Publisert i bøker

Nanna Genoveffas hemmelige liv

Trevor Zahra er forfatteren bak denne romanen. Han er fra Malta og dette er den første boken av hans omfattende produksjon som har kommet på norsk. Jeg fikk boken fra Solum forlag og den har nok ligget en stund i ventehyllen før jeg tok fatt på den for et par dager siden. Det var en bok som kom i rett tid for å si det slik. Jeg synes jeg har lest sørgelige, litt tunge bøker i det siste og da var det en befrielse å lese om Nanna Genoveffas liv fra tidlig barndom til gammel bestemor. Genoveffa mister sin mor da hun er 18 måneder. Faren er opptatt av sin tekstilforretning og å lese romanføljetonger så han ber sin ugifte søster Fawstina om hjelp til å ta vare på barnet og sørge for at husholdningen går sin gang. Fawstina …var en førti år gammel jomfru og som sådan helligere enn den hellige Maria Goretti, en tilstand som var en følge av hennes mindre flaterende utseende, så vel som hennes overdrevne samvittighet som hun på sitt rigide vis levde opp til…

Genoveffa er et livsbejaende menneske og de rigide rammene som var rundt maltesiske kvinner på hennes tid gjorde henne oppfinnsom når det gjaldt å utforske relasjonen mellom mann og kvinne. Hun gikk på klosterskole og fant der sine likesinnede. Hun var stadig på jakt etter den perfekte elsker og finner i et bryllup den utrolig vakre Zanzu. Han kommer fra en fattigere familie og med en bestefar med et svært dårlig rykte. Hun blir hodestups forelsket og vil gifte seg med ham, men faren nekter. Genoveffa er ikke den som git opp ved første motstand, men klatrer opp på taket og truer med å rope ut navnene på farens elskerinner om hun ikke får gifte seg med Zanzu. Faren gir etter og de får gifte seg slik datteren til den velstående tekstilhandleren bør gjøre. Genoveffa og Zanzu inntar brudesengen med villskap og entusiasme. De reiser på bryllupsreise og forlater ikke rommet mens de er der, hotelleieren sier da de reiser «Ikke vær bekymret, herr Camilleri. Om sengen skulle være ødelagt, sender jeg uansett ingen regning». Genoveffa skriver som samlivet mellom henne og Zanzu, det er, lest med dagens øyne ikke sjokkerende på noen måte, men siden det er barnebarnet hennes som «finner» manuskriptet er det jo morsomt å lese det innlednende kapittelet, for barnebarn tror jo ikke at besteforeldre driver med «sånt».

Det er en enkel og lettlest roman Trevor Zahra har skrevet. Han beskriver familieliv og ikke minst kjærligheten mellom Genoveffa og Zanzu. Vi får et bilde av Malta under andre verdenskrig og hvordan familiene levde i forhold til hverandre på den tiden. Mens jeg leste boken tenkte jeg på min bestemor som skrev dagbok når hun og min bestefar var på reise. Hennes dagbøker var nok ment for at andre kunne lese dem, velstrigla som de var, men hva om hun skrev det hun virkelig tenkte? Hva ville stått der da? Jeg bare lurer…

Vil du ha en lettlest bok med noen morsomme episoder, ja, da kan du gjerne lese denne.

Publisert i bøker

Fargene som forsvant

Constance Ørbeck-Nilssen og Akin Duzakin har laget bildeboken Fargene som forsvant, den kom ut i 2017 og skulle vært med på min oversikt over 2017 bildebøkene, men først nå var den tilgjengelig på biblioteket. Det er en vakker, trist, rystende og håpefull bok.   En pike uten navn og hennes mor bor i en krigsrammet by. Det er mørkt, alt er ødelagt og hun har glemt alt som var fint, alt hun kunne glede seg over før. Moren trøster:
Snart er alt over, hvisker mor.
Og alt blir som før.
Men hvordan kan alt bli som før?

Den store fuglen som beskytter dem om natten kommer og minner piken på livet hun hadde. Den får henne til å huske de gode tingene, fargene og lydene, minner som er inne i henne og gir håp for en ny framtid.

Det er ikke mye tekst i boken, den er skrelt ned til det høyst nødvendige og det gir ekstra kraft til ordene, de får en egen poesi. Akin Duzakins illustrasjoner fyller ut teksten og gir en ekstra dimensjon gjennom fargebruk og detaljer som gir den voksne leseren assosiasjoner og som kan hjelpe den yngre leseren til å leve seg inn i pikens situasjon. Bildene viser ødelagte broer, veldig mange broer faktisk, hus i ruiner og fargebruken er mørk og dyster. Minnene som fuglen kaller fram har farger, men i en avdempet palett. Fuglens fortelling og råd om å holde sammen endrer fargene og får piken til å skimte farger igjen, både i fuglens vinger og i omgivelsene når dagen gryr.

Dette er heldigvis en bok som gir håp i en håpløs situasjon, en fin pratebok for barn som trenger å vite noe om verden utenfor oss og en bok som har et tydelig budskap til leseren både voksne og barn. Anbefales!

Publisert i bøker

Krokodillens gule øyne

I februar og mars skal Nordhordland Litterære Selskap lese Katherine Pancol sin suksessroman Krokodillens gule øyne. Romanen er oversatt til mange språk og dette er den første av trilogien som det etterhvert ble.

Romanen handler om Josephine (Jo), hennes mann Antonio og deres to døtre Hortense og Zoe, søsteren Iris, hennes mann Philippe og deres sønn, moren deres Madame Mor og ikke minst hennes mann Marcel (Chef) og hans elskerinne. Antonio er arbeidsledig og har et forhold til en frisør, dette har vært åpnebart for alle unntatt Jo som lever for familien sin, setter alle andre først og tenker absolutt ikke på seg selv. Hun er forsker og spesialist på 1100-tallet og tjener til familiens opphold gjennom dette arbeidet. Når det omsider går opp for Jo at Antonio bedrar henne, kaster hun ham ut og han flytter med elskerinnen til Kenya for å drive krokodilleoppdrett. Iris har giftet seg med den vakre og velstående advokaten Phillipe og har alt det penger kan kjøper for, men hun kjeder seg. I et middagsselskap forteller hun til en forlegger at hun skriver en roman om 1100-tallet. Han blir i fyr og flamme og ber henne vise ham et utkast. Iris prøver å komme seg ut av dette, men bordet fanger og hun overtaler Jo til å skrive romanen og få pengene, mens hun, Iris, skal ta seg av markedsføringen og være bokens ansikt utad. Jo trenger pengene desperat og går med på dette. Hun har også fått noe arbeid med å oversette kontrakter for Phillipe og har mye å gjøre. Døtrene til Jo savner faren sin og Hortense lar alt sitt raseri over at de har dårlig råd, at moren ikke bryr seg om hvordan hun ser ut og ikke minst at de bor i en forstad til Paris og ikke i byen gå utover moren. Hun mener Jo bør være hyggeligere mot både Madame Mor og søsteren Iris, men selv for Jo er det grenser for hvor mye hun skal la seg tråkke på. Antonio tar kontakt med familien, han har tatt opp et stort lån som Jo i sin distraksjon har skrevet under på og som de nå begge er ansvarlige for. Han får ikke lønn fra sin kinesiske samarbeidspartner og det er derfor Jo som sørge for tilbakebetalingen av lånet. Antonio har store planer, men vil de bli virkelighet?
Jo går på biblioteket for å få ro til å arbeide og der møter hun Luca. Han er vakker, mørk og mystisk og Jo blir avstandsforelsket, men de får kontakt etterhvert og Jo oppdager hvor opplivende det er at noen ser henne som kvinne og ikke bare som et inventar. Marcel, Madame Mor sin ektemann og stefar til Jo og Iris ønsker seg mest av alt et barn, men det har Madame Mor aldri innvilget ham. Han søker trøst sekretæren, men hun vil ikke bare være en leverandør av et barn og krever at Marcel frigjør seg fra konen. Det er mye som står på spill både for den ene og den andre i denne romanen.

Pancol skriver lett og godt om sine personer, det er ikke noen dyp karaktertegning her, men gir et innblikk i et fransk miljø. Det er kanskje kontrastene i verdisynet som er det tydeligste trekket i fortellingen, Madame Mor, Iris og Hortense på den ene siden og Jo, Zoe, Phillipe og sønnen hans på den andre. Romanen er en koseroman og er vel en disse som man med fordel kan lese i dypet av en lenestol, på sofaen eller en sløv søndag. Trenger du en avslappende roman? Denne kan anbefales!

Publisert i bøker

En moderne familie

Helga Flatland har fått mye oppmerksomhet for denne romanen: En moderne familie, – hun fortjener det for boka er godt skrevet, personene trer fram og vi kjenner igjen følelser som kan ramme når uventede ting skjer.

Romanen handler om familien: mor, far, tre barn i voksen alder og sjokket når foreldrene på 70 år sier at de skal skille seg. Det er klart at dette setter følelser og reaksjoner i gang. Hver av søsknene kommer til orde, først og fremst de to eldste søstrene Liv og Ellen og til slutt broren Håkon som får det siste kapittelet. Det er søsknenes reaksjoner og tilbakeblikk som er i fokus, foreldrene som setter det hele i gang er i bakgrunnen og bidrar lite til at vi forstår hva som har til at de går fra hverandre.

Liv er den eldste i søskenflokken, gift med Olaf og har to barn. Hun går omtrent i oppløsning ved denne nyheten, hun føler at det er hun som holder familien sammen og at de andre bryr seg lite om hva de nå skal gjøre med tradisjonene rundt jul og sommerferier. Dette går ut over mann og barn, ja skal det føre til en ny skilsmisse?

Ellen virker veldig kul, men når hun får komme til orde får vi innblikk i en kvinne på jakt etter å bli mor, føle tryggheten i forholdet til Simen, samboeren og akspet fra søsknene og da særlig Liv. Ellen og Liv har hatt et sterkt hat/elsk forhold gjennom hele oppveksten og det preger dem også i voksen livet.

Håkon er sistemann, åtte år yngre enn Ellen, hypersensitiv og en svært etterlengtet sønn hos foreldrene. Han hevder med stor kraft behovet for ikke å gå inn i de tradisjonelle rammene for ekteskap og samliv, til han møter Anna med de samme holdningene som han og oppdager at liv og lære er to forskjellige ting. Håkon er avspist med ett kapittel i boka, men på det tidspunktet fikk jeg følelesen av at forfatteren hadde sagt sitt og var klar til å snurpe historien sammen.

Anmelderen i VG skrev: Etter å ha lest Helga Flatlands nye roman, lurer jeg egentlig på overraskende lite. Og der er i grunnen jeg og. Jeg står fast ved at Flatland skriver godt, opplegget hennes med å la de tre søsknene fortelle sin historie er godt gjennomført og hun bruker dette til å få framdrift i romanen, men det blir litt overtydelig og engasjementet mitt flater litt ut. Det er ikke mye å le av i denne boka, bortsett fra når Olaf forteller hva han har gjort for å få Liv på banen igjen…

Liker du Flatland vil du like denne og, men kanskje ikke så godt som de andre bøkene hennes?

Jeg måtte vente lenge på boka så derfor har mange skrevet om denne bl.a.Artemisia, Tine, Beate 

Publisert i bøker

Der fire veier møtes

I over ett år har jeg hatt denne bejublede romanen liggende ulest. Det er nesten en skam, men endelig ble den lest og for en flott opplevelse det var! Tommi Kinnunen debuterte med denne boken om de fire markante personlighetene jordmoren Maria, datteren hennes fotografen Lahja, svigerdatteren Kaarina og mannen til Lahja Onni. Romanen foregår i tidsrommet 1895 til 1996 og det er de fire personene som forteller hver sin del av hendelser gjennom disse årene. Romanen begynner med jordmoren Maria som får datteren Lahja utenfor ekteskap. Hun er ung når hun begynner arbeidet som jordmor og de gamle nærkonene ser på henne med mistenksomhet, men Maria er flink og klarer ofte å redde både barnet og den fødende. Hun er samtale emne ved mange middagsbord på grunn av at hun bor alene med datteren, men hun bryr seg ikke om folkesnakket og de har bruk for henne. Datteren Lahja får også et barn, Anna utenfor ekteskap, men hun vil ikke leve alene slik som moren gjorde og gifter seg med Onni. De får barna Johannes og Helena, men Onni legger vekt på at Anna også er hans datter. Lahja velger å utdanne seg til fotograf, et moderne yrke og hun er en sterk kvinne med tydelige meninger. Det blir krig og Onni reiser. Det er vanskelig på alle måter, men de klarer seg og når krigen er over kommer Onni tilbake tydelig preget av krigen. Han finner seg ikke til rette i ekteskapet og drar stadig vekk fra familien. Vi får også høre om de samme hendelsene ut i fra Kaarina sitt ståsted. Hun er gift med Johannes og kommer fra en familie med mye glede, spøk og moro. Hun møter Maria og svigermoren Lahja, det er ikke lett å bo flere generasjoner i samme hus og mye forblir usagt mellom dem. Maria dør og Onni dør, Lahja blir stadig krassere og ingen orker å ha noe med henne å gjøre.

Det er en familie med stor taushet, en skulle tro at de ville ønske å flytte fra hverandre, men de blir. Dette er en usedvanlig slektshistorie fortalt med innlevelse og den nødvendige distanse. Personene blir levende mennesker og de viser deg livet sitt i alle fasetter. Anbefales!

Publisert i bøker

Arthur Peppers makeløse reise

Phaedra Patrick har skrevet denne lettleste og koselige romanen om Arthur Pepper. Arthur Pepper er 69 år, det er ett år siden kona Miriam døde og han har stort sett vært i dvale siden. Hans gesjeftige nabo Bernadette har kommet med mat til ham, prøvd å oppmuntre ham til å gå ut, begynne livet på nytt og komme seg videre, men Arthur vil være i fred. På ettårsdagen for dødsfallet bestemmer han seg likevel for å rydde i konas saker og under oppryddingen finner han et armbånd med noen charm. Han kan aldri huske at Miriam gikk med noe slikt og hvem har egentlig gitt henne dette? Et av charmene er en liten elefant med et telefonnummer og Arthur bestemmer seg for å ringe nummeret. Han får snakke med en indisk lege som forteller at Miriam var barnepiken hans, som han var veldig glad i. Arthur begynner jakten på hvor de andre charmene kommer fra og oppdager at det er hendelser i sin kones liv som han ikke har visst om. Han har heller ikke spurt henne og nå er det for sent. Arthur oppdager at kona har levd et mangslunget og fargerikt liv og han blir stadig mer forundret over at hun valgte ham som verken er spennende eller fargerik. Han lærer og erfarer nye ting i livet og han begynner å sette pris på andre mennesker omkring seg.

En av blurbene på boka sier: «En sjarmerende og uforglemmelig fortelling». Enig i del en, uenig i del to. Boka er sjarmerende, men langt i fra uforglemmelig. Det er en kosebok! Litt sår fordi alle som har mistet en nær og kjær person vil kjenne seg igjen i den lammende sorgen og overraskelsene som følger med når man rydder opp etter noen – ikke alle er like hyggelige. Boka er likevel mest koselig og lettlest – en fin pause hvis leseambisjonen for sommeren har blitt i meste laget….

Publisert i bøker

Barne- og ungdomsbøker jeg har lest – endelig!

Bjørn Sortland, Timo Parvela, Pasi Pitkanen:
Kepler 62. Invitasjonen bok 1 i en serie på foreløpig fire bøker, Bjørn Sortland melder at det kommer to til i oktober 2017.
Vi møter brødrene Ari og Joni. Ari er storebror, lyst hår og grå øyne. Joni er liten og mørk, de har samme mor, men forskjellig far. De er fattige og moren må stadig ut for å finne mat eller tjene penger slik at de har noe å spise. Nå har hun vært borte i seks uker og de lurer på om hun kommer tilbake. Ari prøver å stjele både mat og ikke minst det superkule spillet Kepler62, men han blir tatt og må levere det fra seg. Når han kommer hjem viser det seg at Joni har fått både spillet og en boks cola av en ukjent jente. Ari synes dette er rart, er det virkelig noen som vil gi fra seg et så nytt og dyrt spill? Ligger det noe bak? Er det slik som det blir sagt at de som klarer å spille hele spillet får en invitasjon?

Spennende bok , fine illustrasjoner som setter stemningen. Bjørn Sortland og Timo Parvela skriver og Pasi Pitkanen illustrerer, så langt et glimrende samarbeid ser det ut til.

 

David Walliams: Tante Grusom. 12 år gamle Stella våkner opp i sengen sin på Saxby herregård. Hun husker ingenting og skjønner ikke hvorfor hun ikke kan røre på seg. Tante Alberta forklarer at foreldrene hennes døde i en bilulykke og at Stella har ligget i koma i flere måneder. Men hvorfor har Stella blitt surret inn i en kjempebandasje? I følge tante Alberta har hun brukket alle ben i kroppen, hun har blitt matet av tantens ugle Wagner som en en kjempeugle fra Bayern. Som vi vet spiser ugler, mus, mark og frosk og dette har Wagner tygget og gulpet ned i halsen på Stella – vi får være glad hun var i koma på det tidspunktet. Stella klarer å manøvrere seg ut av bandasjene og vil stikke av for hun er sikker på at tante Alberta bare har en tanke i hodet – hvordan overta herregården og bli kvitt Stella. Tante Alberta er søsteren til Stellas far, de var i sin tid tre søsken Herbert som forsvant på mystisk vis da han var en baby, Chester som var far til Stella og Alberta som var den eldste av de tre. Da de vokste opp var det slik at det var bare guttene som kunne arve godset, så da Herbert ble borte var det Chester som var arvingen.

Stella finner en som kan hjelpe henne, men hva kan et lite spøkelse gjøre?

Walliams betegnes som Roald Dahl sin arvtaker og han har vunnet mange priser for bøkene sine. Det er vilt og vakkert, det går over stokk og stein og for de som elsker Roald Dahl er dette herlig lesing! Tony Ross har illustrert bøkene noe som gjør forbindelsen til Roald Dahl enda tydeligere.

Iben Akerlie: Lars er lol. Denne boka vant ARKs barnebokpris og har vært mye omtalt, til og med jeg som ikke leser så mange barnebøker for tiden har fått med meg det. Boka handler om Amanda som gleder seg til å begynne på skolen etter ferien, for dette året er det hun og hennes klasse som skal være faddere for de søte førsteklassingene. Amanda er forelsket i Adam som går i klassen hennes og hun håper at hun har kommet over ham når skolen begynner igjen, men dengang ei. Første dag etter ferien er alle de varme følelsene tilbake, men Adam ydmyker henne foran hele skolen og hun er nå overbevist om at Adam hater henne.  Amanda har to gode venner Sari og Kay, de tre følger hverandre i tykt og tynt. Amanda får ikke en førsteklassing som fadderbarn, hun får Lars som har Downs syndrom og som skal gå i klassen hennes. Amanda blir veldig skuffet, men Lars er en morsom og kul fyr og sammen har de det fint, men bare på fritiden for det er ikke lett å vite om man skal prøve å være med de kule eller om man skal stå opp for dem man har et ansvar for. Amanda gjør noen veldig dumme ting, hun angrer, men det er ikke alltid nok.

Lars er lol er en bok som både barn og voksne burde lese. Den forteller realistisk om presset Amanda opplever og hvor sårbare vi kan og av og til må gjøre oss for hverandre. Boka har fått mye ros og det fortjener den. Iben Akerlie debuterer med denne boka.

Foranledningen til å lese disse var at jeg har vært ute på skolene i kommunen og nabokommunen de siste dagene for å promotere sommerles.no.
Det har vært kjekt, men slitsomt og jeg har blitt minnet på hvilken fantastisk jobb lærere gjør hver eneste dag! Nå er det bare noen dager igjen til lesekonkurransen starter så da får vi se om denne fartingen har gitt resultater.

Publisert i bøker

Um sakne springe blome

Denne diktsamlingen er på kortlista til Bokbloggerprisen og skulle samleses i april. Livet tok overhånd i slutten av den måneden så dermed ble det  for sent for samlesingen, men her er nå mitt innlegg anyway.
Jeg leser dikt med glede, jeg synes dikt er en viktig kunstform og det er av og til nødvendig å ta seg tid til å la diktet, diktene, diktsamlingen synke og ta dem igjen, lese flere ganger og i forskjellige sammenhenger. Det er kunstneren Cathrine Blaavinge Bjørnevog som debuterer med denne diktsamlingen og i et intervju med avisa Framtida forklarer hun hvordan boka kom til. Diktsamlingen er også omtalt i Littkritikk og tilsammen gir disse artiklene meg en bedre bakgrunn til å forstå hva boka handler om og hvorfor Bjørnevog har valgt å lage seg sitt eget språk. Jeg har brukt ganske mye energi til å hisse meg opp over forfattere som skaper utilgjengelig språk og tematikk som er så introvert at det er bare den aller innerste sirkel som aner hva saken handler om. Jeg har derfor brukt en del tid på å irritere meg over denne diktsamlingen, men når jeg leser at også forfatteren måtte lage seg en ordliste for å holde orden på hva ordene betyr får jeg a) lyst til å le høyt og b) spørre meg selv og gjerne andre om hvorfor hun ikke la ved ordlista bak i boka? I bokblogglandia har denne boka enten blitt hyllet eller gitt opp. Jeg har vært nær ved å gi opp, men det fortjener den tross alt ikke for bakom det lett utilgjengelige språket aner jeg en vilje til å fortelle om savn og smerte, vanskelige valg og et mørke som gir lite håp om lys, men et lite lys er det:

o so tog ho dinn vetle handi i si o sagde aut sone at alst ske bi bra
jau sjå alst ske bi bra onge mi sagde ho aut sone
o auga hin opna se o stogga se i hinna auge
o ho tanka fór at um bølgja ve varme sku no alst bi bra
fyrr inkje sku dei fryse meir o inkje sku dei bi kuldebrotne
o inkje sku blotband brytast
o bølgja ve so varm
so lest dei gjenge aut der
te verda vea se ur atter ein gong
o byrjinga va dinne havsborgen
o fre dinna borg sku myrker attfødast
kvit

Det er en kvinne som forteller om kjærlighet, savn, barn som blir født, blir borte, men først og fremst er det kjærligheten til mannen som er drivkraften i denne samlingen. Bjørnevog bruker eventyrene Kvitebjørn kong Valemon og Østen for sol og vesten for måne  for å beskrive relasjonen kvinnen har til sin elskede. Hun får ikke se ham, han kommer til henne om natten. Hun trosser forbudet og blir straffet for dette. Hun får barn, barna blir tatt fra henne eller hun ofrer dem (litt uklart dette). Det er heftig lengsel etter lys, frihet fra sorg og håp om gjengjeldt kjærlighet (?)

All litteratur er ikke for alle. Denne boka var ikke for meg. Jeg får heller sette meg på en stein i skogen og synge en liten vårvise.

 

Publisert i bøker, Krim

Jordfast

Graham Norton er vel mest kjent for sine talkshow, men her i denne herlige krimromanen har han skapt et lite univers på den irske landsbygda. På baksiden av boka står det:
Jordfast er En mann ved navn Ove møter Agatha Christie møter Med hjarte på rette staden.

Tja, jeg synes vel denne ligger tettere opp til Med hjarte på rette staden, men når det er sagt, klarer denne romanen seg fint på egen hånd. Lensmannen PJ Collins får sin første kriminalsak da beinrestene fra et menneske dukker opp når et nytt boligområde skal bygges ut. Det blir full stans, krimteknikere fra Cork samt kriminalinspektør Linus Dunne kommer og PJ Collins får plutselig et helt nytt innhold i dagene sine. I landsbyen er det i kjent stil mange hemmeligheter, ulykkelige mennesker og sære karakterer. PJ Collins er «et fleskeberg» og føler overvekten som en stor hemsko når det gjelder dametekke. Inspektør Dunne kaller ham for betjent Sumo (noe jeg stusset på da det dukket opp første gang, for jeg kunne ikke huske denne betjenten :-D). Vi møter Collins husholderske som tydeligvis plages av dette likfunnet og Brid en lett alkoholisert dame, gift med Anthony i et heldødt ekteskap og deres to barn. Dessuten den vakre Evelyn og hennes to søstre som bor i et stort herskapshus tett ved landsbyen. I ungdomstiden forelsket både Brid og Evelyn seg i Tommy Burke. Tommy og Brid ble forlovet mest fordi det fulgte en gård med Brid, men Evelyn var sikker på at han egentlig elsket henne. Rett før bryllupet forsvinner Tommy, noen mener de har sett ham gå på bussen, men senere har ingen verken hørt eller sett noe til ham. Når beinrestene dukker opp er det mange som tror at dette er Tommy, men stemmer det? Slutten er absolutt overraskende.

Dette er en kosekrim. Ikke blod, lite fysisk vold og dagligdagse beskrivelser av livet. Det er en fin stemning gjennom hele boka og jeg ble litt glad i PJ Collins og alt hans strev med vekta og selvfølelsen. Jeg leser gjerne mer av Norton.

Publisert i bøker, Krim

Evas siste vitne

Jeg har lest Tove Alsterdal: Ingen vei tilbake og det var en fulltreffer! Tove Alsterdal skriver samfunnsaktuelle saker inn i krimromanene sine og det gir dem ( de to jeg har lest) til noe mer enn bare underholdning. Det er Eva som er hovedpersonen i Alsterdals bok denne gangen. Hun har vært gift med Svante og hun står utenfor huset hans når boken begynner. Han kommer ut og hun følger etter ham til butikken. Han oppdager henne og ber henne fortvilet om å slutte å følge etter ham. Hun prøver å forklare at de må snakke sammen om Filip, hennes sønn fra første ekteskap, men før hun kommer så langt blir hun slått ned – det neste hun oppdager er at hun ligger full av blod på bakken og Svante ligger død i buskene like ved siden av. Det var ingen andre i nærheten, bare en romkvinne som satt utenfor ICA og hun er borte nå. Eva blir arrestert for mordet på sin eksmann og opplever det uvirkelige for de fleste av oss, å bli fengslet for noe hun tror at hun ikke har gjort. Når politiet har undersøkt klærne hennes viser det seg at hun ikke har Svantes blod på seg og hun slippes fri, men med reiseforbud.

Svante har fått seg en ny kjæreste og har flyttet inn et nytt boligfelt i Beckomberga som tidligere var et psykiartisksykehus. Naboen til Svante er Niklas, konen Sandra og sønnen Even. Even har en spesiell diagnose og er ikke så sosial som barn på hans alder. Han holder seg mye for seg selv og rommet hans er forbudt for foreldrene, men når Niklas finner en hodeskalle fra et menneske der, må han finne ut av hvor dette kommer fra. Even får være med et par gutter og de har funnet et skogholt i Beckomberga der er det en hule og der  fant de hodeskallen og andre beinrester. Politiet blir tilkalt og det viser seg at her er det flere lik begravet. Dette og mordet på Svante skaper uro i strøket og naboene søker sammen.

Eva på sin side vil prøve å finne ut av hvem som drepte Svante, hun søker hjelp hos Filip, sønnen hennes. Han har flyttet til Berlin og Eva reiser dit for å finne ham. Filip er sint på moren fordi hun skilte seg fra Svante, han flink med data og er bl.a. på det mørke nettet, der avtaler og handel ikke blir registrert. Eva får et nytt innblikk i Svantes verden, en verden som får henne til å tenke tilbake på hendelser i samlivet deres og ting faller på plass. Eva får kontakt med Filip og overtaler ham til å bli med henne og lete etter romkvinnen som måtte ha sett noe da Svante ble drept.

Det er en spennende historie og interessant å lese om rom-folket, hvordan de blir behandlet både i Sverige og i andre land, om bakmenn og kontakter med alle slags hensikter. Noen er velmenende og ønsker virkelig å hjelpe, mens andre vil utnytte menneskene og deres desperate situasjon. Slutten er anderledes enn jeg hadde tenkt, men jeg er ingen gluping når det gjelder løsninger på krimgåter. Alsterdal skriver godt og drivende, så det er bare å anbefale denne!