Anders Totland har skrevet en fin bok om sorg i Gunnars rekordbok . Den første boka jeg leste av Anders Totland var Engel i snøen en bok om alvorlig sykdom, en bok som gjorde et sterkt inntrykk. Denne boka om Gunnar gjør også inntrykk på den måten at Gunnar og mange med ham opplever sorg og vi takler dette på svært så ulike måter. Gunnars mor dør plutselig og han og faren står uten en viktig person i livet sitt. Heldigvis har Gunnar bestevennen Sivert som er nabo og Sivert har en snill pappa som har tid til dem. Gunnars far er slått ut. Han ligger på sofaen, gjør ingenting, drikker for mye og klarer ikke hverdagslivet. Morens søster er hos dem en kort stund etter dødsfallet, men hun har sitt liv et annet sted og reiser fra dem. Igjen står Gunnar og faren, ingen av dem er særlig rustet for denne situasjonen, men Gunnar skjønner at det må mat på bordet og han må på skolen for ellers blir det mange spørsmål. I klassen går også Birger, en masete type helt uten sosiale antenner. Han vil være sammen med Gunnar, men han er som en bulldoser og Gunnar vil helst være i fred sammen med Sivert. Gunnar har fått Guiness rekordbok av en lærer og i den leter han hver kveld etter rare rekorder. Han har en rekordbok og der skriver han ned det han liker best. Verdens beste venn, verdens beste pappa… og små hemmeligheter om personer han kjenner. Han gjemmer boka veldig godt, men en dag er det en som finner den, det er ikke bra…
Det er en fin bok å lese og det er en fin bok å prate om for det er mange tema her som det kan være nyttig å ta opp. Boka er lett å lese og har et fint driv. Jeg fikk boka som leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke.
Bentebing's Weblog 