Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Salman Rushdie har skrevet denne romanen inspirert av Miguel de Cervantes Saavedra sin klassiker Don Quijote. Her er det imidlertid spionthrillerforfatteren Sam DuChamp som skriver om selgeren Smile/Quichotte som blir en moderne Don Quijote. Den moderne utgaven, altså Quichotte bruker dagene til å se på TV når han ikke er ute på salgsoppdrag. Quichotte forelsker seg i TV-stjernen Salma R og får det for seg at hun må reddes. Han legger ut på reise tvers over USA for å gjøre seg fortjent til hennes gunst. Sam DuChamp, forfatteren, er skilt, han har en sønn som han har lite kontakt med, men som han lengter etter. Han ser tilbake på sitt eget liv og lengter etter å møte igjen Søster som han brøt med for mange år siden.

Quichotte på sin side får besøk av sin rike fetter doktor Smile. Han lager farmasøytiske produkter som ikke er helt fri for avhengighetsskapende stoffer. Quichotte har vært selger for disse produktene i mange år, men nå når han har vist seg å være mer rar enn nyttig blir han sagt opp av fetteren og må klare seg som best han kan. Quichotte bor på billige motell og spiser så billig som han kan på veien til New York der hans utkårede bor. Quichotte ønsker seg en sønn og på mirakuløst vis blir sønnen Sancho etterhvert synlig. Han er først som en hildring, men inntar etter noen dager fast form og viser seg som en tenåring. Sancho vet ingenting, men bruker kunnskapen og erfaringen til Quichotte. Han har til å begynne med ingen egne tanker, men etter som han utvikler en egen personlighet får han sine egne tanker og refleksjoner. De kommer til en by der folk plutselig blir kjemper, Sancho møter en vakker pike, men de må flykte for å komme unna kjempene. Etter dette lengter Sancho etter piken, men det er Quichotte som har bilen og som bestemmer hvor ferden går. Quichotte har fått det for seg at de må igjennom sju daler for å komme til den elskede og disse dalene setter ulike krav til dem. De nærmer seg endelig New York og her bor Quichotte sin søster Trampoline. Han ønsker å besøke henne, men skal ha våge det etter alle disse årene. Det er Sancho som tvinger besøket igjennom og dette gir Quichotte litt sjelefred. Sancho på sin side vil finne tilbake til piken han møtte. Han tar bilen og kjører, men det går slett ikke så bra. Quichotte treffer endelig Salma, men blir det denne foreningen av sjeler som han drømmer om?

Sam DuChamp på sin side erfarer det samme som Quichotte. Han reiser til England der Søster bor, blir gjenforent med henne og ber om unskyldning for uriktige anklager. Hun tilgir ham, men hun blir fortsatt rasende når hun tenker på det som utløste konflikten. Søster har en Datter som har et heller kjølig forhold til Sam. Søster er alvorlig syk og når hun dør kaster Datter ham ut av huset.

Det er en veldig rar roman, med mange spesielle personligheter og egentlig to parallelle løp. Det er historien om Quichotte og Sancho som er hovedfortellingen, men vi følger også som en rammefortelling Sam DuChamp og hans relasjon til Søster. Jeg tenkte at det kunne være en fordel å ha lest Don Quijote, men nå er jeg ikke sikker for jeg elsker Don Quijote, jeg lo høyt og lenge da jeg leste den, men jeg tror ikke jeg dro på smilebåndet mens jeg leste Quichotte. Jeg ventet hele tiden på at villskapen skulle vise seg, men den så jeg ikke noe til. Det er en mengde litteratur, film og musikk referanser i romanen som understreker poengene. Likte jeg boken? Tjaaaa …. Romanen ble nominert til Bookerprisen da den kom ut i 2019, den ble oversatt til norsk i 2020.

Maren Uthaug er forfatteren bak denne romanen som kom ut i 2020. Det sies at den er basert på historier fra Ørlandet og slekten Uthaug. Boken begynner på 1920-tallet og avsluttes når andre verdenskrig er over. Romanen har tre fortellere som alle gir sin versjon av historien. Johan, datteren Darling og kona Marie.

Johan begynner og forteller om hans møte med Hanna, som deler sin kjærlighet med mange på stedet, men Johan elsker henne. Likevel gifter han seg med Marie for i samfunnets øyne er Hanna lagt i fra noe kone-materiale. Johan gjør dette for at moren ikke skal bli kastet ut av huset sitt og for at han skal ha en fast jobb. Johan og Marie flytter ut til fyret der de begynner et ganske lunkent samliv. Marie blir gravid nesten med en gang og de får en nydelig datter. Johan er svært lite opptatt av datteren, han lengter seg nesten gal etter Hanna og benytter en hver anledning til å treffe henne. Hanna på sin side vil at de skal legge alt bak seg og reise til Amerika. Hun presser på og til slutt tar Johan alle pengene han kan få tak i gir dem til Hanna og avtaler tid og sted for avreise. Det går slett ikke som Johan hadde tenkt. Hanna har stukket av med pengene og der står han alene med kone og datter. De får en gutt, Valdemar, som helst liker å gå på fire, spise gress og raute. Datteren Darling er flink med Valdemar og liker å passe på han. Når Darling vokser til får familien en guvernante som heter Gudrun og kommer fra Danmark. Hun får harmonien og gleden fram i familien og de har noen gode år sammen. Da Gudrun må reise gråter alle, men hun lover å komme tilbake. Johan får øynene opp for den vakre datteren sin og han forgriper seg på henne.

Neste del av boken er det Darling som forteller. Darling er voldsom, full av energi og rask til å ta igjen om hun ikke får det som hun vil. Det er bare datteren til Hanna, Lillen som holder ut med henne. Når Darling blir ungdom skaffer moren henne jobb hos Feite som har et stort hus og mange aktiviteter på stedet. Hun er hushjelp sammen med flere, men det er ingen som liker henne og det er hun som får mest oppmerksomhet fra både Feite og sønnen. Darling lengter etter Gudrun som har lovet å ta henne med til Amerika bare faren Johan vil betale for billetten. Gudrun har ved et tidligere besøk utstyrt Darling med flere flasker og Darling tar med seg en flaske og begynner å bearbeide Johan for å få penger til billetten. Dette går ikke så bra, Darling blir gravid med faren og alle planer må utsettes. Likevel, Darling gir seg ikke.

Marie er den siste som forteller sin historie. Hun er datter til presten, flink på skolen, lydig, men helt uten venner. Hun ser på de andre jentene og hun får Feide sin oppmerksomhet. Hun blir gravid med hans barn, men fordi Johan er desperat etter å gifte seg slår hun til når han frir. Når de har flyttet ut på fyret forteller hun at hun ble gravid med en gang. Johan er lettet og tenker ikke noe mer på det, han er bare opptatt av Hanna. Marie avskyr sin svigermor og dette er gjensidig. De spiller likevel godt når Johan er i nærheten, da er de perlevenner. Marie prøver så ofte hun kan å treffe Feite. Det er enkelt når Darling jobber i huset hans, men hun oppdager også at Feite har damer både her og der.

Det er en heftig roman. Jeg lurte på om jeg skulle orke å lese videre da jeg var nesten ferdig med Johan sin fortelling, men da jeg oppdaget at her var det tre versjoner av historien så steg motet. Det er et snedig grep å la de tre fortelle sin versjon. Vi får vite flere hemmeligheter, vi får oppklart en del mysterier underveis og vi får langsomt et mer fullstendig bilde av hva som har foregått mellom og rundt de tre. Det er en sterk intensitet i romanen. Selv om det er grusomt å lese om incest og kulden som er i mellom personene så er dette en utrolig interessant og velskrevet roman. Anbefales!

Romanen Mrs Dalloway av Virginia Woolf er en av hennes mest kjente romaner. Den ble første gang publisert i 1925, altså nesten hundre år gammel. Romanens hovedperson er Clarissa Dalloway, gift med Richard og de har sammen datteren Elisabeth. I romanen møter vi også en rekke andre mennesker, men det er Clarissa, mannen hennes, vennen Peter Walsh fra barndommen som er sentrale i romanen. Samtidig møter vi Septimus Smith som er en ung mann traumatisert av krigen og plaget av minner fra da hans beste venn Evans ble drept.

Clarissa går ut for å kjøpe blomster til selskapet sitt. Hun er en velstående dame som kunne fått andre til å gjøre dette, men Clarissa vil gå i Londons gater og kjenne på byens puls. Hun går i parken, i den samme parken sitter Septimus og konen, de skal til en lege som kanskje kan hjelpe Septimus med traumene hans. Clarissa får overraskende besøk av barndomsvennen Peter og minner fra tiden de hadde sammen på Bourton strømmer på henne. Peter går etter å ha pirket bort i Clarissa sitt liv og vi følger ham til hotellet der han skal gjøre seg klar for selskapet. Han tenker på livet sitt og det som førte til at han reiste til India, på kvinnen i India som han vil gifte seg med, men vil han egentlig det?

Handlingen bølger fram og tilbake mellom disse personene. Minnene fra ungdomstiden da det var Clarissa, venninen Sally og vennen Peter som var sammen hele tiden. Ertet hverandre, lekte og utforsket livet sammen helt til Richard Dalloway entret scenen og giftet seg med Clarissa. Disse parallelle handlingene gjør at romanen får en sterk framdrift. Det skiftende fokuset lar oss møte flere mennesker innenfor det samme tidsrommet og det gir en ekstra spenning i fortellingen. Det er faktisk ikke bare Clarissa som får sin tydelige beskrivelse, men også flere av bipersonene.

Da boken kom ut var den svært nyskapende. Denne typen stream of consciousness gjør at vi forflytter oss mellom ulike personer selv om tidsforløpet for romanen bare er et døgn. Det er mange personer, handelser og detaljer i romanen, men likevel er den lett å lese og lett å følge. Anbefales!

Jack er fjerde bok i Gilead-suiten av Marilynne Robinson og som de andre er det en vakker, trist, ettertenksom og helt nydelig fortelling. Jack er sønnen til pastor Robert Boughton og har vokst opp med Bibel og bønn til alle tider på dagen. Han viste tidlig anlegg for nasking og trøbbel og har gjennom livet utviklet denne ferdigheten. Han ser alltid etter noe å stjele for han har aldri penger, han drikker seg full og han kommer i fengsel. Han livnærer seg ved tilfeldige jobber og han har stort sett alltid gjeld som noen krever tilbake bl.a. ved å slå ham ned. Hans bror Teddy pleier å komme med en konvolutt penger som han legger igjen på hotellet Jack bor på, dette redder Jack fra å gå helt under. En regnværsdag hjelper han en ung kvinne som har mistet papriene sine på gaten. Han plukker dem opp og gir dem til henne, hun inviterer ham på te. Slik innleder Jack og Della et forhold. De snakker sammen om poesi og de finner en gjenklang hos hverandre, han er utstøtt og hun er farget. I St. Louis er det på denne tiden ulovlig å være sammen for hvite og svarte. Denne sterke segregeringen kunne føre til store ubehageligheter og fengsel for dem som brøt loven. Della som er lærer står i fare for å miste arbeidet sitt ved å bli sett sammen med Jack. Faren er biskop i en svart kirke i Memphis og nekter henne å ha noe med Jack å gjøre. Jack reiser fra Della mens hun besøker familien, men han ender opp med å reise til hennes familie i den hensikt å «frasi» seg henne. Det går likevel ikke slik som han hadde tenkt.

Tenk deg: du elsker en person som samfunnet, familien og alle omkring deg sier: om du er sammen med denne personen så ender du i fengsel. Dette er Della sin virkelighet. Likevel, hun og Jack «gifter» seg og blir enige om å leve separate liv – i begynnelsen – men hva skjer når Della blir gravid? Dette gir ikke denne romanen et svar på, men den reiser mange tanker om familie, tilhørighet, Guds tro og livets gleder og utfordringer. Språket er vakkert og formuleringene får boken til å strutte av merkelapper med sitat som jeg bare må huske!

Her er noen:

«Det var en som fortalte meg at hvis Herren ga denne fortapte sjelen noen øyeblikk med nåde, ville Han ikke ha noe imot at jeg nøt dem…» (s.198)

«Det er andre mennesker også, eller de burde være det. Men siden det er din sjel jeg har sett, vet jeg bedre enn å tenke på deg slik folk gjør når de fordømmer. Herren sier: «Døm ikke», for når Han ser på folk, ser Han bare sjeler. Ikke noe annet….» (s.204)

«Hvis jeg går bortover gaten hennes for å se om lysene hennes er på, vil noen se meg, noen vil snakke. Jeg kommer til å gi næring til ryktene som før eller senere vil eksplodere i skandale og knuse hjertet til faren hennes. Å, kjære Jesus, få henne hjem, beskytt henne. Beskytt henne fra meg. (s.206)

Dette er bøker som bøker som kan nytes flere ganger tenker jeg, anbefales, anbefales! Jeg lånte boka på biblioteket.

Tre menn til Vilma er Gudrun Skretting sin første roman for voksne. Det er en morsom, rørende og fin bok å lese når man skal slappe av. Vilma vokser opp hos gandtante Ruth og arver huset hennes når hun dør. En dag ringer det på og utenfor står to menn, presten Ivar og obduksjonsteknikkeren Robert. De forteller at Vilmas far ble funnet død på flyet fra London til Oslo. Vilma ante ikke at hun hadde en far i live og hennes veldig ordentlige og avgrensede liv blir virkelig snudd på hodet. Hun har hele tiden trodd at det var bare hun, moren og grandtanten i hennes familie, en far hadde bare streifet tankene hennes av og til. Nå har altså en far dukket opp, død riktignok men fortsatt en far, nemlig Fredrik Mozart Sandvik. Han var bratsjist og i bratsjkassen lå det en mengde brev adressert til Vilma. Vilma er musikklærer på kulturskolen. Hun er svært privat, veldig usikker når det gjelder sosiale regler og kontakt med andre mennesker. Hun blir betatt av presten Ivar, han har varme hender og ligner på Jesus. Robert som er obduksjonsteknikker har verbal tourettes og det gir seg noen merkelige utslag, men etterhvert venner Vilma seg til språkbruken hans. Vilma holder privatlivet og kulturskolen langt fra hverandre, men når Amdi dukker opp på døren hennes for å øve på pianoet, skjer det noe med Vilma. For Amdi har et sjeldent musikalsk talent. Han ser hvordan Vilma spiller og så spiller han, feilfritt, med nydelige fraseringer og alt som skal til. Amdi tiner opp Vilma med sine spørsmål og impulsive, men godhjertete innfall. Blant annet ved å insistere på at Robert, Vilma og han må bake pepperkakehus. Vilma leser brevene fra faren, ett om dagen og får en helt ny historie om morens liv å forholde seg til.

Det er en morsom og bevegende historie vi får lese i denne romanen. Den forteller om hvor ødeleggende fortielse er, hvordan skyldfølelse kan forkrøple et menneneske og hvordan omsorg, bli sett og hørt kan lege og få en stakkars sjel til å blomstre. Jeg lo høyt flere ganger, for selv om det er en sår historie så er det kanskje mest av alt en herlig feelgood roman. Anbefales!

Dette er den andre romanen til Jan Erik Kolaas og handler om Andreas Hjelmås, 29 år, nylig dumpet av kjæresten Marianne og nesten ferdig litteraturviter fra Universitetet i Bergen. Han søker på jobb som biblioteksjef på Tysnes, 67,3% stilling med ett hovedbibliotek og to filialer. Andreas har et sterkt engasjement for å formidle litteratur til folket, men slett ikke den lettleste, lett tilgjengelige litteraturen, nei, her skal det være rom for den litterære offentlighet og folket på Tysnes skal møte de beste fra den norske litterære sfæren og den franske. Den gode Hjelmås synes ikke det er så viktig å formidle litteratur til barna, for det gjør lærerne og de ansatte i barnehagene, så han konsentrer seg om å få den gode litteraturen ut til de voksne. Sjefen hans Gunnar som er kultursjef synes han kunne ha gått mer i fotsporene til den forrige biblioteksjefen, men han får etterhvert respekt for Andreas sitt arbeid og det han bringer inn i det vesle arbeidsfellesskapet på kulturkontoret.

Romanen er delt opp i korte stykker som gir glimt fra enkelt episoder i Andreas sitt liv og hans relasjon til farfaren som er den eneste i familien han har igjen. Vi får glimt fra bibliotekhverdagen, treff med kolleger på møter i fylkesbibliotekets regi og møter med lånere som har sine spesialiteter. For meg som kjenner dette livet godt er det velkjent episoder og problemstillinger og jeg kjenner at gammel irritasjon over trange budsjett, minimale stillinger og det evig forlangende om at svaret på : alt vel i biblioteket? er ja, veller opp i meg. Dette skal jeg ikke la gå utover forfatteren, men jeg nevner det.

Det er en fin framdrift i boka og den er lettlest. Jeg savnet imidlertid å bli bedre kjent med Andreas for det er bare i kapittelet der han reiser til Paris i julen, går på kafe, bruker En varig fest som guidebok at jeg kjenner meg virkelig igjen i ham. Som jeg nevnte er romanen delt opp i korte stykker, det fungerer fint, men jeg skulle ønske forfatteren våget seg ut på lengre og dypere beskrivelse av hendelser som er med på å endre og utvikle hovedpersonen. Kan jeg likevel anbefale boka? Ja, absolutt!

Jeg fikk boka i gave fra forfatteren og vi har vært biblioteksjef-kolleger.

Olaug Nilssen utga i 2020 romanen Yt etter evne, få etter behov som tar for seg en kontroversiell side ved å ha et barn med spesielle behov i familien. Vi møter Lea, mor til Benjamin som har autisme. Lea er alenemor og har egentlig kastet inn håndkleet når det gjelder å ta vare på sønnen. Det er søsteren Rakel som har tatt hovedansvaret for ham. Hun hadde en kjæreste, men han forlot henne for alle hennes krefter gikk med til å passe på og ha omsorg for Benjamin. Foreldrene til søstrene Gudrun og Sverre bruker mye tid på den yngste søsteren Linda som er meget talefør når det gjelder egne behov. Rakel er lærer, arbeidssom og har alt på stell, men  når hun blir syk og ikke kan ta vare på Benjamin oppstår det en krise i familien. Fordi Rakel har gjort alt for Benjamin i mange år og aldri gått ned med influensa, så er det ingen som er klare eller er i stand til å tenke på at hun kan trenge hjelp.

Alle parter i familien blir satt under lupen i denne romanen. Linda som er lege har lekset opp for foreldrene hvorfor hun føler at alle andres behov og ønsker har kommet foran hennes. De føler seg skyldige og prøver å hjelpe dem. De på sin side vet ikke hvordan de skal forholde seg til Benjamin og overlater dette til Rakel som er så flink og ryddig. Lea er mest opptatt av å spille HayDay på mobilen, hun lurer på om hun lider av ME fordi hun alltid er så trøtt.

Det er en skarp iakttagelse av en familie som strever med den ekstra byrden et barn med spesielle behov er. Det er en bok som engasjerer, for mange har vel følt seg dratt mellom forskjellige behov og valgets kvaler som dette fører med seg. Denne romanen viderefører temaet i Tungs tids tale og viser en ny side ved livet til en familie der et barn har autisme. Anbefales!

Lars Mæhle og Odd Henning Skyllingstad fortsetter med suksessen Kråkeslottet barnehage og alt det de setter i gang med. Denne gangen handler det om juleforberedelser. I boken er det flere fortellinger, og noen oppgaver som barna kan løse, kanskje med litt hjelp fra en voksen eller den voksne må ha litt hjelp fra et barn? Jeg klarte ikke Lure-jule-quizen, bra at løsningene er rett i nærheten da.

Barna oppdager at julekalenderen er borte, en ganske alvorlig sak når vi er i starten på desember, men Line og Leon og de andre barna er på saken som ved felles innsats får sin løsning. Mange barnehager går på besøk til aldershjem på Luciadagen, så også Kråkeslottet barnehage, men hva gjør de når selveste bestefar Lucia er søkk vekk?

Det er futt og fart i barna i barnehagen og de voksne har virkelig nok å henge fingrene i, men det er god stemning, problemer og mysterier løser seg og det er bare å gå inn i jula med de største forventninger.

Det jubles i heimen når det oppdages nye bøker om barna i Kråkeslottet barnehage i min bokhylle og det er en fin anerkjennelse. Jeg fikk boka som leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

Åse Ombustvedt og Hilde Hodnefjeld har laget denne fine bildeboken om elgen Elg og hans gode venn og beskytter Ada. Elg er bussjåfør fordi det er farlig å være elg og nå for tiden bryr ingen seg om at han er skogens konge. Ada tar bussen til skolen hver dag. Ada skjønner at Elg er redd for elghunden King og jegeren, så når disse to velter inn på bussen må hun bruke all sin autoritet og overtalelsesevne til å beskytte Elg. Det er flott å ha slike venner. Ada har til og med sydd en ny bussjåførlue til Elg, noe som kan komme godt med neste gang King og jegeren skal ta bussen.

Dette er en bok full av humoristiske innfall både i tekst og bilder. Når de gamle rømmer fra aldershjemmet – igjen – er det med både en absurd humor og et nikk til behovet for en mer stimulerende alderdom. Det er mye å se på og reflektere over i boka, så den kan leses mange ganger. Femåringen som var på besøk hos oss fikk ingen til å lese boka for seg, men boka kan jo bilde-leses og etter en stund lød en henrykt stemme fra dypet av sofaen: «Se, farmor, elgen har på seg dusjhette». Her er det med andre ord åpning for ulike lesninger. Bare å glede seg! Jeg fikk boka som leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

Romanen Tung tids tale av Olaug Nilssen er en selvbiografisk roman. Hun skriver om sin egen familie og hvordan de oppdager at sønnen Daniel har regresiv autisme og hva det gjør med familien og særlig med henne som mor. Vi får høre om de første leveårene til Daniel hvor han er en aktiv gutt, snakker og synger og er med på alt som er gøy. Så forandrer han seg og mister språket, blir utagerende og trenger mye hjelp. Hun skriver om de daglige kampene for å få hverdagen til å henge sammen. Hun møter hjelpeapparatet og alle vedtak som må til for at Daniel skal få et så godt tilbud som mulig. Hun ringer, maser, klager, men systemet er trengt og Daniel får bare delvis den hjelpen han trenger og de som familie trenger. Samtidig så skinner hele tiden sorgen over barnet som var der, men som nå er borte igjennom. Hvor er den blide, glade, snakkende og syngende Daniel nå? Er han der inne et sted?

Det er en gripende bok, språket er enkelt men likevel så megetsigende og  direkte at det er som forfatteren sitter der og forteller historien sin. Det er en usedvalig helstøpt roman, vakker og berørende. Anbefales varmt!