Posted in bøker, lesing, litteratur

Syndenes forlatelse

SyndenesForlatelse_LODette er den første boken jeg har lest av John Hart og jeg kan med en gang si at jeg leser mer enn gjerne mer av ham. Jeg fikk boka tilsendt av Font forlag og har hatt den på leselista noen uker før det ble krimtid igjen og da var jeg fortapt i boken. Hovedpersonen er Elizabeth Black som er politibetjent, for tiden suspendert fordi hun har reddet en ung pike fra en låst kjeller og i denne aksjonen drepte hun to menn. Channing, piken som ble reddet kommer fra en velstående familie i byen, men det er Elizabeth hun knytter seg til. Parallellt får vi høre om Gideon, gutten som mistet sin mor i et brutalt og grotesk drap for tretten år siden. Politimannen Adrian Wall ble dømt for drapet, men var det han som var morderen? Elizabeth og Adrian arbeidet på samme politistasjon og Elizabeth husker stadig tilbake på deres allerførste møte som fikk livsforvandlende betydning for henne. Det var da hun bestemte seg for å bli politi. Den dagen Adrian Wall blir løslatt blir det oppdaget et nytt brutalt mord i byen. Mordet er utført på samme måte som det Adrian ble dømt for og han er igjen i politiets søkelys. Elizabeth har også et nært forhold til Gideon som bor sammen med sin alkoholiserte far. Det er Elizabeth som sørger for at Gideon har mat, kommer seg på skolen og klarer seg, men hun kan ikke hindre hevntankene som vokser i Gideon.

Boken tar opp mange tema slik som barndom, oppvekst, voldtekt, korrupsjon, svik og lengselen etter å høre til. Det er selvsagt ikke grundig behandlet, men det er igjen en påminning om hvor viktige foreldre og hjemmet er for et barn som vokser opp.

Tine skriver at personene er enten bare gode eller bare onde og jeg synes vel at det er hovedproblemet i boka. Det tok tid før jeg «fikk taket på» Elizabeth, Channing og Adrian, men etterhvert ble både personene og handlingen så spennende at jeg var knapt nok tilsnakkende. Action nivået er på topp! Elizabeth har en gammel bil som hun fyker rundt med i byen og nærmiljøet – det blir nesten filmatisk og handlingen raser av sted. De som liker action vil like denne!

Posted in bøker

Himmlers kokk

Himmelrs kokkEr det muuulig, sier barnebarnet hver gang han forundrer seg over noe. Dette uttrykket har han nok hørt fra mammaen og adaptert det til sitt bruk. Siden vi alle synes han er et av verdens mirakler, har vi andre i familien en tendens til å ape etter ham og bruke uttrykket når det måtte passe slik. Når det gjelder denne boken, passer uttrykket! Himmlers kokk er morsom, sørgelig, hjerteskjærende, glad, livsbejaende og utrolig, ja, er det rett og slett muuulig å skrive slik at latter og tårer sitter like løst? Boken handler om Rose og hennes liv. Hun ble født i 1907 og vokste opp i en armensk familie i en liten landsby. Familien ble utslettet i forbindelse med tvangsdeportasjonen av armenere rett før første verdenskrig. Rose slapp unna og fordi hun var vakker ble hun tatt vare på av en muslimsk mann og fikk bo i hans hus. Hun kommer seg videre til Frankrike og der treffer hun sitt livs kjærlighet Gabriel Beaucaire. Rose lager mat, nydelige retter som forfører både mannen i gata, de mektige og de farlige. Hun og Gabriel åpner en restaurant i Paris på begynnelsen av 1930-tallet og gjestene strømmer på. Verdenspolitikken kommer også gjennom dørene til den lille restauranten og dette får grusomme konsekvenser for Rose og den vesle familien hun nå har fått. Når krigen kommer til Paris, kommer også tyskerne inn i restauranten og Himmler «oppdager» henne. Hun blir Himmlers kokk og hun møter det tyske maktapparat, noe som får helt andre konsekvenser for henne enn det hun (og vi) kan forestille oss.
Det kokekunsten og livsmotet som holder Rose oppe, hør bare her:
Livet er som en bok du liker, en fortelling, en roman, en historiebok. Du blir knyttet til personene og lar deg rive med av det som skjer. Mot slutten har du ikke lyst til at det skal være over, enten du skriver eller leser. Sånn er det med meg. Spesielt fordi jeg ennå har så mye jeg skulle ha gjort og sagt.
Jeg vet at leppene mine vil fortsette å bevege seg, også når de er blandet med jord, og at de vil fortsette å si ja til livet, ja, ja,ja….
Boken beskriver tap, raseri over livets brutalitet og sorgen over å miste sine næreste og kjæreste, men igjen så er det dette fantastiske livsmotet som slår igjennom og gir energi og leseglede. Stemningen i boka får meg faktisk til å tenke på Storm i juni av Irène Némirovsky, kanskje jeg er helt på jordet her, men…

Forfatteren Franz-Olivier Giesbert har skrevet flere bøker, men dette er den første på norsk og det er bare å håpe på mer! Takk til Pax for leseeksemplar,

Posted in bøker, litteratur

Dødsønsket

dødsønsketPantagruel forlag sendte denne boka til meg, med ønske om en hyggelig lesestund og det fikk jeg! Legen og prestedatteren Mirjam har klart å rote seg opp i økonomiske vanskeligheter takket være en tidligere klassekammerat Per-Henrik og hans to kompanjonger Torsten og Ivan. Mirjam og datteren Anna skulle utstyre og drive et aldershjem, regnskapet skulle de tre kompanjongene ta seg av og Mirjam med sin legeutdanning skulle sørge for den faglige driften. Mirjam og Anna var begeistret og kastet seg ut i arbeidet, drømte om god fortjeneste og mulighet til å leve bedre enn de til nå hadde gjort. Mirjam prøvde ved flere anledninger å få en kontrakt med de tre for å sikre seg at avtalen ble som skissert, men det var stadig utsettelser. Så oppdager Mirjam at arbeidsgiveravgiften ikke er betalt, lønnen til de ansatte lar vente på seg og mange regninger er pluteslig stanset opp. Det er Torsten som river henne ut av drømmen om et godt liv ved å si at hun er oppsagt, at det ikke er noen penger og de ordrene hun har bestilt ja de må hun selv stå inne for. Mirjam ender opp med en kjempegjeld, betalingsanmerkninger hos myndighetene, inndratt kredittkort og brudd med Anna som tar sin tilflukt hos Mirjams bror Aron, som Mirjam har et mildt sagt dårlig forhold til. Mirjam tar i mot en jobb på et legesenter i Kuivalihavaara i Nord-Sverige og der treffer hun Hervor en dame med mange slags jern i ilden, men med et stort hjerte og stor omsorg for Mirjam. Mirjam jobber seg gjennom gjeld, får fjernet alle betalingsanmerkninger, lever et sunt og aktivt liv og er klar for å vende tilbake til Gotland og Kajpe Kviar der de tre kompanjongene fortsatt driver sin forretninger. Hervor blir med henne og sammen leier de et gammelt kapell i nærheten av huset til Ivan. Disse to damene har gått på kurs om affirmasjon og med denne kunnskapen i hodet begynner tankene å svinge om det kanskje var mulig, uten vold å ta knekken på de tre karene. Mirjam med sin bakgrunn har mange motforestillinger, mens Hervor som har lang erfaring fra maning, ganning og annen overnaturlig virksomhet er klar til å sette i gang.

Dette er en fornøyelig bok, lettlest og svært underholdende. Den passer til en dag på sofaen!sofaen

Posted in bøker

Noen bildebøker

Biblioteket mottar barne- og ungdomsbøker fra Norsk kulturråds innkjøpsordning og disse bøkene er vi pålagt å beholde i fem år. Nå kan det sies mye om denne ordningen, noe jeg skal avstå fra her, men for bibliotek med små budsjett setter K-fond bøkene et strekt preg på boksamlingen. Heldigvis så er det slik at svært mye av barne- og ungdomslitteraturen som vi mottar er det en sann glede å lese og formidle. Derfor tenkte jeg at nå tar jeg et dykk i siste mottatte kasse og ser hva jeg finner av bildebøker og her er de:

Jeg jublet da jeg så at det var en ny bok av Bjørn Rørvik i kassen. Jeg er blod-fan av den-rett-halede-grisen og reven! Rørvik`s ordoppfinnerglede og Per Dybvig`s rufsne strek garanterer en frydefull stund for store og små. I denne boken Purriot og den usynlige mannen er det Ragnar Aalbu som er illustratør og hans uttrykk er svært forskjellig fra Dybvig. Der Dybvig spiller opp mot teksten, går Aalbu i en sterkere dialog med den voksne leseren, noe som kanskje er en fordel dersom den voksne skal lese boka flere ganger. Ragnar Aalbu er en erfaren illustratør som har flere strålende bøker bak seg og han løser oppgaven her på en fin måte ved å trekke inn elementer fra filmer vi voksne har sett i Agatha Christies Poirot-episoder. Dette går antakelig barneleseren hus forbi, men for den voksne gir det fine assosiasjoner. I denne boken er Rørviks univers grønnsaker. Alle personene er en eller annen grønsak som kan identifiseres. Hvorfor det da, Rørvik? Kunne du ikke funnet opp ett eller annet slafstyttebær – slik at vi kunne ha noe å google på? Purriot er detektiv og han er gift med Paprika, han får en telefon fra bestemor Blom som har blitt overfallt av en ukjent person. Purriot reiser til Hurlumheia (veldig kjekt navn!) og treffer både bestemor Blom og den lille gutten Per Sille som også har blitt slått ned. Purriot løser saken i god Agatha Christie/Poirot-stil og han er klar for nye eventyr. Jeg er litt betinget begeistret for denne boka. Fint skrevet og bra gjennomført, men jeg føler vel at skjemaet som Rørvik har gitt seg selv ved å lage en barnetekst assosiert mot Agatha Christie, har gitt ham en noe trang ramme. Jeg skulle ønske at han i neste runde slår seg litt mer løs fra rammen og lar sin purrehelt gjøre helt nye og overraskende ting.

Bjørn Arild Ersland og Lilian Brøgger har sammen laget Emilie lager en katt. Dette er en bildebok der tekst og bilde er helt integrert i hverandre, teksten sier bare det som er høyst nødvendig og bildene bærer fortellingen. Lilian Brøgger er dansk illustratør med en stor produksjon bak seg. Hun våger å lage enkle bilder, stole helt på streken og at hun står overfor en medskapende leser. Denne gangen er det fortellingen om Emilie som vil lage en katt. Pappa spør om hun kan ha med seg Max for han vil sove. Det er klart Emilie lar Max være med for da har hun alt hun trenger: maling, koster og Max, lillebroren. Det er Max som er lerretet hennes og etter som malingen skrider fram blir Max mer og mer fargerik og lei, mens Emilie maler i en salig rus av farger. Det ender med at både Emilie og Max kryper inn i pappas seng og sover sammen med ham.

Selma Lønning Aarø, forfatter og Tiril Valeur, illustratør har sammen skrevet Vampyrlus! Dette er fortellingen om Mimmi og Mattis som er bestevenner. De går i barnehagen sammen og de bor i samme hus, men i hver sin oppgang. Hver ettermiddag etter barnehagen leker de sammen i sandkassa. De bygger en by der Mimmi er ordfører og Mattis jobber på bensinstasjonen. Mattis vasker bilen til ordføreren og kommer med is og bolle når ordføreren ber om det. Når Mattis faller og slår seg, er det Mimmi som kommer med rensevann og plaster. Alt er fryd og gammen helt til Astrid med langt krøllete hår flytter inn i samme oppgang som Mattis. For Mattis vil være med Astrid og han viser henne hvor alt er og han leker med henne i sandkassa. Mimmi synes Mattis er kjempeteit! En dag ser hun en gutt uten hår på hodet, det er Anton og han kan fortelle at mamman hans klipte vekk alt håret hans fordi han hadde fått lus. Anton forteller Mimmi alt om lus, eller vampyrlus – for det er egentlig det de er – de suger blod ut av små barn! Mimmi får en ide! Hun går og klemmer noen gutter på skolen, for på skolen er det mange som har lus. Hun låner lua til Oskar og ligger med den om natten for i lua til Oskar må det være lus. Planen er at Mimmi skal få lus og så skal hun klemme Anita og da får hun lus og hva skjer med håret til Anita da? – bare tenk!

Sjalusi og hevn, dette kan vi relatere til alle sammen, men Aarø og Valør gjør det med innlevelse og et godt glimt i øyet. Dette er en morsom og småspennende bok for de store barna i barnehagen og kanskje også første klasse.

https://i1.wp.com/www.gyldendal.no/var/ezwebin_site/storage/images/gyldendal/barn-og-ungdom/3-6-aar/tambar-og-sjumilsstoevlene/1235461-12-nor-NO/Tambar-og-sjumilsstoevlene_hd_image.jpgTambar og sjumilsstøvlene av Tor Åge Bringsværd og Lisa Aisato, var siste bildebok i kassen. Bringsværd har skrevet flere bøker om Tambar og Lisa Aisto har illustrert alle i et tradisjonelt uttrykk. Historiene om Tambar som er et troll, men som bor sammen med menneskene og familien hans er morsomme og i god Bringsværd-stil får han oss til å få øye på alle de rare tingene vi sier og gjør – ja, når en betrakter det hele fra et trollperspektiv. Denne gangen er det trollmor som har fått nesegurk! Det er en sykdom som troll plutelig kan få, dvs at nesen vokser i et veldig tempo og det eneste som hjelper er å sprinkle over med nasensprinkelsnåsen. Denne medisinen finnes bare i Bergen på trollapoteket som selvsagt ligger i Troldhaugen. Trollfar må ta på seg sjumilsstøvlene for å hente medisin og Tambar og bestevenninen Gurine må være med for å holde på kompasset – for det er langt til Bergen, må vite.Bøkene om Tambar er lette å formidle, det mange detaljer i bildene og dermed mye å snakke om.