Romanen Omriss av Rachel Cusk er den første i en trilogi. Boken ble utgitt i 2015 og kom på norsk i 2018, altså en ikke helt ny bok. Jeg har lest den to ganger, den første gangen på engelsk og nå for noen dager siden avsluttet jeg den på norsk. Det er en spesiell roman for ved første gangs lesing fikk jeg ikke helt taket på hvem denne fortelleren er og hva handler dette egentlig om? Ved andre gangs lesing satte jeg merkelapper ved hver gang jeg fikk vite noe om hovedpersonen og det resulterte i en liten åker av lapper – altså hun er ikke helt fraværende..
Hovedpersonen heter Faye (den kommer fram på side 183, boken er på 215 sider). Hun er nyskilt og har to barn, hun er forfatter og vi møter henne på vei til Athen der hun skal holde et skrivekurs. På flyet sitter hun ved siden av en eldre mann som hun begynner å snakke med. Han forteller henne om sine ekteskap, sine virksomheter og relasjoner han har til ulike mennesker. Hun kommer til Athen og installerer seg i en leilighet som blir brukt til kunstnere på besøk. På kurset er det folk i ulike aldre og med forskjellig motivasjon for å delta. Hun gir dem oppgaven: Hva la du merke til på veien hit i dag? De forteller etter tur, men for en dame blir dette for provoserende og hun forlater kurset i raseri etter å skjelt ut forfatteren. Hennes medpassasjer på flyet tar kontakt igjen og ber henne med på en båttur. Hun registrer alt de gjør, hvordan han ser ut, hvordan en familie de ser på turen agerer mot hverandre. Hun registrer og reflekterer over hvordan hennes liv hadde sett ut i akkurat denne settingen. Hun møter venner fra tidligere turer til Athen og de introduserer henne for andre. Det er hele tiden andre som forteller og vår hovedperson stiger langsomt fram gjennom de andres sine fortellinger.
Romanen har et nydelig språk, boka er lett og lese og for meg var det fortsatt en fornøyelse å lese boka selv for andre gang. Det som er så fasinerende er hvordan Cusk lar mange personer ta ordet og hvordan hver enkelt trer fram og blir identifiserbare personer. Det er så elegant gjort og en ren nytelse. Anbefales!
Bentebing's Weblog 