Publisert i bøker

Syrinpikene

Martha Hall Kelly er forfatteren bak romanen Syrinpikene som ved første øyekast ser ut som en feelgood bok, men dette er fortellingen om kvinnene i Ravensbrück, en av legene som utførte eksperimentene på kvinnene der og filantropen og skuespilleren Caroline Ferriday.  Da jeg oppdaget at boken hadde handling fra og om andre verdenskrig, lurte jeg på om jeg orket å lese mer om dette temaet. Etter få sider ble jeg bokstavelig fanget inn av fortellingen og evnen til forfatteren å beskrive flere sider av det historiske forløpet. Kapitlene er delt mellom tre fortellere: det er Caroline Ferriday som arbeider som frivillig  i den franske ambassaden i New York, det er den polske piken Kaisa som bor i Lublin og det er den tyske legen Herta som lengter etter å bli kirurg og få behandle mennesker.

Kaisa, moren hennes og søsteren blir tatt av tyskerne for motstandsarbeid og sendt til Ravensbrück. Der møter hun legen Herta som har oppnådd sin drøm om å være kirurg. Operasjonene i Ravensbrück var ikke ment for å helbrede, men for å bruke unge friske kvinner til eksperiment bl. a. for å teste ut hvordan bakterier og fremmedlegemer virker på friske mennesker når det blir operert inn i kroppen. Eksperimentene som det senere kom fram, var grusomme og ødeleggende for livet til de som overlevde – og vi vet at uendelig mange døde i denne leiren og i de andre konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig. Kaisa og de andre kvinnene i leiren passer på hverandre så godt det lar seg gjøre, mens Herta som er opptatt av å gjøre det godt som kirurg, skyver de skrekkelig handlingene foran seg og tar ikke stilling til om de er forsvarlige eller ikke. Både Kaisa og søsteren blir operert, men de overlever selv om Kaisa halter etterpå og søsteren har store smerter. Krigen går mot slutten, Herta blir stilt for domstolen i Nürnberg og får sin dom, men Kaisa og søsteren må vende tilbake til Lublin og fortelle faren at moren er død. Caroline har holdt hjulene i gang for å hjelpe de franske flyktningene gjennom krigen. Hun får kjennskap til at de polske kvinnene (the Ravenbrück rabbits) ikke får hjelp fordi Polen nå ligger under Russland og ikke lenger er et selvstendig land. Hun bruker alle sine kontakter, skriver brev, besøker og overtaler mennsker i USA til å gi penger slik at de polske kvinnene kan får medisinsk hjelp. Hun klarer det og kvinnene får komme til USA for behandling og få en ny start.

Dette er en roman om faktiske hendelser. Caroline Ferriday har levd og er kjent og dekorert for sin innsats for flyktninger under andre verdenskrig. De andre personene som opptrer i boka er satt sammen av mange personer, men hendelsene er hentet fra virkeligheten. Boka gjør et sterkt inntrykk fordi Ravensbrück er kjent historie, men jeg visste ikke om hjelpen som Caroline Ferriday satte i gang.  Det er selvsagt fryktelig å lese om leiren og hvordan det var der, men forfatteren dveler ikke ved grusomhetene – heldigvis. Boka er vel verd å lese enten du tror du har lest nok om andre verdenskrig eller ikke, – hver fortelling har tross alt en ny vinkling eller et nytt aspekt ved seg – og denne fortjener oppmerksomhet, synes jeg.

Publisert i bøker, lesing

Orkansesongen og stillheten

orkansesongen-og-stillheten-1Anne -Cathrine Riebnitzsky har skrevet denne romanen som på sitt noe fragmenterte vis likevel henger sammen og viser hvordan mennesker berører hverandre selv om de tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre. Det er presten Monica som er «navet» i romanen, hun er lykkelig gift med Johan som er forsker og hun har sine daglige samtaler med Gud. Monica har en venninne som heter Beate, hun er forsvarsadvokat og var lykkelig gift med Thomas. Han døde i en trafikkulykke og Beate strever med livet, jobben og en krevende mor. Hun og Thomas drev jakt med bueskyting og dette har Beate fortsatt med. Her har hun venner som kjenner henne og som er til hjelp for henne, her er Henning som driver Tigerparken og Hans som arbeider i politiet. Monica skal reise til Guatemala for å treffe Søren som hun skal vie, her møter hun også Nory som jobber på hotellet der hun bor. Nory er datter til en mektig narkobaron så når Monica ser at hun stikker av for om mulig komme seg til USA, blir Monica mistenkt for å ha noe med saken å gjøre.

I Danmark møter vi Marcus og Benjamin. Begge er involvert i narkotikasalg og de vil egentlig ut av dette systemet, men hvor lett er det når gjelden bare vokser? Marcus har bekymrede foreldre som snakket med presten før hun reiste, de mistenker Marcus for å bruke pengene de sender ham på noe helt annet enn studiene. Marcus selv er virkelig svært ureflektert i forhold til hvordan han lever. Benjamin derimot er i det samme gamet, men tenker at pengene er til kjæresten Veronica, en kunstner uten selvtillit og tro på egne evner. Det er noe vakkert i den måten forfatteren omtaler disse tre unge menneskene, det er slik at jeg skulle ønske noen satte dem på rett kjøl og ga dem håp.

Riebnitzsky skriver godt, hun lager fine portretter av personene vi treffer, men det er for mange av dem. Jeg skulle ønske hun gikk litt tettere på hver enkelt og som Tine påpekte i sin omtale: hva med reisen til Guatemala? Hvorfor er den så overfladisk beskrevet? Det er så mange tema som berøres og som jeg gjerne ville vite hvordan denne forfatteren ville behandle, men kanskje en annen gang?

Når dette er sagt må jeg si at jeg likte boka svært godt. Jeg gledet meg til hver mulighet til å lese videre – var nok litt usosial igjen, ja… Kan anbefale denne!

 

Publisert i bøker, lesing

Desperat barneboklesing…

Lenge har jeg latt andre på jobben ta ansvaret for å lese barnebøker. Det angrer jeg på nå, her jeg står og skal ha gode lesetips å komme med hver  gang et barn eller forelder svinger innom biblioteket. Jeg ble anropt av min gode venn S som jobber som litteraturformidler og i samme slengen som vi utvekslet andre nyheter, spurte jeg freidig om noen tips til oppdatering. Av hennes liste ser jeg heldigvis at jeg har lest noen bøker det fortsatt er grunn til å nevne, men akk o ve, det er mye som skal fordøyes før jeg er på høyden igjen!Valpen til Vilde

Hun nevnte at  Valpen til Vilde av Marit Reiersgård Bredesen var en fin bok for de som går på mellomtrinnet og det hadde hun rett i! Boka handler om Vilde som har lekehund, men hva er det mot en levende valp? Vilde ønsker seg en valp, men også en venn og ikke minst at jentene i klassen hennes vil komme i geburtsdagsselskapet hennes. Det er ikke lett når Mia Mariann er den ledende og drar de fleste av jentene med seg når det gjelder meninger, hva som er tøft og kult. Vilde deler ut invitasjoner, men hva kan hun stille opp med? Hun tar spranget og forteller at hun skal få en valp til geburtsdagen sin, men skal hun det? – og hva om det bare er en bløff?

Huff, ja dette er gjenkjennelig for mange jenter. Behovet for å bli sett, være med i noen sin innerste sirkel, hvor grusomt vondt det er å ikke være der. Bredesen skriver troverdig om temaet – selv om dette har vært et tema i utallige bøker, det må likevel skrives på nytt – for en ny generasjon jenter.

Etter denne boka kastet jeg meg over Rosas buss av forfatteren Fabrizio Silei og illustratøren Maurizio A.C. Quarello, vakkert oversatt av Guri Vesaas. Dette er boka om Ben og bestefaren som reiser til Henry Ford museet. Ben har gledet seg til dette, men blir ganske forundret når bestefaren suser igjennom utstillingen og blir stående foran en buss! Det viser seg at i denne bussen satt Rosa Parks, kvinnen som i 1955 nektet å reise seg for en hvit mann og slik var med på å sette i gang en av de viktige handlingene som var med til å oppheve raseskille lovene. Rosas buss bestefar forteller om denne dagen ikke for å fremheve seg selv, men nærmest som en bekjennelse fordi han selv ikke gjorde noe, var for feig til å stå sammen med Rosa. Illustrasjonene i boka understreker storbymiljøet og bruker flere filmtekniske uttrykk, noe som er med på å forsterke budskapet i boka. Jeg vil tro at dette er en bok som vil egne seg til samtale både i klasserom og på bibliotek – rasisme er et viktig tema!

And next… jeg leser Carla, min Carla av Ingeborg Arvola, tegner veldig bra…

Men så dere: noen flere tips til gode barnebøker jeg absolutt ikke bør gå glipp av???

Publisert i bøker, lesing

Rico – I`m yours!

Og så har jeg lest både Vredens druer og Det tatoverede budskab og begge var vel heller av det dystre slaget. (Skal blogge om Det tatoverede budskab seinere) For en stund siden leste jeg Elis omtale av Rico, Oscar og bakskyggene av Andreas Steinhöfel og fikk lyst til å lese boka. For en herlig opptur! Rico med sitt særtalent, Oscar den skarpe men ikke så veldig modige og så bakskyggene – skurken. Jeg digger Rico og hans presentasjon av seg selv – jeg er et særtalent! En godt skrevet bok er en opptur uten like og en godt skrevet barnebok gir meg lyst til å fyke ut og snakke om bøker til nye lesere. Dette er en slik bok! Når jeg sjekker litt rundt ser jeg at Herr Steinhöfel har skrevet en til om Rico, så CappelenDamm gjør oss lykkelige og oversett neste og!