Publisert i bøker

Den motvillige fundamentalist

Det er av og til noen omveier som må til for å bli oppmerksom på en bok eller en forfatter. Jeg leste om forfatteren Mohsin Hamid og hans nye bok fra 2017 Exit West en roman som handler om flyktningkrisen. Jeg ble nysgjerrig på forfatteren og begynte å lete i bibliotekkatalogen om noe var oversatt til norsk og her fant jeg Den motvillige fundamentalist  som på norsk i 2007 og har vært nominert til Booker-prisen.

Denne korte romanen (160 s) handler om Changez, en ung pakistansk mann som kommer til USA og tar utdanningen sin på Princeton Universitet. Han får toppkarakterer og får jobb hos Underwood Samson, et analysefirma som sjekker den økonomiske statusen i firma verden over. Changez må flytte til New York og trives umiddelbart:

Jeg ble, på fire og et halvt år, aldri amerikaner, men newyorker ble jeg umiddelbart (s.31)

Mye av min tidlige begeistring for New York hang utvilsomt sammen med min begeistring for Underwood Samson (s. 32)

Changez treffer Erica en vakker, hvit, rik og populær pike som bærer på sorgen etter sin ungdomskjæreste som døde av kreft. Changez blir en nær venn av henne, men han ønsker mer, men Erica er bedøvet av melankoli og er ikke i stand til å ta imot annet enn vennskap.

Changez og hans team er på oppdrag utenlands da flyene krasjer inn i tvillingtårnene og vi får merkedagen 9/11 2001. Han ser på hendelsen på TV og opplever at han halvveis gleder seg over det som skjer, men blir forskrekket over sine egen tanker og reaksjoner. Når han er tilbake i USA opplever han at atmosfæren er anderledes. Han blir stadig kontrollert, når han er ute og reiser er det han som blir grundigst sjekket og kollegene på kontoret holder en viss avstand. Han kommer til et punkt hvor han ødelegger en stor sjanse til å bli forfremmet i firmaet og vender tilbake til Pakistan og Lahore der han underviser på universitetet og bringer sine tanker om USA og deres evne til å invadere andre land, videre til studentene.

Romanen fortelles gjennom en monolog. Changez nærmer seg en amerikaner som sitter på en kafe i Lahore og han forteller historien sin til ham. Vi hører ingenting fra amerikaneren, men hans reaksjoner blir formidlet gjennom Changez svar. Dette er en utrolig snedig måte å skrive på for spenningen opprettholdes fra første øyeblikk. Hva vil Changez med denne fortellingen, vil han bare fortelle eller har han andre planer. Er det amerikaneren som har en plan og Changez prøver å komme han i forkjøpet?

Lettlest og spennende bok med et anderledes blikk på det amerikanske.

Publisert i bøker

The Hills

Jeg har ikke lest noe av Matias Faldbakken tidligere, men da jeg via andre blogger oppdaget at dette var en bok å legge merke til lot jeg meg friste. På bokens bakside står det at restauranten The Hills er bokas midtpunkt, ja den er vel egentlig det, men den er rammen for spillet mellom de ansatte og gjestene og deres agendaer som gjør dette til en lesverdig roman.

Kelneren som forteller har arbeidet der i tretten år og det er hans observasjoner, hans bemerkninger og fobier som er det fasinerende i denne romanen. Han forteller om det daglige livet, den nødvendige diskresjon som må utøves – eller som han mener må utøves. Hans angst for å bli personlig venn med noen, med unntak av Edgar og hans lille datter Anna. Restauranten beskrives som heller sliten, men ærverdig og «fin». Her er det hovmester, barsjef, kjøkken i full sving og kelnere i diverse skikkelser. Vår kelner liker seg i rutinene, han er opptatt av å gli diskre inn i restaurantens liv og jo mindre folk legger merke til ham desto bedre. Vi får en beskrivelse av de faste gjestene og deres gjester ved de faste bordene. Det er disse observasjonene blant annet som er det mest fornøyelige og det er her vår kelner er på det skarpeste. Alt går i det gamle og kjente helt til «barnedamen» kommer inn og lager uro i rekkene. For hvem er hun, denne tiltrekkende og tilsynelatende unge damen? Kelneren sniker seg innpå henne og prøver å finne ut av dette, men hun lar ham og resten av etablissementet være i villrede. Ja, for det er ikke bare kelneren som observerer, både barsjefen og hovmesteren følger med og informasjon utveksles. Språket er spenstig og nye ordkombinasjoner som får meg til å le, dukker stadig opp. Boka ble nominert til Brageprisen 2017, vel fortjent!

Andre som har skrevet om boka er Rose-Marie og Beate

 

Publisert i bøker

En moderne familie

Helga Flatland har fått mye oppmerksomhet for denne romanen: En moderne familie, – hun fortjener det for boka er godt skrevet, personene trer fram og vi kjenner igjen følelser som kan ramme når uventede ting skjer.

Romanen handler om familien: mor, far, tre barn i voksen alder og sjokket når foreldrene på 70 år sier at de skal skille seg. Det er klart at dette setter følelser og reaksjoner i gang. Hver av søsknene kommer til orde, først og fremst de to eldste søstrene Liv og Ellen og til slutt broren Håkon som får det siste kapittelet. Det er søsknenes reaksjoner og tilbakeblikk som er i fokus, foreldrene som setter det hele i gang er i bakgrunnen og bidrar lite til at vi forstår hva som har til at de går fra hverandre.

Liv er den eldste i søskenflokken, gift med Olaf og har to barn. Hun går omtrent i oppløsning ved denne nyheten, hun føler at det er hun som holder familien sammen og at de andre bryr seg lite om hva de nå skal gjøre med tradisjonene rundt jul og sommerferier. Dette går ut over mann og barn, ja skal det føre til en ny skilsmisse?

Ellen virker veldig kul, men når hun får komme til orde får vi innblikk i en kvinne på jakt etter å bli mor, føle tryggheten i forholdet til Simen, samboeren og akspet fra søsknene og da særlig Liv. Ellen og Liv har hatt et sterkt hat/elsk forhold gjennom hele oppveksten og det preger dem også i voksen livet.

Håkon er sistemann, åtte år yngre enn Ellen, hypersensitiv og en svært etterlengtet sønn hos foreldrene. Han hevder med stor kraft behovet for ikke å gå inn i de tradisjonelle rammene for ekteskap og samliv, til han møter Anna med de samme holdningene som han og oppdager at liv og lære er to forskjellige ting. Håkon er avspist med ett kapittel i boka, men på det tidspunktet fikk jeg følelesen av at forfatteren hadde sagt sitt og var klar til å snurpe historien sammen.

Anmelderen i VG skrev: Etter å ha lest Helga Flatlands nye roman, lurer jeg egentlig på overraskende lite. Og der er i grunnen jeg og. Jeg står fast ved at Flatland skriver godt, opplegget hennes med å la de tre søsknene fortelle sin historie er godt gjennomført og hun bruker dette til å få framdrift i romanen, men det blir litt overtydelig og engasjementet mitt flater litt ut. Det er ikke mye å le av i denne boka, bortsett fra når Olaf forteller hva han har gjort for å få Liv på banen igjen…

Liker du Flatland vil du like denne og, men kanskje ikke så godt som de andre bøkene hennes?

Jeg måtte vente lenge på boka så derfor har mange skrevet om denne bl.a.Artemisia, Tine, Beate 

Publisert i bøker

Gå aldri fra meg

Etter å ha lest Resten av dagen av Kazuo Ishiguro fikk jeg lyst til å lese andre bøker av ham. Jeg så flere i Blogglandia snakket pent om Never let me go eller som den heter på norsk Gå aldri fra meg.

Gå aldri fra meg er en dystrere bok enn Resten av dagen og gjorde et sterkere inntrykk fordi personene boken handler om ikke har eller prøver å gjøre noen valg utover å følge sin bestemmelse. Bokens forteller er Kathy, hun tenker tilbake på årene på Hailsham sammen med vennene Ruth og Tommy. Hailsham var en idyllisk kostskole hvor de fikk vite at de var spesielle, enestående og at de hadde en bestemmelse. De brukte mye tid på kunst, leste litteratur og diskuterte. De hadde formyndere som passet på at de ikke overtrådde reglene for skolen og de hadde den mystiske Madame som kom for å se på kunstverkene de hadde laget og hun tok med seg det beste de hadde laget. Det er en varm og fin beskrivelse av fellesskapet mellom venner, småkrangling og gjenoppretting av vennskap.

Det likevel noe som skurrer, for allerede tidlig i boken får vi vite at det er noe som heter donorer og omsorgspersoner, hva er egentlig dette? Når Madame kommer så virker det som om hun er redd for dem og ikke vil se ordentlig på dem og hvertfall ikke ta i dem.

Når de er ferdige med skolen reiser de til noen hytter for å venne seg til livet utenfor skolen, men å ta seg ut i verden og oppdage nye ting sitter langt inne. Kathy forundrer seg i ettertid over hvorfor de ikke brukte mer tid på å utforske området de bodde i, hvorfor de var så knyttet hverandre og det de hadde opplevd på Hailsham. Hun velger å bli omsorgsperson og forlater vennene sine Ruth og Tommy. De mister kontakten men på en av reisene sine til et omsorgssenter treffer Kathy Ruth igjen og de gjenoppretter kontakten. De minnes dagene på Hailsham, men svært mye er forandret og kontakten blir aldri den samme.

Jeg vil ikke fortelle så mye mer om boka, men håper at flere får lyst til å lese denne. Ishiguro skriver fantastisk godt, han beskriver miljø og personer slik at de trer fram og det er nesten som om jeg har vært tilstede. Anbefales!

Publisert i bøker

Rigels øyne

Dette er tredje boka om familien på Barrøy på Helgelandskysten. De andre bøkene er De usynlige og Hvitt hav,  det er særlig den første boka Roy Jacobsen har fått mye skryt for og med rette. Jeg har ikke lest bok nr. 2, men det tror jeg at jeg må gjøre nå, ikke for å få helhet i trilogien, men fordi han skriver så bra og han lar menneskene i romanene tre så tydelig fram.

Denne boka Rigels øyne handler først og fremst om Ingrid Barrøy, hun har fått et barn med Alexander en russisk krigsfange som hun reddet da skipet Rigel ble senket utenfor øyene der hun bor. Barnet Kaja er ti måneder, året er 1946, krigen er offisielt over og Ingrid begir seg ut på vandring for å prøve å finne faren til barnet. Hun møter mange mennesker både folk som oppriktig ønsker å hjelpe henne og de som har ting de ønsker å skjule. Det var mange som under krigen befant seg på begge «sider» og nå under krigsoppgjøret er det vanskelig for dem å stå fram med det de gjorde. Ingrid får hjelp til å følge sporet etter Alexander, men hun gjør også smertefulle oppdagelser og kjenner på både avmakt og sinne.

Samfunnet på 40-tallet etter krigen må ha vært svært anderledes enn vi kan forestille oss i dag. Folk var nok mer vant til at det stadig var noen på leting etter familiemedlemmer, kjente og kjære som var kommet vekk fra hverandre under krigsårene. Ingrid blir møtt med en vennlighet og omsorg som vi kanskje ikke ville finne i dag? Det er en vakker vandring gjennom Norge og innlandet som på alle måter er så anderledes fra der hun kom fra, men folk er folk noen hel ved og andre med noe råte i bånn. Det er en fin bok å lese enten du har lest begge de forrige eller du bare får lyst til å lese denne.

Tine  og Rose-Marie har også skrevet om denne.