Jeg har ikke lest noe av Vibecke Groth tidligere, men denne romanen Ensom er den som ikke er nummer én for noen ble foreslått til litteraturgruppen, så da var det bare å sette i gang. Nanna er nesten 60 år, gift med Christian, bestemor og partner i et advokatfirma i Oslo. Hun lever et travelt, men godt liv med god økonomi og et godt forhold til sine to barn Cath og Didrik. Nyttårsaften skal hun og mannen på det sedvanlige selskapet til Nannas bestevenninne og hennes mann. Christian er litt sumulende og vanskelig å komme inn på, men Nanna tenker at det sikkert er noe på jobben for han har vært slik en stund. Utpå kvelden forteller Christian at han vil skilles. Han har funnet en ny kvinne som han elsker. Nannas liv raser sammen. Hun er totalt uforberedt på dette og gråter i dager og uker over det tapte livet som hun og mannen hadde. Hun blir rasende på den nye kvinnen i livet hans, og strever hardt med følelsen av å være forkastet. Hun har en krevende jobb og er sykemeldt en stund, men når datteren oppdager hvordan hun har det, så tar hun grep og får henne tilbake på jobb. Nanna blir overbevist av sin beste venninne om å ta et oppdrag hun vanligvis ikke tar, nemlig å få en kjent kunstner til å ta på seg farskapet for en liten gutt som er svært syk. Denne saken, som krever noe annet av henne enn de vanlig oppdragene, får Nanna til å se sitt liv i et annet perspektiv. Hun sørger over sitt gamle liv som nå er tapt, men hun blir også rasende når hun oppdager at mannen prøver å svindle henne for felles midler. Hun får stanset dette og kjøper seg en leilighet som hun innreder slik hun vil. Hun føler seg ekstra sviktet når hun oppdager at hennes bestevenninne har hatt en one-night-stand med Christian. Er det virkelig ingen hun kan stole på?
Boken tar opp skilsmisse og oppløsning av ekteskap og viser gjennom Nannas sorg hvor totalt ødeleggende det kan være å bli forlatt til fordel for en annen person. Nanna er en ressurssterk kvinne og det vet hun selv, likevel bruker hun lang tid på å reise seg. Det er et interessant spørsmål som tas opp når det gjelder forskjellen mellom hvordan man behandler skillsmisse og dødsfall. Du har «lov» til å sørge vel og lenge etter et dødsfall, men når det gjelder skillsmisse så får man bare bli ferdig med det og gå videre… Det er jo ingen som har dødd, men hos partene i en skillsmisse har jo noe dødd og det bør det vel sørges over?
Jeg syntes likevel det ble mye sørging i denne romanen, men temaet er interessant. Nanna er blant de veldig heldige uansett for hun har barn som er glad i henne, en super bestevenninne, andre gode venner som er der for henne og ikke minst en svært god økonomi. Etterhvert ser det ut til å komme en nummer én for henne også, så ting ordner seg. Forfatteren skriver godt, men hadde det ikke vært for saken hun påtar seg og som vi får følge tett, så hadde det vært en forglemmelig roman. Grei til en lat dag i ferien.
Bentebing's Weblog 