Bomullsengelen er første bind i en serie på fire bøker av Susanne Alakoski. Romanen handler om Hilda som blir født på en storgård i Finland i 1905. Faren reiser til Amerika før hun blir født og moren blir rammet av fødselsdepresjon og kan ikke ta vare på barnet. Det blir legdekona Sanna-Täti som blir som en mor for henne og lærer henne om dyra, livet på gården, lese og skrive. Fordi Hilda antakelig er født utenfor inngått ekteskap får hun ikke gå på skole sammen med de andre barna i familien, men Hilda har Sanna-Täti som sørger for at hun får lære det hun trenger. Hilda vokser opp og skal konfirmeres, hun blir gravid med presten og da familien oppdager det blir hun jaget fra gården. Sanna-Täti ber henne reise til en gård ikke langt unna og si at hun melke. Hun kommer til gården og de tar innbåde henne og babyen Emil. Her treffer hun Helli som også arbeider på gården. Emil dør kort tid etter og Hilda sørger. Likevel blir hun på gården i flere år helt til Helli får overtalt henne til å reise til Vasa og søke arbeid på bomullsfabrikken der. De får jobb, deler et rom og alle erfaringene ved å å flytte til et bymiljø, fabrikkarbeid og alt som følger med det. På gården arbeidet de fra morgen til kveld, på fabrikken arbeider de elleve timer og de har fri på søndagene. De får lønn for arbeidet og står på mange måter friere. Under den finske borgerkrigen tilhørte Hildas familie de hvite og de røde ble omtalt svært negativt. Når Hilda får vite at Hellis familie støttet de røde blir hun først i stuss om de kan ha noe med hverandre å gjøre, men folk er forskjellige og Helli er på alle måter en god venn og er det noe Hilda trenger så er den en venn. På fabrikken lærer Hilda fort og blir flyttet til avdelinger som er mer krevende. Her møter hun Arvo. Han er vakker og spiller kantele på fritiden. De gifter seg og får datteren Greta etter skuespilleren Greta Garbo. Noen år seinere får de også sønnen Jonni etter skuespilleren Jonny Weismüller. Hilda er lykkelig med Arvo og desto verre blir det når han dør ved å få en bomullsball over seg. Den andre verdenskrigen kommer og alle sulter, det er lite arbeid og vintrene er iskalde og harde. Vi får høre om problemer med leveranse av bomull, ledelsen synes at arbeiderne er kravstore og når de ønsker å opprette fagforeninger truer konfliktene. Helli er en sterk talsperson for oppretting av fagforeninger og argumenterer flittig både overfor Hilda og andre. Damene danner et kor som de kaller Aurora og det fungerer som en base for politiske diskusjoner og debatt. Vi følger Hilda til hunn er femti og datteren Greta vil reise til Sverige og seinere London, et nytt kapittel åpner seg.
Det er interessant å følge Hilda og hennes ferd fra barn til voksen kvinne. Samfunnet forandrer seg og Hildas bevisshet om hvem hun er og hva hun er verdt endrer seg med den. Vi får glimt av mannen som grunnla Vasa Bomullsfabrikk og noen av etterfølgerne hans. De lever et annet liv enn arbeiderne og har et ganske annet syn på arbeidere enn i dag. Vi får et innblikk i samfunnsutviklingen og det gir en fin ramme rundt historien om Hilda og Helli. Jeg synes vel at historien om arbeidernes vilkår og utviklingen av samfunnet på den tiden var det mest interessante, men samtidig så er beskrivelsen av vennskapet mellom Hilda og Helli nydelig og gjør inntrykk. Jeg lånte boka på biblioteket. Den anbefales!
Bentebing's Weblog 