Bildebøker 2017

Bildebøker  2017 en presentasjon av et utvalg.

Pernille Sørensen/ Jens Kristensen: Tubaluba; tulledikt for barn. Gyldendal

Pernille Sørensen prøver seg som forfatter og til å være hennes debut er ikke dette dårlig. Hun skriver som hun snakker og det er mye tull og tøys og ville tankesprang i diktene hennes som stort sett har enderim. Diktene er på en side og noen ganger blir det vel mange ord. Det er ikke alt som er tull og tøys, noen dikt er om sorg og savn og har en varm og fin tone – skikkelige trøstedikt.

Illustratøren er Jens Kristensen, en erfaren illustratør som utvider og støtter teksten i en dus og delikat farge skala. Det mye å oppdage i bildene hans og dette er med på å bære flere av tekstene som spriker litt her og der.

Jill Moursund: Stormfugler. Cappelen Damm

Ester skal flytte fra byen til det lille stedet der bestefaren bor. Ester vil ikke flytte, mor vil flytte. Hun har kastet og ryddet slik at Ester føler at hun ikke eier noen ting lenger. Ester er hos bestefar de siste dagene før de skal flytte inn i det nye huset og skolen begynner. Hun finner en død fugl og gjennom samtalen med fuglen får hun en ny innfallsvinkel til å flytte og være ny på et sted. Jill Moursund har laget både tekst og illustrasjon til boka. Det er enkle tydelige bilder med detaljer som forteller om Ester sine føleleser, sinne og savn, nysgjerrighet og en gryende forventning.

 Paul Leer-Salvesen/ Oscar Jansen: Første dag for Amina. Portal forlag

Amina har flyktet fra hjemlandet sammen med mor og far. De kommer til Norge og alt er annerledes. Mor lengter hjem, men far og Amina trøster henne. Amina skal begynne i barnehagen, det er skummelt. Mor og far følger henne, de finner en fugl utenfor barnehagen og Amina tar den med seg inn. Det er ikke lov, men styreren Silje sier at vi trenger ikke så mange regler i dag. Vi får være med på en introduksjonsdag i barnehagen – en bok som gjerne kan leses både i barnehagen og ikke minst til den som skal begynne. Boka tar opp både flyktningenes situasjon, det fremmede og skremmende, men og at en liten invitasjon til lek kan være frigjørende. Illustrasjonene av Oscar Jannsen er maleri, det gir en fin varme inn i blidene fra barnehagen og gir og den nødvendige dramatikk til krig og flukt. Dette er en høyaktuell bok og et vesentlig bidrag til å gi norske barn en forståelse av hvilke forhold flyktningene kommer fra. Jeg etterlyste slike bøker i 2016, nå er det en som er her.

 

Irene Marienborg: En baby! Sier Nora. Aschehoug forlag

Årets bok om Nora og hennes liv i nære trygge omgivelser, dette er den sjuende boka i serien Noras verden. Noras mamma har en baby i magen og hun lurer veldig på hva det kan være, et dyr, en baby, men blir det gutt eller jente? Nora lurer veldig! Når babyen kommer og hun endelig skal få tilbake mammaen sin og leke med babyen, blir ingenting slik Nora hadde tenkt seg. Det ordner seg etter hvert og harmonien er gjenopprettet. Dette er idyll! Jeg har lyst til å minne om boka til Rønnaug Kleiva: Ikkje gløym å klappe katten, der temaet er det samme, men handlingene utløser et sterkere drama. Kanskje det er tid for å lufte den boken fra 1997 – dvs man bør kanskje se an sitt publikum…

 

Hilde Matre Larsen/ Mari Kanstad Johnsen: Gutt og jente later som. Cappelen Damm

Å late som er redningen når leken skal få fart og driv. I denne boka er det Gutt og Jente som leker sammen. Den ene er bjørn og brøler, den andre er slange og kryper og hveser. De jager hverandre, faller og slår seg. Det blir grining og krangling og Voksen kommer for å trøste og ordne opp. Leken går ikke over, men nå later de som de er hverandre – bytte klær, bytte hår – klipp og lim. Voksen blir sur, men Gutt og Jente bare ler og leker videre.

Dette er en bok om lek, vennskap, krangling, bli venner – alltid bli venner. Illustratøren Mari Kanstad Johnsen har laget lette streker som forsterker det lekne, personligheten til hovedpersonene og alvoret i leken. Fin liten bok til gjenkjennelse.

 

Tor Åge Bringsværd/ Thore Hansen: Ruffen gifter seg. Gyldendal

Ruffen sjøormen som ikke kunne svømme – var den første boka i serien om Ruffen. Boka kom ut i 1977 og har siden vært en klassiker med både sin finurlige historie og illustrasjonene av Thore Hansen.

Ruffen gifter seg er den åttende boka i serien og er av samme solide og gode kvalitet som de andre Ruffen bøkene. Ruffen er kjæreste med dragen Hamayoko og de vil gifte seg. Begge familiene er svært i mot dette. Bedre blir det ikke at Hamayoko blir borte og familien hennes tror at sjøormene har bortførte henne. Ruffen drar ut for å finne henne og for å stoppe et sammenstøt mellom hans og hennes familie. Det er drama og spenning, men heldigvis er Ruffen en fin fyr og en skikkelig helt, så det ender godt. Illustrasjonene er flotte, fargerike og detaljrike. More is more! Ruffen til alle, sier jeg!

Tore Thomassen/ Bon Tomme: Jørgens hender og føtter. Portal forlag.

Hende og føttene skal vanligvis gjøre som vi bestemmer, men denne gangen har de bestemt seg for å gjøre som de selv vil. Dette blir en rar og vill fortelling.

Store illustrasjoner med fokus på enkelt elementer i fortellingen. Kanskje litt skummelt å tanke på at hender og føtter bestemte over resten av kroppen?

Stina L. Ørdal: Dagen utanfor. Skald

Utenfor er alt som det var i går, men inne i huset er det sorgen som rår. Jon ser og observerer, reflekterer over at alt utenfor er helt som vanlig. De skal begrave farfar. Jon ser en død humle, han lurer på om noen savner humla slik han og faren savner farfar. Korleis kan ein trøyste ein som nett har mista far sin? Tenker Jon. Han finner en liten eske til humla og legger den ned i. Ved graven kaster han esken ned til farfar sin kiste, nå kan farfar ha selskap av humla.

En fin ettertenksom bok om døden. Illustrasjonene er enkle og fargene understreker budskapet i teksten. Grått inne, farger utenfor.

 

Ingvild Boberg/ Helene Brox: Tre er en for mye. Gyldendal

Hunden Sort og damen Blå bor i samme hus. De har det fint sammen, synes Sort. En dag kommer det brev til Blå, men det lukter postmann og Sort river det i stykker. Likevel kommer Rød på døren og flytter inn til Blå. Sort må sove i hundehuset som er altfor lite. Han må gjøre noe! Sjalusi, skumle greier. Både forfatter og illustratør er debutanter. Illustrasjoene er store, med kraftige farger. De spiller flott sammen med teksten og forteller det teksten ikke eksplisitt sier. Et fint utgangspunkt for samtale.

 

Elisabeth Moseng: Herr Hansen får besøk. Mangschou

Herr Hansen oppdager at det er en elefant i hagen hans. Nabogutten Alfred forteller at den heter Gift som betyr gave, men herr Hansen er ikke interessert i elefanter, ikke liker han barn heller. Han prøver å dytte vekk elefanten, men det er ikke så enkelt. Han prøver å skremme den vekk med gressklipperen, men Gift løfter bare på beina slik at han får klippet over alt. Gift hjelper herr Hansen og Alfred med å plukke epler, noen tyver sniker seg inn i hagen, men dagen etter er de fanget i snabelen til Gift. Naboene kommer og hilser på, alle vil snakke med Gift. Herr Hansen vil bake en kake av eplene, men når han kommer ut med dem er Gift borte. Alfred og herr Hansen sitter igjen i hagen og spiser kake, fin fyr sier herr Hansen.

Vi trenger alle venner og noen ganger må vi overvinne oss selv. Illustrasjonene er store, detaljrike og gir mye å se på i tillegg til teksten.

 

Kent Amundsen/ Mari Kvale: Magdalon Månebedotten. Trebla forlag

Da Magdalon ser moren sin henge i taklampa, sier hun at han ser helt månebedotten ut. Magdalon skjønner ikke hva hun mener og moren prøver å forklare det til ham. Månebedotten er et merkelig ord og Magdalon tenker mye på dette. Han finner en rakett i kottet til faren og reiser til månen for å finne tu om man kan falle ned fra månen. Det går ikke, men han treffer noen rare skapninger – de månebedottene – som bare kan si moonimo. Dette ordet kan bety hva du vil, finner han ut. Han hjelper en svært trist bedotten og reiser hjem til moren sin.

En bok med ganske mye tekst. Det er forundringen over rare ord og alt man kan finne på med dem. Bøken passer nok best til lesing i små grupper for illustrasjonene er små, bleke og inkorporert i teksten.

Nora Brech: Cornelia og jungelmaskinene. Aschehoug

Cornelia flytter med foreldrene til et gammelt stort hus. Hun har ikke lyst til å bo der, men foreldrene sier hun får ta seg en tur ut. Hun kommer inn i en stor dyster skog og finner en høy stige. Hun går opp stigen og der på en plattform bor Fredrik som ønsker henne velkommen og viser henne det fantastiske huset sitt med mange oppfinnelser og en jungelmaskin. Jungelmaskinen spyr ut trær, dyr, frukt og fyller opp hele huset. De leker, spiser frukt, ser på dyrene og har en herlig tid. Cornelia må hjem, men lover Fredrik å komme tilbake. Hun sier til hunden sin at: dette sier vi ingenting om, de kommer ikke til å tro oss.

Det er illustrasjonene som bærer fortellingen for teksten er nesten fraværende. Format på boka er ganske stort, stående kvart. Bildene er detaljrike og gir stemning til huset og omgivelsene. De avspeiler Cornelia sitt humør og hvordan følelsene endres når hun treffer Fredrik og oppdager hans fantastiske verden. Denne boka kan man forelske seg helt i og fortape seg i bildene. Nora Brech er debutant.

Fam Ekman: Katten som ikke ville bade. Ena

Katten vil ikke bade så han stikker av. Han kommer til en herregård hvor han etter hvert får fine oppgaver, han finner tilfredsstillelse i arbeidet, men så kommer Terese Burmeser som kan mye mer enn katten og hun fortrenger katten. Katten blir kastet ut av huset og må bo sammen med grisene. Han går sin vei og kommer til havet, der er det en havfrue som gir ham en flaskepost, et brev fra moren. Han reiser hjem, det blir ikke noe bad, men en kattevask kan han ta.

Det er nok mange barn som vil synes inderlig synd på katten, tenk å bli herset slik med! Teksten er lagt opp til eventyrsjangeren borte bra, men hjemme best. Illustrasjoenene er som alltid, interessante og uttryksfulle, men teksten matcher ikke disse.

 

Mahmona Khan/ Akin Duzakin: Epletreet. Ena

Det vesle treet vokser i skogen, strekker seg opp og ser på de andre voksne trærne. De unge og spreke trærne og de gamle erfarne trærne. Treet beundrer dem og lærer seg noen viktige lekser når det gjelder å vokse. Illustrasjonene er av Akin Duzakin, nydelige og stemningsskapende.

 

Torill Kove: Tråder. Cappelen Damm

Denne boken er i utgangspunktet en film som har blitt bok. Torill Kove er kjent fra sine animasjonsfilmer og sin stilisert form i både film og bok. Denne boken kan handle om adopsjon og morskjærlighet. Det er en røren og vakker fortelling som passer til både store og små grupper. Moren finner en rød tråd og går og nøster den sammen, i den andre enden finner hun et barn: Noen må passe på deg og være glad i deg, tenker jeg

Barnet utvikler seg og blir stor: En dag blir du stor nok til å passe på deg selv .

Teksten er enkel og minimalistisk den og, men det er god sammenheng mellom tekst og bilde og til sammen blir det en rørende og vakker bok. (Ta med lommetørkle!)

 

Maja Lunde/ Hans Jørgen Sandnes: Den helt sanne historien om hvordan Det aller beste ble til. Aschehoug

Ninon savner vennen sin Choco, han har flyttet til Mexico, han er seks år og kan ikke skrive, men en dag kommer det likevel et brev med noen brune bønner i. Ninon vil kaste dem, men de var jo en gave fra hennes beste venn. I byen Gourmet der hun bor skal det være en stor kokkekonkuranse, de skal lage den aller beste retten. Det kommer mange og tilslutt er det to finalister som kjemper mot hverandre. De lager forskjellige retter, men ved en tilfeldighet smaker Ninon på støvet fra bønnene fra Choco og hun lager retten som alle elsker, som blir vinneren og får navn etter hennes aller beste venn. Illustrasjonene er fulle av fart og bevegelse, det er mye å oppdage og det er nok mange som vil fryde seg over å kjenne igjen rettene som blir laget. Passer til både små og store grupper.

Anne Karin Fonneland/Akin Duzakin: Flyg ut kom tilbake. Wigestrand

Dette er en diktbok, på nynorsk. Anne Karin Fonneland er en erfaren dikter og de fleste diktene er nydelige og bildeskapende, men her og der lugger det skikkelig og flyten i lesingen uteblir. Temaet er vennskap, savn, oppdagelser og takknemlighet. Illustrasjonene til Akin Duzakin er komplimentære til diktene. Han griper fatt i et ord og med få virkemiddel fanger han inn stemningen i diktet. Dette gjør boka til en nydelig opplevelse.

Max Estes: Sykkelløpet. Cappelen Damm

Max Estes gjør alt selv både tekst og illustrasjon. Dette er en fartsfylt bok som kan lære oss litt om sykkelsporten og ikke minst om sykkelløpets faser. Barn som opplevde sykkel VM i Bergen vil kanskje huske tilbake på dette, men ellers har nok noen sykkelentusiaster i familien som vil finne glede over denne boka. Det er lite tekst, men den som er – er svært informativ. Illustrasjonene er enkle og tydelige med nesten sjablongaktige figurer.

 

Mari Kanstad Johnsen: ABC. Gyldendal

En ny ABCbok er alltid velkommen og denne boka ble nominert til Brageprisen 2017. Boka går slavisk gjennom alle bokstavene der hvert oppslag har en figur som illustrerer bokstaven, men det er også mange andre ting i oppslaget som har samme bokstav så her gjelder det å tenke/assosiere hva dette kan være. Hun binder alfabetet sammen med Anna og mormor som tar opp en ring som nettopp har falt ut av et høyt hus. De går fra dør til dør og spør om noen savner ringen. Hver dør en en bokstav og bakom disse

befinner det seg en særskilt liten verden. ( Denne ble begeistret lest med barnebarnet på 7 år, først med farmora og deretter alene – mestring! Så viktig)

 

Kari Stai: Tankespinn. Samlaget.

Ada tenker, hun hører på radioen om ulykker og kriger. Mamma har vondt i hodet, har hun hodekreft? Rolf bestevennen vil være med Vilde den nye nabojenta, mens kroppen til Ada vil ikke hoppe i trampolinen til Vilde og ikke vinke til Vilde når hun vinker til henne. Rolf har geburtsdag og Ada vil gi han den beste presangen. Hun stjeler penger fra moren, men dette gir henne mareritt og Ada må fortelle alt til mor. Da løsner det og tankene roer seg. Dette er et helt annen tema og illustrasjonsteknikk fra Kari Stai, det er en alvorlig bok, kanskje for alvorlig selv om det er lys i tunellen og alt ordner seg til slutt. Ada får bruke sine kreative evner og lager den beste presangen. En gave som kan deles.

Elna Teigen/Renate Thor: Sjokolade-Sivert. Cappelen Damm.

Sivert elsker sjokolade og moren hans kaller ham Sjokolade-Sivert. Han liker all slags sjokolade og kan spise det når som helst. Moren sier han bare får spise sjokolade på lørdagene så han må holde ut og vente selv om han prøver seg stadig vekk. Han gleder seg veldig til lørdag, men når han våkner oppdager han at alt er blitt til sjokolade. Først blir han overlykkelig, men så oppdager han at selv fra vannkranen kommer det sjokolade og da går marerittet opp for ham.

Dette er en bok som er en variant av Kong Midas, han som elsket gull og alt han tok i ble til gull. Den minner også om den danske boken som kom i 1998 Chokoladeskapade av Kirsten Hammann og Dina Gellert.

Moralen er i varetatt i denne boken og Sivert begynner å elske epler i stedet. Illustrasjonene er naivistiske og gir en følelse av at dette kunne et lite barn ha satt sammen av papirklipp, men de er så uttrykksfulle at det er en tydelig tanke og vilje bak bildene.

Ragnar Aalbu: På bærtur. Ena forlag

Bjørnen er på tur for å plukke bær, blåbær. Han ser et kjempedigert bær og gjør diverse krumspring for å få tak i bæret, det går dårlig. En klasse er på skogtur, en jente har vært på tivoli og mistet den blå ballongen sin. Hun synes skogtur er kjedelig og begynner å gå hjem, da kommer bjørnen susende med bøtte på holdet og ballongen svevende over seg. Jenta får ballongen sin og bjørnen finner flere bær, små, men det er de som er best.

Aalbu er en humorist, bildene er svært talende og legger opp til kommunikasjon mellom leser og bjørnen og leser og jenta. Det er mye situasjonskomikk og dette gjør denne enkle fortellingen svært morsom. Fin til eventyrstund!

Eli Hovdenak: Poff. Ena forlag

El Hovdenak skriver igjen om fuglene Bertil og Bettina, vi kjenner dem fra boka Øya fra 2013. Denne gangen finner de en rund ting, kan det være en bombe? Likevel tar de med seg tingen hjem og passer på den, men dette er slitsomt og de lurer på om de heller skal sende den med en båt, nei skip heter det for ” båter er noe smått” De filosoferer mye over hva som kan hende og Bertil har mange gode forklaringer på Bettinas engstelige spørsmål. De bestemmer seg for å legge tingen tilbake der de fant den og livet blir med en gang mye enklere.

Vi som lesere ser at det er mer omkring dem enn de er oppmerksomme på og her er det muligheter for å briljere for små og store. Hovdenak lager nydelige akvareller og lar illustrasjonene føre en god del av dialogen. En fin bok til samlesing både i stor og liten gruppe.

Bo Gaustad: Lille Olle et begavet lite svin. Cappelen Damm

Bo Gaustad sin fortelling om det begavede svinet lille Olle er en fornøyelse å lese. Lille Olle har dessverre foreldre som helst ville hatt en sønn som kunne spille fløyte, men allerede tidlig i livet blir det klart at er det bare fiolin som teller for lille Olle. Han blir satt ut i skogen når foreldrene reiser på konsert til Kandahar og opplever å bli fanget og nesten spist av en gjeng kråker fra Mysen. Han unnslipper ved hjelp av en måke med absolutt gehør og livet retter seg straks til det bedre.

Dette er drama fra første side, men heldigvis med en lykkelig slutt. Boken kan lese som en munter liten fortelling hvor teksten går på rim og illustrasjonene er det bærende element. Bo Gaustad tegner noen herlige svin og kråkene er akkurat så skumle at man aner at de ikke har noe godt i sinne. Måken som redder lille Olle er like vill i blikket som hvem som helst på jakt etter en solist ville være. Joda, her er det mye å more seg over. Samtidig, som voksen leser blir jeg minnet på det bakenfor liggende temaet – å være noe annet enn forventningene rundt tilsier. Det handler vel også om å se og akseptere den enkeltes talent og unike framtoning?

Denne omtalen ble skrevet til lekende toner fra Borodin, en god påminnelse som framkommer i teksten til Gaustad. Hun fikk Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris 2017 for denne boken. Les boka for barn omkring deg og for deg selv, en liten fryd i hverdagen.

Bjørn Rørvik/Gry Moursund: Bukkene Bruse begynner på skolen. Cappelen Damm

Bjørn Rørvik og Gry Moursund har igjen laget en morsom, sprudlende og frisk bildebok om det gamle eventyret om Bukkene Bruse som skulle til seters for å gjøre seg fete. Eventyret lese, spilles og lekes med like stor intensitet i barnehagen, som under stuebordet (på dager når været er for voldsomt), men fornying og tradering ligger i eventyrets natur og gjennom sin fleksibilitet åpner for helt egne versjoner av dette.

Bukkene Bruse har både vært på badeland og ordnet opp på gamlehjem, men denne gangen er det den viktige og skremmende institusjonen skolen som kaller. Bukkene Bruse må begynne på skolen, for det må jo alle! Selv om den minste bukken synes dette ikke er helt nødvendig, er det den største bukken som avgjør at å begynne på skolen, det må de. De kommer på skolen og oppdager at der er det både hyggelig og morsomt å være, men når den minste bukken tisser i blomsterbedet må de til rektor. Her oppdager de at rektor er trollet og trollet vil ta alle tre på en gang, men dette er et brudd på spillereglene, noe som den største bukken er klar til å påpeke:

-Du kan ikke ta alle på en gang! sa den største.
– Jo, sa trollet og hoppa ned. For her er det JEG som bestemmer!

Trollet kaster seg over dem, men blir sittende fast i kopimaskinen og slik klarer de tre tapre bukkene å fange ham. Lærere og elever kommer til og bukkene lurer på om de var klar over at det var trollet som var rektor.

-Veit dere at det er TROLLET som er rektor ? sa den største bukken Bruse
-Det er så vanskelig å få tak i gode skoleledere om dagen, forklarte kontormannen. – Han var eneste søker.

Trollet fraktes vekk og de tre bukkene Bruse er dagens helter.

Bjørn Rørvik er kjent for sin ordoppfinnsomhet og i bøkene hans både om Reven og den retthalede grisen, detektiven Purriot og bukkene Bruse finner vi ord og uttrykk som aldri tidligere har vært på trykk. Det er frydefull lesing både for barn og voksne for her er det ikke bare villskap og action, det er og noen utsagn den voksne leseren kan glede seg over og som gjør det vel verdt å lese bildeboka for ørtene gang. Gry Moursund illustrerer bukkene Bruse bøkene og gjør det med sin velkjente naivistiske stil. Det ser så enkelt ut, men her er det en flink illustratør som får detaljer, fart og bevegelse til å bli en visuell oppdagelsesreise på hvert eneste oppslag.