Er det slik med noen klassikere at man har en følelse at denne boka har jeg da lest? Så viser det seg når man begynner å lese at: jo, jeg kjenner rammefortellingen, jeg vet hvordan det går til slutt, men så er det så mye mer i romanen enn det jeg husker. Slik var det for meg da jeg leste Oliver Twist av Charles Dickens. Det var et frydefullt møte! Mor til Oliver Twist, dør i det han blr født og ingen vet noe om henne eller hvor hun kommer fra. Han blir overlatt til fattigomsorgen og slik den beskrives er det et under at han overlever. Han vokser opp under svært vanskelige kår og blir hardt straffet når han er så frimodig at han spør om å få mer mat en dag. Han rømmer til London og møter Fagin og hans gutter som er en gjeng med lommetyver og småkjeltringer. Nancy er også en av Fagins protesjeer, men hun har fortsatt et mykt hjerte og er villig til å hjelpe Oliver når forholdene blir dramatiske. Oliver blir lært opp til å bli lommetyv, men han har virkelig ingen talenter i den retningen og blir tatt i gjerningsøyeblikket. Heldigvis for han er offeret herr Brownlow som skjønner at Oliver ikke er av den vanlige sorten gutter som driver med lommetyveri. Han tar seg av Oliver og gir ham en lærer og omsorg gjennom sine gode husholderske. Oliver er et elskelig og takknemlig barn og ønsker mer enn noe å glede sin velgjører. Fagin og hans kumpaner tror at Oliver kan fortelle om planene de har om å rane et hus nær herr Brownlow og kidnapper ham for å være på den sikre siden. Men gode makter og hjelpere står Oliver bi og Fagin og hans medhjelpere blir avslørt. Happy ending!
Enkel fortelling? Hva er det da som gjør at boka har tålt tidens tann og kan lese mange ganger? Jo, det er Dickens sin beskrivelse av personene, realsjonen mellom dem. Indignasjonen over de skruppelløse som utnytter andres fattigdom og nød, et sosialvesen som er sneversynt og villig til å la mennesker lide unødig. Det er omsorgen mennesker som også er i en vanskelig situasjon kan vise hverandre, slik som Nancy som ofrer livet for at Oliver skal komme i kontakt med gode mennesker som vil han vel. Dessuten humoren, glimtet i øyet når enkelte personer og hendelser blir beskrevet. Jeg lo høyt flere ganger og tvang omgivelsene til å høre på særlig glitrende beskrivelser. En herlig bok! Den fortjener å leses i sin helhet. Jeg fikk boka som leseeksemplar fra Transit/Solum Bokvennen.
Bentebing's Weblog 