I over ett år har jeg hatt denne bejublede romanen liggende ulest. Det er nesten en skam, men endelig ble den lest og for en flott opplevelse det var! Tommi Kinnunen debuterte med denne boken om de fire markante personlighetene jordmoren Maria, datteren hennes fotografen Lahja, svigerdatteren Kaarina og mannen til Lahja Onni. Romanen foregår i tidsrommet 1895 til 1996 og det er de fire personene som forteller hver sin del av hendelser gjennom disse årene. Romanen begynner med jordmoren Maria som får datteren Lahja utenfor ekteskap. Hun er ung når hun begynner arbeidet som jordmor og de gamle nærkonene ser på henne med mistenksomhet, men Maria er flink og klarer ofte å redde både barnet og den fødende. Hun er samtale emne ved mange middagsbord på grunn av at hun bor alene med datteren, men hun bryr seg ikke om folkesnakket og de har bruk for henne. Datteren Lahja får også et barn, Anna utenfor ekteskap, men hun vil ikke leve alene slik som moren gjorde og gifter seg med Onni. De får barna Johannes og Helena, men Onni legger vekt på at Anna også er hans datter. Lahja velger å utdanne seg til fotograf, et moderne yrke og hun er en sterk kvinne med tydelige meninger. Det blir krig og Onni reiser. Det er vanskelig på alle måter, men de klarer seg og når krigen er over kommer Onni tilbake tydelig preget av krigen. Han finner seg ikke til rette i ekteskapet og drar stadig vekk fra familien. Vi får også høre om de samme hendelsene ut i fra Kaarina sitt ståsted. Hun er gift med Johannes og kommer fra en familie med mye glede, spøk og moro. Hun møter Maria og svigermoren Lahja, det er ikke lett å bo flere generasjoner i samme hus og mye forblir usagt mellom dem. Maria dør og Onni dør, Lahja blir stadig krassere og ingen orker å ha noe med henne å gjøre.
Det er en familie med stor taushet, en skulle tro at de ville ønske å flytte fra hverandre, men de blir. Dette er en usedvanlig slektshistorie fortalt med innlevelse og den nødvendige distanse. Personene blir levende mennesker og de viser deg livet sitt i alle fasetter. Anbefales!
Les bok nummer to, den er så bra! Det er bare jeg som ikke er helt connected for tiden, så omtale av den kommer og. Takk for kommentar!
LikerLiker
Dette er en litt pinlig historie: jeg fikk boka, la den på et godt synlig sted og der ble den liggende. Så fikk jeg Lyset bak øyene – og da måtte jeg lese den første først. Jeg syntes begge bøkene var fantastiske! Så skrev jeg om den første boken og plutselig var det tid for å reise vekk. Da jeg kom tilbake hadde jeg glemt at disse bøkene skulle jeg jobbe videre med og ryddet dem fint vekk. I går var jeg inne på bloggen og så at her lå det en kladd… Jeg var helt overbevist om at denne omtalen hadde jeg lagt ut for lenge siden! – men neida, så endelig ble den lagt ut. Nå skal jeg bare finne tid til å skrive om bok nummer to… Jeg kommer nok til meg selv etter hvert:-) Takk for kommentar!
LikerLiker
Enig med Tine. Men aldri for seint for noe som er bra! Må lese oppfølgeren når jeg får skaffet meg den.
LikerLiker
Tenk at du har hatt en sånn skatt liggende ulest 🙂 Kjekt at du likte den, du går vel rett videre på oppfølgeren nå 🙂
LikerLiker