Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Anna R. Folkestad har laget denne fine bildeboka om Ulla, sauen som er veldig flink til å gjemme seg og som gjerne vil være venner med alle. Ulla er med i en liten saueflokk med Ronny, Albert og Ullbert. Hun har truffet en kanin som gjerne vil være med i en flokk og Ulla gjør sitt beste for å få henne med i flokken. Ronny, Albert og Ullbert sier at skal du være med i en flokk må du være flink til noe. De tre guttene i flokken er veldig flinke til noe og Ulla er flink til å gjemme seg. De ber henne gjemme seg så skal de lete etter henne. Ulla finner det perfekte gjemmestedet, men det går veldig lang tid og hun hører ingenting. Kanskje hun har gjemt seg for godt? Ulla begynner på veien hjem, men hvor er den? Hun treffer en bever og spør om over elva er veien hjem, ja, det kan det være, sier beveren. Han må hjelpe henne og han vil bli med et stykke. Det er fint med flokk sier Ulla, da behøver en ikke kjenne seg så alene. De treffer en røyskatt som hjelper dem forbi en bjørn, en elg som kan bære store steiner og alle vil være med, fordi det er så fint å være i en flokk. De finner Ronny, Albert og Ullbert, men de synes egentlig at å gjemme seg er en helt ubrukelig ting å kunne. Plutselig står Ulla der uten noen flokk, hun spør de hun har truffet på veien om hun får være med i flokken deres og det får hun.

Her er det mye å snakke om og viktige tema å ta opp! Å bli definert inn i det gode selskapet, å være den man er og bli godtatt som det, å hjelpe hverandre og ikke minst å slippe å bli utestengt. Illustrasjonene er morsomme, de følger teksten, men her er det mange hint og kjekke ting å oppdage. Anna R. Folkestad har laget flere herlige bildebøker, med enkel strek men massevis av humor både for store og små. En fryd å lese! Hilde Dybvik har skrevet en fin omtale av boka her. Boka er utgitt på Samlaget. Jeg lånte boka på biblioteket.

B for bursdag er Nina E. Grøntvedt og Bård Sletvold Torkildsen sin andre bok om Bea, Adil og de andre som går i barnehagen. Denne gangen har Adil bursdag og Bea vil hjelpe ham med å feire. Bea foreslår at de skal leke Kongen befaler og hun er full av ideer hva kongen kan befale, men Adil synes det ikke er så morsomt å være konge. Bea skjønner ikke dette, men midt i all sin villskap og oppfinnsomhet forstår Bea at Adil trenger litt støtte, så da det blir bursdagssamlingsstund sitter både Adil og hun på tronen og Adil får mot til å være konge og befale – at alle skal være konge!

Det er full fart og energi i denne fortellingen om Bea og Adil. Teksten blir kastet ut over sidene og er med på å understreke Beas formidable energi. Samtidig er det viktig for forfatter å illustratør å sette fokus på at vi er forskjellige og har ulike behov. Illustrasjonene spruter av energi og lar oss få se barnehagelivet utfolde seg i bakgrunnen. Dette er med på å styrker gjenkjennelsen for barn som går i barnehage. Jeg blir veldig sjarmert av Bea og hennes ustoppelighet, hennes gode hjerte og voldsomme omsorg. En fin pratebok for store og små. Boka er utgitt av Ascheoug. Jeg lånte den på biblioteket.

Fluktruten er tredje bok i serien om Flovent og Thorson skrevet av Arnaldur Indridason. Handlingen i denne boken starter i København. Osvaldur som studerer medisin skal reise til Pestamo for å møte kjæresten sin og så reise med båt hjem til Island. Kjæresten Karolina venter på ham i Pestamo, men Osvaldur kommer ikke. Båten går og hun må reise uten ham. På båten møter hun Manfred som hun har hatt et forhold til. Hun tenker med skam på at hun var utro overfor Osvaldur og aldri fikk gjort opp saken. Nå prøver Manfred å gjenoppta forholdet, men Karolina har fått nok av ham. Hun møter en annen medisinerstudent som kjente Osvaldur og han en en god støtte når overfarten blir mer dramatisk enn de hadde blitt forespeilet. Før de kommer til Island forsvinner studenten hun snakket med og alle tror han har falt over bord, men på grunn av forholdene i Nordsjøen må de bare reise videre. De kommer til Island, Karolina bor hos mosteren og prøver å finne forfeste etter alt som har skjedd. Flovent og Thorson må løse en sak der en ung mann i militær uniform har blitt brutalt mishandlet og drept. Det viser seg at den unge mannen ikke er med  i de amerikanske eller engelske styrkene som er på Island, men en sivilist som har fått tak i en uniform. Han har hatt kontakter med soldatene som er stasjonert på Island og under etterforskningen kommer Thorson i kontakt med farlige krefter som vil gjøre alt for å sette ham ut av spill. Flovent får også en annen sak, en mann blir funnet druknet i sjøen. Han har vært etterlyst av kona i noen uker, men når han blir funnet viser det seg at han har fått en injeksjon med et stoff som har lammet ham og han har dødd en langsom og pinefull død. Kona er sykepleier, er det hun som har gjort det?

Nok en spennende og medrivende krim fra Arnaldur Indridason! Denne gangen er det flere fortellere i boken, noe som gjorde lesingen litt forvirrende som Tine skriver i sin omtale, men etter noen linjer i hvert kapittel var jeg helt med igjen. Når det er flere fortellere oppstår det en annen stemning i boka, jeg heiet på Karolina helt til jeg oppdaget hva hun hadde tenkt å gjøre og jeg følte med Thorson som strevde med å stå med ett bein i hver leir, den militære og den islandske. Flovent blir på mange måter den stabile som trekker linjene sammen og beholder roen tilsynelatende. Islandsk krim – helt topp!

Andre som også har skrevet om boka er Tine og  Astrid Terese 

 

Dyrehagedetektivene er en ny serie utgitt av Aschehoug. Det er journalist og forfatter Mona Grivi Norman og illustratør Isabell Martinsen som står bak dette som skal bli en serie fra Lindegård dyrehage med barna Hanna og Theo som løser mysterier etter hvert som de dukker opp. I første bok blir vi presentert for hovedpersonene i boka; Hanna og faren hennes, Tom Tømmerbakke og Theo (Theodor) og moren hans, Marisol Gonzalez. Tom er dyrlege og Marisol er direktør i dyrehagen.

I dyrehagen har de nettopp fått en forlatt hvit løveunge og Hanna og Theo er veldig opptatt av denne. De passer på at den får mat og varme og de bestemmer seg for å kalle henne Elsa. En hvit løve er svært sjelden og ikke minst verdifull, slik at alle må passe på å låse dørene når de går fra Elsa sitt bur. En dag er Elsa borte og Hanna vet at hun låste døren til buret hennes. Det kommer sirkus til byen og det skjer forskjellige uhell for de ansatte, slik at her er det flere som kan mistenkes for å ha bortført Elsa. Hun er dessuten liten og trenger mat svært ofte for å overleve, så her trenger de å handle raskt! Hanna og Theo tar saken og tenker seg godt om hvem som kan ha tatt Elsa, det må være noen med nøkkel, men hvem?

Det er spennende, Hanna og Theo må tenke seg godt om og de må undersøke motivene til de som kan være involvert. Boka er på 90 sider, så her kan man ikke akkurat gå i dybden, men for en fersk leser er nok dette utfordrende nok. Bak i boka er det faktaopplysninger om hvite løver, dette øker verdien av boka etter mitt syn. Illustrasjonene er som tegneserier, det er tegninger på alle sidene, noe som gjør lesingen enklere og hjelper til å holde farten oppe. Boka er på bokmål og vil fungere bra som megdetrening for unge lesere.

Veronika Erstad og Ella K. Okstad har laget en bildebok om å få en veslesøster. Livet er herlig så lenge Guri får ha mammaen sin for seg selv. Så lenge det bare er de to er det lett å glemme at det skal komme en til i huset. Ja, hun glemmer det til de grader at det er en overraskelse at moren en kveld må reise på sykehuset og Guri må springe bort til besteforeldrene. Hun vil ikke bli storesøster, hun vil ha en storesøster. Når babyen kommer hjem blir ingenting slik hun hadde tenkt seg. Babyen blir raskt hetende Skriket, for tenk så høyt og mye en slik liten kropp kan skrike. Mammaen til Guri liker lister, hun lager lister over alt hun skal gjøre og Guri lager også lister. Guri lager omvendt lister, ikke hvordan man kan få gjort ting, heller hvordan man kan bli kvitt ting – som for eksempler en veslesøster. Slik ser lista ut: 1. gi henne til besteforeldrene, 2, støvsuge henne vekk, 3, putte henne i do, 4. kaste henne ut av vinduet, 5, gi henne bort. Dette er sikkert tanker som oversette barn og stressa voksne har tenkt mange ganger…. Guri lager en liste med ting hun ville at en storesøster skulle lære henne og da kommer hun på at dette kan hun allerede. Hun kan jo lære lillesøsteren dette, for hun er jo storesøster…

Et nytt barn i familien er ikke et veldig originalt tema i bildebøkenes verden, men Erstad og Okstad har sammen klart å lage en oppdatert vri på dette. Møtet med Guri og hennes listeskrivende mor ( hun følger sikkert diverse blogger og Pinterest) er morsomt og forfriskende. Jeg må si at jeg lurer på hvor faren, sædleverandøren er i bildet, men det er jo ikke poenget i denne boken, likevel…. Illustrasjonene følger teksten på en rommelig og fin måte, det antydes gjennom hvite figurer flere dimensjoner ved livet i familien, et snedig grep. Det som ikke er så fint er at jenta heter Guri i teksten og Guro på illustrasjonene, hva skjedde i korrekturen? Forøvrig en kjekk bok å lese. Boka ble utgitt i 2018 på Cappelen Damm. Jeg lånte boka på biblioteket.

 

Adele Lærum Duus og Elisabeth Moseng har laget flere bøker om farfar og farmor Lærum på Voss. Denne gangen er det en fortelling om den gang kong Olav overnattet hos dem da det skulle være Norgesmesterskap på ski på Voss. Farmor forteller og jeg tenker meg det er Adele som sitter og lytter og fantaserer videre på hva som skjedde. Farmor forteller om forberedelser av både hus og mat og alt som skulle til. Hun forteller om kongen som trengte å få stoppet en strømpe, om mesterskapet, medaljeutdelingen og brannen på hotel Fleicher under festmiddagen. Det er fasinerende og de som har sett Adele i aksjon i hennes eget teater kan levende forestille seg begivenhetene.

Elisabeth Moseng lager som alltid illustrasjoner som er karakteristiske og som legger en ekstra dimensjon til fortellingen. Man kan faktisk lære litt historie av både denne boka og andre bøker Duus og Moseng har laget fra livet på doktorgården på Voss.

Jeg har lest flere bøker av Fred Vargas og hennes helt Jean Baptiste Adamsberg. Bøkene har en så sterk miljøbeskrivelse at det aldri er noen tvil om at vi er i Frankrike det meste av tiden. Her er det ingen raske lunsjer, det er rikelig vin og samtaler som både dreier seg om sakene han og teamet hans arbeider med og andre viktige forhold i livet. Denne boken Eremittedderkoppen starter med et mord der en kvinne har blitt kjørt ned av elskeren, ser det ut som. Under arbeidet med denne saken får Adamsberg høre om en eldre mann som har dødd av et bitt fra en eremittedderkopp. Det er ikke underlig at eldre menn dør, men så dør det en til av det samme og ikke lenge etter enda en. Adamsberg blir nysgjerrig og føler, mer enn han kan vite at det ligger noe mer enn tilfeldigheter bak her. Han oppsøker en ekspert på edderkopper og mens han venter på eksperten kommer han i kontakt med en eldre dame som skal overlevere en eremittedderkopp til eksperten. De prater sammen og presenterer seg for hverandre, damen heter Irène Royer og vet mye om edderkopper, særlig eremittedderkoppene. Adamsberg vil etterforske dødsfallene til disse gamle mennene, men teamet hans er sterkt imot dette, særlig Danglard, mannen som er en av hans beste venner. Det danner seg to fløyer i etterforskningsteamet og spenningen mellom medarbeiderne stiger. Danglard truer med å gå til øverste overordnede for å få stoppet etterforskningen, men dette blir avverget. Adamsberg og de nærmeste medarbeiderne avslører misbruk av barn på en internatskole, voksne som ikke vil se hva som foregår og en brutal gjeng gutter som fikk herje fritt.

Det er spennende og velskrevet. Her er det ikke mye blod og gørr, men heller spenning på det mellommenneskelige plan. Vi får kjennskap til kvinner som lot seg mure inne av religiøse grunner og vi får ta del i mange måltider, noe som innimellom førte meg på leting etter noe å spise. Jeg tror dette er den beste boka jeg har lest av Vargas, anbefales! Andre som har skrevet om boka er Tine og Bjørn

%d bloggere like this: