Bentebing's Weblog

Jeg har lest Lys i august av William Faulkner en gang tidligere. Da het oversettelsen Mørk august, men i oversettelsen ble Lys i august valgt og det er et bedre samsvar med den engelske tittelen Light in August. Denne romanen skal være den lettest tilgjengelige romanen i William Faulkners forfatterskap og hvem vet, kanskje den er det for jeg har ikke lest andre av bøkene hans. Denne romanen begynner med Lena Grove, en foreldreløs pike som stikker i fra broren og hans familie. Hun er gravid og kjæresten har reist for å skaffe seg arbeid, sier han. Hun reiser etter uten penger og uten egenlig å vite hvor han dro. Hun får hjelp av mennesker hun treffer på veien og kommer seg endelig fram til byen der hun tror han er. I neste del møter vi Joe Christmas. Han arbeider på samme sted som Lenas kjæreste, men her har han tatt et annet navn. Joe Christmas er foreldreløs, han ser hvit ut, men han tror at en av foreldrene var farget. Vi får høre om oppveksten hans på et barnehjem. Om adopsjonen til et hjem der mannen i huset ser det som sin plikt å banke ham for den minste ting. Vi følger ham når han begynner å frigjøre seg og gjøre erfaringer utenfor hjemmets sterke begrensninger. Vi får høre om møtet mellom den velstående kvinnen Bower som innleder en forhold til Joe Christmas. Hun er fra nord-statene og hjelper fargede. Hun vil at Joe skal arve henne, men til hvilken pris? Vi møter presten Gail Hightower som er hjemsøkt av visjoner om et galopperende kavaleri fra Borgerkrigen. Denne visjonen om bestefarens heltemodige innsats under Borgerkrigen får ham til å miste jobben som prest i en forsamling men han fortsetter å bo i byen selv om han blir sett på som en raring. På samme arbeidsplass som Joe Christmas er også Byron, en mild og fredelig mann som blir helt betatt av Lena Grove når hun kommer for å lete etter kjæresten sin. Han hjelper henne med å finne et sted å bo og når hun skal føde. Byron har en virkelig omsorg for mennesker i nød, men hvem er han egentlig?

Denne romanen er fasinerende. Jeg ble imponert av Lena Grove som troskyldig og ganske naiv legger i vei og jeg tenkte mye på den forferdelige skvisen Joe Christmas befant seg i. Han var verken hvit eller farget, han hørte ikke til noen steder. Det er en mektig roman, vel verdt å lese flere ganger.