Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Vi skriver 2019 og en del bildebøker har kommet ut. Jeg har også i år først og fremst valgt å skrive om norske bildebøker som får støtte fra Kulturfondet, men av og til tar jeg med andre bøker også. Det dukker nok også opp et par fagbøker i år, mye fordi disse blir lite omtalt og de fortjener å bli omsnakket. Jeg har stort sett lånt bøkene fra biblioteket, men jeg sier i fra når jeg har fått et leseeksemplar.

Marianne Gretteberg Engedal: Pølsetjuven

Pølsetjuven er debutboka til Marianne Gretteberg Engedal. Kjell er hovedpersonen i boka. Han er ni år og født inn i en familie av tyver. Alle stjeler og det skal Kjell gjøre og! Men Kjell vil ikke være en tyv, han stjeler bare ting som ingen vil ha. Foreldrene er ikke fornøyd og moren hans kaller dette for rydding : «Nei. Å plukke søppel er ikkje å stele, det er å rydde. Tjuvar ryddar då ikkje». Bestevennen til Kjell er Pølse-Per og da han forteller høyt og tydelig på skoleplassen at han og familien skal reise på ferie, får brødrene til Kjell den gode ideen at nå kan de stjele fra huset til Pølse-Per. Kjell prøver alle metoder for å slippe å stjele fra vennen sin, men han skal og må være med! Familien til Kjell tømmer huset til Pølse-Per og Kjell stjeler et bilde. Kjell får ikke sove, så dårlig samvittighet har han. Han bestemmer seg for å levere tilbake bildet og sniker seg ut i natten. Her møter han flere mennesker som har gjemt seg i skogen fordi de ikke lenger vil være ordfører, slakter eller bussjåfør. De hjelper ham med å få alle tingene til Pølse-Per tilbake i huset, men dette blir selvsagt oppdaget av familien hans. Kjell blir oppsagt som tyv og må finne noe annet å gjøre – han har en plan… Dette er en herlig bok om å finne ut hvem man er og hva en har lyst til å gjøre. Det er mye å snakke om her, både når det gjelder familie, forventninger, våge å være seg selv, stå på sitt og å hjelpe andre. Illustrasjonene er detaljrike og vi kan se hvordan de forskjellige familiene i den vesle byen er karakterisert, noen med kaninører og noen med tre bein. Kjell og familien hans har masker og stripete gensere, klassisk tyv altså. Boka er en fryd å lese og kommer nok til å bli en av årets perler. Hilde Dybvig har skrevet en grunndig omtale av boka her. Boka er utgitt av Samlaget. Jeg lånte boka på biblioteket.

Anna R Folkestad: Ulla

Anna R. Folkestad har laget denne fine bildeboka om Ulla, sauen som er veldig flink til å gjemme seg og som gjerne vil være venner med alle. Ulla er med i en liten saueflokk med Ronny, Albert og Ullbert. Hun har truffet en kanin som gjerne vil være med i en flokk og Ulla gjør sitt beste for å få henne med i flokken. Ronny, Albert og Ullbert sier at skal du være med i en flokk må du være flink til noe. De tre guttene i flokken er veldig flinke til noe og Ulla er flink til å gjemme seg. De ber henne gjemme seg så skal de lete etter henne. Ulla finner det perfekte gjemmestedet, men det går veldig lang tid og hun hører ingenting. Kanskje hun har gjemt seg for godt? Ulla begynner på veien hjem, men hvor er den? Hun treffer en bever og spør om over elva er veien hjem, ja, det kan det være, sier beveren. Han må hjelpe henne og han vil bli med et stykke. Det er fint med flokk sier Ulla, da behøver en ikke kjenne seg så alene. De treffer en røyskatt som hjelper dem forbi en bjørn, en elg som kan bære store steiner og alle vil være med, fordi det er så fint å være i en flokk. De finner Ronny, Albert og Ullbert, men de synes egentlig at å gjemme seg er en helt ubrukelig ting å kunne. Plutselig står Ulla der uten noen flokk, hun spør de hun har truffet på veien om hun får være med i flokken deres og det får hun. Her er det mye å snakke om og viktige tema å ta opp! Å bli definert inn i det gode selskapet, å være den man er og bli godtatt som det, å hjelpe hverandre og ikke minst å slippe å bli utestengt. Illustrasjonene er morsomme, de følger teksten, men her er det mange hint og kjekke ting å oppdage. Anna R. Folkestad har laget flere herlige bildebøker, med enkel strek men massevis av humor både for store og små. En fryd å lese! Hilde Dybvik har skrevet en fin omtale av boka her. Boka er utgitt på Samlaget. Jeg lånte boka på biblioteket.

Nina E. Grøntvedt/Bårs Sletvold Torkildsen: B for bursdag

B for bursdag er Nina E. Grøntvedt og Bård Sletvold Torkildsen sin andre bok om Bea, Adil og de andre som går i barnehagen. Denne gangen har Adil bursdag og Bea vil hjelpe ham med å feire. Bea foreslår at de skal leke Kongen befaler og hun er full av ideer hva kongen kan befale, men Adil synes det ikke er så morsomt å være konge. Bea skjønner ikke dette, men midt i all sin villskap og oppfinnsomhet forstår Bea at Adil trenger litt støtte, så da det blir bursdagssamlingsstund sitter både Adil og hun på tronen og Adil får mot til å være konge og befale – at alle skal være konge!

Det er full fart og energi i denne fortellingen om Bea og Adil. Teksten blir kastet ut over sidene og er med på å understreke Beas formidable energi. Samtidig er det viktig for forfatter å illustratør å sette fokus på at vi er forskjellige og har ulike behov. Illustrasjonene spruter av energi og lar oss få se barnehagelivet utfolde seg i bakgrunnen. Dette er med på å styrker gjenkjennelsen for barn som går i barnehage. Jeg blir veldig sjarmert av Bea og hennes ustoppelighet, hennes gode hjerte og voldsomme omsorg. En fin pratebok for store og små. Boka er utgitt av Ascheoug. Jeg lånte den på biblioteket.

Vegard Markhus: Det runde problemet

Vegard Markhus er forfatter og illustratør bak Det runde problemet.  Denne boka handler om Robert. Han føler at han mangler noe. Han hører ikke, han ser ikke og det meste er bare rot. Kanskje det hjelper hvis han rydder litt? Mens han gjør det finner en han en rar og rund ting. Han rydder klær og sokker, men hvor skal han rydde den runde tingen? Den runde tingen har små hull med noe flytende inni, den har bust, kan det være en kost? Det er ikke en kost, men kan det være en ball? Han sparker til ballen, men det var absolutt ikke en ball! Robert blir lei seg, men så kjenner han en hånd på skulderen. Det er sikkert naboen som er lei av å få ikke-baller inn på eiendommen sin. Naboen har funnet noe han tror er Robert sitt. Han henter limet og Robert kjenner hvordan det kiler på halsen og så går det endelig opp for Robert hva han har manglet. Bøkene til Markhus er sære, spesielle og jeg undrer meg stadig over at de har en så sterk appell til leserne, for noen av temaene er litt smågroteske. Han klarer uansett å fange leseren med sine absurde tegninger og hendinger. Han utnytter på en snedig måte bladvendingens magi både i denne og andre bøker og det er alltid en varm og lun humor i bakgrunnen. Det er store illustrasjoner og stor tydelig tegnet tekst på nynorsk (hurra), slik at en ganske fersk leser skal kunne lese denne selv og kanskje ha en medleser til å undre seg over alt som skjer. Boka er utgitt av Aschehoug. Jeg lånte den på biblioteket.

Irene Marienborg: Natta! sier Nora

Om jeg har talt riktig er dette niende bok om Nora og hennes liv, tegnet og fortalt av Irene Marienborg. Boken holder fast på konseptet fra de tidligere bøkene om Nora og for målgruppen fungerer nok dette helt fint. Nora har vokst ut av sengen sin og må få en ny seng. Hun og pappa drar av sted for å kjøpe en stor seng og Nora velger verdens beste seng. De setter den sammen og Nora er klar til å legge seg, men når hun er i sengen blir alt feil, for den er jo altfor stor. Hun finner den gamle sengen som står i boden, men det er også rart og fremmed. Hun prøver å sove sammen med flaggermusene, men da blir hun svimmel. Hun prøver å sove sammen med hunden, men det blir for trangt og i akvariet kan hun heller ikke sove. Nora legger seg mange ganger, men til slutt er et pappa som finner den beste løsningen og endelig kan Nora sove. Illustrasjonene er holdt i dunkle «nattfarger» og har ikke så mange elementer på hvert oppslag, det hjelper til med å holde fokus. Teksten forklarer hva Nora gjør og har et par sidebemerkninger til den voksne leseren, en slags anerkjennelse til den voksne som nok må lese denne boka mange ganger før den kan legges vekk. Vi blir godt kjent med Nora gjennom bøkene og det er hele tiden en positiv og gjenkjennbar stemning i boka, det er fint. Boka er utgitt av Aschehoug og jeg lånte boka på biblioteket.

Gro Dahle/ Svein Nyhus: Dragen

Gro Dahle og Svein Nyhus lager flotte og viktige bildebøker som tar opp tema som det kan være vanskelig å snakke om. De lagde i 2003 Sinna mann og nå har de laget en bildebok om en sinna mor. Dragen handler om Lilli som bor sammen med moren sin. Hun vet aldri om moren er hvitglødende av raseri for ett eller annet eller om hun er en nesten vanlig mor. Fordi hun ikke vet dette, kan hun ikke ta med seg venninnen Eline hjem på besøk. Eline tror ikke at det finnes drager, men Lilli vet…

Det passer aldri å ha noen på besøk. Lilli sniker seg inn i huset og håper at ikke dragen skal våkne. Hun snuser rundt og prøver å oppdage om det lukter svovel, men dragen er våken og kommer stormende ned trappa, griper Lilli i armen og rister henne fordi hun er så hensynsløs og bare tenker på seg selv. Hun dytter Lilli inn i et skap og låser døra. Lilli lurer på hva hun har gjort nå? Ikke ryddet av bordet? Ikke tømt oppvaskmaskinen? Ikke gått ut med søpla? Dragen låser opp, det er middag, men Lilli er så tørr i halsen at hun ikke får ned en bit. Da blir dragen rasende igjen! Hun kaster maten på Lilli, hun løper opp på rommet hennes og kaster bøker og papir ned på henne. Lilli må rømme! Hun går langs gatene, da ser hun lapper som henger overalt med katter og hunder som er savnet. Lilli setter også opp lapper: Drage i huset! Jeg kan ikke bo hjemme! Vil noen bry seg? Mobilen ringer, ukjent nummer, det er dragetemmeren. Dragetemmeren har vært ute for illsinte drager før, så hun lar seg ikke skremme og dragen må innse at om hun ikke arbeider med seg selv, vil hun miste Lilli. Lilli må bo et trygt sted mens dragen øver seg på å mestre sinnet sitt.

Det er en tankevekkende bok. Mange barn har en altfor vanskelig hverdag, men gjennom bøkene som Dahle og Nyhus lager skapes det rom for erkjennelse og samtale om disse temaene. Illustrasjonene til Nyhus er så detaljerte at boken egner seg godt for mange gangers lesing og det kan være bra, for her er det drøye saker som skal fordøyes. Boka er gitt ut av Cappelen Damm, jeg lånte den på biblioteket.

Tor Fretheim/ Øyvind Torseter: Fortellingen

Tor Fretheim og Øyvind Torseter har laget denne bildeboken som ganske enkelt heter Fortellingen. Boken starter med forfatteren som sitter og stirrer på det tomme arket, blyanten er ferdig spisset og klar, men hvor er tankene og ideene? Han sitter hele dagen, han sitter neste dag, han må ut og gå. På veien ser han en dame, han stirrer på henne og hun lurer på hvorfor han ser sånn på henne. Forfatteren sier han lurer på om hun skal være med i fortellingen hans, men hun liker ikke fortellinger. Han redder en katt fra et søppelspann, men forfatteren er redd for katter. Selv om han er redd for katter følger han etter når den går inn i parken. Der ser han en gutt som gjemmer seg i et tre. Han snakker til gutten, men han svarer ikke. Han går videre og ser en pike alene på en dumphuske. Hun husker alene, det drysser perler ut av munnen hennes, forfatteren hører musikk når perlene faller ut og han må le. Katten går videre og forfatteren følger etter. Det blir mørkt og han går hjem. Forfatteren skriver fortellingen, om igjen og om igjen. Han skriver ark på ark og bruker mange blyanter. Endelig er han ferdig, men fortellingen har fløyet vekk! En stor jakt begynner og forfatteren og hele følget hans oppdager at fortellingen har funnet en leser, som nå eier fortellingen.
Hun som leser fortellingen, får beholde den, sa forfatteren.

Katten går si vei og til slutt i boken står det:

En annen gang, tenkte forfatteren, skal jeg ta mot til meg.
Skrive om denne katten.
Alle fortellinger må fortelles på nytt.

Det er en nydelig bok om å skrive, observere, være nysgjerrig og fortelle. Det er en ettertenksom bok og jeg har allerede lest den flere ganger med stor glede. Øyvind Torseter lager luftige og lette illustrasjoner med mange detaljer som lar seg oppdage etterhvert. Takk til forfatter, illustratør og Ena forlag for denne nydelige boken! Anbefales!

Henrik Hovland/ Torill Kove: Johannes Jensen tar nattoget

Jeg har virkelig fått sansen for Johannes Jensen gjennom bøkene som Henrik Hovland og Torill Kove har skap om ham. Denne gangen skal han ta nattoget og det fremkaller både angst for å reise alene, alt som kan hende på turen, savnet av familien og reisen inn i det ukjente. Han skal jo reise helt til Bergen og der har han aldri vært før. Han gruer seg! Frida, hans kone, sier:

En gang i livet må vi alle reise til Bergen. Det kan virke skummelt , men er ikke farlig.

Johannes Jensen klarer ikke å si Ha det , men Frida følger han på stasjonen og han tenker på alt han er redd for. Det er ganske mye! Han tørr bare ikke å reise! Heldigvis kommer Doktor Fjeld som også skal til Bergen på møte i VVL, foreningen for Veldig Viktige Leger og han kan reise sammen med Doktor Fjeld. Johannes Jensen forklarer at han ikke klarer å si «Ha det», men Doktor Fjeld foreslår å ta et skritt av gangen :

Det gjør det som er vanskelig litt enklere.

Han klarer likevel ikke å reise, men da gjør vi et nytt forsøk imorgen sier Doktor Fjeld, VVL får vente. Det går bedre dagen etter og Johannes Jensen spør Doktor Fjeld hvorfor han er så redd. Doktor Fjeld forklarer og råder ham til å øve på det han er redd for.

Og i tunge stunder hjelper det å tenke på sjokoladekake.

De kommer til Bergen, går på hver sin konferanse og når Johannes Jensen har fri øver han på å gjøre ting han er redd for. De tar nattoget tilbake og det er fortsatt like skummelt, men han kommer trygt hjem. Frida venter på stasjonen og når de skal gå fra hverandre sier Doktor Fjeld:

Og du Johannes Jensen, er den modigste jeg kjenner, sier Doktor Fjeld. Synes du virkelig det? spør Johannes Jensen. Ja, svarer Doktor Fjeld. De modigste er ikke de som ikke er redd for noe. Nei de modigste er de som er redde, men som likevel prøver å gjøre noe, selv om det virker skummelt. Og som ikke gir opp, sier Frida.

Nydelig bok! Her er det mye god læring for store og små. Torill Kove lager tydelige, tilsynelatende veldig enkle illustrsjoner, men de er uttrykksfulle og skaper miljø og stemning til fortellingen. De har herlige detaljer som gir den voksne leseren noe ekstra og som gjør gjenlesing til en lett oppgave. Jeg heier veldig på Johannes Jensen, måtte mange finne bøkene om ham! Jeg fikk boka fra Ena forlag. Mette Moe har skrevet en grunndig omtale i Barnebokkritikk og er minst like begeistret som meg.

%d bloggere like this: