Publisert i bøker

Arlo Finch og Ilddalen

Det er noen omtaler som bare får deg til å lese en bok, slik var det at jeg bare måtte finne ut hva slags bok Arlo Finch og Ilddalen var. Det er John August som er forfatteren bak serien om Arlo Finch og denne boken er den første i serien. Jeg kan bare si at jeg gleder meg til fortsettelsen!

Boken handler altså om Arlo Finch som flytter til onkel Wade i Pine Mountain i Colorado sammen med moren og søsteren Jaycee. Faren bor i Kina fordi han er etterlyst av FBI og dette påvirker hele familien sitt liv. Arlo må begynne på en ny skole, men det har han gjort mye av i det siste så han håper at han kan holde seg i bakgrunnen og ikke bli lagt merke til. Slik går det ikke, for i denne sjette klassen går Indra og Wu og de blir raskt venner med Arlo. De inviterer ham med på møte i Vandrerne og de kommer i samme patrulje, Blå-patruljen. Det er Connor som er patruljeføreren. De andre i patruljen er Jonas og Julie, tvillinger og de yngste i patruljen. En kveld Arlo står i vinduet får han se en pike på sin egen alder stå utenfor, han lurer på hvorfor hun står der og enda merkeligere blir det når hun snakker til ham, vet hvem han er og advarer ham. Plutselig er hun borte og Arlo lurer på om han har drømt dette – stående. Han ser en hund som vandrer fram og tilbake ved porten til onkelen sitt hus, men det er ingen andre som ser hunden. Onkelen forteller at de hadde en hund som het Cooper, men den er død for lenge siden. Vandrerne skal campe i skogen og Arlo pakker nøyaktig etter listen han har fått utdelt. De slår leir og kvelden er magisk og vakker. De legger seg i teltet, men utpå natten kjenner Arlo at han må tisse. Han tar på seg Connor sin jakke og går ut i skogen, der ser han to lys som beveger seg og han følger etter dem.

Det burde han ikke gjort, men med dette er den spennende og medrivende historien om Arlo og vennene hans for alvor i gang og dramaet stiger. Det er lenge siden jeg har lest fantasy, men du verden så kjekt det var med et nytt møte. Arlo er en interessant person som tenker mye, vet at det er mye han ikke forstår, men tar seg likevel langsomt framover til ny innsikt. Stedet Pine Mountain gir meg en liten Twin Peaks- følelse, men det er ingen ulempe. Boka er anbefalt for mellomtrinnet, men jeg som er vel og vakkert forbi den aldersgruppa, koste meg med boka, kanskje gjør du det og?

Publisert i bøker, bildebøker

Du og jeg

Synne Lea og Stian Hole har laget denne utrolig vakre bildeboken. Du og jeg handler om storesøster, lillebror og bestefar. Det er storesøster sine tanker vi får møte, hennes refleksjoner om å miste en kjær bestefar, for selv om han er her nå, så vil det komme en dag da han ikke er det lenger. De tre skal ut og fiske, bestefar sier at storesøster skal arve båten etter ham, men hun vil at de skal være sammen hele tiden. Sorgen og usikkerheten over det som skal komme demper gleden hennes over livet og det som er nå. Lillebror merker at det er noe som tynger henne idag.
Lillebror springer mot stranda.
Så stanser han og lurer på hvorfor jeg ikke løper med.
Tenk deg at du har en venn, svarer jeg.
Ja! roper lillebror.
Tenk deg at det er den eneste vennen du bryr deg om.
Den eneste du vil ha.
Lillebror nikker.
En dag må vennen din flytte til den andre siden av havet.
Det hender så fort at du ikke får tid til å si ha det.
Jeg vil ikke si ha det, sier lillebror. Jeg vil dra på besøk.
Men havet mellom dere er så stort , sier jeg, og du og båten din er for små.
Det går ingen ferger eller skip dit du vil.
Vinteren kommer og isen legger seg, men ikke så tykk at den kan bære deg.
Det går ikke an, sier lillebror.
Jo, svarer jeg.
Jeg vil være med, sier lillebror.
Det går ikke an.
Er det derfor du ikke løper, spør lillebror og tar hånden min.

Storesøsteren er innelåst i tankene sine og selv om bestefaren vet hvordan hun har det, er det ikke lett å trøste. Likevel er det samtalen og lillebror sine insisterende spørsmål som får storesøster til å akseptere tankene om forandring når forandringen en gang kommer.

Jeg har levd lenge nå, sier bestefar.
Jeg kan leve litt til.
Han sier det inn i håret mitt.
Ennå er det oss, smiler bestefar.
Du og jeg og lillebror, sier jeg.

Dette er en bildebok som må leses flere ganger – og det tåler den godt. Sorg og erkjennelse av tap av en kjær er et vanskelig og tungt tema. Denne boken gir oss en vei inn i samtale om dette, teksten hjelper oss til å kjenne på hvor lei seg man kan bli, men den gir oss også noen tanker om hvordan man kan komme videre i denne prosessen. Samarbeide mellom tekst og bilder i boken gir oss flere innfallsvinkler og når teksten er så åpen som den er, bærer bildene mye av stemningen og fyller ut det teksten ikke sier. Illustrasjonene er vakre, noen ganger med en overveldende mengde detaljer. Disse skaper sidehistorier som er med å å utvide fortellingen og gir oss som leser noen «hvileskjær» i en ganske følelsesmessig intens opplevelse.

Hvem passer denne boken for? Kanskje ikke de aller minste, men for den tålmodige 5-6 åringen og oppover er det mye fint å hente her.

Publisert i bøker

Ildhjerter

Romanen Ildhjerter er en slags versjon av tragedien Antigone av Sofokles,  men samtidig henter den tema fra en tale som ble holdt av Shami Chakrabarti  mens hun var direktør for Liberty om  planene om å frata britiske borgere ders statsborgerskap . Har vi ikke hatt denne diskusjonen i Norge og? For ikke så lenge siden? Dette gjør denne roman så superaktuell og gripende.

Boken lar fem stemmer komme til uttrykk. Det er Isma, eldste søster av tre av vokser opp i nord-London. Faren var jihadist og døde på vei til Guantanamo, moren jobbet i et reisebyrå og prøvde å holde familien sammen, men hun dør brått og de tre barna må klare seg alene. Når de to yngre søskene som er tvillinger er voksne er det endelig Isma sin tur til å reise til USA og ta en doktorgrad. Hun blir utsatt for et ydmykende intervju, mister flyet sitt, men kommer seg til USA og begynner på studiet. Her treffer hun Eamonn og hun oppdager raskt at han er sønnen til innenriksministeren som har muslimsk og pakistansk bakgrunn, men har lagt dette bak seg. Karamat Lone, faren til Eamonn var den som sørget for at de stadig hadde politiet på døra og grunnen til at Isma ble forhørt så grunndig på flyplassen. Isma føler seg tiltrukket av Eamonn, men han blir helt oppslukt av søsteren Aneeka og tar kontakt med henne når han vender tilbake til England. Den neste som snakker er Eamonn. Vi får høre om hans familierelasjoner og hvordan han treffer Aneeka og innleder et forhold til henne. Det er hun som har regien og vil at forholdet skal være helt hemmelig. Eamonn slites mellom ønskene til Aneeka og sine egne behov. Her får vi også møte familen til Eamonn politikerfaren og moren som er interiørdesigner men som gir opp virksomheten sin for å ofre seg for mannens karriere. Eamonn vil presentere Aneeka for familien sin, men når faren skjønner hvem hun er blir det bråstopp i forholdet. Tvillingbroren til Aneeka, Parvaiz har reist til Tyrkia for å verve seg som fremmedkriger. Han har møtt en mann som har fortalt ham om faren hans og alle bragdene han gjorde før han ble drept. Parvaiz kan ikke huske faren og han tror at han vil finne både mennesker som husker faren og gi han en ny mening med livet når han reiser. Etter kort tid oppdager han at virkeligheten er noe helt annet enn han fikk forståelsen av og han vil tilbake til England. Men der er er alle veier stengt for han har satt seg selv ut over loven og har nå bare statsborgeskap i Pakistan, men for han er hjemme England! Hva gjør han nå? Han kontakter Aneeka og hun lover å prøve å hjelpe ham hjem. Vi hører om Aneeka´s reise til Karachi og tilsist er det innenriksministeren Karamat som avslutter romanen.

Det er en gripende fortelling og den er aktuell. Hva gjør du når loven sier at man bare får ha et statsborgerskap og når din elskede bror verver seg til fremmedkriger, noe som er imot loven i landet du bor i?  Hvem er man lojal mot? Dette er en fasinerende og godt skrevet roman. Vi hører om folk som blir radikalisert og vi leser om influenserne, de som verver, men det blir noe mye nærmere når personen blir beskrevet på denne måten. Da jeg leste om Parvaiz tenkte jeg: nei, nei, han lurer deg! Ikke gjør det! Ikke reis! Det er dramatisk, det blir nært og forferdelig. Likevel, den er vel verdt å lese og du glemmer den ikke så lett etterpå.

Jeg fikk boka som lese-eksemplar fra Gyldendal, takk for bok!

Publisert i bøker

Lempi

Minna Rytisalo debuterte med denne romanen i 2016 og den ble oversatt og gitt ut av Pax forlag i 2018. Boka har fått flere priser og det har den virkelig fortjent for Rytisalo skriver slik at personene hennes trer fram som levende mennesker og jeg blir interessert i hver enkelt av dem.

Boka har tre fortellere: Viljami, Elli og Sisko. Handlingen foregår under Fortsettelseskrigen i 1944 og framover. Viljami er første mann ut, han var gift med Lempi, en vakker kjøpsmannsdatter fra det nordlige Finland. Viljami er en sjenert og beskjeden mann, han blir helt overveldet når den vakre og livlige Lempi blir forelsket i ham og vil gifte seg med ham. Han selv kommer fra fattige kår, men han gjør alt for å gjøre huset og gården fra foreldrene så fine som mulig. De gifter seg og får en sommer sammen før han blir innkalt til krigstjeneste. Lempi er gravid og har bare hjelpejenta Elli med seg i hus og fjøs. Han blir skadet i krigen både fysisk og psykisk og bruker lang tid på å komme hjem. Han får vite at Lempi er borte, hun skal ha latt barna være igjen og reist med en tysker. Viljami er knust, hva kan livet by på nå? Det er en lyrisk beskrivelse av Lempi, landskapet og livet vi får i denne sekvensen. Viljami elsket virkelig Lempi, men elsket hun ham?

Neste person som forteller om Lempi er hjelpejenta Elli. Her får vi et helt nytt bilde av Lempi, en bortskjemt, lat og udugelig person. Elli hater Lempi, føler seg tråkket på og misunner den tydelige gleden Lempi og Viljami har av hverandre. Hun tar seg av hus og gård når Viljami må i krigen, Lempi gjør ingen ting. Når Lempi forsvinner er det hun som tar med barn og dyr og evakuerer. Hun kommer tilbake etter krigen og fortsetter arbeidet med å ta seg av alt som skal gjøres i huset. Hun håper på at Viljami skal se på henne som en ny kone, men han er oppslukt av sin egen sorg og ser ikke Elli på den måten. Det er lett å ikke like Elli. Hun lurer på folk, misunner og vi lurer på hva som egentlig skjedde da Lempi forsvant. Hvorfor er hun slik? Vi får noen små glimt av en jente som har blitt herset med, som har blitt utnyttet og som ikke har opplevd å bli verdsatt som et menneske i kraft av seg selv. Nå i huset til Viljami er hun nesten mor og nesten kone, bare nesten – hvem vet kan det bli helt?

Tredje forteller er Sisko, tvillingsøsteren til Lempi. Hun er ikke så vakker som Lempi, er skoleflink og kommer seg fram i verden. Hun gir oss bilder av barndommen og ungdomstiden de hadde sammen. Sisko forteller om en livsglad og ganske vill Lempi og om hvordan det hang sammen at Lempi giftet seg med Viljami. Sisko selv blir forelsket i en tysk soldat, Max. Han lover henne et nytt og godt liv i Tyskland etter krigen, men det er mye som blir anderledes når de kommer så langt. Det er en eldre Sisko som forteller, hun har blitt i Tyskland og vender tilbake til Finland for omsider å finne ut av hva som skjedde med søsteren. Hun kan ikke forstå at Lempi forlot et nyfødt barn og en liten gutt de hadde tatt til seg. Lempi var vill og gal, men ikke slik. Det er noe som ikke stemmer.

Dette var en flott leseropplevelse! Rytisalo skriver godt, landskap og personer blir levende og jeg kjører min egen «film» i hodet mens jeg leser. Jeg vil anbefale denne bok på det varmeste, den fortjener mange lesere!

Andre som har skrevet om boken er Beate og Tine. Takk til Pax for leseeksemplar.

Publisert i bøker

Skjønnhet for aske

Romanen Skjønnhet for aske av Cecilia Samartin handler om misbruk, menneskehandel og utnytting av forsvarløse barn og unge.

Boken handler om tre jenter: Ines fra Moldova, Karla fra Mexico og Sammy fra USA. Vi møter dem nyttårsaften i Las Vegas på flukt fra et liv i fornedrelse og utnytting, på vei mot California og forhåpentligvis et liv i frihet.

Vi blir kjent med jentene mens de er på flukt. Vi får høre om deres forhistorier – om Ines som kom fra landsbygda, men med en familie rundt seg og en forlovede hun snart skulle gifte seg med. I Ines sin nåværende verden er det å være vakker og plettfri det viktigste, lydighet, å gjøre som den mektige mannen sier er alfa og omega. Dette får hun merke gang på gang og det bryter henne ned. Hun «eies» av Osamu en mann med stor makt blant kriminelle og en som politiet gjerne vil komme i kontakt med. I et av selskapene Osamu holder treffer hun Luca, en forretningsmann som viser en særlig interesse for henne, men er han den han gir seg ut for å være?

Karla, med en lillesøster hun måtte ta seg av og en mor som flytter vekk med sin nye mann. Karla blir forført av en mann med flott bil og penger. Alt ser fint ut til å begynne med, men hun blir viklet inn i prostitusjon og behovet for å tjene penger for å holde søsteren på skolen gjør at hun ikke tørr å komme seg fri.

Sammy som blir misbrukt av morens «ektemann». Sammy prøver å si ifra og situasjonen blir bedre en stund, men det er mannen som har penger og dem trenger de for å komme seg til California. Dette er den store drømmen til Sammy, men når mannen overfaller henne igjen handler Sammy i selvforsvar noe som får store følger.

Gjennom tilfeldige møter treffer de hverandre og blir knyttet sammen på tross av ytre vanskeligeheter. Det er særlig Karla og Sammy som finner hverandre, men Sammy har et stort hjerte for de som lider og finner en vei inn til Ines også.

Det er opprørende, heftig lesing og dessverre aktuell. Selv om personene det handler om her ikke trer fram som virkelige, flerdimensjonale mennesker klarer forfatteren likevel å få meg hekta på. Jeg anbefaler å lese selv og ut i fra det dømme. De som elsker bøkene til Cecilia Samartin blir nok ikke skuffet og temaet er viktig. Jeg hadde nok ønsket med en sterkere persontegning for disse jentene blir ikke så mye mer enn figurer for meg, men igjen – les selv.

Publisert i bøker, bildebøker

Dagen da Jørgen ble spist

Det er forfatteren John Fardell som står bak denne fortellingen om Jørgen og søsteren hans Sara. En dag de to er ute og sykler blir Jørgen slukt av Glefser som springer av sted. Hans snarrådige og oppfinnsomme søster Sara følger etter, men uheldigvis blir Glefseren spist av en Glefsesnapper, som igjen blir spist av en Svelgulf, som igjen blir spist av en … og slik fortsetter det. Sara gir seg ikke, hun skal redde Jørgen. Det går i en voldsom fart både til lands og til vanns, for Jørgen skal reddes!

Det er full fart i både handling og tegning i denne boka. Forfatteren er tegneserieskaper og bruker kjente teknikker fra serieverdenen. Her er det ruter og oversiktsbilder, fugleperspektiv og bobler. Det mange detaljer i hvert bilde og det gjør at når boka er lest ett visst antall ganger kan man roe ned og fordype seg i hvert enkelt bilde.

I samme bok er også fortellingen Mats Manet blir rakettpilot. Mats driver omkring i havstrømmene med familien sin, men han vil ut i verden og oppleve mer. Han blir grundig advart av familien sin, men en bestefar oppmunterer ham til å dra avsted og prøve lykken. Mats svømmer vekk fra de andre, advarslene viser seg å ikke stemme og en dag kommer han til en strand der en mann sitter og sover. Mannen er sjefsdirektør i det største rakettflyselskapet i verden og han tilbyr seg å bytte jobb med Mats. Mats reiser til byen og opplevelsene står i kø, men etter en stund er hjemme best likevel?

Tegnestilen i denne fortellingen er helt anderledes enn i første bok. Det viser mangfoldet til forfatteren og gjør nok at disse to fortellingene vil appelere til forskjellige lesere. I Dagen da Jørgen ble spist er det hektisk aktivitet, mens det er en annen ro i Mats Manet blir rakettpilot både i progresjonen i fortellingen og i tegningene. Jeg leste boka først selv og tenkte at her har vi en innertier for høytlesing og øvelesing. Senere har jeg hatt to medlesere, en på to og et halvt år og en på seks år. Begge to var svært begeistret for Dagen da Jørgen ble spist, fortellingen er umiddelbar og det er mye moro med navnene på dyrene som spiser den ene og den andre. Mats Manet er mer filosofisk, men her er det mye å se på i bildene og det var ikke mulig å bare lese den ene fortellingen, nei begge skulle leses. Seksåringen øver seg på å lese og bøker med mange bilder og luftig tekst gjør at en side er overkommelig og styrker mestringsfølelsen. Vi leste boka mange ganger, veldig mange ganger.

Bøkene er oversatt fra engelsk av Peter Kihlman som skriver bloggen Pappahjerte .

Jeg fikk boken fra Figenschou forlag.

Publisert i bøker, lesing

Arv og miljø

arv-og-miljoDet er mange som har skrevet bejublende om denne romanen til Vigdis Hjorth , jeg kan med en gang si: de har rett! Etterhvert har jeg fått stor sans for Vigdis Hjorth sitt forfatterskap. Hun er skarp, hun er vittig og i denne romanen borer hun dypt inn i hovedpersonen sitt liv, særlig hennes barndom og voksenliv.

Det er Bergljot som er fortelleren, den nesteldste av fire søsken. Hun har brutt all kontakt med familien, men denne tas opp igjen når hun får en melding fra broren Bård som føler at de to yngre søsknene Astrid og Åsa blir forfordelt. Familien har to hytter på Hvaler, det er de to yngste som skal ha disse, mens de to eldre skal bli kompensert med penger. Det er når Bård oppdager at hyttene er svært lavt taksert at han reagerer og en lengre arvestrid er i gang. Vigdis Hjorth avdekker langsomt hvorfor Bergljot har brutt med familien, hvorfor hun ikke har hatt kontakt med noen, selv ikke Bård som hun nå allierer seg med. Det er en vond historie, for hvem forteller sannheten eller er det bare en sannhet? Er det Bergljot som forteller den ene riktige historien eller er det slik som de andre tror, rent oppspinn fra en overreagerende søster? Det er vanskelig med arv, hvem får hva og er fordelingen helt rett? Jeg opplever at boken ikke handler så mye om arv, men mer om at Bergljot vil bli trodd, få medhold i at dette har skjedd og aksept for valgene hun har tatt.

Boka har noen små innledende refleksjoner som styrer tankene videre til neste handling, slik som dette:
Det er rart å tenke på hvor tilfeldig det er at vi møter mennesker som skal bli avgjørende for hvordan livet vårt utvikler seg, som skal komme til å påvirke eller direkte bevirke valg som gjør at livet vårt forandrer retning. Eller er det ikke tilfeldig? Værer vi at mennesket vi står overfor kan komme til å dytte oss inn på en vei vi bevisst eller ubevisst ønsker å gå? Så vi følger opp møtet. Eller fornemmer vi at mennesket vi står overfor kan komme til å forandre eller presse oss av veien vi vil vandre og derfor ønsker vi ikke å se dem igjen? Det er rart å tenke på hvor vikitg et enkelt menneske kan komme til å bli for hvordan vi handler i avgjørende situasjoner, fordi vi har konsultert akkurat det.
For Bergljot konsulterer mennesker omkring seg: kjæresten Lars (ikke så mye respons fra ham), Bo – dikteren, som setter fingeren på viktige sider av både hennes og familiens historie, Klara – venninnen, som har sine egne kamper, men som oppildner Bergljot til å gå i krigen for sine rettigheter, for å bli trodd og for å få fortalt sin historie.

Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for denne romanen, vel fortjent sier jeg. Det er en roman med godt språk, velformulert, god framdrift og ved at hun drar inn både Freud og Jung i sine refleksjoner setter hun handlingen inn i en mer allmennmenneskelig erfaring. Måtte boka få mange lesere!

Jeg leste boka som e-bok lånt fra biblioteket.

Publisert i Krim

Storesøster

storesøster - 1Gunnar Staalesen har nok en gang skrevet en bok om Varg Veum. Jeg liker bøkene hans og Varg Veum har både humor, refleksjon og sosialt gangsyn slik at han fremstår som en skikkelig fyr. Det jeg irriterer meg over er utsagn, sammenlikninger og beskrivelser som er så «Veum-ske»  at de heller punkterer enn løfter historien. Stilen minner om Raymond Chandler og hans helt Philip Marlowe og dette blir litt gammeldags for meg. Ikke forstå meg slik at jeg ikke liker Raymond Chandler, men overført til Bergen og det Veumske univers blir det litt påtatt. Med dette har den grinete damen forlatt rommet og så kan vi begynne å snakke om boken.

Det er flere bokbloggere som har lest og skrevet begeistret om Storesøster, noen har blitt motivert til å lese flere av bøkene om Varg Veum og her er det mye å ta av. Denne boka er faktisk en av de bedre hvor vi får et glimt av Varg Veums fortid som sosionom med referanser tilbake til første bok med Veum som detektiv. Denne gangen får han sitt livs overraskelse når det kommer en eldre dame, Norma Johanne Bakkevik på kontoret hans som sier hun er hans storesøster. I tillegg til denne heller rystende avsløringen har hun et oppdrag til ham.

Norma ber Veum om å finne guddatteren Emma som ingen har hørt fra på lang tid. Emma er 19 år og har flyttet fra Haugesund til Bergen for å gå på sykepleieskolen, hun er ikke i leiligheten hun deler med to andre jenter og svarer ikke på telefonen. Veum kommer over begredelige familierelasjoner, en voldelige MC-klubb og en grusom voldtekt som førte til et ødelagt liv. Han får også vite mer om sin familie og han får opplysninger som setter hele hans oppvekst i et nytt lys. Selv om jeg har noen innvendinger, er det alltid stas å lese en ny bok av Gunnar Staalesen. Det å vandre i Bergens gater og farte rundt i omegnen gir bøkene hans en spesiell verdi. Det er bare å digge!

 

Publisert i bøker, lesing, litteratur

Veien ved Boolavaun

veien ved Boolavaun - 1Den irske forfatteren Anne Enright står bak denne romanen om Rosaleen og hennes fire barn.  Det er jul, det er familiesamling og det er duket for at de gamle konfliktene, handlingsmønstrene og følelsene skal blomstre – og det gjør de! Boka er delt inn i to deler, den første er Reise ut der vi blir presentert  for barna Hanna 1980 i Ardeenvin og senere i Dublin, Dan 1991 i New York, Constance 1997 County Limerick,  Emmet 2002  i Ségou, Mali og til slutt Rosaleen 2005 i Ardeenvin. Den første delen forteller om minner fra barndommen, hvordan disse former tankene de har om seg selv, men også hva de er opptatt av og deres relasjoner til menneskene de nå omgir seg med og er en del av – eller ikke ønsker å identifisere seg med. Når barna blir voksne reiser de vekk, bare Constance blir i nærheten av moren. Sønnene Dan og Emmet reiser lengst vekk geografisk, men kanskje ikke følelsesmessig? Hanna bor i Dublin og er skuespiller, ikke så vellykket og utvikler et heftig alkoholforbruk. Constance er mor til to tenåringsbarn og husmor. Det er hun som mest uttalt føler ansvar for moren, men er også den som tar seg mest nær av morens selvopptatthet og stadige kritikk. Rosaleen giftet seg under sin stand, som det heter, og lever fortsatt i en verden som er forbi. Hun har et ganske ambivalent forhold til barna sine.

Hvorfor kunne hun ikke være god mot dem, visste hun ikke. Hun elsket dem jo. Iblant kunne hun se på dem og bli så oversvømt av kjærlighet at hun bare måtte gå og ødelegge det. Etterpå ble hun sint på seg selv. De var så vakre. De hadde vært så vakre. De var så tillitsfulle og snille. De gjorde henne ikke-snill. Hun følte at hun ikke ble verdsatt. Hun følte seg irrelevant. Slik var det. (s.250)

Den andre delen heter: Komme hjem 2005. Rosaleen har bestemt seg for å selge huset, barndomshjemmet til sine fire barn og alle kommer hjem for å ha den siste julen sammen. Vi leser om deres vurderinger om de skal reise hjem, orker de det? Joda, de orker, men det blir en følelsesmessig bergogdalbane å komme hjem. Huset som de tenker på som et hus, rommer så mye mer enn bare rom og kan Rosaleen virkelig bare selge hele greia?

Jeg er så imponert over hvordan Anne Enright lar personene sine stige fram som mennesker jeg tror på. De er så velkjente og de er så bundet av moren og ønsket om å bli sett av henne. Det er en roman som drar deg inn i livene til hver enkelt og jeg ønsker meg på en måte en fortsettelse. På den andre siden vet jeg ikke om jeg hadde holdt ut alle spenningene mellom moren og de enkelte barna og barna seg i mellom. Det er en roman som sitter i lenge etter at den er ferdig lest.

Publisert i bildebøker, lesing

Alvin Pang på rømmen

alvin pangRett før juleferien var over meg, fikk jeg en pakke fra Aschehoug med bok, CD og lydbok om Alvin Pang, skrevet av Endre Lund Eriksen og illustrert av Stig Saxegaard. Jeg ble kjent med Alvin Pang da en låner på biblioteket kom og spurte etter bøkene om ham. Dette er fjerde boka og jeg vil bare med en gang gi honnør til forfatteren  for fortsatt klare å holde Alvin i toppform, ingen tegn må tomgang her.

Alvin har en søster, Elvira, litt for mye av det gode synes han innimellom, pappa Freddy og mamma (som egentlig er helt super, men ikke alltid). I denne boka bestemmer Alvin seg for å rømme fordi han ikke får det som han vil. Elvira vil bli med og etter litt fram og tilbake får hun lov, hvis hun bærer verktøy, men Elvira er også ganske bestemt så det blir til syvende og sist Alvin som må gjøre det meste. Ute i ødemarken setter Alvin i gang med planlegging av hyttebyggingen, men når han oppdager at Elvira har glemt hammeren må hun gå tilbake og hente den. Hun kommer tilbake med hammer og en ispinne, Alvin kan få han og, men da må han hente den selv… Alvin står i mot! Hyttebygging er ikke lett og han må finne på noe fort for å komme ut av denne knipa. Han kan kidnappe Elvira! Men det blir ikke slik Alvin hadde planlagt, langt i fra…

Bøkene om Alvin er superpopulære på biblioteket, jeg har knapt sett dem i hyllene siden vi kjøpte dem inn og jeg regner med at denne også blir en hit på eventyrstund. Hva er det som gjør det? Alvin er troverdig, han er full av energi, han handler før han tenker, han viser følelser som vi kan kjenne oss igjen i og forfatteren klarer å ta vare på verdigheten til en liten gutt som har handlet noe overilt. Både voksne og barn har noe å glede seg til i møte med Alvin Pang.