Bentebing's Weblog

Jeg har ikke lest noe av Matias Faldbakken tidligere, men da jeg via andre blogger oppdaget at dette var en bok å legge merke til lot jeg meg friste. På bokens bakside står det at restauranten The Hills er bokas midtpunkt, ja den er vel egentlig det, men den er rammen for spillet mellom de ansatte og gjestene og deres agendaer som gjør dette til en lesverdig roman.

Kelneren som forteller har arbeidet der i tretten år og det er hans observasjoner, hans bemerkninger og fobier som er det fasinerende i denne romanen. Han forteller om det daglige livet, den nødvendige diskresjon som må utøves – eller som han mener må utøves. Hans angst for å bli personlig venn med noen, med unntak av Edgar og hans lille datter Anna. Restauranten beskrives som heller sliten, men ærverdig og «fin». Her er det hovmester, barsjef, kjøkken i full sving og kelnere i diverse skikkelser. Vår kelner liker seg i rutinene, han er opptatt av å gli diskre inn i restaurantens liv og jo mindre folk legger merke til ham desto bedre. Vi får en beskrivelse av de faste gjestene og deres gjester ved de faste bordene. Det er disse observasjonene blant annet som er det mest fornøyelige og det er her vår kelner er på det skarpeste. Alt går i det gamle og kjente helt til «barnedamen» kommer inn og lager uro i rekkene. For hvem er hun, denne tiltrekkende og tilsynelatende unge damen? Kelneren sniker seg innpå henne og prøver å finne ut av dette, men hun lar ham og resten av etablissementet være i villrede. Ja, for det er ikke bare kelneren som observerer, både barsjefen og hovmesteren følger med og informasjon utveksles. Språket er spenstig og nye ordkombinasjoner som får meg til å le, dukker stadig opp. Boka ble nominert til Brageprisen 2017, vel fortjent!

Andre som har skrevet om boka er Rose-Marie og Beate