Publisert i bøker

Går, gikk, har gått

Denne romanen av Jenny Erpenbeck ble jeg oppmerksom på gjennom en panegyrisk omtale på Instagram! Det har jeg aldri opplevd før, men kanskje det blir mer av dette etterhvert? Den som omtalte boka på en så inspirerende måte hadde i alle fall rett, jeg ble begeistret!

Boka handler om Richard, enkemann og pensjonert professor som prøver å finne et innhold i livet sitt etter at kona døde og arbeidslivet er over. Han bor i Berlin og på en av hans daglige spaserturer oppdager han at noen unge afrikanere har slått leir utenfor rådhuset med en plaktat som sier «Vi blir synlige». De er asylanter og venter på at søknadene deres skal behandles, men myndighetene ønsker ikke å ha en teltleir uten for rådhuset og det blir opprettet en avtale, Oranienplatz-avtalen. Richard kommer i kontakt med noen av disse mennene og vi får høre om livet deres både i Berlin og hvordan de levde i hjemlandene sine. Richard oppdager hva Dublin II avtalen egentlig betyr og han trår til og prøver å hjelpe dem i den tyske byråkratiske jungelen. Han oppdager også at mennesker flyttes hit og dit og de selv har svært liten styring med livene sine. Han spør dem hva de ønsker seg av livet og alle vil ha arbeid, kjenne seg trygge og bygge opp livet sitt igjen. Richard kjenner seg igjen i fortellingene deres fordi han vokste opp i Øst-Berlin og opplevde at hans fortid og historie på en måte ble utradert i det muren fallt og alle tyskere igjen skulle være brødre. Denne erfaringen gjør at han stiller med en åpen nysgjerrighet og virkelig ønsker å hjelpe.

Dette er en roman som gjør inntrykk både fordi forfatteren prøver å gi et bilde av flyktningenes historier og hvordan forventninger og realiteter kræsjer mot hverandre. Vi snakker om integrering, men hvordan er det mulig når avtaler ikke holdes og forståelse for hva de innebærer ikke blir kommunisert på en forståelig  måte?

Det er Richard vi kommer nærmest, det er hans følelser og tanker vi får innblikk i for det er hele tiden han som er fortelleren. Tittelen er hentet fra språkopplæringen flyktningene får og er et bilde på det repeterende ved samfunnets byråkratiske og stivbeinte holdninger og handlinger. Erpenbeck leverer et grundig og godt skrivehåndtverk slik at det var en fryd å lese boka. Den kan virkelig anbefales på det varmeste.

Publisert i litteratur

Valgets kvaler – Stavanger, Kapittel, Bokbloggerprisen?

I disse dager er det igjen Kapittel og festival i Stavanger. Ikke nok med det denne gangen er også Bokbloggerprisen lagt til Stavanger og dermed er det duket for valgets kvaler. Jeg klager ikke, bare så det er sagt, det er bare det at her er det så utrolig mye jeg har lyst til å gjøre – og jeg som bestilte billetter så tidlig at jeg nesten ikke hadde sett et program…!

Fredag: Tønes/ Frank Tønnesen har gitt ut bok – det må være mulig å få dette med seg. Olaug Nilssen skal holde Kiellandforedraget, med litt kjapt ganglag skal jeg nok få smette det inn.

Lørdag: Den store Bokbloggerdagen! Nerdenes møteplass! Men på ettermiddagen øyner jeg en mulighet for å høre på Alain Mabanckou som skal presentere seg. Jeg leste Black Bazar og digger skrivestilen hans.

Søndag: Hva når jeg før flyet tar av? En svimeslått tur rundt i herlige Stavanger? Eller var det ikke noen som snakket om en…. time will show.

Jeg gleder meg!

Publisert i bøker

Madonna i pels

Etter en varm anbefaling fra biblioteket lånte jeg romanen Madonna i pels av Sabahattin Ali. Det ble en interessant lesestund. Romanen starter med Rasim som har mistet jobben i en bank og er for tiden arbeidsløs. Han får en jobb av en venn og ender på samme kontor som Raif Efendi, en stille og forsagt mann som arbeider som oversetter. Etterhvert oppdager Rasim at Raif slett ikke er så kjedelig som han først fikk inntrykk av. Raif blir syk og Rasim besøker ham, han får i oppdrag å hente alt Raif har i kontorskuffene sine og der finner han en notisbok. Han får lov til å lese denne og her får han historien om Raif og Maria Puder.

Raif Efendi som da han var i begynnelsen av tjueårene reiste fra Tyrkia til Berlin for å lære om såpeproduksjon. Faren eide olivenlunder og en såpefabrikk som Raif skulle videreføre. Raif er egentlig mer interessert i kunst og litteratur og bruker det meste av tiden på å lese. Vi er i Berlin på 1930-tallet, Raif leser og går på kunstutstillinger. På en av utstillingene ser han et bilde av Madonna i pels. Han blir helt lamslått av bildet og kommer hver dag for å se på bildet. Etter flere uker kommer hun som har malt bildet, Maria Puder, bort til ham og innleder en samtale. Raif er en meget ung og sårbar mann og blir først såret, deretter svært betatt av Maria. Han følger etter henne og finner ut at hun arbeider på en kabarett. Han går inn og får kontakt med henne. De forelsker seg og isolerer seg i sin kjærlighet. Alt må skje på Maria sine premisser. En dag Raif kommer for å treffe henne er hun borte, hun har blitt syk og ligger på sykehus. Han kommer dit hver dag og når hun skrives ut er det han som pleier henne. En dag får han et brev fra familien at hans far er død og han må komme hjem så raskt som mulig. Maria bestemmer seg for å reise til sin mor i Praha, men Raif lover at han vil sende etter henne når han har fått etablert seg i Tyrkia. De skriver til hverandre, men en dag kommer det ikke flere brev fra Maria, hva har skjedd? Raif føler seg sviktet og legger all skyld på Maria, men er det riktig?

Det er en gripende historie både om kjærlighet, men og om forholdene Raif lever under både i Berlin og i Tyrkia. Livet tar på mange måter slutt når kontakten med Maria blir brutt og hva skal Raif gjøre med resten av sitt liv? Forfatteren skriver så presist og levende at jeg «ser» situasjonene for meg. Det er bare å gi anbefalingen videre, dette er absolutt en bok å få med seg. Andre som har skrevet om boken er blant flere Rose-Marie, Tine, Beate Eli og Artemisia.

 

Publisert i bøker

En begivenhetsrik uke i Glenn Johansens liv

Det er et talende bilde på framsiden av denne romanen av Mari Kjos Hellum. En mann som prøver å henge seg, ja det er faktisik det Glenn Johansen prøver på. Røret han bruker til dette knekker og der sitter han med et nyinnkjøpt tau av beste kvalitet, et vrak av en bil, et hus og et ekteskap som røk for noen måneder siden. Livet er en plage for Glenn, men siden han ikke lyktes i dette forsøket så får han bare leve videre. Glenn er en mann med faste rutiner, han er prosessingeniør, veldig interessert i andre verdenskrig og elsker filmene om den tiden. Hans exkone derimot er opptatt av det sosiale, å gjøre noe, ha planer og aktiviteter. Nå som han er alene kan Glenn endelig ta fram filmene sine, se om igjen Kanonene på Navarone, Ørneredet og 12 fortapte menn for han vet ikke hvilken gang. Det er særlig filmen 12 fortapte menn og helten major Reisman som er Glenn sin helt og som han stadig referer til, hva ville major Reisman gjort? Glenn er ganske hjelpeløs i det sosiale livet, han klarer ikke å småprate med folk slik det er forventet. På jobben blir han forbigått av yngre personer og latterliggjort i viktige situasjoner. Men det at han har prøvd å ta livet sitt, gir ham en ny energi – ikke til å gjøre så mye nytt, men han reflekterer over livet og hva det er som gir det mening.

Noen har sammenlignet denne romanen med En mann ved navn Ove, men denne boken har et roligere tempo og synes jeg, en mørkere tone. Glenn har liten tiltakslyst og den blir ikke særlig større gjennom boken, men noen lysglimt er det her. Forfatteren er debutant og hun skal ha ros for et godt gjennomført prosjekt. Boka kan absolutt anbefales, for selv om boka begynner med selvmordsforsøk blir det mer livsglede/ livstakknemlighet på slutten. Andre som har skrevet om boka er Tine , Beate og Åslaug

Publisert i bøker, Krim

Nullpunkt

Det er første gang Jørn Lier Horst og Thomas Enger skriver bok sammen. Begge to har en mengde spennende krimromaner bak seg, så det var med forventning jeg begynte på Nullpunkt; berømmelsens pris er døden. Romanen starter med et tilbakeblikk. Politimannen Alexander Blix og hans kollega Gard Fosse er ute på patrulje. En oppkalling fra sentralen fører dem til Teisen til en hendelse med husbråk. en kvinne er myrdet og mannen hennes holder datteren som gissel for å slippe unna politiet, Alexander Blix går inn uten dekning og skyter mannen. Dette blir det en stor sak av, han burde ventet på backup, kollegaen hans advarte ham og Blix er i mange år etter preget av hendelsen. Vi møter Alexander igjen nitten år etter, Gard Fosse er rykket opp i gradene og har blitt leder mens han fortsatt er etterforsker. Kona og datteren hans har forlatt ham og livet dreier seg om jobben. Datteren til Alexander er med i reality programmet Verdig vinner og selv om han ikke liker det, så følger han med. Denne dagen får han en ny makker Sofia Kovic, nyutdannet og 26 år, han er ikke begeistret, men sjefen forventer samarbeid.

Vi møter Emma Ramm, blogger og journalist i nettavisen newz.no. Hun leter hele tiden etter nyheter, i dag fyller den store idrettsstjernen Sonja Nordstrøm femti år og kommer ut med en sensasjonelt avslørende bok. Emma får tak i den på forlaget, men får og vite at ingen vet hvor Nordstrøm befinner seg. Emma reiser hjem til henne og finner et tomt huspreget av kamp og motstand. Hun ringer en venn og spør hva hun skal gjøre, han sier at hun må ringe politiet med en gang. Hun gjør dette, det er Blix og partneren Kovic som dukker opp sammen med teknisk team. Emma får kontakt med Blix og hun tekster stadig med ham for å få nytt fra etterforskningen. Nordstrøm forsvinning er bare den første i en rekke mord som finner sted i kjendismiljøet. Plutelig dør en dansk fotballspiller, en programleder, en musiker og en kirkeleder og Emma kommer på at dette ligner på en slags nedtelling, men til hva? Hun snakker med Blix om dette og får gehør, men hvem er de neste og hvordan kan de stoppe dette.

Det er en spennende krim, men kunne det bli noe annet med to drevne forfattere? Jeg har ikke lest noe av Thomas Enger, men jeg har jo stor sans for Jørn Lier Horst og sammen har de skrevet en medrivende krim. Skal du lese noe underholdende så kan dette være boken. Andre som har lest boken er Tine og Bjørnebok

Publisert i bøker

Livet i skogen

Livet i skogen av Marie Darrieussecq er en liten bok i omfang, men mektig i innhold. Romanen er en dystopi om et framtids samfunn der folk blir født eller dyrket fram for å fungere som reservedeler for noen få, rike og priveligerte mennesker. Det er overvåking og kontroll av alt og alle i dette samfunnet. Hovedpersonen Viviane er psykolog og samtaler med mennesker som ikke innordner seg samfunnet. En av dem nekter å snakke med henne og på en merkelig måte blir hun mer berørt av denne personen enn av noen andre hun arbeider med. Viviane har en klone eller en halvdel som de kalles i dette samfunnet, Marie. Hun reiser på besøk til henne, men Marie ligger bare der, åpner øynene av og til og er helt lik Viviane når det gjelder utseende. Viviane har fått en lunge av henne og det gir henne dårlig samvittighet. Etterhvert må Viviane gi fra seg legemsdeler og da det ene øyet blir tatt beslutter hun å rømme. Pasienten som ikke ville snakke med henne på klinikken har gitt henne informasjon om et sted i skogen der hun kan rømme til. Hun gjør det, men føler et ansvar overfor halvdelen sin og befrir henne fra anstalten hun er på. Viviane trodde at hun skulle føle et fellesskap med Marie, men hun vil bare være sammen med de andre halvdelene og bryr seg lite om Vivianes ønsker.

Dette er en ganske dyster, men likevel fasinerende bok. Den minner meg om Ishiguro sin bok Gå aldri fra meg, som har noe av den samme tematikken, men som på mange måter var enda mer skremmende. Livet i skogen er mer observerende og reflekterende og det er bokens styrke slik jeg ser det. Jeg er ingen fan av dystopier, men jeg ble likevel grepet av denne romanen og vil gjerne anbefale den til de som har lyst til å lese noe anderledes. Rose-Marie har også lest og skrevet om denne boken.

Publisert i bøker

Ikke gråte

Ikke gråte av Lydie Salvayre er en overveldende roman om den spanske borgerkrigen, men ikke minst om den katolske kirkens totale knefall for fascistene og Francos styre.

I denne romanen møter vi mor og datter, de bor i Frankrike, men moren, Montse, er født og oppvokst i Spania. Hun er nå 90 år og har demens. Det meste har hun glemt eller roter til, men sommeren 1936 husker hun i detalj. Det var sommeren hun reiste med broren José til Barcelona og opplevde en frigjørende tid, vekk fra foreldre og de dystre utsiktene til å bli hushjelp i landsbyens rikeste familie. Broren José er overbevist anarkist og frihetsforkjemper og det er i Barcelona friheten og frihetsforkjempernes idealer råder. Montse nyter livet i Barcelona, det er sommer, folk er glade, man lever  ut idealene og krigen er ikke påtrengende nær. Montse møter en franskmann som hun umiddelbart forelsker seg i, er sammen med en hel dag og natt og så forsvinner han uten at hun vet hva han heter eller kommer fra. Tidene endres i Barcelona, broren José vender tilbake til landsbyen og Montse blir med ham. Vel hjemme oppdager hun at hun er gravid og på 1930-tallet var det en utrolig skam og skjensel for hele familien. Diego, sønnen til den rikeste familien i landsbyen er forelsket i Montse og tilbyr seg å gifte seg med henne, hun aksepterer, men broren José mener hun er forrykt  og bryter all forbindelse med henne. Han og Diego stod veldig langt fra hverandre politisk og i de dagene var det nærmest uoverstigelige murer mellom de ulike politiske fraksjonene i Spania. Monste blir tatt godt i mot i familien, nesten litt mye, men hun finner tonen med sin svigerfar og får etterhvert et nært forhold til ham.

Boken veksler mellom historien moren forteller, datterens betraktninger både om moren og om forholdene under borgerkrigen, og ikke minst leser vi om grusomhetene som ble utført på Mallorca. Hun leser George Bernanos bok om hvordan soldater for fram mot innbyggerne, drepte og voldtok og gjorde uopprettelig skade i mange menneskers liv. Bernanos var katolikk, trofast tilhenger av kirken, men grusomhetene han opplevde, så omkring seg og ikke minst at hans elskede kirke velsignet disse forferdelige gjerningene, fikk han til å ta avstand fra kirken og skrive om dette.

Ikke gråte er en interessant, rystende, men og en bok med morsomme detaljer. Når moren går i surr med franske og spanske begreper, kommer det ofte noe lattervekkende ut. Boka har fått stjerneomtaler i søkk og kav og jeg slutter meg med glede til dem. Jeg håper det blir flere bøker av Lydie Salvayre på norsk for dette er en spennende forfatter! Tine har også skrevet om boken og gir den en like hjertelig anbefaling!

Takk til Solum/Bokvennen for leseeksemplar.

Publisert i bøker, Krim

Når isen brister

Når isen brister er Camilla Grebe sin første krim som hun ikke skriver sammen med andre. Boka har tre fortellere: Peter Lindgren en resignert, men rutinert politietterforsker, som det står bak på boken, Hanne Lagerlind som er atferdsforsker og Emma, en butikkansatt i en kleskjede og kjæreste med direktøren for kjeden.

Boken åpner med Peter som står ved morens grav og erkjenner at han har sviktet mennesker som har betydd mye for ham. Så ringer telefonen og medarbeiderne forteller om et bestialsk drap som har funnet sted. Han drar til åstedet og finner ut at drapet har skremmende mange likhetstrekk med et drap som ble begått for ti år siden. I neste kapittel møter vi Emma, hun skal lage forlovelsesmiddag for seg og Jesper. Han har tidligere på dagen gitt henne en stor diamantring og Emma lager til mat, bord for to og romantisk belysning. Hun venter og venter, Jesper er alltid presis, men denne gangen kommer han ikke. Emma kan ikke ringe han fordi forholdet deres foreløpig er hemmelig. I kapittelet etter blir vi introdusert for Hanne. Hun er gift med Owe, hun er forsker på adferdsterapi og har hjulpet politiet ved tidligere etterforskninger. Nå har imidlertid Hanne fått en begynnende demens som hun riktignok bekjemper, men som hun vet kommer til å gjøre henne hjelpeløs og pleietrengende. Owe vil ikke at hun skal fortelle vennene om dette og han er veldig beskyttende overfor henne. Ved forrige drapsetterforskining innledet Hanne og Peter et forhold. Hanne ville forlate Owe, men den dagen det skulle skje bakket Peter ut og Hanne vendte tilbake til mannen. Denne hendelsen hjalp ikke akkurat på forholdet.

Hanne blir spurt om å hjelpe til med etterforskningen av dette mordet og utstyrt med skriveblokk og blyant sier hun ja til det. Peter er ikke begeistret for hennes deltakelse, men de finner tilbake til tonen og samarbeidet går bra.

Men hvem er egentlig Emma? Det blir etterhvert klart at Emma har en brokete fortid. Hun kommer fra et hjem med alkoholmisbruk, tunge depresjoner og lite oppfølging i hjemmet. Faren dør og det er moren og Emma igjen, men forholdet mellom dem er heller dårlig. En av lærerne gjør tilnærmelser overfor Emma og han har samleie med henne i et lager. Emma prøver å komme i kontakt med Jesper, hun reiser ut til huset der han bor og sniker seg inn i huset hans. Hun oppdager at det bor en kvinne der og da bikker det over for henne. Vi får et nytt tilbakeblikk på forholdet til sløydlæreren og det er da man kan begynne å lure på hva det egentlig er med Emma, er hun en troverdig forteller?

Det er en spennende roman og oppbygningen gjør at små deler av fortiden blir avslørt i hvert kapittel både om Peter, Hanne og Emma. En krim som er vel verdt å lese! Camilla Grebe har nettopp kommet ut med en ny bok: Husdyret, jeg ser fram til å lese den!

Publisert i bøker

Pachinko

Min Jin Lee sin roman Pachinko er en interessant og fengslende roman om en koreansk familie i tidsrommet 1911 – 1989. Vi møter familien første gang ved  Hoonie og foreldrene hans som bor i en liten by i Korea. Japanerne anekterte Korea i 1910 og det gjorde livet til koreanerne vanskelig. Foreldrene til Hoonie leier et lite pensjonat som de driver med hardt arbeid og liten fortjeneste, men det går rundt. De burde finne en kone til Hoonie, men han har hareskår og klumpfot så de regner ikke med at det vil lykkes. Matchmakeren derimot øyner en løsning og Hoonie får seg en kone Yangjin som kom fra en enda fattigere familie enn hans. De får flere barn som alle dør etter noen uker, men til slutt får de Sunja som vokser opp og er sunn og sterk. Hoonie elsker datteren sin og lærer henne alt han selv kan, blant annet regnskap. Når Sunja er tretten år dør Hoonie av tuberkolose og hun og moren må klare seg alene. De driver pensjonatet videre med hjelp av to jenter og en dag kommer presten Isak bokstavelig ramlende inn hos dem. Han er på vei til Osaka, til broren som har etablert seg der. Isak har tuberkolose og siden Sunja og moren er godt kjent med sykdommen, vet de at han kan bli bedre ved hjelp av god pleie. Han bor hos dem noen måneder og kommer seg sakte. I mellomtiden har Sunja truffet Hansu en forretningsmann som hjalp henne en gang hun ble overfalt av noen gutter. Sunja blir forelsket i Hansu og han forfører henne. Hun blir gravid og dette er en katastrofe, for Hansu er allerede gift og har tre døtre som bor i Japan, der han har et stort hus. Hansu vil gi Sunja en leilighet og betale for alle utgiftene hennes, men det vil hun ikke, da heller klare seg selv! Sunja forteller om graviditeten til moren og moren letter sitt hjerte overfor Isak. Isak er kristen og tilhører en presbyritansk kirke, han leser i Bibelen og ber til Gud og opplever at han skal gifte seg med Sunja. Han går til presten i byen og spør om råd, men presten ber han tenke seg nøye om, for Isak kommer fra en intelektuell og meget velstående familie. Isak holder fast ved sitt forsett og ber Sunja gifte seg med ham. Sunja vil det, for Isak vet om graviditeten og er en vennlig og snill mann. De blir viet og reiser til Osaka til broren Yoseb i 1933. Han på sin side har ingen barn, men er gift med Kyunghee som tar imot Sunja med begeistring og de blir som søstre. Foreldrene til Isak og Yoseb har mistet eiendommene sine og har svært lite penger. Yoseb tjener akkurat nok til å få dagliglivet til å gå rundt, men han nekter konen å arbeide utenfor huset, så alt som kommer av ekstra utgifter må de låne penger til. Det er akkurat det Yoseb har gjort for å hjelpe Isak og Sunja til Osaka. To innkrevere kommer på døren en dag bare Sunja og Kyunghee er hjemme og slik oppdager de lånet. Sunja har et gullur hun har fått av Hansu som hun selger for å tilbakebetale gjelden og her viser hun seg som en tøffing i forretningslivet. Når de kommer hjem og kan vise at gjeldsbrevet er slettet blir Yoseb rasende, for det er et stort nederlag at disse kvinnene har grepet inn i familiens økonomi. Isak må gå i mellom og prøve å roe ned broren, men det er ikke enkelt. Noa blir født og Sunja og Isak er lykkelige foreldre. Noa er som Isaks egen sønn og de bruker mye tid sammen. Etter noen år blir Mozasu født og Sunja og Isak har det godt sammen.

Kirken der Isak arbeider blir overvåket, de må hver dag erklære troskap til keiseren, han som er en guddom. En dag blir det oppdaget at kirketjeneren ber Fadervår i stedet for troskapseden. Både han, pastoren og Isak blir fengslet og ingen i familien får ta kontakt med dem eller høre noe fra dem. Sunja går hver dag og leverer rene klær og mat i fengselet og håper at det kommer fram til Isak. Etter to år blir Isak satt fri, da er både kirketjeneren og pastoren døde og Isak er alvorlig syk og dør kort tid etter. Sunja er enke med to barn som skal oppdras, men hun får bo hos Yoseb, som tross alle restriksjoner overfor koreanere i Japan, faktisk eier huset han bor i. Kyunghee og Sonja begynner å lage pickles og kimchi som Sunja sleger på markedet. Hun er et salgstalent og selger så mye kimchi som de klarer å lage, men tilgangen på råvarer er begrenset så hun må stadig finne nye ting å selge. En dag kommer Kim Chango til kjerrene hennes og tilbyr henne og Kyunghee å arbeide på kjøkkenet på en restaurant. De kan arbeide før restauranten åpner og før de andre ansatte kommer. Dette løser problemet for Kyunghee som ikke får arbeide ute blant folk. De tar imot jobben og tjener gode penger.

Noa er flink på skolen og veldig opptatt av å ikke bli sett på som koreaner. Han skriver og snakker japansk bedre enn mange, men må daglig oppleve å bli sett ned på av de japanske elevene. Krigen kommer og i 1944 blir Sunja oppsøkt av Hansu som forteller dem at de må reise fra Osaka fordi byen vil bli bombet innen kort tid. Hansu har fulgt Sunja på avstand de siste elleve årene og tilbyr henne og familien hennes å reise til en bondegård utenfor Osaka området. Der skal de bo og arbeide til krigen er over, men de er trygge og vil få mat. Suna vil helst ikke ha noe med Hansu å gjøre, men tanken på barna gjør at hun sier ja til tilbudet. Hansu får nå en mulighet til å oppsøke dem oftere og han blir svært glad i Noa og hjelper ham mye etter krigen.

Sunja har ikke fortalt noen at Hansu er far til Noa, hun prøver å ikke lyve, men en dag er det ikke mulig å holde på hemmeligheten lenger og det får voldsomme følger i familien.

Dette er en fasinerende roman både fordi det er en historie om en familie gjennom søtti år og den er rett og slett opplysende om forholdet mellom koreanere og japanere. Hva viste jeg om anekteringen av Korea? Ingenting! Og hva viste jeg om hvordan japanere behandlet koreanere som kom som flyktninger eller innvandrere til Japan? Absolutt ingenting. Forfatteren har gjort et formidabelt research arbeid og hun har faktisk brukt årtier på å skrive denne romanen. Har du lest Sneen på sedertrærne av  David Guterman? Jeg ble minnet om den da jeg leste Pachino. Pachino fortjener mange lesere og anbefales på det varmeste.

Publisert i bøker

Tante Ulrikkes vei

Tante Ulrikkes vei er debutboka til Zeshan Shakar. Boka er jokeren i Bokbloggerprisen 2018 og skal leses i august. Joda, jeg begynte å lese denne romanen om Jamal og Mo som bor på Stovner, går på skole og har diverse utfordringer med livet og det norske samfunnet. Etter ca femti sider tenkte jeg: hvorfor leser jeg denne? Jeg har hørt stemmen til Jamal, han som snakker og skriver kebab-norsk, i flere bøker, hvor interessant er dette? Jeg gikk litt i meg selv og tenkte: men stemmen til Mo, den har jeg ikke hørt før, han som er skoleflink, liker å lese, lære, finne ut av ting. Jeg leste videre og ble etterhvert fanget inn av historien til disse to gutta som på hver sin måte gir et bilde av hvordan det kan være å vokse opp på Stovner fra 2001 til 2006.

Det er altså Jamal og Mohammed (Mo) som er stemmene i boka, de er med på et prosjekt Kartlegging av hverdagen til unge i Groruddalen satt igang av NOVA. De skal skrive eller snakke inn på tape om hvordan de har det og hva de holder på med. Jamal liker ikke å skrive så han snakker, mens Mo liker å skrive og er en flittig bidragsyter, mens Jamal er noe mer fraværende fordi han mister motivasjonen eller livet blir litt overveldende. De to guttene bor i samme blokk men i forskjellige oppganger og selv det gjør at de ikke har så mye med hverandre å gjøre. Jamal vokser opp med en lillebror og en syk/deprimert mor. Det er Jamal som må følge lillebroren til barnehagen, sørge for at han får mat og når broren begynner på skolen er det han som møter opp når skolen innkaller til møte. Jamal fikser ikke skolen, han begynner på Bredtvet vidergående, men etter en stund blir det for mye, han slutter og prøver å få seg en jobb. Det funker bedre, men topp er det ikke.

Mo er skoleflink. Han liker å lese og skrive, han har foreldre som følger han opp, legger tilrette for at han skal lykkes og han bekymrer seg ikke for foreldre eller søsken. Mo får stipend for utsatte ungdommer fra Stovner som kommer fra lavinntekts familier. Han kommer inn på studiet han ønsker seg på Blindern. Han gleder seg veldig til å begynne å studere, men når dagen er der blir han igjen konfrontert med ensomhet og det å være en som ikke glir helt inn i den sosiale settingen. Han blir omsider venn med Mikael som skal studere historie. De henger sammen, men har ikke så mye å si hverandre. Han treffer Maria og de blir kjærester. Han er overrasket over hvor lite Maria satser på studiene og hvor lett hun tar på ting som er viktige for ham. Mo er en grunnleggende ensom gutt/ung mann og det preger hans forhold til verden rundt ham.

Romanen tok seg kraftig opp for meg etterhvert. Shakar skriver godt, han klarer å levende gjøre personene sine og jeg tenker og håper at det går bra med dem i livet. Han viser oss noen svært ubehagelige bilder av vårt norske samfunn, særlig når Mo blir satt fast på Gardermoen når han og Maria kommer tilbake fra en tur til Spania. Er det virkelig mulig! Og han viser hvor vanskelig det kan være å finne sin plass i samfunnet.

Det er en viktig bok, en bok om å vokse opp i en bydel i Oslo, men den gir også et innblikk i hvordan det kan være å komme fra en annen kultur med de forventningene det bringer med seg.