Om sommeren leser Nordhordland Litterære Selskap to bøker, gjerne tungvektere – det vil si både i omfang og innhold. Denne sommeren valgte vi å lese Lars Saabye Christensen: Beatles og Jane Austen: Overtalelse.
Jeg har nettopp avsluttet Beatles og er fortsatt litt høy på livet til de fire guttene Kim, Seb,Ola og Gunnar. Denne romanen var Lars Saabye Christensen sitt gjennombrudd som forfatter og han sier selv at gjennom skrivingen av denne romanen fant han sin stemme. Jeg har lest flere bøker av forfatteren, mne jeg har aldri kost meg så grunndig med noen av hans andre bøker som med denne. Jeg måtte porsjonere ut noen sider for at den skulle vare en stund, men i går ga jeg etter og leste de siste hundre sidene i ett jafs. Boka handler om de fire guttene som er hekta på the Beatles. De kaller seg også opp etter bandmedlemmene en stund og det er høytid når et nytt album kommer ut og de endelig får kloa i det. De fire bor på Vestkanten i Oslo og de går på samme skole de første årene. Vi møter dem våren 1965 og følger dem fram til sommere 1972. De går i sjuende klasse og skal videre til realskolen. Det er snart eksamenstid, men det er også fotball og muligheter for en tur til København. Vi følger dem på fotballbanen, på skolen og når de suser omkring på syklene. De forelsker seg og de oppdager det vanskelige livet til dem som er utenfor «det gode» selskapet. Det er særlig møtet med Fred, en gutt som lever under svært vanskelige og fattige kår, men som Kim ser og som de fire slutter opp rundt. Fred er en fantastisk svømmer, men hvorfor dør han av drukning i en sommerferie? Dette setter en støkk i guttene. Slutten av sekstitallet var politisk oppvåkning for mange unge, det var studentopprør i Frankrike som spredde seg til Norge og det var en sterk radikalisering. Hjelpe den som ikke forholdt seg til linja!
Det er Kim som er fortelleren og det er hans liv hjemme med foreldrene og onkelen Hubert som vi kommer nær. De andres liv får vi referert, men vi kommer ikke så nært innpå de tre andre. Det er helt greit for gutta er sammen mer eller mindre hele tiden. Romanen gir et flott tidsbilde av sekstitallet, samfunnet, relasjoner mellom mennesker og forventningene guttene ble møtt med. Det er mye humor i boka og jeg lo høyt mange ganger. Boka er lett å lese og språket flyter fint. Jeg har lest boka en gang, det er meget mulig jeg leser den en gang til… man skal ikke se bort i fra det.
Bentebing's Weblog 