Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Manhattan Beach av Jennifer Egan har vært på leselisten min siden den kom ut på norsk i 2018. Den skuffer på ingen måte og romanen fyrer bare opp leselysten på andre bøker av samme forfatter.

Denne romanen handler om Anna, faren hennes Eddie og Dexter Styles. Settingen er New York og tiden er andre verdenskrig. Vi møter Anna når hun er på kjøretur med faren sin. Anna tror at faren er fagforeningsmann og at han kjører på oppdrag fra fagforeningen. De kommer til et stort hus og der møter de Dexter Styles, en gangster som holder seg i grenseland mellom det ulovlige og det lovlige. Anna skal leke med datteren til Styles, hun har alt Anna noen gang har ønsket seg, men Anna holder seg for god til å ta imot når hun blir tilbudt en dukke. Mennene prater, Anna ser på havet, drømmer seg bort og etterhvert kjører de hjem til familien som bor i en liten leilighet. Anna glemmer aldri dette huset og stranden ved havet. Familien er i tillegg til de to mor Agnes og søsteren Lydia som er sterkt handikappet. De gjør alt de kan for at Lydia skal ha det bra, men det er ikke alltid at pengene strekker til og da må Eddie finne alternative inntekter. Det går noen år og en dag han går ut på jobb, kommer han ikke tilbake. Anna venter og lengter, men han er borte. De gjenværende kvinnene prøver å gjøre det beste ut av situasjonen.  Anna søker seg jobb på marineverftet og får en heller kjedelig jobb, men det er arbeid og dermed penger å leve for. Hun treffer igjen Dexter Styles og får ham til å ta søsteren med på en kjøretur til havet. Dette får Lydia til å blomstre opp, hun snakker og viser tydelig glede ved denne turen. Anna blir glad og tar henne med på flere utflukter. Lydia blir til syk og dør, etter begravelsen vil moren flytte tilbake til familien sin, men Anna´s liv er i New York så hun blir. Etter mange vanskeligheter får hun opplæring og jobb som dykker. Hun elsker jobben sin og står imot mobbing fra sjefen fordi hun er kvinne.

Vi treffer og Dexter Styles og får vite mer om forholdet mellom han og Eddie. Styles har vært en del av gangstermiljøet i mange år og tjent uhorvelig mye penger på dette. Han har noen over seg som dirigerer hva han skal gjøre, men stort sett har han beholdt posisjonen sin. Det går bra så lenge han holder seg inne med svigerfaren som er bankmann og at han ikke er utro mot konen sin. Det har han nesten klart, men nesten er ikke godt nok i disse kretser.

Det er en fasinerende roman. Vi får et innblikk i livet i New York under andre verdens krig og hvordan kjønnsroller på den ene siden skapte arbeid for kvinner i typisk mannsdominerte yrker, samtidig som de mennene som var igjen i yrkene utøvde tydelig kjønnsdiskriminering i prioritering av arbeidsoppgavene. Kapitlene i boka veksler mellom Anna, Dexter Styles og Eddie. Disse representerer tre forskjellige miljø og viser på denne måten noe av New Yorks mangfold. Anbefales! Jeg lånte boka på biblioteket.

Ilaria Tuti debuterte med Blomster over inferno, en krim fra Nord-Italia der hun selv kommer fra. Hennes helt(inne) er Teresa Battaglia som er ekspert på psykologisk profilering. Teamet hennes får i tillegg til en vrien sak, en nyansatt etterforsker Massimo Marini. Han får både utfordringen med ny jobb, men og en sint og storforlangende sjef i Teresa. I en innelukket italiensk alpelandsby finner noen en død mann. Han er naken, øyene er fjernet, men han er nesten omsorgsfullt plassert ute i skogen. Mannen er en entreprenør som bygger ut alpinområdet i landsbyen. Hvem er det som ville myrde ham? Vi møter barna Mathias, Lucia, Diego og Oliver som leker i skogen og har sin egen klubb. Mathias er lederen og føler sterkt at noe eller noen følger med dem og vokter på dem når de er ute og leker. Disse fire har på hver sine måter utfordringer både på skolen og hjemme, men når de er sammen ute er de sterke. Vi får tilbakeblikk på et eksperiment som foregikk på 1970-tallet, der spedbarn ble isolert uten menneskelig kontakt. De fikk mat og stell, men ingen snakket til dem og de fikk heller ikke øyekontakt med noen. Mange av barna døde, men en klarte seg, og forsvant da eksperimentet ble avslørt og pleierne dømt.

Teresa og teamet hennes må samarbeide med det lokale politiet, men de opplever heller å bli motarbeidet med manglende informasjon og unnlatelser. Massimo prøver å finne tonen med Teresa, hun er en ganske streng dame, men lar seg bestikke med nydelige kaker, selv om hun har diabetes, noe han ikke vet. Teresa opplever at hun glemmer ting, hun vet av og til ikke hvor hun er. Hun går til legen og får nedslående nyheter. Landsbyen som utenfra ser ut idyllisk ut, viser seg derimot å være et sted der overgrep, familievold og gamle hemmeligheter blir dekket over slik at bildet av den koselig landsbyen ikke skal briste. Den ukjente morderen slår til igjen, men uten å drepe, «bare» å lemleste. Det haster for politiet å finne morderen før han slår til igjen.

Dette er en forfatter som det blir spennende å følge. Denne romanen er den første i en trilogi, så her er det bare å glede seg. Eksperimentet som jeg nevner har sin bakgrunn i et faktisk eksperiment som ble gjennomført av René Spitz. Forfatteren skriver om dette i etterordet. (René Spitz 1945-46)

Da jeg leste boka ble jeg minnet på krimromanene til Fred Vargas, så liker du hennes måte å skrive på er det bare å sette igang. Jeg lånte boka på biblioteket.

Skjellmannen er Asli Erdogan sin debutroman som kom ut på tyrkisk i 1994, men altså først nå på norsk. Hovedpersonen er som forfatteren var,  student ved CERN i Geneve. Hun reiser på sommerskole til St. Croix med åtti andre fysikere. Det er ikke mye ferie, men seminarer morgen, middag og kveld. Det er forventet at alle deltar, alle skal ha på seg navneskiltet sitt, alle skal levere skriftlige arbeider. Vår unge, kvinnelige hovedperson er i utgangspunktet usikker på om hun vil fortsette med fysikken, om hun vil eller er istand til å innordne seg under dette strenge regimet som er på sommerskolen, men skal hun virkelig kaste alt arbeidet hun har gjort på båten? Hun og en iransk kvinne er de eneste som bader, som går på stranden når de har fri, er det fordi de er kvinner, eller ikke-europeere?

Hun blir tiltrukket av livet på de Karibiske øyene og særlig av Tony, en tynn, merket mann som selger skjell på stranden. Hun har hørt historier om vold og mord på turister og når Tony tar henne med på vandringer utenfor turistområdene blir hun veldig redd. Hun som mener at hun av opprinnelse bør oppfattes som nærmere folket i Karibia, møter like mange fordommer som om hun skulle være helhvit europeer. Hun opplever hatet mot de velstående turistene, men også vennligheten og den avslappede holdningen til livet.

Tony sier han kunne trenge en kvinne som henne i sitt liv, men tørr hun forlate alt? For ham?

Jeg leste Skjellmannen med et visst ubehag, faktisk. Hvorfor det? Teksten trenger seg inn på deg, den klamme varmen med den høye luftfuktigheten blir så levende beskrevet at jeg omtrent svettet i mitt relativt kjølige hus. Det strenge seminarlivet og de uskrevne reglene for hva man kan og ikke kan opplevde jeg som svært klaustrofobiske. Ja, dette er en roman skrevet med en overbevisende intensitet og formidling som tok pusten fra meg. Har du lyst på noe andreledes? Les denne!

 

Eli Hovdenak har laget denne tankevekkende bildeboken om den evig pratende elefanten og den dobbeltarbeidende giraffen Gulliksen. Gulliksen går på jobb og kommer hjem og fortsetter arbeidet. Vaske, rydde lage mat, hente ting til elefanten og elefanten skravler og skravler om den minste ting. Men så ser han en liten dott som fyker omkring, er det et pinnedyr som har falt ut av pinnehuset sitt? Hva gjør han? Hva lager han? Hvem er han? Fra utlandet? Fra Nepal der det er så tynn luft og høye fjell. Elefanten kjeder seg, kanskje han skulle begynne på skolen? Eller gå tur på høye fjell til Himmelheia eller Neverrest? Elefanten ber Gulliksen finne ut hvem dette er. Når Elefanten våkner dagen etter er Gulliksen borte! Hvor er han? Elefanten må ut på leting, og etter en stund finner han Gulliksen i et sirkus. Elefanten må redde ham, men er han fange? For å være på den sikre siden, kommanderer elefanten ham inn i et bur og så redder han Gulliksen.

En skravlende og en stille arbeidende, ja her kan assosiasjonene komme rullende i hvert fall for den voksne leseren. Gulliksen, den utkjørte giraffen som jobber og jobber, elefanten liten og tjukk som sitter, blir servert, kommanderer og skravler i ett. Da kan det kanskje være greit å bli fanget av et ekorn og få jobb i et sirkus?  Det er litt skummelt med noe ukjent som sitter og strikker (fangstgarn?). Det er jo ikke greit å bli fanget, men sirkus er jo gøy da… Kanskje Gulliksen kunne tenke seg å bli fanget en gang til? Forfatteren åpner for det i det siste oppslaget…

Her er det uttrykksfulle og stemningsbærende bilder. De flytende fargene gjør at det på mange oppslag er en slags dobbelt bunn og det gir leseren noe mer å gruble over. Eli Hovdenak lager vakre, mangetydige og tankevekkende bildebøker, denne er ikke et unntak. Takk til Ena forlag for leseeksemplar.

 

Gled dere! Ragnar Aalbu har laget en ny herlig bildebok. Paisommer er både en estetisk nytelse og åpner opp for etisk samtale med den eller de det blir lest for. Boka handler om muldvarpen som gjennom sommeren har kjent lukten av søte bakverk fra bakeren sitt hus. En deilig rabarbrapai står til avkjøling i vinduet og muldvarpen resonerer seg fram til at han faktisk gjør bakeren en tjeneste ved å ta paien. Han er egentlig snill! Han går for å finne et sted å nyte paien. Det kan ikke bli hjemme hos han selv, for der kan den bli skitten, men i skogen – der er det fint. I skogen bli han forstyrret av en fugl. Det er ikke lett å finne et passende sted for å spise pai i fred, men i spøkelsestreet kan han finne roen. Roen kommer ikke, derimot samvittigheten! En stemme sier: stopp, det er ikke din pai! En annen stemme sier: Bakeren spiser jo så mange… Stemmene argumenterer, de maser og muldvarpen finner ut at han må rømme, finne et annet sted å spise paien. Han gjemmer seg i sentrum, men stemmene er blitt høyere, de skriker til ham: den ene at han er en tyv, den andre at han skal spise paien så fort han kan. Muldvarpen er fortvilet, det var jo ikke sånn det skulle bli! Han sniker seg tilbake til bakeren sitt hus og setter paien i vinduskarmen uten å bli oppdaget. Bakeren finner paien og skal bare sette den…. Hva som da skjer må du finne ut selv! Løp og kjøp eller lån boka på biblioteket.

Boka om muldvarpen og hans tyveri og senere anger og omvendelse er laget med stor innlevelse og forståelse for fristelser vi alle kan komme ut for. Muldvarpen får lyst på pai, han stjeler, men blir innhentet av samvittigheten og leverer paien tilbake. Alle som har gjort noe de ikke burde, kan kjenne seg igjen i dette og det gir en fin anledning til å snakke om mitt og ditt  og etiske vurderinger. Vi føler med muldvarpen som roter seg opp i en dum situasjon og jeg fryder meg over at han ikke blir stående tilbake uten et lyspunkt til slutt. Aalbu legger inn kjente figurer fra andre bøker i illustrasjonene og det gir påminning om andre fine leseropplevelser. Fargene ligger i bakverksbeige og rabarbarødt over store oppslag, en nytelse! Det er elementer i illustrasjonene som minner om art deco og det gir et eventyraktig preg på boka. Det ser enkelt ut, men her er det mange detaljer og innfall som man ser et noen gangers lesing og det er bra for jeg tipper at denne lett kan bli en favoritt! Jeg fikk boka fra Ena forlag.

Denne romanen av Fernando Aramburu henter handlingen fra Baskerland i Spania. Romanen handler om venninnene Miren og Bittori og familiene deres. De vokser opp sammen og er som erteris, alltid sammen. De gifter seg  og får barn som også vokser opp sammen, mennene er gode venner og dette burde borge for idyll. Slik blir det ikke for Bittoris mann Txato er bedriftseier og han nekter å betale «forsikring» til ETA og dette bidrar til bruddet mellom Miren og Bittori og familiene deres. Det blir ikke bedre når Mirrens eldste sønn Joxe Mari slutter seg til ETAs styrker og får opplæring i attentat og andre aksjoner. Bittori har to barn en sønn Xabier og en datter Nera, begge holder seg langt unna landsbyen de vokste opp i og har ingen ønsker om å blande seg inn i konflikten mellom Mirren og Bittori. Mirren har tre barn Joxe Mari, Arantxa og Gorka. De lever under fattigere kår enn Bittoris familie, men Mirren er en stolt og kvass dame og tar ikke imort allmisser fra noen. Txato blir drept i et attentat og bruddet mellom familiene er et absolutt faktum. Joxe Mari blir mistenkt for drapet, men han har også gjennomført mange aksjoner og blir dømt til fengsel. Mirren besøker han ofte og prøver å holde motet hans oppe, men da ETA legger ned våpnene og alt skal til bake til det «normale» føler han seg forrådt og bruker mye tid til å tenke tilbake på barndommen og tiden da han bodde i eksil i Frankrike. Bittori flytter tilbake til landsbyen der hun vokste opp, men Mirren vil ikke ha noe med henne å gjøre. Det vil derimot datteren Arantxa som har fått slag og er henvist til et liv i rullestol og totalt hjelpetrengende. Arantxa kommuniserer via I-paden og har fler møter med Bittori når hun er i landsbyen. Bittori vil vite om det er Joxe Mari som har drept mannen hennes og hun vil ha en unskyldning.

Vi følger de to familiene og får vite litt om hver enkelt av dem gjennom denne store romanen på over 600 sider. Aramburu gir et interessant bilde av forholdene i Nord-Spania. Vi får et innblikk i hvor steile frontene var mellom ETA-tilhengere og -motstandere. Hvor sterkt presset var på de som ikke ville velge side, og hvor uforsonlige enkelte var overfor de som tankte andreledes. Han skriver om tragedien som rammet Bittoris familie og de som rammet Mirrens familie gjennom slaget Arantxa fikk og fengslingen av Joxe Mari. Han velger ikke side, men skriver med innlevelse og sympati utifra de situasjonene som har oppstått. Dette er en uhyre interessant og velskrevet bok. Språket er elegant og gjennomført at det var en fryd å lese. Anbefales! Jeg lånte boka på biblioteket.

Mari Kanstad Johnsen lagde i 2017 boka ABC om Anna og mormor, i år har hun laget 321, en tellebok med de samme hovedpersonene. Det er sommerferie og Anna skal være med mormor. Mormor passer på fem hus i gaten der hun bor mens naboene hennes er på ferie. På veien fra barnehagen til mormor ser Anna verdens søteste kanin, kan de ikke kjøpe den? Mormor sier nei, men dersom Anna tar jobben med å passe husene kan hun tjene kr.10 pr. hus og slik tjene nok til å kjøpe kaninen. Anna er begeistret, passe fem hus med 1 slange, 2 kaniner, 3 fugler, 4 tomater og 5 fisk er lett som en plett, sier hun. Anna er full av entusiasme og går løs. Etterhvert blir det litt kjedelig og ikke minst mye arbeid (!) så hun rasjonaliserer litt med å flytte alle dyrene og tomatene over i ett hus. Det skjer saker og ting…. Når uken er over kommer mormor på inspeksjon og det er mye som det må ordnes opp i. Tror du Anna får tjent nok til å kjøpe kaninen hun ønsker seg så veldig?

Mari Kanstad Johnsen kan dette med å lage en historie der barnets perspektiv er det bærende elementet. Vi lever oss inn i hvordan Anna ønsker seg så inderlig kosekaninen og hvor utrolig misunnelige de andre i barnehagen vil bli når hun kommer tilbake med den. Vi føler med henne når det blir mye jobb, og hvor kjedelig det er å vanne planter og mate dyr som ikke alltid gjør det hun venter at de skal gjøre. Når hun møter realitetene ved ikke å gjøre som mormor har sagt blir det veldig trist, men jeg heier på mormor som står fast ved avtalen. Saken løser seg heldigvis og Anna blir glad. Hvor glad mormor blir er en annen sak. Det er fornøyelig lesning både for liten og stor. Illustrasjonene er detaljrike så her er det mye å se på og snakke om. Boka er utgitt av Gyldendal, jeg lånte den på biblioteket.

%d bloggere like this: