Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Jeg leste først en anmeldelse av denne boken i Morgenbladet, den var panegyrisk! Så tenkte jeg at det er lenge siden Kerstin Ekman har kommet med en ny bok og når hovedpersonen er en mann på 70 år, ja, da kan det bli virkelig interessant, for hvor ofte finner man en eldre hovedperson? Løpe ulv handler altså om Ulf Norrstig som skal feire 70-årsdagen sin første nyttårsdag med stort selskap og alt som følger med. Han er pensjonert skogvokter og har i mange år hatt vervet som formann i jaktlaget. Han er gift med Inga, de har holdt sammen i nesten femti år, hun har vært lærer. Ulf har en gammel campingvogn i skogen og dit drar han med hunden Zenta for å få en pause fra alt styret med feiringen.  Han sitter og ser utover landskapet, plutselig ser han en stor ulv. Han beundrer den store, sterke, lettbeinte ulven. Ulf tenker på hvordan den tar seg fram i skogen, hvordan den jakter. De får blikkontakt og noe forandrer seg for alltid i Ulf. Dette møtet setter seg i ham og lysten på å jakte blir borte. I det hele tatt blir arbeidet hans som skogvokter, dyrene han har drept og det han har stått for i samfunnet satt under lupen og han føler at han har vært blant dem som har utnyttet naturens ressurser heller enn å ha forvaltet dem. Han leser igjen sitt utslitte eksemplar av Turgenjev sin bok: En jegers dagbok og finner en samklang i det han skriver. Det er tid for jakt igjen og Ulf føler at en av de yngre jegerne, ønsker å overta etter ham, men Ronny er glad i å skyte for å skyte og Ulf er ikke helt trygg på at han er rette mannen. Ulf har angina og sammen med møtet med ulven som han kaller Høgbein er han ikke lenger så motivert for å fortsette. Han prøver å få en av de roligere karene til å overta, men det blir likevel Ronny som blir ny leder for jaktlaget. En av bøndene får hele saueflokken sin drept av bjørn og det er Ulf de ringer til. Han gjør det som må gjøres, men dette blir ikke sett på med blide øyne av Ronny og hans støttespillere. Det er mange skjebner i det vesle lokalsamfunnet og vi møter noen av dem. Disse møtene får Ulf til å handle og ikke alltid etter lovens bokstav.

Ekman er en forfatter som beskriver landskap og natur på en fortreffelig måte. Hun fanger inn miljøet og lager stemninger mellom folk og i naturen slik at de står levende for meg. Denne boka er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris, helt fortjent etter min mening. En nytelse å lese. Det er Aschehoug som har utgitt boka, jeg lånte den på biblioteket.

Denne romanen med den endeløst lange tittelen er debuten til Maddie Mortimer. Den er langlistet til Booker prisen for 2022 og det er ikke dårlig for en debutant! Dette er en fortelling om Lia, som er barnebokforfatter, gift med Harry, mor til Iris, har kreft for andre gang, denne gangen med spredning, hennes barndom, kjærlighet til Matthew som vokste opp i hjemmet hennes og det kompliserte forhold til moren. Ja, så kort kan det sies, men da unnlater jeg å si noe om kreften, for den har sin egen stemme. Kreften er en viktig deltaker i Lia sitt liv. Den spiller ut sine handlinger, sine erobringer av Lia´s organer og tankene den har rundt dette. Lia på sin side vil leve og tar medisiner, blodoverføringer og lever så sundt hun bare kan. Iris kjemper med moren ved å lese dikt for henne, leke ordleker og tegninger. Ettersom sykdommen får mer kraft går Lias tanker tilbake til barndommen. Hun husker hvordan det var da Matthew kom til familien for første gang. Hun husker foreldrenes diskusjon om han skulle få bli eller ikke. Hun husker hvordan han tok opp all oppmerksomheten til foreldrene. Faren hennes var prest, han ville at Matthew skulle følge i hans fotspor. Moren var dypt religiøs og så med uvilje på vennskapet som vokste opp mellom Matthew og Lia. De to unge vokser opp og forholdet mellom dem utvikler seg til å bli et seksuelt forhold. Matthew begynner på prestestudiet, Lia har ikke noe forhold til det religiøse og flytter til London for å studere. Hun er i gang, men når Matthew sender et kort fra Italia og skriver: kom, ja så kommer hun. Det er et ødeleggende forhold, Matthew forsvinner og Lia oppdager at hun er gravid. Hun treffer Harry og de gifter seg.

Det er en fasinerende roman. Jeg leste en anmeldelse i Dagbladet hvor anmelderen skriver at hun sleit i starten på boka, det var en stor trøst, for det tar litt tid å få med seg at kreften har en egen stemme. Dessuten vandrer fortellingen mellom Lia og kreften. Når dette er på plass så er boka interessant, godt oversatt, bra språk og som sagt fasinerende lesing. Den tar opp både relsjoner mellom foreldre og barn og tankene hovedpersonen har til hendelser i barndommen og sitt nåværende liv. Det blir spennende å se om den går av med seieren mht Bookerprisen, i mellomtiden er den vel verdt å lese uansett utfall! Jeg lånte boka på biblioteket.

 

Boka om asteroider er laget av Victoria Sjøholt Engelschiøn og Jakob Fløtre Eiring. Boka er den andre i serien Du verden som er utgitt av Vigmostad og Bjørke. Dette er en fin første bok om asteroider for den som er fasinert av verdensrommet, solsystemet og hva vi kan finne «der ute». Systematiske tegninger og illustrasjoner gir et fint inntrykk av avstander og år som skiller hendelser fra hverandre. Vi får vite hvordan meteoritter kommer fra asteroidebeltet som igjen gir oss kunnskap om verdensrommet og hva det består av. Hvert oppslag har en avsluttende informasjon slik som «De første romforskerne» og «norske meteoritter».

Jeg tror nok at den som fordyper seg i denne boka vil finne mye å undre seg over, men de mest nysgjerrige vil nok gjerne gå videre og finne ut mer. Disse og deres medlesere vil nok savne en litteraturliste eller i det minste kildehenvisninger til opplysningene som kommer fram i boka. Jeg vil absolutt anbefale boka for det er en vakker og interessant bok. Jeg fikk den som leseeksemplar fra forlaget.

Etter en sterk anbefaling har jeg lest Bernadine Evaristo: Jente, Kvinne, Annet. Evaristo fikk Bookerprisen for denne boken i 2019 (sammen med Margareth Atwood: Gileads døtre). Jente, Kvinne, Annet er en fasinerende roman. Historien er satt sammen av tolv fortellinger om tolv kvinner som har en viss forbindelse med hverandre. De er mødre og døtre, bestemødre og barnebarn, venninner og kjærester. Fortellingene glir fra den ene til den andre og vi blir kjent med deres historie. Det er enten oppvekst, vennskap eller kjæresteskap som bringer fortellingen framover og den knytter første og siste kapittel sammen på en flott måte. I hvert kapittel/avdeling får vi presentert tre kvinner og vi begynner med Amma, som har regissert et teaterstykke som skal framføres på en stor teaterscene i London. Vi møter Yazz, datteren hennes og vi møter Dominique, venninne og samarbeidspartneren til Amma. De neste kapittlene presenterer tre andre kvinner og slik fortsetter det til vi har fått et innblikk i alle tolv sitt liv og der de er akkurat nå. Det siste kapitlet handler om premierefesten for Ammas teaterstykke og det føyer alle de tolv bitene sammen på en interessant og fin måte.

Evaristo har laget noen flotte karakterer som det er interessant å følge. Hun skriver om alle aldre og flere kjønnsidentiiteter. Dette er gjort på en fin måte slik at kjønnsidentitet ikke er det altoverskyggende temaet, men heller relasjonene mellom kvinnene og hvorfor de ender opp med å befinne seg på samme sted til slutt. Romanen er interessant og språket er levende og godt. Jeg leste boka i små porsjoner og det tror jeg var lurt for presentasjonene av de tolv kvinnene er temmelig overveldende. Boka har en veldig energi og jeg likte godt portrettene forfatteren skaper av de tolv. Anbefales! Boka er utgitt av Gyldendal, jeg lånte den på biblioteket. Les også samtalen Nordhordland Litterære Selskap hadde om boka i august 2022.

Ole Mathismoen har skrevet teksten og Tom Schandy er fotografen i denne flotte boka om dyr, fugler og insekter. Boka har fokus på noen av dyrene som utmerker seg ved styrke og fart. Vi får høre om haren som er Norgesmester i løping og en funfact om at den spiser sin egen bæsj. Vi får vite noe om maurens styrke og ikke minst om dens evne til å samarbeide. Myten om at mauren er flittig blir avlivet, men den er altså sterk. Gaupa ser veldig godt i mørket og edderkoppen sin tråd er sterkere enn stål. Det er nitten dobbeltsidige oppslag i boka som forteller litt om dyrene og deres liv. Det er ikke så mye tekst så om man skal fordype seg i noen av dyrene som er presentert bør man nok gå til andre kilder og, men fotografiene er fantastiske og en nytelse å se på.

Boka er en del av en serie som forlaget Vigmostad og Bjørke har valgt å kalle Du verden. Serien har foreløpig bare to titler, men enkle oppdaterte fagbøker kan man nesten ikke få for mange av. Det er et veldig bra initiativ!

Line Wiel har laget denne abc-boka som heter Dino ABC – lær bokstavene med dinosaurer og andre forhistoriske dyr For oss som kjenner noen som synes dinosaurer er noe av det mest spennende man kan fordype seg i så er dette en liten gullgruve. Nesten hver bokstav i alfabetet har fått et oppslag om en dinosaur, et fortidsdyr eller fugl. Boka begynner med A og blir representert med urfuglen Archaeopetryx og heldigvis for leseren står uttalen under navnet altså (ar-ke-åpp-te-riks) slik at man slipper å fomle seg fram med ukjente lyder. På hvert oppslag står det litt om hvert dyr, men helt bak i boka står det flere opplysninger om dyrene og hva vi vet om dem. Boka er illustrert med mer fantasifulle farger enn de vi vanligvis ser i andre bøker om dinosaurer, men fordi vi faktisk ikke helt vet hvordan de så ut, kan dette være en fin innfallsvinkel til å snakke om akkurat det, hva vi vet og hva vi tror.

Det er en fin bok å bla i, for å ta inn alt på en gang kan bli i meste laget, i hvert fall for den som ikke er helfrelst på dinosaurer. For de  som elsker dinosaurer kan det aldri bli for mye, her er det bare å slå seg løs. Det er Vigmostad og Bjørke som har gitt ut boka. Jeg fikk den som leseeksemplar.

Jeg leste for noen år siden romanen En gentleman i Moskva av Amor Towles og var vilt begeistret. Jeg har også lest Et spørsmål om dannelse, men ikke blogget om den. Jeg har likt begge bøkene veldig godt, men jeg tror jeg må si at Lincoln Highway nå topper lista over disse tre bøkene. Boka handler om den atten år gamle Emmett Watson som har vært på en straffeanstalt i Salinas, Kansas,  der han har sonet en straff på femten måneder for uaktsomt drap. Han vokste opp i Nebraska og det er bestyreren som kjører ham hjem og gir ham noen gode råd på veien. Emmett vender hjem litt før ferdigsonet straff fordi faren har dødd av kreft og broren den åtte år gamle Billy nå er alene. Emmett går igjennom huset og ser at her har noen ryddet og vasket. Det er mat i skapet og middag på komfyren, det er Sally naboens datter som har besørget dette. Hun har også vært den som har tatt seg av Billy den siste tiden. Før det ulykksalige drapet på Jimmy Snyder jobbet Emmet hos en snekker og tjente nok penger til å kjøpe seg en bil. Mens han sonet straffen tenkte han ut hvordan han skulle ta med seg Billy og kjøre til Texas, kjøpe et gammelt hus, renovere og selge. Når han kommer hjem har derimot Billy en annen plan. Han har gjemt på postkort fra moren som reiste fra dem for seks år siden og sendte kort fra stoppesteder langs Lincoln Highway. Lincoln Highway var den første transkontinentale veien for biler fra New York til San Franciso. Emmett har ingen planer om at de skal gjøre dette, men da to av medfangene hans Duchess og Woolly dukker opp blir planene endret. Disse to har sneket seg med i bestyrerens bil ved å legge seg i bagasjerommet. De er henrykte over å se Emmett, han ser bare at her kommer det trøbbel. Det gjør det. Duchess har en del uoppgjorte ting han gjerne vil utrette og Wolly som kommer fra en meget velstående familie vil hente noen penger som er hans. Disse sakene krever at de reiser først til New York, noe Billy synes er helt topp for der begynner Lincoln Highway. De må en tur til småbyen for å ordne ting til reisen, men allerede der skjer det ting. Duchess og Wolly «låner» bilen til Emmett slik at han og Billy må være blindpassasjerer på godstoget til New York. Billy er en spesiell gutt, intelligent, husker alt og har en lidenskap for helte-eventyr. Han sleper rundt på en diger bok av professor Abacus Abernathe som har skrevet om helter og livene deres. Da han må vente på at Emmett skal finne mat til dem kommer pastor John inn i godsvognen og truer Billy til å gi fra seg myntene han har samlet. Han er klar til å kaste ham ut av vognen da en stor, svart mann kommer og befrir Billy. Han forteller at han heter Ulysses og Billy mener at han er oppkalt etter den store Ulysses, han som var på reise i ti år før han kunne vende hjem til kone og barn. Billy sin barnlige oppriktighet taler rett i hjertet til Ulysses og mange som møter Billy blir berørt av dette. Duchess ble grundig sviktet av sin far og flere voksne rundt ham. Han oppsøker den ene og den andre for å få et oppgjør, men han ser på ingen måte konsekvensene av sine handlinger både for seg selv og for andre. Når Emmett prøver å finne ham og bilen er han alltid et skritt foran og han knytter stadig Emmett til sine handlinger. Woolly med sin meget velstående bakgrunn har blitt kastet ut av tre privatskoler før han til slutt ender på Salinas for å «forbedre» seg. Woolly følger med Duchess, men tar seg og av Billy og forteller ham om barndommen sin, huset der han tilbrakte sommerferiene og bestefaren som elsket 4. juli. Woolly vil hente pengene sine og har lovet å dele dem mellom seg, Duchess og Emmett. De vingler seg fram mot målet, men ting bli på ingen måte slik de hadde tenkt. Jeg må også nevne at Sally dukker også opp i romanen og hun har noen praktkommentarer om menn og samfunn som er verdt å notere seg!

Jeg må si at jeg var ikke «hooked» med en gang, men etter det første kapittelet eller noe sånt så var det en sann fryd å lese om de fire personene og ikke minst alle de forskjellige menneskene de møtte som hver på sin måte utfylte romanen med noen herlige karakterer og scener. Amor Towles er en flott forteller og som sagt jeg tror denne boka er en av dem som troner på lesetoppen så langt i år. Meget underholdende!

Tvillingnes dagbok er første bind i en trilogi av Agota Kristof. Romanen kom ut i 1986, men kom i nyoversatt utgave i 2019. Boka handler om tvillingene Lucas og Claus (dette får vi ikke vite før i bok nummer to). Det er krig i Ungarn og moren tar dem med fra storbyen til hjemstedet sitt der bestemoren til guttene bor. Bestemoren blir omtalt som en heks i landsbyen og hun er mistenkt for å ha forgiftet ektemannen. Moren forlater guttene og reiser tilbake til byen. Faren er i fengsel. Guttene må finne seg tilrette i huset til bestemoren. Det er utrolig skittent der, bestemoren skjeller dem ut og kommer stadig med en strøm av ukvemsord rettet mot dem og foreldrene deres. Hun forlanger at de skal arbeide og maten hun gir dem er omtrent uspiselig. Guttene har en nær telepatisk kontakt og sammen bestemmer de seg for at de skal herde seg. De skal tåle kulde, tørst, sult og smerte. De får tak i en bok og skriver ned alt som skjer, men regelen er at dette må være målbart, ingen synspunkter, bare det som kan etterprøves. Så om de synes at bestemoren er en heks, så kan de ikke skrive det, men de kan skrive at folk i landsbyen synes hun er det. I landsbyen er det flere originaler og guttene betrakter dem nøye. En av dem er en jente med hareskår som presten har utnyttet. Guttene oppsøker ham og forlanger at  han skal gi henne og moren hennes penger slik at de har til mat. Presten nekter først, men guttene vil fortelle om det han har gjort til alle som vil høre om dette. Presten gir etter og de besøker prestegården med jevne mellomrom. Bestemoren har en offiser fra fienden boende på et rom i huset. Han har en ordonans som har lært seg litt av språket. Guttene har laget et hull i taket over rommet til offiseren og de ser hva han foretar seg. Offiseren har en forkjærlighet for unge gutter, men dette må holdes hemmelig. Guttene utnytter situasjonen. Guttene kler seg ut som tiggere for å teste ut reaksjoner. De får både penger, frukt og sjokolade, men når de får tilbud om arbeid sier de at de bare tester ut reaksjoner og da blir de skjelt ut. De går ikke på skolen, men finner gamle skolebøker som de bruker for å lære seg ting. De utøver en veldig disiplin. Krigen tar slutt og moren kommer tilbake for å hente dem, men hun blir drept av en granat som slår ned like ved henne. Faren kommer tilbake og vil at de skal hjelpe ham over grensen. Det går ikke så bra.

Dette er en fasinerende bok. Den er grusom, virkelig forferdelig, men samtidig er guttenes omtakne og omsorg for jenta med hareskår nydelig. De har en bisarr form for rettferdighets forståelse. De er kontant grusomme, men også omtenksomme og klare til å gjøre det gode. Jeg ble sugd inn i romanen, jeg leste den i løpet av en dag. Anbefales!

Fyrstene av Finntjern er Lars Elling sin debut som romanforfatter, og hvilken debut! Rosende omtale fra alle kanter,  fra velkvalifiserte kritikere og vanlige lesere som meg. Jeg kjenner først og fremst til Lars Elling som kunstner og bildebokskaper, der han har laget noen virkelige skatter. Jeg kan godt tenke meg at romanen han nå har skrevet kan bli en skatt for mange. Boka handler om Filip som vil bli kunstner. Han besøker den Gamle som sitter i underetasjen og hoster. Han bor sammen med far, mor og Turid i et vertikaltdelt hus. I den andre delen bor Truls, lillebroren til den Gamle, de snakker ikke med hverandre. Filip blir sterkt oppfordret til å besøke den Gamle, først motvillig, men så begynner den Gamle å fortelle om oppveksten sin, om faren de kalte Keiseren og moren de kalt Mutti, om storebroren Totem, men først og fremst om ham selv og Truls. Keiserens prosjekt var å  «herde» sønnene så derfor ble de sendt til skogs for å klare seg der gjennom sommeren. De skulle fiske, plukke bær og være selvforsynte. De finner «sitt» tjern i Nordmarka og slår seg til der under en presenning. De er flittige gutter som virkelig står på for å klare seg, men det er selvsagt flere i skogen enn dem og de lærer om det klassedelte samfunnet også i dette miljøet. Det er noen ganske brutale beskrivelser av hvordan de fanger frosk for å få tak i frokselårene og ikke minst hvordan de fanger fugler, men forfatteren klarer å formidle følelsene av å få overveldende og kanskje litt utilsiktede resultater av fangsten. Romanen har to løp; ett der den Gamle forteller og ett der vi får høre om Filip og hans vei mot et kunstnerskap. Det er i beskrivelsen av Filip sine tanker og funderinger Elling sin egen erfaring som kunstner kommer klart og tydelig fram og på den måten beriker romanen.

Språket er i en klasse for seg. Det er vakkert, det er flettet inn masse kunnskap om samfunnet, naturen og kunsten og det gjør boken til en flott opplevelse å lese! Jeg anbefaler denne på det varmeste! Boka et utgitt av Oktober forlag. Jeg lånte den på biblioteket.

Jørn H. Hurum, Torstein Helleve og illustratøren Esther van Hulsen står bak en ny bok om en spesiell dinosaur eller dinosaurskalle, for å være nøyaktig. Dette er fortellingen om en mann som ville gi en dinosaur til Naturhistorisk museum i Oslo Boken følger historien fra han fikk ideen og til den står utstilt på museet. Boken starter med utgravingen og utfordringene dette var, redskaper som var i bruk og alt arkeologene måtte passe på. Deretter er det en grundig gjennomgang av livet til Ticeratops og hans samtidige dinosaurer. Hva vet forskeren og hva må de og vi gjette seg fram til? I et eget kapittel får vi vite at det var Roar Løvviken som kjøpte Triceratops til museet og derfor heter denne Roar.

Det er en flott bok! De mange fotografiene viser hele historien og de som har lesetrening nok til å lese hele teksten får vite mye om  både utgravingen og om dinosauren. Boka er nydelig illustrert og sammen med fotografiene gjør det boka til en fryd å bla i og lese. Dessuten kan den brukes som en fin forberedelse til et besøk på et nyoppusset museum som åpnet i mai 2022. Tine har skrevet en omtale av boken og bruken av denne i «hennes» barnehage. Jeg fikk boka som leseeksemplar fra forlaget  Vigstad og Bjørke.

%d bloggere liker dette: