En av deltakerne i Nordhordland Litterære Selskap anbefalte noen romaner til gruppa. En av dem var Merkelig vær i Tokyo av Hiromi Kawakami. Romanen handler om Tsukioko som er 38 år gammel, enslig, arbeider på et kontor og har en vane med å gå på en bar for å spise og drikke sake. En kveld støter hun på sin gamle lærer. Han er tretti år eldre enn henne, han er pensjonert og lever alene. De begynner å snakke sammen, ja, det er ikke så mye snakking, helst hm, hæ og andre små kommentarer. Det utvikler seg et spesielt forhold mellom dem. De liker de samme rettene og de liker å sitte stille ved siden av hverandre. En dag inviterer læreren, som Tsukioko velger å kalle Sensei (lærer) fordi hun ikke klarer å huske navnet hans, med på markedet. Hun obeserverer, han handler og de lager mat sammen. De blir med eieren av baren på sopptur og det lages mat. De reiser på tur til en øy og Tsukioko får vite litt mer om Sensei sitt liv. De er ikke alltid sammen, men de trekkes mot hverandre og de gir hverandre tid og rom til å bli kjent med hverandre.
Det er mye mat i denne romanen. Mat som vi i vesten ikke ville tenke på å spise i det hele tatt og dessuten – mengder av sake og øl. Det er en nydelig stemning i boka. Forholdet mellom de to hovedpersonene utvikler seg langsomt og jeg sitter og håper at det skal gå bra med dem og at de skal bli veldig lykkelige sammen.
Dette er en roman som flyter stille av sted. Det er fint å lese, poetiske observasjoner og til og med noen klassiske haikudikt! Jeg må lese mer av denne forfatteren. Anbefales!
Bentebing's Weblog 