Colson Whitehead har her skrevet bok nummer to om møbelhandleren Ray Carney. Denne romanen er en like frydefull lesing som den første boken Harlem Shuffle Når vi møter Ray igjen har han blitt en vanlig møbelhandler uten sin tidligere kriminelle virksomhet. Han har flyttet til et bedre strøk og konen Elisabeth jobber fortsatt i reisebyrået. Alt går fint helt til døtrene ønsker seg billetter til den forlengst utsolgte konserten til The Jackson 5 og hva gjør ikke Ray for døtrene sine… Han tar kontakt med den korrupte politimannen Munson, som han betaler beskyttelsespenger til, og han lover å skaffe ham billetter hvis Ray på sin side hjelper ham med noen «varer» han har fått tak i. Disse «varene» er smykker som er stjålet fra en kriminell utbrytergruppe fra Black Panthers. Det blir en heftig erfaring, men heldigvis for Ray har han Pepper en stor, sterk og litt ukontrolerbar type. Det ender ikke så bra for Munson, men fordi Ray nå har beveget seg over på den andre siden av loven igjen skjer det hele tiden saker og ting.
Boka er delt inn i tre deler som omfatter årene 1971, 1973, og 1976. I den andre delen får vi høre om Pepper og hans liv. En av kjærestene hans sier at han er helt tom. Han skjønner ikke hvorfor det skulle være en ulempe, en tom colaflaske for eksempel kan jo brukes til noe. Han er i hvert fall trofast mot Ray og Ray lar ham bo hjemme hos seg når han trenger å komme seg etter brutale møter med andre gangstere.
I den tredje delen har kona Elisabeth engasjert seg i valget og driver kampanje for en lokalpolitiker. Ray følger med på lasset, men har sine mistanker om at denne personen heller ikke er på den riktige siden av loven. Likevel han vil støtte kona og er med på diverse arrangement.
Harlem på denne tiden er i forfall. Det er stadige branner i bygårder der forsikringspenger blir utbetalt og utbyggere sørger for at nye «tidsriktige» boliger blir bygd opp. Ray noterer seg dette, men engasjerer seg ikke før ett av husene hans brenner og en gutt som bor der blir hardt skadet. Han vil finne ut av hvem det er som står bak disse brannene, det burde han aldri ha gjort…
Colson Whitehead skriver så bra! Det er som sagt en fryd å lese og selv om det er en del slåsskamper og vold så er det også en omsorg i fortellingen og Ray gir seg ikke uansett hva som skjer. Det er noe ganske spesielt med romaner der du heier på skurken og håper at det går bra for ham… Forfatteren har planlagt en bok til om Ray og hans omgangskrets, det er bare å glede seg!
Bentebing's Weblog 