersøt fortelling som er lett å lese. Tema om tap og savn og hva det gjør med menneskesinnet er interessant i seg selv, men jeg synes vel at det ikke er helt forløst i denne fortellingen.